Sider

torsdag 31. desember 2020

Hvor går turen i 2021?

 

Den siste dagen i 2020 så tar jeg meg tida til å se mot neste turår. Jeg krysser fingrene for at det kan bli litt bedre enn inneværende år.

Jeg har tidligere nevnt at sommerhytta på Sørlandet har fått en ny eierstruktur og mer i min favør. Det betyr nesten automatisk at endel av ferietiden skal benyttes der framover. Det er litt som må gjøres av vedlikehold og annet der.

Før det skjer ja så blir det nok i samme tralten på nyåret som tidligere år. Helgene vil utnyttes til dagsturer framover mot påsketider. Det er i april det gjerne løsner turmessig og telt og kano, og nå også packraft og båt, sjøsettes. Det er flere flytende farkoster å velge blant nå.

Bildet øverst i blogginnlegget er ikke tilfeldig. Packraften som ble innkjøpt i august i år skal nemlig tas mer seriøst i bruk kommende turår. Da snakker jeg mest om sommerturene. Våren går som normalt, som tidligere år og jeg trenger nok ikke utdype mer om det. Allykanoen blir nok brukt noen helger lokalt.

Til sommeren derimot er packraften tiltenkt en hovedrolle. Allerede sist sommer ble det nærmest bestemt at det blir packrafttur i Femundsmarka sommeren 2021 sammen med turkompis Frank.

At det også kan bli et gjensyn med Tinnhølen og området deromkring i packraft til sommeren er det store muligheter for. Det er et packraftvennlig område der i alle fall.

3-4 uker ser jeg for meg til telt og packraft-turer kommende sommer. Resten av sommeren blir nok ganske sikkert på Sørlandet der jeg tar båten med.

Høsten er det liten vits å si så mye om her. Den må bli som den blir. Ikke lett å planlegge den i detalj. Det har jeg ofte erfart.

Med Femundsmarka igjen på planen ja så blir det igjen et gjensyn med vakre Røros og de herlige, siviliserte bekvemmelighetene som finnes der. Det også ser jeg fram til neste år. Så enkel er jeg skrudd sammen at jeg kan si nettopp det.

Det var ikke mye detaljert om neste turår dette, men sånn må det nesten bli nå. Jeg tør ikke planlegge mer i detalj.

Du som måtte lese dette, får ha et godt, nytt turår i 2021. Kanskje ses vi der ute? Det er alltid trivelig!

En aller siste tur

 

Det var helt stille i dag også, da jeg tok en aller siste fisketur dette året.

Det kommer nok heller ikke som noen bombe at så mye fangst ble det ikke, som vanlig nesten i høst. En bitte liten sei og en mikrolyr var alt som var bortpå den formiddagstimen jeg forsøkte meg.

Det meldes noe kjøligere vær mot helga. I dag var det knappe 2 grader der jeg var.

onsdag 30. desember 2020

Summa summarum 2020

 

Det går mot slutten av året og jeg tar som vanlig en oppsummering av turåret og om annet her på bloggen da, denne nest siste dagen i år.

Det har vært et spesielt år ikke bare turmessig, men ellers også som har påvirket turbloggeren både på den ene og kanskje andre måten. Året har vært ganske så spesielt i allefall.

Det er turkompis Frank som får være heading i dette oppsummeringsinnlegget. Det er fra kanskje den aller fineste og mest minneverdige turen i 2020. Da gikk turen opp og ned langs Muggavassdraget i Femundsmarka nasjonalpark.

Det har blitt ganske mye på tur i år også, men ikke så sprekt fiskefangstmessig kanskje som man kunne ønske seg. Sommerens turplaner måtte endres da min mor gikk bort i juli. Da ble det selvsagt noen uker hjemme i forbindelse med det.

Nedenfor tar jeg en kort oppsummering av turåret med lenker til aktuelle blogginnlegg.

Januar

Det ble flere fisketurer i januar med varierende fangstresultat, om enn ikke noen virkelig store å snakke om. Den største bikket kiloen med akkurat 20g. Det ble middagsfisk.

De første brunørretene ble fanget onsdag 22. januar. Det er alltid en merkedag.

Februar

Det har vært mye surt vær i år, så også i februar. Likevel ble det 6-7 turer ut med fiskestanga og noen i godt selskap som denne 8. februar.

Det ble også en tur ned på Sørlandet i vinterferien, men ikke mye spennende å skrive om derfra egentlig.

Mars

Mars måned er vel mest kjent for da Norge stengte helt ned 12. mars. Det satte likevel ikke turlivet særlig tilbake og det ble noen fine dagsturer denne måneden også, som denne til Straumane i Tysvær.

Fisket i ferskvann ble mer aktivt denne måneden med litt fangst også.

April

Denne vårmåneden er tradisjonelt en turmåned med stor T her i gården. Da starter det gjerne for fullt med både kano og teltturer. Så også i år.

Noen nye stier ble også forsøkt til spennende fiskevann denne måneden og fin fangst ble det også.

Kanoen ble det også bruk for i april og det ble tur både på Vigdarvatnet og Liervatnet i Sveio.


Pga. hytteforbudet i forbindelse med koronanedstengningen av landet ble det ingen tur på Sørlandet i påsken som jeg hadde håpet på.

Mai

Første helga i mai ble fjelltursesongen innviet i år. Den etter hvert så tradisjonelle turen opp i Vikefjell ble foretatt da. Litt vekslende vær og småkjølig var det.


Det ble både en kanotur i mai, samt mange fisketurer ellers. Også en langhelg på Sørlandet fikk jeg til denne måneden.


Helt sist i mai ble det ny fjelltur, denne gang lengst vest i Etnefjellene.


Juni/juli

Juni er måneden da de lengre turene kan ta til gjerne og planleggingen av disse er i full gang, men før langturene fikk jeg til en finfin rekognoseringstur i Etnefjellene på el-sykkel.


Sist i juni gikk endelig turen østover som lenge var planlagt. Den første lange turen denne sommeren skulle gå opp langs Muggavassdraget i Femundsmarka nasjonalpark. 25. juni i en voldsom sommervarme legger jeg og turkompis i vei fra Langen Gjestegård. 11 dager blir vi der inne før vi er tilbake på Røros.


På Røros etter den flotte turen i Femundsmarka gjør vi klar til en ny tur inn i nasjonalparken. Det blir avbrutt for min del da jeg blir bedt om å komme hjem. Jeg rekker akkurat hjem, for å si det slik.

Frank tar turen vi hadde planlagt og får en fin tur rundt Litlsjøen og Styggsjøan som han gjesteblogger om her på bloggen.

I siste halvdel av juli er jeg på tur igjen og da er det Hardangervidda som står for tur. Tanken er en fin rundtur innom områder jeg sist besøkte i 2018. Turen blir kortere enn planlagt. Et kaldvær gjør det rimelig utrivelig. Likevel en minneverdig tur der første og siste etappe ble gjort på sykkel.


Jeg var knapt kommet ned fra fjellet før jeg la kursen ned på Sørlandet. Der var det litt mer varme enn på Hardangervidda. Det ble noen fine dager der nede.


August

Jeg er ikke før kommet hjem fra Sørlandet før jeg går til innkjøp av båt. Den så jeg ikke helt komme, men når det er sagt så har jeg og min bror lenge snakket om at det hadde vært artig å ha en båt tilgjengelig her hvor vi bor. 4. august var jomfruturen på Vigdarvatnet. Et par turer til ble det på meg, men langt fra så mange jeg kunne tenke meg i høst. Det har ikke vært det aller beste været for båtliv i høst synes jeg.


Knapt i land fra kanotur med overnatting på Vigdarvatnet så legger jeg inn en bestilling på en packraft. Jeg klarte ikke å holde meg til over jul med det. Til sommeren er det nemlig planlagt packrafttur i Femundsmarka for meg og turkompis Frank. 


Det ble et par små turer med packraften før august ebbet ut med jobbtur til Røvær.


September

Denne måneden kan bli virkelig fin turmessig er været ok. Det ble ganske skiftende. Jeg fikk til en siste tur med packraften i begynnelsen av måneden. Jeg begynner å bli fortrolig med denne farkosten nå.


I siste halvdel av september fikk jeg meg også en helgetur til fjells igjen. Det var lovet virkelig pent vær, men det ble langt mer tåke enn meldt.


Sist i måneden dro jeg ned på Sørlandet igjen i en utvidet høstferie. Det ble fine, men late dager som tok meg inn i oktober.


Oktober

Siste helga i høstferien ble det kanotur igjen med overnatting på Vigdarvatnet. Jeg var nødt å utnytte det fine været som var meldt.


Lørdag 17. oktober fikk vi også til fjelltur med valgfagklassen jeg underviser. Ingen overnattingstur fikk vi lov til av skoleledelsen, men en fin, tåkefylt dagstur i traktene vest for Olalia ble det likevel.


Kanskje den største fiskeopplevelsen i år kom lørdag 24. oktober. Da hogg den største havabboren til nå på sluken innerst i Skjoldafjorden. En virkelig sportsfiskeropplevelse!


November

Det har vært en rekordmild og rimelig fuktig november i år. Det har blitt noen fine turer, men ikke så mange som jeg kunne ønske. En fin tur var avslutningsturen med valgfagklassen min rundt Tjelltjørn i byheiene i Haugesund. Fuktig, men trivelig.


Det har ikke blitt mye fiskefangst å skryte av i november og på en av fisketuren kunne jeg nok skylde på den her.


Desember

Der november avslutter med skikkelig magre fiskefangster å skryte av, ja der fortsetter det i det samme hele desember. Det har vært svært lite å skrive om selv om det har vært et par fine turer både i Skjoldafjorden og til Straumane.


Det ble en god uke på Sørlandet i jula. Svært vekslende vær, men best rundt julaften. Da var det helt stille en periode og flott vær. Storm i kastene siste helga.


Det blir nok mer hytteliv neste år ganske sikkert. Som nevnt tidligere på bloggen har det skjedd litt i eierstrukturen på familiehytta, til det bedre og enklere for undertegnede.

Det gjenstår en dag til i dette året, før det ebber ut. Jeg pleier å se framover da på neste turår. Det skriver jeg litt om den aller siste dagen i 2020.

Stay tuned!

Helt stille

 

En stor kontrast til tidligere i romjula var været i formiddag da jeg var ute en liten luftetur.

Helt stille. Ikke et vindpust, men noen dråper i lufta. Det er fuktig vær, men nå ser det ut til å lysne litt de kommende dagene mot helga.

Da blir det nok en tur til og to tenker jeg.

søndag 27. desember 2020

Storm i kastene

 

Det er værhardt selv på sørlandskysten i romjula. Natt til i dag blåste det opp i storm i kastene.

Hele hytta rister til tider i stormkastene som kommer rett inn fra sør. Det blir ingen fisketur i dag i hvert fall. Kun en luftetur bort til naboen for å sjekke at alt står bra til der.

Det er virkelig et lavtrykk som har truffet sørlandskysten nå. Barometeret har sunket jevnt og trutt i hele dag. Sjelden jeg ser så lavt lufttrykk her. Barometeret mitt er kanskje ikke det mest nøyaktige som finnes, men det er ikke langt unna hva som er meldt fra meteorologiske i dag i alle fall.


Været i dag er en stor kontrast til hva som ble levert rundt julaften. Da var det helt stille her. Nå ramler Nordsjøen inn med full tyngde fra sør. Friskt å være ute i, littegrann.

torsdag 24. desember 2020

Jul

 

Å våkne til en slik utsikt julaften morgen, ja det føles fortjent. Jeg må få lov å si det høyt!

Som nevnt tidligere på bloggen, ja så har jeg tatt noen dager på Sørlandet i jula. Jeg får se hvor lenge jeg blir. Litt væravhengig.

Akkurat dagene rundt julaften ser fine ut på værmeldingen nå og da er det herlig her sør, helt ute ved kysten, lengst sør i landet.

Pinnekjøttet surrer på kjøkkenet i familiehytta som for kort tid siden endret eierstruktur. Nå er vi kun to som deler herligheten her. Det er virkelig en julepresang i år for undertegnede. Langt enklere blir det også.

Det er bittelitt liv i skogen også nå her sør. En flaggspett holdt til rundt hytta her om dagen. Det er morsomt å følge med på.

Mest er det meiser jeg ser i skogen her, om enn ikke mange. Jeg har hengt opp noen meiseboller og hengt ut noen fuglematautomater i furuene rundt hytta. Det er trivelig med småfuglene.

Det blir nok ikke noen hvit jul her sør og det er helt greit. Jeg trenger det ikke. Innendørs har jeg julepresangen til meg selv i år og underholdes med. Fantastisk spennende lesestoff som med nesten 800 sider bør holde noen dager.

Hvor lenge jeg blir på hytta i jula, ja det er som nevnt litt væravhengig. Blir det for mange regndager på rad, ja da drar jeg nordover igjen.

onsdag 23. desember 2020

Muggsjølia nord i Femundsmarka

 

Muggsjølia er en av de nordligste åpne koiene i Femundsmarka nasjonalpark, noen hundre meter nord for Muggsjølitjønna.

I slutten av juni 2020 var jeg og turkompis Frank forbi her og kikket innom i den voldsomme sommervarmen som lå tungt over Femundsmarka disse dagene i juni.

Det var godt og avkjølende og sette seg litt innendørs under torvtaket her i den trykkende varmen.


Koiene på Muggsjølia ligger strategisk til i stinettet som finnes i den nordlige delen av nasjonalparken her. Der hvor stien som går opp langs Mugga på nordsiden møter T-stien som går gjennom hele nasjonalparken fra sør til nord, der ligger Muggsjølia.


Det er nemlig to åpne husrom her. Den største med god takhøyde og fire romslige sengeplasser. Den minste litt trangere og litt lavere under taket.


Muggsjølia var en gang seter under Nordvika gård nede ved Femunden. Setring foregikk på Muggsjølia til 1895 står å lese.


På stokkene i fjøset står ennå navnene til kyrne som var på seter her den siste tiden. Setringen ble "oppgitt" på Muggsjølia fordi det "var for urolig her" ble det sagt.


Legendariske Stor-Hans overnattet her en gang og da satte han kniven inn i veggen over senga. Stål over senga måtte til for å verge seg mot "underjordiske", skal han ha sagt.


Den gamle seterstua på Muggsjølia brant ned på 1950-tallet. Denne ble i 1982 bygd opp igjen av gammelt tømmer av Ola Steen jr. fra Tynset og Erik O. Gjelsten fra Alvdal.


Statens skoger overtok seteranlegget på Muggsjølia på 1970-tallet og drifter koiene og anlegget her i dag.

Muggsjølia er blant de frodigste områdene nord i Femundsmarka og det er gamle rester å finne etter løer på utslåttmyrene i området her.


Kilde: Åpne buer i Femundsmarka og Buer i Femundsmarka av Røros Museum- og historielag.

Andre åpne buer i Femundsmarka på bloggen:
Gubbtjønnbua
Fautbua
Skarphølet
Roastbua
Styggsjøkoia
Møllerbua
Roastkoia
Langmyrbua
Grunnhåbua