Et lite snev av villmarksfølelse

Andre helg på rad med kanoføre måtte selvsagt utnyttes og turen gikk igjen nord for fylkesgrensen og inn i Vestland fylke.

Liervatnet i Sveio passer fint til en teltovernatting med kano som fartøy. Dette vannet er den nest største innsjøen i Sveio og ligger litt lenger nord i kommunen enn Vigdarvatnet.

Jeg var tidlig avgårde fra Lier utover den speilblanke vannflaten denne lørdags morgenen. Det er en nytelse å gli slik sakte ut på en blank flate som dette som speiler himmelen og landskapet rundt.

Klokka er ikke mer enn halv ni denne lørdagsmorgenen da jeg legger hyttene på Lier bak meg.

Jeg har ikke hastverk og nyter de sterke vårlydene fra skogen som omkranser vannet her. Det er et forrykende fugleliv som har eksplodert de siste ukene med finværet.

På møresilda jeg har hatt på slep siden Lier er det snart ørret på og ganske så fin også. Den får likevel slippe ut igjen der den kom fra. Jeg har nok mat med.

Leirplassen på holmen er ledig og det ser ikke ut til at den har vært mye i bruk i år heller. Bålgrua har i alle fall ikke vært i bruk på lenge. Det ses godt på alle barnålene nede i grua.  Jeg får lempet utstyret i land som skal sikre meg et fint, komfortabelt døgn her sør i Liervatnet.

Det nye liggeunderlaget er med. Det ses godt at det ikke er særlig isolert

 Et tjukt skumunderlag sikrer god isolasjon mot bakken

Fjellduken er fin er det barnåler eller bløtt under teltet. Begge deler her.

Etter at campen er etablert og teltet er oppe blir det en rundtur med kanoen sør i vannet. En ørret mistet og et par kjenninger er alt som kan rapporteres.

Utpå tidlig ettermiddag så kommer en kald trekk fra nordvest som meldt. Den blir rimelig kjølig når sola av og til forsvinner bak ei sky.

Vinden er etterhvert langt sterkere enn de 3-4 sekundmeterne som er meldt synes jeg. Kanoen parkerer jeg i alle fall for resten av dagen. Det er hustrig i vinden.

Det blir heller kaffe og god bok ved bålet som jeg fyrer til en sein lunsj. Det er akkurat slik det skal være på en tur som dette. Høy komfort.

Dag O. Hessen vet hva han snakker om i boka, og det blir noen timer sammen med han utover ettermiddagen.

I tillegg har jeg nyheter og en podcast og to jeg hører på. Det er finfint det komfortable turlivet her.

Jeg fisker litt fra holmen inni mellom slagene i campingstolen. To ørreter, mindre i størrelse enn hva jeg tok i formiddag fra kanoen, er innom håven. Ikke mye å skryte av i alle fall.

Utover kvelden mot solnedgang så stilner vinden, og det blir betraktelig kjøligere også når sola detter ned bak åsen i vest.

Mine venner fra tidligere her er snart ute og ses mot den dunkle kveldshimmelen etter solnedgang. Det er insekter i lufta som frister dem. Fascinerende små luftakrobater disse flagrende musene.

Det er ikke lett å fange dem på bildet med mobilkameraet lynkjappe som de er i lufta. Med videokameraet i mobilen så klarer jeg å fange dem litt lettere. Ha på lyd og legg merke til fuglelivet selv lenge etter solnedgang:

Selv seint på kvelden er det lyder fra skogen som omkranser vannet. Jeg har hørt hauken tidligere i kveld, og hakkespetten har jeg hørt fra flere steder rundt vannet før solnedgang.

Det er lett å få et lite snev av villmarksfølelse her på Liervatnet, selv om man ofte hører lydene fra europaveien i vest når vindraget står på derfra. Man er ikke veldig langt fra sivilisasjonen her.

Rundt halv tolv er jeg i soveposen, eller heller under den. Jeg bruker posen fra Warmpeace som dyne. Viking 600-posen er litt for varm for meg å ligge inni, er det over null grader ute. Den er suveren som dyne.

Jeg har teltdøra åpen gjennom hele natta. Frisk nattluft, med et hint av furuskog er den aller beste sovemedisin. Det blir likevel litt av og på gjennom natta. Jeg våkner en gang av en ugle som tuter inne fra skogen nærmere Lier. Lydene når langt en stille vårnatt.

Jeg kunne godt tenke meg å ligge litt utpå på morgenkvisten søndag, men det syntes ikke kanadagåsparet utpå vannet jeg fortjente. De ville tydeligvis sjekke campen tidlig på morgenen og var svært så høylytte rett utenfor holmen. De gav seg heller ikke før jeg måtte ut av teltet og vifte med begge armene og hytte med neven. Da trakk de seg nordover rimelig sure.

Det er kanskje ikke mer enn rundt 4-5 grader på morgenkvisten og jeg har snart fyr i morrabålet. Heldigvis er det rimelig stille, men i nitida er det yr i lufta. Det var ikke meldt tror jeg. Redd for at det skal tilta så pakker jeg ned. Jeg har ikke vanntett med meg av klær på turen, optimistisk som jeg pakket i går.

Jeg er på vannet før 10. Regnværet skulle komme i kveld hadde yr.no meldt, men nå var det litt yr i lufta allerede.

Det blir heldigvis ikke mer av det og jeg er tørrskodd i land ved bilen på Lier etter hvert. Kun et napp er kjent underveis fra holmen.

Enda en fin vårtur med kano, telt og bålfyring fikk jeg til denne finværsperioden etter påsken. Nå meldes det ymse vær framover. Neste helg er langhelg. Jeg har planer for den også, men litt væravhengig riktignok.