Hardangervidda 2020 - Sør for Kleivshovd

Hardangervidda sto på turplanen denne sommeren, men akkurat hvor var jeg litt usikker på kort før jeg satte kursen mot Eidfjord.

En litt avstumpet tursommer er det blitt i år, men det er godt å være på vei ut igjen etter noen uker hjemme. Jeg lar meg virkelig irritere også denne gang av bobilene langs Sørfjorden mot Eidfjord. Nå er de jo stort sett bare norske, og mange helt amatører.

Det er godt jeg ikke kjører tungtransport på Riksvei 13 langs Sørfjorden i sommer. Jeg hadde eksplodert.

Det var først i går at jeg bestemte meg for tur fra Tinnhølen igjen. Nå var jeg snart framme etter å ha betalt to hundrelapper i automaten på Tråstøl.

Værmeldingen er litt ymse framover og jeg er spent på forholdene de kommende dagene. I dag  er det sørvestlig bris og regn i lufta. Ikke veldig kjølig heldigvis.

Denne fredags ettermiddagen er det rimelig fullt på parkeringsplassen ved Tinnhølen, akkurat som sist. Jeg får likevel funnet meg en plass lengst inne.

Til forskjell fra de tidligere turene mine herfra, så skal jeg starte på sykkel denne gang. Jeg er spent på akkurat det, for sekken veier jeg til 21,5 kilo. Det er i overkant mye å sykle med på ryggen, men heldigvis skal jeg ikke langt, knappe 5-6 kilometer. Likevel er det uvant der jeg tråkker i vei på grusveien etter bommen, retning Byen.

Jeg har pakket for en drøy uke, ja jeg kan vel kanskje klare meg nærmere ti dager på tur med innholdet jeg har med. Likevel er det ganske sparsommelig innhold i sekken i forhold til turen i Femundsmarka tidligere i sommer. Jeg har ikke godtet meg med noe denne gang.

Jeg har regnværet inn fra siden på vei mot Byen sørøst for Tinnhølen, eller Tinnhylen som Eidfjordingene kanskje heller vil si det. Jeg er spent på fortsettelsen der jeg forlater sykkelen i et vierkratt godt låst. Nå skal jeg følge traktorslepa et stykke, men ta av borte ved Kleivshovdtoppen, som er et landemerke her ved Tinnhølen.

Jeg ser det er noen camper rundt Tinnhølen og flere nær Hestosen der Snero kommer inn i innsjøen fra sørvest.

Det blir en kort stopp ved kanalen mellom Tinnhølen og Vestre Bakkatjønn. Her er det krigshistorie da det var tyskerne som sørget for at vannet fra Tinnhølen skulle renne østover og ikke vestover som i dag og som naturlig var. Numedalslågen trengte mer vann til kraftproduksjon. Det var ikke før i 1980 at kanalen ble stengt her hvor jeg nå passerer over. Nå gir Tinnhølen vannkraft til Sima Kraftverk lenger vest.

Området her er et eldorado for padlere av ulike farkoster og man kan nå langt inn på vidda med korte bæringer herfra. Kanskje jeg skal foreslå det for Frank neste sommer. En ukestur her med kano eller packraft?

I det jeg nærmer meg Kleivshovdtoppen tar jeg av traktorslepa som fortsetter mot Bjornesfjorden. Like under toppen kommer jeg i prat med noen ungdommer som camper akkurat her. De forteller at det er litt mobildekning på toppen av Kleivshovd.

Jeg har kursen mot et av tjønnene sør for Kleivshovdtoppen. Det er nemlig tjønnet jeg tok den fine ørreten i 2018 jeg har lyst å campe ved og igjen forsøke å få en fin ørret her.

I femtida har jeg teltet oppe mellom regnbygene. Vinden fra sørvest har jeg funnet litt le for bak en liten morenehaug. Det er kort fra vannet slik jeg liker det. Da gir det fine muligheter for crocsfiske.

Fredagskvelden gir ingen fangst og jeg bestemmer meg for å ta to netter akkurat har og bruke lørdagen til å fiske meg rundt deler av vannet her og kanskje nærliggende tjønner. Problemet er at været ikke er særlig medgjørlig. Det gjelder å kle seg tett.

Lørdag formiddag så legger jeg litt sjel i fiskinga, men det virker rimelig tomt i vannet her. I går før jeg fant teltplassen, så møtte jeg en lokalkjent kar og kona som fisket seg hjem mot Tinnhølen. Han mente at det var drevet rovfiske med garn her de siste årene og at det nå var langt mellom ørretene i vannet. Kanskje ikke så rart da at jeg ikke har noen kjenning den første timen.

Så biter det! Et kontant hogg langt der ute ved det grunne partiet jeg kastet sluken mot. Der sitter den virkelig. Herlige utras slik vi liker å høre 1000-snella. Nifotstanga får også kjørt seg. Det er så moro.

Jeg tipper kanskje 8 hekto stor denne, der jeg etterhvert skimter den nede i vannet. Dette skal bli middagsfisk, men håv har jeg bortprioritert på denne turen. Da må jeg bruke neveklypa. Det går strålende på første forsøk.

Et prakteksemplar av en ørret er berget på land. Jeg bommer grovt på vekta, for etter både en og to kontrollveiinger, ja så er dette kilosfisk. 1030g viser digitalvekta to ganger.

Jeg trenger knapt å fiske mer i dag og legger snart tilbake til campen. Det er flere måltider på denne vakre skapningen. En flott Kleivshovdørret.

Været er ikke på min side utover dagen, men det gjør ikke mye. Jeg har berget middagsfisken, om enn ikke også kveldsmatfisken idag. To bøker har jeg også med i sekken på denne turen. Det var ikke dumt i det regnværet sørger for at noe uteliv ikke er trivelig i fjellet her.

Kleivshovd spesial

De timene jeg har fisket i dag, ja de har kun gitt den ene ørreten. Ikke et napp ellers. Det forteller at det nok er et godt stykke mellom ørretene i vannet her. Man bør nok ikke forvente mange fisk herfra kommer man forbi.

Jeg bestemmer meg for å vandre videre i morgen formiddag og vil legge kursen litt lenger sør hvor jeg ikke har vært før. Det kan bli spennende både på den ene og den andre måten. Været skal nemlig bli kjøligere.

Kveldsmat

Søndag formiddag i flott vær legger jeg sørover. Jeg må krysse motorveien mellom Rauhellern og Sandhaug turisthytter. Oppe på den så følger jeg den litt vestover for letthets skyld før jeg tar av mot sør, retning Storfisketjønne.

Storfisktjønne dukker snart opp foran meg. Med et slikt navn, ja så bør jo mulighetene være tilstede for fin fisk. Det er i grunnen lett å se at et slikt vann kan inneholde større eksemplarer. Det er grunt over det hele. Det gir nok derfor en virkelig god bunndyrproduksjon, da sollyset enkelt når ned. Mye mat til fisken.

Nede ved østbredden får jeg meg en prat med en kar som er ute i samme ærend, men han ligger i leir ved Tinnhølen og er bare på en dagstur i området. Noe fisk hadde han ikke fått.

Det blir heller ingen kjenning på meg på de kastene jeg tar fra østbredden der jeg følger denne sørover. Ikke et napp.

Det er Øvre Krakavadtjønne som er dagens mål og jeg vil helst ha camp på vestbredden der elva fra Eiriksbudalen kommer inn i vannet. Der må det jo være en god fiskeplass.

Øvre Krakavadtjønne

Det er knappe to kilometer i flatt viddeterreng ned til Øvre Krakavadtjønne, men jeg klarer utrolig nok å bomme på orienteringen. Jeg burde ha holdt en langt mer vestlig kurs, nå havnet jeg nærmere utoset i vannet. En god kilometer feilnavigering. Irriterendes.

Ute på neset vest i vannet der elva fra Eiriksbudalen munner ut er det flotte campplasser å finne. Også endel unødvendig søppel ligger igjen her etter tidligere campere. Det er alltid trist å se.

For to år siden hadde jeg en teltnatt nede ved utoset i Nedre Krakavadtjønne. Det var da det slo meg at en tur nettopp hit, til Øvre, ja det måtte jeg få til en gang. Nå var jeg her.

Det er en vestlig bris som kommer ned fra Krakavadnutane i det jeg setter opp teltet. Det er meldt kraftigere vind fra nordvest i morgen, så jeg vinkler teltet mer i den retningen. Opp i 8-9 sekundmeter er meldt ser jeg.

Like nedenfor teltet iført crocs så er det snart kjenning med fisken i vannet her. Jeg så flere vak da jeg ankom i ettermiddag og nå var det ørret på.

Kanskje rundt 5-6 hekto stor er den ørreten som er første på denne kvelden her ved Øvre Krakavadtjønne. Det blir et par mindre også, men jeg slipper alle ut igjen. Jeg må spise litt av sekken i kveld.

Vinden har tatt seg betraktelig opp i løpet av natta. Før jeg køyet i går kveld fikk jeg lagt noen steiner på de mest utsatte teltpluggene. Denne mandags morgenen var nok vindene opp i 8 sekundmeter fra nordvest. Langt kjøligere enn i går. 

Jeg har bestemt meg for å ta en natt til her og ikke vandre lenger sør. Værmeldingen viser kaldvær og nordvest de nærmeste dagene. Det frister ikke da å dra lenger inn på vidda.

I løpet av dagen så avløser den ene regnbygen den andre på rekke og rad. Det er utrivelig og kaldt å fiske i slikt vær. Nordvesten ramler ned mot meg fra Eiriksbudalen. Det er mest innevær selv om sola er framme mellom bygene. Noe varme er det knapt i den.

Fiskemessig har det blitt heller skralt denne mandagen. Til sammen noen timers fiske har ikke gitt mer enn en liten ørret.

Tirsdag formiddag er jeg på vei nordover igjen med en langt lettere sekk på ryggen. Tanken i dag er en siste camp kanskje ved Kleivshovd igjen. Deretter mot Tinnhølen og bilen igjen. Meteorologene varsler fare for snø over 1200 meter nattestid framover ble det sagt på radioen i morges. Det er jeg ikke veldig lysten på.

I den kalde nordvesten tar jeg turen langs vestbredden av Storfisketjønne, men det gir ingen resultater. 

I det jeg krysser T-stien igjen på høyden nord for Storfisketjønne så sjekker jeg oppdatert værmelding og får bekreftet at kaldværet skal fortsette noen dager til. Vel, det avgjør det hele. Jeg setter kursen mot Tinnhølen og bilen igjen.

Nede ved Kleivshovd igjen følger jeg stien, eller rettere sagt tråkket, på nordsiden av toppen. Jeg hadde jo en tanke om en siste camp her i området, men i den sure nordvesten som hamrer løs på meg, ja så frister det lite. Enda mindre da jeg nesten ser bilen på parkeringsplassen i andre enden av Tinnhølen.

Sykkelen ligger der jeg forlot den i vierkrattet like ved Byen. Jeg har vært litt engstelig for om noen hadde herpet den, men jeg tror knapt noen har sett den ligge der.

Det blir en virkelig sur sykkeltur tilbake til bilen. Jeg har vinden og regnbygene midt i mot. Litt før halv fem kan jeg endelig parkere sykkelen ved bilen. En lang etappe ble det denne siste dagen på vidda. Den lengste på hele turen.

Termometeret i bilen viser  kjølige 6 grader da jeg ruller nordover etter fem dager på Hardangervidda. Jeg hadde håpet på noen flere dager, men det fristet lite i det været som kom og som er meldt framover. 

Kanskje neste sommer blir det en retur opp hit igjen. Da frister det egentlig å ta vannveiene fatt. Det har jeg ikke forsøkt her oppe ennå.