onsdag 15. juli 2020

Femundsmarka 2020 - Frank gjesteblogger


Bjarne har tidligere luftet for meg tanken på å være gjesteblogger, noe jeg har takka høflig nei til, flere grunner til det. En er at de mest spennende turene gjennomfører jeg sammen med Bjarne, og en annen ting er at Bjarne skriver så godt at jeg er redd for at mine «stokking av ord» vil bli en skikkelig nedtur, litt skryt får han tåle på sin egen blogg.

Gjesteblogger har jeg vært tidligere på en annen blogg, men dette er noen år siden. Foranledningen til denne turen var imidlertid så spesiell at jeg følte meg litt forpliktet..... Jeg hadde satt av 3 uker av ferien til turer i Femundsmarka i år, første tur var spikret, men til en tur nr 2 hadde vi flere alternativer, valget falt på en ukes rundtur til fots med inngang fra Storvika.

Mot slutten av første tur hadde Bjarne noen telefoner hjem, det sto ikke bra til med hans mor, og dette skulle vise seg å bli verre. Bjarne måtte ta en avgjørelse, og valgte etter hvert å sette kursen hjemover, noe som skulle vise seg å være et klokt valg. Bjarnes mor sovna stille inn noen dager seinere, kondolerer så mye til Bjarne og hans familie.

Jeg for min del hadde da pakka sekken for en uke, båttaxi var bestilt, og værmeldingene var ok, og valgte derfor å ta meg en rundtur alene. Som et sosialt vesen skal jeg lett innrømme at jeg trives best på tur når vi er to eller flere i lag, men har tidligere to ukesturer på Hardangervidda alene, og visste derfor at det også går fint. Veit også at på sånne turer blir jeg fryktelig «pratesyk» noe som gikk hardt utover de få sjelene jeg traff på min ferd.


Dag 1, 7. juli:
Hadde båttaxi fra Jonasvollen til Storvika ‪kl 14.00, og var på plass i god tid. Fikk ordna med parkering m.m. Det er kjempegod service som alltid på Jonasvollen, har benytta meg av dem tidligere, her kan du parkere, leie båttaxi, og du får deg også en dusj før hjemturen hvis du skulle ha behov for det.

Turen over til Storvika tar ca. 30 minutter, og derfra er det kun noen få kilometer opp til Røvoltjønnan, som er dagens mål.


På forrige tur hadde jeg og Bjarne snakka litt om at vi ikke hadde sett en eneste rein, vår teori var varmen, og at de av den grunn gikk litt høyere i terrenget. Det første jeg så når jeg kom over åskammen, og fikk utsikt over Røvolfjellet var en flokk rein, kanskje teorien vår var riktig?
Observerte også raskt 3-4 camper, men fant meg en fin camp på lesiden av et nes ved det største av Røvoltjønnan.


Etter at camp var etablert, og middagen inntatt ble det noen timers resultatløs fisking i en bitende kald nordavind. Resten av kvelden gikk med til å boklesing i teltet, samt å få varmen tilbake igjen i kroppen.

Dag 2, 8 juli:
Når vi er flere på tur har vi alltid en avtale om avgang ‪kl 10.00, nå som jeg var alene på tur ble det å sove til jeg våkna, samt en laaaang frokost, kom meg derfor ikke avgårde før nærmere 12.


Første stopp var Svarttjønna, her ble lunsj inntatt, samt en times resultatløst fiske, begynte nå å få «flachback» til turen som jeg, Johnny og Bjarne hadde i 2016, dette var en 15 dagers tur, og første uka fikk vi ikke en eneste fisk.

Over Røa

Veien videre gikk over Røa, og oppover langs nordsiden av Nedre Roasten, nåken resultatløse kast blei det her også, til et lite tjønn som jeg og Bjarne hadde camp ved på kanoturen vår i 2018, den gangen hadde vi ok fiske her, kanskje jeg er heldig her også i år?

Langs Nedre Roasten

Neset som jeg og Bjarne campa på i 2018 var fullt av røde Hillebergtelt, men campen på vestsiden av tjønnet var ledig, flott plass det også, i le av den kalde nordavinden.


Kvelden ble brukt til «crocsfiske» ved teltet, og boklesing, det siste var igrunn det mest givende.


Dag 3, 9. juli:
Jeg våkna i 8-tia, morgensola sto rett på teltet, og varmen var rett å slett uutholdelig, her var barra og få opp «dørene».


I dag skulle jeg ikke rive leir, lang dagstur stod på programmet, denne solfylte og flotte morgenen, noe hastverk hadde jeg ikke og ble derfor liggende til nærmere 11 i teltåpningen og studere storlomen som svømte like utenfor. Storlomen, en skikkelig villmarksfugl som kan skremme vettet av en stakkar med sitt hjerteskjærende skrik.

Steinrammel

Dagens rundtur starta med å fiske meg nordover langs tjønnet jeg telta med, ikke et napp.
Deretter stod en ca 2km vandring i Femundsmarkas typiske «steinrammel» i retning nordøstover for tur, til et vann som jeg og Bjarne besøkte med kano i 2018. Den gangen konstaterte vi at vannet inneholdt tildels grov abbor. Jeg er veldig usikker på min pers på abbor, men noe særlig over 700gr er den ikke.


På første kastet satt den, kjente snart at dette var en «kraftig plugg», og etter noen utras fikk jeg landa den, en flott abbor på 720gr! Etter en liten «fotoshoot» fikk den friheten tilbake, og jeg noterte meg ny pers på abbor, men det skulle ikke vare lenge......


En liten times fiske seinere satt den igjen, denne gang en «feit kubbe» av en abbor på 780gr, ny pers igjen, også denne fikk friheten tilbake.

Mer steinrammel

På returen til camp valgte jeg en annen rute, et lite tjønn lenger øst måtte prøves, en fin ørret på rundt halvkiloen ble det her, før jeg tok «straka vegen» tilbake til camp.


Dag 4, 10. juli:
Morgensola vekka meg i dag også, så etter at frokosten var inntatt, og leiren var pakka ned, satte jeg kursen mot Julfisktjønna, lang lunsj og fiskestopp var planlagt her.

Fra Julfisktjønna

Hadde en anelse om at her kunne være mye småfisk, og det var riktig, mista riktig nok en halvkilos ørret, men ellers var de i størrelse «kulepenn». Området ved Julfisktjørna er likevel et utrolig vakkert sted, vel verdt å besøke.

Videre gikk ferden mot Langeggtjønnan, hadde fått tips fra Bjarne at dette ikke var det optimale fiskested, men dette var et sted jeg ikke har besøkt, planen var derfor leir her.

Ved ankomst Langeggtjønnan ble jeg møtt av en voldsom regnskur og sikta meg derfor inn på ei koie. Der kom jeg i prat med et hyggelig par fra Sauda og det ble en trivelig prat til det verste regnet hadde gitt seg.


Fant meg ein flott camp plass ved et av de vestligste tjønnene. Resten av kvelden ble brukt på ei go bok i teltet, noe fiske ble det ikke, kanskje jeg begynte å bli «mettet» ?

Dag 5, 11 juli:
Blei vekka i nitiden av tramping og snøfting like utenfor teltet. Reinsdyr! Ettehvert begynte de også å nappe i teltbardunene!


Om det var spørsmålet fra min side, om det virkelig var nødvendig å spise mose akkurat her, eller synet av ein Veabu i bare stilongsen som gjorde utslaget skal være usagt, men LØP gjorde de.
Noe særlig skremt var de ikke, for i løpet av min lange frokost kom de tilbake flere ganger.


Kom meg etterhvert avgårde, og dagens første stopp var Styggfisktjønna. Femundsmarka er et eldorado for oss som liker vann med snodige navn; Julfisktjønna, Heimveitjønna, Frysihjeltjønna osv.

En liten times fiske i Styggfisktjønna gav kun et napp, greit nok det, for jeg har mer en nok mat i sekken.

Da jeg kom ned til Røa hadde jeg to valg, T-stien gjennom skogen som sannsynligvis ville være den letteste, eller følge stien langs Røa, jeg hadde aldri fulgt noen av dem.


Tenkte som så at trær hadde jeg sett nok av, valget falt derfor på stien langs Røa. Og for et klokt valg! Norsk natur på sitt vakreste vil jeg påstå, helt fantastisk å gå nedover der, ganske utrolig at den stien ikke er merket/skiltet bedre, den står ikke i alle kart engang!


Når jeg nærmet meg Røoset begynte jeg å møte litt folk; en herremann med den største sekken jeg noen sinne har sett, noen minna meg om birøktere selv om det nesten ikke var mygg, og noen fullstendig utslitt etter laaaaaange kanobæringer, mens jeg gikk å «daffa» med en sekk som antakelig nå lå på rundt 17-18kg, men uansett alltid trivelig å prate med likesinnede på tur.


Ankom Røoset litt sent på ettermiddagen, hadde billett til «Vaffelskipet» (Fæmund II) neste dag ‪kl 09.30, så da var det bare å rigge camp.

Dag 6, 12 juli:
Camp ved Røoset er behagelige greier, utedo og greier, nesten for en campingplass å regne.


Både jeg og Fæmund II var på plass kl 09.30, og jeg så fram til vafler med rømme om bord. De kan virkelig anbefales!


Turen fra Røoset går via Femundshytten, Haugen gård, og etter ca 1,5 time var jeg fremme på Jonasvollen der bilen og en nesten 13 timer lang kjøretur hjem til Karmøy ventet.

Frank Bergtun

2 kommentarer:

Bård Halvorsen sa...

Trenger ikke å være redd for å blogge på siden hans, du. Skriver bra du også

Frank sa...

Takker så mye for det👍
Frank

Legg inn en kommentar

Du må gjerne kommentere blogginnlegget.