Endelig er fjelltursesongen i gang

Det har blitt en tradisjon nesten å starte fjelltursesongen opp i vakre Vikefjell i Vindafjord. Så også i år.

Litt ymse vær var meldt for langhelga, men noen store nedbørsmengder skulle ikke komme.

Blid turblogger før de verste brattene

Det er alltid tøft for vinterkroppen, eller mer sofakroppen, å ta seg opp brattene fra Bjordal. Det er like hardt hvert år, men virkelig godt for turformen.

Ti på åtte fredag første mai starter jeg på klatreetappen oppover. Det er ikke langt til Grautvatnet, noen små kilometre bare, men de er bratte de første.

Det er like greit å ta tida til hjelp oppover. Små fotopauser hjelper også på, og sakte om senn så legger jeg høydemeterne bak meg.

Frank ligger et par timer bak meg, sitter med frokosten da jeg sender  en melding om at jeg er på vei oppver.

Det er alltid like deilig å nå opp til stidele, der det flater godt ut, retning Grautvatnet som altså igjen er målet for første fjelltur.

Basecamp etableres på samme plass som tidligere. Nå er det bare å suge inn fjellufta fra nærfjellene mine. Det er såvidt blitt vår her oppe på nesten 400 meters høyde.

Etter et par timer er Frank også på plass og etablerer camp på sin vante plass. Frank har ennå fiskekort for Grautvatnet som gjelder ut året. Jeg oppdaterte mitt fiskekort i går, ved hjelp av vipps i år. Det var greit da jeg ringte fiskekortselger med tanke på koronaperioden vi er inne i nå.

Første fjellørreten er på ikke lenge etter at campen er etablert. Det er virkelig moro, og sprek som bare ørreten her kan framvise. 4 ganger er den i lufta. Videosnutten viser den siste før den roer seg før håven.

Den er virkelig i godt hold ørreten som jeg anslår til å være borti 6 hekto i størrelse. Brei over ryggen og sid i buken. Den har gode forhold i vannet her.

Vi pleier sjelden å ta opp fisken herfra, så denne får også svømme ut igjen lett som den slapp kroken. Neste år er du mye større roper jeg etter den.

I kveldingen så stilner brisen og med mye tørrfuru i nærheten og fuktig i terrenget, ja da fyrer vi et varmende kveldsbål. Det er ikke mange gradene i lufta.

Det er kaldt på natta noe som islaget i stormkjøkkenkjelen bekrefter på morgenkvisten. Det har vært under null i natt.

Vi tar tradisjonen tro en tur oppover langs vassdraget opp i Mørkedalen. Her finnes tjønner med fjellørret. Det er rimelig vilt terreng akkurat her og ingen merkede stier der vi går.

Vi fisker oss fra tjønn til tjønn vi møter oppover uten de helt store fangstene å skrive hjem om.

Fra det øverste vannet vi fisker i, så ser vi endel turfølger på stiene som er godt merket her oppe. Det er fjelltoppen Ulserhaug som lokker turfolket opp i fjellet her tydeligvis.

Ulserhaug er populær å besøke

På appen DNT SjekkUt så finnes rutebeskrivelse opp dit, men den forteller kanskje ikke at det er flere ruter opp man kan velge blant. Vi ser turfølger som foruten å komme opp fra Bjordal, også har tatt turen opp fra Vikebygd på godt merket løype. Det er altså flere startpunkt for tur opp til Ulserhaug.

Er det ikke noe kjent med han der på bildet i appen?

Jeg og Frank skiller etter hvert lag oppe i Mørkedalen. Frank vil fiske litt mer her oppe, mens jeg er fornøyd og trekker nedover mot campen og Grautvatnet igjen.

Det er friskt her oppe over tregrensa, med en kjølig vind fra nordvest. Nede i bjørkeskogen igjen, så merkes ikke vinden noe særlig.

Jeg har flere fine, feite ørretkubber i håven i et tjønn på vei til leiren, men alle får friheten tilbake. Det er ikke gyteforhold i disse tjønnene å snakke om, og da kan de få vokse seg litt større.

Frank er tilbake seinere på ettermiddagen og kan fortelle om overbefolkede tjønner, men også om en meget pen fjellørret som glapp helt ved land.

Det blir mest avslapning i leiren utover ettermiddagen og kvelden. En rimelig kjølig vind fra vest og nordvest gjør det ikke veldig trivelig utendørs.

Nærmere solnedgang, ja så stilner det litt av og bålfyreren fra Karmøy er framme med fyrstikkene igjen og fyrer siste bålet på turen. Det varmer godt.

Vi er som vanlig, kan man nesten si, i vei klokka 10. Når jeg og Frank er på tur sammen, ja da er det normalt avgangstidspunkt. Så også i dag.

Veldig greit også, surt som det var på morgenen, med en god regnbyge som bløtla teltduken før nedpakking.

Vi er etterhvert nedover på stien mellom Bjordal og Ulserhaug og treffer to blide damer på vei opp. Med gyldig smittevernavstand hilser vi pent og forteller hva vi har gjort i fjellet.

Vi tar opp to orrhaner langs stien. Det er jo artig, for den fuglen har vi hørt fra hver eneste kveld og morgen. Det er tydeligvis flere leiker i området. Også rypesteggen er hørt i fjellet fra camp.

Det er bratt opp til Grautvatnet, men like bratt ned. Snart femti år gamle bein på oss begge, kjenner godt at det river i lårene. Heldigvis med litt lettere sekker.

Våren er kommet langt lenger her nede mot Bjordal og det lauvas i li der vi langt raskere er nede enn hva vi hver for oss brukte opp. Under timen ned igjen.

Det er alltid fint å komme ned igjen til bilen og en kald brus der. Alle som har vært på tur kjenner den følelsen.

Det ble to fine teltnetter i vakre Vikefjell i godt selskap i år også. Samme selskap blir det kanskje også til helga. Da planlegges en ny tur i nære fjellområder hvis meteorologene holder hva de lover.

Stay tuned!