søndag 15. januar 2017

Søndagstur

Med finværet denne søndagen så måtte det bli tur ut, selv med en liten forkjølelse i kroppen. Frisk luft er medisin det også.


Turen i dag gikk inn i et av mine favorittområder i Sveio, ikke mange kilometerne fra der jeg var sist helg. Litt lenger sør i dag. Her er det ikke mange som ferdes og sjansen er liten for å treffe andre. Jeg liker det slik.


Minus 6 da jeg gikk fra bilen ikke lenge etter soloppgang og la i vei på rundturen. Jeg ville rundt et par vann her inne og gjøre meg litt mer kjent enn jeg allerede er.


Greit føre etter at frosten har satt seg i terrenget de siste døgnene. Ikke mye stier å skryte av her inne i dette området, mange hjortetråkk heller og de er greie å se med litt snø på bakken som i dag.


Inne i et skogsparti tok jeg opp to orrfugler som la på vingene. Dette er bra orrfuglterreng kan jeg tenke meg.


Mange steder var det revespor å se også. Det var tydelig at reven også følger hjortetråkkene her inne i denne lille villmarksperlen i Sveio. Er det forresten mye rev i Sveio for tiden? Noen som vet det?


Et tynt islag lå på vannene jeg passerte i dag. Fascinerende å sitte å høre på at isen sang for meg under lunsjen ved det største vannet. Den forsvinner til uka isen, når mildværet som er meldt kommer. Det blir ikke noe isfiske med det første ser det ut som.


Fire timer var jeg på vandring i dag. Høyrehælen likte ikke helt det, men jeg aner en bedring likevel. Mulig skal jeg se på nye fjellstøvler snart også. Det kan og hjelpe tror jeg. Neste helg blir det å svinge fiskestanga igjen tenker jeg.

lørdag 14. januar 2017

Utsikten


Med en forkjølelse i kroppen ble det kun en liten skogstur i formiddag. Turen gikk inn i skogen, nord i by'n.

Dette er mine barndoms skoger og her er jeg rimelig kjent. I formiddag gikk riktignok turen opp til et utsiktspunkt som jeg kun i voksen alder har besøkt. Mange år siden sist nå og det passet med en tur, rimelig kort vei som det er dit.

Stien går under trefallet her

Ufyselig føre på stien etter mye nedbør siste dagene og et snøfall sist natt. Ikke alltid lett å se hvor føttene skal plasseres da.

Tyskerbunkersen er et fint utsiktspunkt i dag

Som sagt er det ikke lange biten opp til bunkersen fra krigens dager som nå fungerer som et fint utsiktspunkt i skogen over Bleikemyr, nord i Haugesund. En liten halvtimes tid brukte jeg i dag fra Solandsbakken barnehage der skiltingen mot Tjelltjørn begynner. Det er denne stien man følger gjennom skogen et stykke før et lite skilt langs stien forteller hvor oppstigningen til tyskerbunkersen starter.


Det var nok langt bedre utsikt da tyske soldater speidet utover her under krigen. Tipper at det nemlig ikke var mye skog her da og i alle fall ikke den hersens buskfurua som er plantet ut i byheiene i Haugesund. Hvem kom på den "geniale" ideen i sin tid?

Utsikt over Haugesund og havet vest der ute. Bleikemyr nærmest

Fra bunkersen er det mulig å følge en sti sørover og komme ned på Kattanakkvegen. Da slipper man å gå samme sti tilbake og man får en liten rundtur gjennom skogen.

Ikke mye fugleliv i skogen i formiddag den drøye timen jeg var ute. Noen meiser så og hørte jeg samt en flaggspett som fløy fra tre til tre i furuskogen.

I morgen er det meldt bedre vær. Blir en litt lenger tur da, litt lenger nord, forkjølelse eller ei.

PS: Klikk på bildene for å se dem i større versjon.

fredag 13. januar 2017

Reinrose (Dryas octopetala)


En av fjellplantene som jeg alltid setter pris på å se på fjelltur er Reinrosa. Den finnes ikke over alt, men der den vokser, ja der er det ofte godt å være for en sportsfisker.

Reinrose (Dryas octopetala) på Ifjordfjellet i Finnmark

Hva har så Reinrosa med sportsfiske å gjøre? Ikke så mye kanskje, annet enn at denne lille planten trives aller best på kalkrik grunn. Det må være kalkrike bergarter i området skal den trives. Det igjen er et tegn på at vannene i området også kan ha gode vannkjemiske forhold for fisk og det fisken lever av f.eks. marflo, skjoldkreps og andre kalkkrevende små skalldyr som er ypperlig fiskeføde.


Ved leiren min ved Gorrojavri i Ifjordfjellet for noen år siden hadde jeg en fin liten eng med Reinrose like ved teltet. I området så jeg mye av planten noe som raskt sa meg at her var det nok gode fiskeforhold også og en fin røye tok jeg like ved leiren i kveldingen.

Røye fra Gorrojavri

Reinrose hører til rosefamilien og er å finne i alle fjellstrøk i Norge der det er kalkrik grunn. Den er funnet i over 2000 meters høyde i Norge. Nord i Norge og på Svalbard vokser denne lille fjellrosen helt ned i fjæra.

Reinrose ved Gorrojavri i Finnmark

Reinrosa er lett å kjenne igjen kommer du over den. Den lyser opp på bakken med hvite blomster og gule støvbærere og der du finner én finner du ofte flere. Bladene er også karakteristiske avlange med tagger.

Blomsten har åtte hvite kronblad, noe som ikke er så vanlig hos plantene i rosefamilien. Derfor fikk den også artsnavnet octopetala (octo = åtte). Slektsnavnet Dryas kommer av at bladene likner små eikblader og har navnet etter dryadene i gresk mytologi som bodde i eiketre.


Det er spesielt i samisk tradisjon i Norge at reinrosa har vært benyttet i folkemedisinen. Av bladene lagde man urtete som skulle ha en helende effekt på bl.a. betennelser i munnhulen og svelg f.eks. betennelse i tannkjøttet. Urtete av planten skal også virke appetittvekkende og stimulere fordøyelsen. Te av bladene fra planten har også vært brukt mot diaré.

På Island har man brukt planten mot forkjølelsesymptomer som hoste og snue og som et blodrensende og styrkende middel.

På Island er Reinrosa nasjonalplante og den er fylkesblomst i Sør-Trøndelag.

Kilder: Wikipedia, Urtekilden

søndag 8. januar 2017

To små


Det ble noen timers fiske i formiddag, men de store fangstene uteble. To små i håven ble notert.


Det var på den første plassen jeg forsøkte i dag at det var kjenning og fisk i håven. Den svarte møresilda som jeg har så god erfaring med var det fisken ville ha.


Rimelig lavt lavvann i dag. Det er erfaringsmessig ikke alltid så bra fangstmessig. Jeg har ofte mer kjenning med fisk på høyere vannstander.


Det var også rimelig småkjølig i formiddag. Knappe to grader der jeg fisket først. De fingerløse vantene som Salar Sportsfiske har levert meg fungerte jo glimrende da.


Nå blir det trolig ikke tur igjen før neste helg. Da meldes det kjøligere vær ser jeg.

lørdag 7. januar 2017

Rekognoseringstur i Sveio


Det var fattige én varmegrad da jeg gikk fra bilen i Sveio i formiddag. Frost i graset etter en kjølig natt.

Turen i dag gikk uten fiskestang. Akkurat det er jo svært sjelden til meg å være. Jeg valgte nemlig dagen i dag til en rekognoseringstur i et område i Sveio jeg aldri har besøkt. Jeg er ganske godt kjent rundt om i Sveio, men området jeg fikk meg en rundtur i i dag der har jeg aldri vært før.


Tanken var å gjøre meg litt kjent i terrenget og se etter en fin inngang til noen vann jeg vil forsøke utpå vårparten. Det skal finnes fisk i disse vannene har jeg hørt. Etter dagens tur vet jeg mer.

tirsdag 3. januar 2017

Fredningen av laksefisk i Boknafjordbassenget


I flere år har sportsfisket etter laks og sjøørret måtte opphøre i Boknafjordbassenget i hele mars og april måned. Unntaket har vært Lysefjorden.

Ordlyden fra §3 i Forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen lyder som følger:

Fiske med stang og håndsnøre fra land og fra båt er tillatt hele året, jf. imidlertid § 2.

Det åpnes likevel ikke for fiske etter anadrome laksefisk fra land eller båt i perioden 1. mars–30. april i følgende områder:


a. Ryfylkefjordene i Rogaland innenfor en linje mellom Tungenes og Kårstø, unntatt i Lysefjorden innenfor Lysefjordbrua.

b. Hardangerfjorden i Hordaland innenfor en linje mellom Bleiknes ved Husnes og til Ystadnes ved Ølve i Kvinnherad kommune.

c. Fjordområdet Sunndalsfjorden, Tingvollfjorden, Bergsøyfjorden og Batnfjorden innenfor E39 samt fjordområdet Surnadal/Halsafjord til Korsnesfjord i Møre og Romsdal.

d. Hele Sør-Trøndelag fylke samt i Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag.


Fredningen har en begrunnelse i bl.a. lakselusproblematikken og presset på villaks og sjøørret generelt, og dette har jeg stor forståelse for.

Det jeg ikke helt har forstått er hvorfor Lysefjorden i sør-fylket, altså sør i Rogaland for oss som bor nord i fylket, har vært unntatt denne fredningen. Som ivrig sportsfisker hele året og ofte etter sjøørreten gjennom vinter og vår har dette irritert meg litt. Hvorfor et unntak for Lysefjorden?

Kanskje har jeg også vært litt misunnelig på fiskerne i sørfylket som har kunnet fiske etter sjøørret i Lysefjorden gjennom mars og april, mens vi her i nordfylket har vært fratatt muligheten for dette fisket i Skjoldafjorden.


Hvorfor har ikke f.eks. Skjoldafjorden fått samme unntak? Vi som fisker i Skjoldafjordsystemet innenfor slusene, vi vet at fjorden har en svært god bestand av spesielt sjøørret, og mer eller mindre lusefri er også denne. Så hvorfor finnes det ikke et unntak for denne fjorden også?


En mail til fylkesmannen i Rogaland gav meg i grunnen svaret og er langt på vei også forståelig. Jeg spurte nemlig ansvarlig hos fylkesmannen om nettopp dette, hvorfor er det et unntak for Lysefjorden og ikke Skjoldafjorden under fredningen i mars og april hvert år. Her er svaret jeg fikk i dag:

Hei

Fredningen av sjøørret i sjøen i perioden 1. mars til 31. april er fastsatt i en nasjonal forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen (§ 3). Forskriften ble sist revidert av Miljødirektoratet i 2015 med virkning fra 2016. Under høringen hadde alle organisasjoner mulighet til å melde inn forslag til endringer i forskriften. Vi mottok ingen uttalelser vedrørende Skjoldafjorden. Forskriften revideres normalt hvert 4-5 år. Mindre endringen kan i unntakstilfeller gjøres hvis det fremkommer nytt kunnskapsgrunnlag.

I Lysefjorden er det grundig overvåking av sjøørretbestanden med gytefisktelling og el-fiske.

I Skjoldafjorden har vi dessverre ingen overvåking av sjøørretbestandene. Vi har dessuten ikke fått på plass en god kartlegging av sjøørretbekkene i fjordsystemet. Jeg håper likevel at vi i fremtiden kan finne penger til en kartlegging av bestandene i fjordsystemet slik at kunnskapsgrunnlaget styrkes. Når dette er på plass kan det være hensiktsmessig å vurdere endringer i fiskereglene.

Med hilsen

Stig Sandring
Seniorrådgiver
Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen


Svaret her er som sagt forståelig, men jeg savner vel kanskje et engasjement da fra aktuelle lokale organisasjoner som f.eks. jeger-og fiskerforeninger i vårt distrikt. Disse sokner jo til Skjoldafjorden som sportsfiskefjord og kan ha medlemmer som fisker etter sjøørret nettopp i denne fjorden. Har disse foreningene sendt inn sine høringsuttalelser? Hvis så, hva har de meldt inn? Kanskje er det noen som leser dette som vet?

Vi får også håpe at det snart kan foretas en kartlegging av også Skjoldafjorden når det gjelder sjøørretbestanden spesielt.

søndag 1. januar 2017

Nytt turår igang


Da er det nye turåret innviet med en formiddagstur til fjorden med fiskestanga. Noen nyttårsfisk ble det dog ikke.

Null varme grader var det da  jeg parkerte bilen en halvtime etter soloppgang. Frost på veien og i graset. Helt stille på sjøen.


De tre timene jeg fisket meg rundt neset gav ikke mye i håven, men jeg så et par fine fisk helt inne ved land. Tipper over kiloen. I dag ville de ikke ha noe jeg hadde med i alle fall.


Turåret er i alle fall i gang. Fin tur var det som ble kald på slutten da nordavinden tok seg opp.