fredag 26. august 2016

Friluftsliv i skolen


På skolen jeg jobber så har jeg og kollega Per Andreas undervist i valgfaget "natur, miljø og friluftsliv" siden høsten 2013. Det er blitt et populært valgfag på skolen vår.


Jeg har fått flere henvendelser de siste årene fra lærere og andre som har vært interessert i hvordan vi har fått til og gjennomført dette valgfaget på vår skole. Her skal jeg si litt om nettopp det:


Skolen der jeg jobber har friluftsliv kun som valgfag på 9. trinn med én klasse, dvs. to grupper av 15-18 elever i hver gruppe (vi operere som én klasse sammen). Vi fant tidlig ut at skulle vi med kun to undervisningstimer i uka få til noe spennende og givende friluftslivmessig så måtte vi få til en overnattingstur eller to i løpet av skoleåret. Med skolens administrasjons samtykke så fikk vi lov å gjennomføre en slik tur på høsten og en på våren, da i helg, altså utenom ordinær skoletid(!). Dette igjen ville jo medføre en overtid både for lærere og elever.


Avtalen som da ble gjort var at elevene avspaserer 5 dobbelttimer (5 uker) for hver overnatting de er på. Vi lærere fikk også dette + en dags avspasering pr overnatting. En ok avtale både for meg og Per Andreas og populært også for elevene, da kunne de nemlig gå tidligere hjem fra skolen de onsdagene de avspaserte.


Overnattingsturen på høsten har vi lagt til september måned og har variert litt mellom kanotur i Sveio og fjelltur i Etnefjellene, tidspunktet for denne turen har også variert fra år til år. I år blir det hyttetur i Etnefjellene med én overnatting på Løkjelsvatnhytta til Haugesund Turistforening fra fredag 30. september. Buss inn fredagen og buss hjem lørdag.


Vårturen med overnatting dette skoleåret gjennomføres i juni neste år, fra en fredag til en lørdag da også. Da blir det kanotur på Vigdarvatnet som vi har god erfaring med til nå.


Utenom disse overnattingsturene så har vi i årsplanen også korte turer og aktiviteter på onsdager i skoleuka de to timene vi har til rådighet da. Noen onsdager har vi utvidet med én time. Da rekker vi å bl.a. komme oss opp i Djupadalen (et av Haugesunds nære turområder) og kanskje rundt Eivindsvatnet en tur (Lionsløypa), eller ta Kyststien til Kvalsvik og tilbake. Ellers kan vi klare oss med de to undervisningstimene hvis vi bare skal bortom nærvannet vårt, Skeisvatnet for en fisketur eller litt kanotrening. Vi har også fått en kontakt med Haugesund Turistforening og jobber med andre tilsvarende med tanke på informasjon fra disse til ungdommen og et uformelt samarbeid med litt aktiviteter.


All overtid avspaserer vi i den kaldeste og mørkeste årstiden. Dvs. at vi har utelukket vinterfriluftsliv. Dermed er valgfaget et rimelig lavterskeltilbud som krever minimalt med utstyr og investeringer for den enkelte elev.


Vi har ingen former for teoriundervisning og satser heller på det å være ute og i aktivitet med noe som alle kan mestre og klare. På overnattingsturene har vi heller ikke lagt opp til noen organiserte aktiviteter, men heller tatt ting litt på sparket som fisking og en tur i området. Vi ser at ungdommen fint også klarer å aktivisere seg selv skulle det bli litt dødtid i leiren.


Vi er utrolig fornøyd med at skolen vår har satset litt på dette valgfaget og gitt oss midler til både busstransport og hytteovernattinger. I tillegg også litt til utstyr. Vi har også blitt sponset med litt utstyr fra et par ulike produsenter og leverandører av turutstyr og en sportsfiskeforretning lokalt. I tillegg har vi fått donert litt brukt fiskeutstyr fra en lokal sportsfisker(!).


På hyttetur har vi organisert felles middag, mens dette gjøres gruppevis når vi overnatter i telt eller lavvo. Vi har to store 12-manns lavvoer til rådighet for valgfaget. Elevene kan også få ta med egne telt på overnattingsturene hvis de vil det. Kanoene vi har brukt er lånt fra Friluftsrådet Vest. De har et utlånsdepot på vår skole med 8 kanoer på tilhenger.


Dette skoleåret så er det 34 elever(!) som har fått plass på valgfag friluftsliv. Litt flere gutter enn jenter i år, enn i fjor. Ett år var det faktisk et stort flertall jenter. Da var både jeg og Per Andreas litt skeptiske, men det gikk jo over all forventning det også. Vi har vært svært fornøyde med elevene vi har hatt med oss på tur disse årene.


Elevene vurderes med karakter (dessverre) i valgfaget. Vi bruker noen av kompetansemålene gitt av udir, men vurderingskriteriene har vi utarbeidet selv og her vektlegger vi bla. god oppførsel, hjelpsomhet, ryddighet, gjøre som man får beskjed om, deltakelse, vise initiativ, møte i egnede klær til tur m.m. Dette har fungert svært bra til nå.


Til uka starter vi opp igjen skikkelig etter en liten introduksjon sist uke på klasserommet. Vi gleder oss. Da blir det fiskekonkurranse ved Skeisvatnet.

Skulle det være noen som lurer på noe mer så ta gjerne kontakt via mail (se profil).

PS. Bildene i innlegget er fra forskjellige turer, ulike år med valgfag friluftsliv. Lenker til blogginnlegget om turen bildet er fra finnes under hvert bilde. Klikk der for å se og lese.

EDIT: Skolen jeg jobber på har kun kort avstand til fiskevann og turområder i Haugesund kommune. Vi har også lett tilgang til kanoer via Friluftsrådet Vest. Det er nok ikke alle skoler som har en slik tilgang og beliggenhet.

onsdag 24. august 2016

Eventyrlige Vigdarvatnet!


Jeg har hatt mange fine turer på dette store vannet i Sveio, senest sist helg. For oss som bor på Haugalandet er det kort vei dit for de fleste og turen anbefales virkelig.

Her i dette blogginnlegget gir jeg deg en smakebit på flere av turene mine til de fleste som finnes beskrevet her på bloggen (klikk lenke under bildene). Helt nederst finner du også litt film fra Vigdarvatnet(!). God fornøyelse!






søndag 21. august 2016

Kort oppsummering av sommerens turer


Jeg er tilbake på jobb etter 7 uker fri i sommer. Det ble fine turer i sommer selv om ikke alt som ble planlagt sist vinter ble gjennomført som tenkt.

Sommerens store høydepunkt var nok den første turen, den gikk til Femundsmarka igjen og igjen sammen med trivelige fiskekompiser fra Haugalandet. I sommer skulle nemlig turen bli enda lenger enn fjorårets hadde vi bestemt oss for. To hele uker på tur, en skikkelig rundtur i nasjonalparken. Det ble 15 dager og 14 teltnetter. Fantastisk tur ble det i litt vekslende vær bør nevnes (se bildet øverst i innlegget)


7. juli tar jeg farvel med Frank og Johnny på Jonasvollen og setter kursen mot Røros for et par dager. Gjennom hele turen i Femundsmarka har jeg hatt litt vonde bein, spesielt høyrehælen. Noen dager såpass at jeg døyvet det verste med smertestillende. Ute igjen fra Femundsmarka kan jeg konstatere at smertene ikke hadde blitt verre enn da jeg startet inn. Det var et godt tegn, men jeg turte ikke å legge ut på to nye uker på tur som jeg hadde planlagt, nemlig en rundtur på Hardangervidda. Det ble derfor to døgn i Bergstaden på hotell med god mat og drikke, og beina høyt.

Jeg hadde et lite turalternativ nemlig, skulle jeg slite litt etter Femundsmarka og nå rykket det opp på lista. Etter to netter på Røros tok jeg turen sør til Synnervika ved Femunden. Herfra ble det tre døgn i Flensmarka, et naturreservat og område nord for Flenskampan på vestsiden av Femunden. Et nydelig område. Beina holdt bra med langt lettere sekk enn i Femundsmarka.


Ute igjen av Flensmarka setter jeg kursen vestover og hjem til Haugesund. En liten uke hjemme for reorganisering gjør godt, men så bærer det til fjells igjen, opp i Etnefjellene sammen med Per Andreas. Det var nemlig ingen kilosfisker blant fjellørretene jeg hadde fått så langt i sommer, men nå gikk turen opp til vannene oppunder tusen meter på fylkesgrensen. Der kunne det bli mulighet for nettopp kilosfisk.


Det ble ikke mange kjenninger med fisken høyt oppe i Etnefjellene i sommer, men én fin kom på land og den var også over kiloen. Det gjorde jo godt for selvtilliten.


Det ble en god uke hjemme etter turen i Etnefjellene. Det er alltid litt som må gjøres i heimen også på sommeren. I tillegg hadde jeg avtalt med TV-Haugaland om en tur med TV-opptak til en programserie som skulle sendes i august (programmet kan du nå se her). Det var moro å være med på selv om det ikke ble fisk på den turen. Min mor fylte også 75 i sommer og det måtte jo også feires.


Fredag 29. juli kom jeg meg endelig avgårde igjen til fjells. Jeg hadde lenge hatt lyst på en tur opp i Setesdal Vesthei og har sett meg etter et godt utgangspunkt for en rundtur der. Valget falt på Berg i Valle kommune i Setesdal. I regnværet bar det til fjells denne fredag ettermiddagen etter 4-5 timer i bil via Haukeli.


Det ble en flott tur tross litt vekslende vær her også. Seks dager var jeg på tur og var innom både Bossbu og Svartenut turisthytter og kikket. Alle nettene hadde jeg i telt. At jeg også her bikket kilosgrensa på fjellørret var jo virkelig prikken over i'en. Et fantastisk fint område som jeg nok kommer tilbake til en gang.


Siste dagen i Setesdalsheiene og på vei ned mot bilen møter jeg høljregnet. De siste kilometerne er jeg kliss våt og det er godt å komme seg i tørre klær og i bilen. Med mye vått utstyr og våte klær er en tur nedom hytta på Sørlandet et opplagt valg når jeg først er i Agder.

Jeg nyter en liten uke på hytta og tørker ut. Været er ikke mye å skryte av, ei heller fisket, men den ene dagen med solskinn hele dagen berges makrellmiddagen. Da kan jeg være fornøyd med sommerens hyttetur også.


Oppsummert da, så ble det 25 teltnetter i sommer, på fjellet. Det er ikke så galt det i mine øyne, selvom jeg hadde noen flere i tankene da jeg planla sommerturene i vinter.

Nå er jo ikke sesongen over ennå og det kan bli en fin høst, og den har jo begynt bra, det kan jeg ikke legge skjul på. Helgene skal utnyttes så godt det lar seg gjøre utover høsten. En tur opp igjen i Etnefjellene har jeg lyst til og det blir det uansett også seint i september da vi tar turen til Løkjelsvatnhytta med 30 elever, jeg og Per Andreas. Utover den turen så blir det nok en og annen med telt i sekken også. Det er mye som frister oppe i fjellene der.

Også en siste tur på Sørlandet står på planen, noe som er blitt en fin tradisjon. En uke i oktober er været bra satser jeg på. En tur eller to til med Ally håper jeg også på. Pakker ikke henne ned før nærmere november er planen.

Da krysser jeg fingrene for en fin høst og fine helger.

lørdag 20. august 2016

Sensommernatt på Skorpeneset


Regnværet skulle komme lørdag. Da hadde jeg omtrent et døgn på meg til full utnyttelse av finværet. Et gjensyn med Skorpeneset i Vigdarvatnet ble turmålet.

Jeg kunne egentlig ha tenkt meg en helg til fjells, men et lavtrykk var meldt innover Sør-Norge denne helga og da er det ikke veldig artig å ligge i telt i høyfjellet. Et godt alternativ da var kanotur lokalt.


I år er jeg heldig som lærer og har fått en fin timeplan der jeg kan ta helg litt tidligere enn tidligere år. Det takker man og bukker for. Jeg var derfor kort hjemom etter jobb sist fredag og fikk kanoen på taket på bilen. Alt annet var pakket og klart.


Allerede i halv ett-tiden var jeg på vannet ved Lindøy. Her har jeg mange ganger startet turene på Vigdarvatnet i Sveio.


En herlig, svak bris fra nord møter meg ute på vannflaten. Finfin temperatur der jeg legger kursen omtrent nordøstover mot Dyngjevågen og Skorpeneset. Lengst sør på spissen av neset har jeg en fin teltplass jeg har vært flere ganger før. Nå ble det ny tur dit kommende døgn.

Jeg har en 12g sluk bak kanoen over hele overfarten, men det er ikke tegn til noe. Et og annet vak hører jeg, men sluken min vil de ikke ha. Jeg skulle gjerne hatt en revansje, for sist jeg var ved Vigdarvatnet, sist i juli var jeg nemlig her med TV-Haugaland for å lage første episode av programserien "Fiskelykke". Jeg var hanket inn som "fiskeekspert". Fortærende og nesten litt flaut da vi ikke fikk fisk, særlig når det var jeg som hadde valgt fiskeplass. Nå måtte jeg forsøke å bevise at det er fisk å få i Vigdarvatnet. I allefall satt jeg med den følelsen når jeg var tilbake her.

Jeg hadde egentlig tenkt å ta med TV-Haugaland ut på Skorpeneset i juli, men det var så dårlig vær den dagen de var med så det ble på holmen ved Vigdarheim vi gjorde opptakene. Det ble riktignok fine opptak synes jeg, men fisken uteble. Det var jo litt kjedelig og som sagt, kanskje litt flaut for "fiskeeksperten".


Jeg tar en sving innover i Dyngjevågen før jeg legger til ytterst på Skorpeneset. Det er en virkelig fin plass her, i finvær riktignok og det skulle det være fram til lørdag ettermiddag hadde meteorologene lovet.


Det ser ikke ut til at noen har vært her på en stund. Det er akkurat plass til ett telt her og det er snart oppe. Overrasket blir jeg av å finne en masse traktkantarell akkurat der jeg vil ha bålet og akkurat rundt steinen jeg bruker å sitte på ved bålet. Dum plassering av traktkantarellene som nok kunne vært litt større. Jeg plukket det aller meste jeg klarte å finne ved leiren. Hadde jeg ikke gjort det så ville de snart blitt tråkket ned. Er det ikke litt tidlig med traktkantarell i august? Jeg har i allefall ikke funnet det her før. Jeg klarer å fylle steikepanna skikkelig før jeg gir meg og det er kun innforbi et par små kvadratmeter.

Traktkantarell (hakket over vanlig kantarell smakrsmessig!)


Jeg ser litt kullrester etter sist bål jeg hadde her, men ingen sjenerende sår i bakken etter bålet. Jeg forsøker alltid å fare skånsomt fram når jeg oppretter bålplass. En vane jeg har gjort også her ytterst på Skorpeneset. Håper andre også kan gjøre tilsvarende her hvis de bruker plassen.


Med samekniven skjærer jeg ut bålgrua i torven. Steinene fra sist gang jeg var her ligger der jeg la dem. Disse legger jeg rundt hullet jeg skar opp. Jeg finner et par av de gamle vedkubbene jeg la igjen sist. Disse blir underlaget i bålet mitt. Det bør fungere fint, selvom de er litt fuktige.

Bålgrua er klar

Litt rastløs i tretida tar jeg Ally utpå en tur. Har lagt en ti-kilos stein i baugen for ballast. Litt lettere å padle da, mer retningsstabil. Kastene jeg har gjort fra neset siste halvtimen har vært resultatløs. Kanskje vil en runde her ytterst i Dyngjevågen kunne gi kjenning med fisk?

En 18g blank Møreungen-sluk med røde prikker er i enden av snøret. Møreungenslukene har fin svømmende gange og jeg tok kilosørret på akkurat denne i Børgefjell for noen år siden. Det bør jo love godt.

Da den ser kanoen går den rett ned

Jeg har ikke padlet mer enn kanskje 100 meter med sluken bak kanoen før det er tunge drag i andre enden av snøret. Ikke mer enn kanskje 20-30 meter fra sørspissen av Skorpeneset tok fisken. Det blir en seig kamp. Den er ikke veldig ivrig i begynnelsen, men da den oppdager kanoen så drar den rett nedover, ørreten. Det er litt typisk. Nå har den tydelig forstått at den er fanget.

 Den gir seg ikke uten kamp


Jeg har en anelse om at den sitter godt. Jeg har nemlig treblekrok på denne sluken. Den gjør flere utras rett nedover. Det er djupt akkurat her. Flere ganger i overflaten er den også og prøver så godt den kan å slå av seg sluken.

Kilosørreten har gitt opp


Jeg vinner og får den endelig over håvkanten. Den er større enn jeg trodde. En virkelig feit kubbe av en Sveioørret. Langt over kiloen!


En og en halv kilo viser vekta da jeg er i land igjen. Det er jo ikke vits å fiske mer i dag egentlig. Her er middag og kvelds sikret for lengst. Synd jeg ikke har så mye ingredienser med på denne turen slår det meg. Salt og pepper har jeg, men ikke smør. Derimot har jeg en liten flaske rapsolje og så har jeg jo over en halvkilo med traktkantarell. Middagen gir seg selv da!

Fornøyd turblogger med Sveioørret på 1,5 kilo!

Det er det som er middagsplanen da. Traktkantarell og stekt ørret. I grunnen en fin tanke at begge deler er høstet akkurat her på Skorpeneset.

Matauk på Skorpeneset i Sveio

Det er ennå for tidlig å lage middag. Jeg vil vente til sju-åtte-tiden før jeg fyrer bålet. Jeg har en sekk med ved med i kanoen som vanlig når jeg tar turer på lokale vann. Da slipper jeg billigere både jeg og naturen egentlig. I kanoen er også vedsekken fin ballast.


Ettermiddagen tilbringes på svaberget på liggeunderlaget. Bok er tatt med og denne gang en fra fluefiskeren Lars Lenth. Den har stått på lista en stund nå og i sommer ble den innkjøpt i bokhandelen i Mandal. Temaet kunne ikke passet bedre for en som undertegnede. Boka er virkelig god! Den anbefales!

Ytterst sør på Skorpeneset

 God bok for sånne som meg!


I sjutida bygger jeg bålet. Det enkle ofte det beste. Jeg bygger enkle bål. Firkantbål gjerne. De er fine å kokkelere på synes jeg.

 Enkelt og greit firkantbål


Jeg renser omtrent halvparten av traktkantarellene jeg har plukket. Det bør holde brukbart som tilbehør til fisken.

 Ferdig renset til middag!


Det stilner helt av mens jeg kokkelerer og jeg vet at fredagskveld er det grommusikk på P3. Radioen tas fram og riktig kanal stilles inn. Mon tro om det blir så lett neste sommer? Jeg er skeptisk til DAB'n som overtar for FM.


Soppen er stekt godt i rapsolje og krydret med salt og pepper. Fisken får samme behandling. Det både ser og lukter godt. Jeg har ikke spist siden før 12 i dag. Nå bikker klokka åtte.

 Ørreten er i panna over bålet

 Stekt traktkantarell og Sveioørret


Selvgjort er velgjort. Middagen er prima! Både fisk og tilbehør er hentet fra Skorpeneset. Tenke seg til. Alt som skulle til var litt rapsolje, salt og pepper. Fullverdig middag spør du meg.


Etter middag er det kaffe. Bålkaffe. Det er utrolig hvor godt kaffen smaker når den lages på bål som her. Jeg setter meg utpå svaberget med kaffekoppen og nyter de siste solstrålene. Det er en fantastisk plass dette her, her ytterst og helt sør på Skorpeneset.


Utover kvelden ser jeg at det er liv i vannflaten. Vigdarvannet lever! Dette vannet er faktisk et av de største i hele Hordaland og det største helt sør. Litt av Vigdarvatnet ligger forøvrig i Haugesund kommune. Det må sies.


Her ytterst på Apelandsneset og her på Skorpeneset kan man føle litt på villmarksfølelsen. Man ser ikke så mye til sivilisasjonen herfra. Av og til høres den når vinddraget står fra øst. Da kan E39 høres. Motsatt kan biler som kjører på Tveitveien høres.


Det blir en fantastisk fin kveld. Varmt er det. Jeg sitter på svaberget i shorts og kortermet til langt etter solnedgang. Helt stille. Bare fiskevakene høres fra vannet. Fantastisk at man har slike plasser kort fra byen. Akkurat det har jeg nok sagt før om denne plassen.

Sensommerkveld på Skorpeneset

Det blir helt perfekt da fullmånen kommer opp over horisonten i sørøst. Ja, da er det frysninger nedover ryggen på denne karen. Det er slike stunder man håper på når man drar ut. Nå klaffet det.

Rundt midnatt er jeg fornøyd og kryper i teltet. Noen kapitler til i boka til Lars Lenth blir det før øyelokka blir for tunge. For en fantastisk dag og kveld, jeg har fått i både pose og sekk i dag, som man sier! Jeg tror jeg sovnet med et smil.

Småfuglene kvitrer i sjutida og vil ha meg opp. Sola er snart på teltveggen gjennom greinene, selvom furutrærne stort sett er ideelt plassert her. De gir fin morgenskygge + god skygge mot den sterke sola midt på dagen. I så måte en ideell teltplass. Kanskje vil jeg angre på at jeg har outet Skorpeneset så mye nå i dette blogginnlegget? Håper ikke det.

Morgenkaffen smaker godt utpå svaberget ved leirplassen. En andefamilie får panikk da de oppdager meg og raser utover vannet i en fandenivolsk fart. Det nytter ikke å forsøke å roe dem. Jeg er jo ikke farlig.

 Bålgrua uten steinene som er fjernet

Torvstykket som jeg tok vekk er lagt på plass igjen der bålgrua var

Her er det fin leirplass til ett telt

I sør ser jeg skylaget som nok er endel av lavtrykket som er meldt i dag innover Sør-Norge. Vinden har dreiet og er østlig på morgenen. Et skikkelig vindrag får liggeunderlaget ved bålplassen til å danse i vinden. Det er signalet tror jeg. Her kan det pakkes sammen. Blir det mer av dette kan det bli spennende på tilbaketuren i kano.

 Sørover Vigdarvatnet

Sola forsvinner i skylaget

Det går fint. Med en sluk bak kanoen så går overfarten sørover fra Skorpeneset bra i det sola forsvinner bak skylaget i lavtrykket. En fin bris er riktignok kjennbar fra øst og litt bølgeskvulp blir det før jeg er i le av holmen øst for Vigdarheim. Ingen kjenning på sluken bak kanoen den halvtimen turen tar tilbake til Lindøy. Det gjør ingenting. Jeg har fått kilos på denne turen. Da kan man ikke være annet enn fornøyd!


Skulle det bli finvær seinere i høst så er det sjanse for en retur til Skorpeneset. Finere plass i Vigdarvatnet skal man lete lenge etter, er min mening!

PS. Klikk på bildene for større versjon.

EDIT 20. aug. 2016 21.30: Trolig er soppen jeg fant Gul trompetkantarell. En like god matsopp som vanlig kantarell.