onsdag 30. september 2020

Formiddagstur til Underøy

 

I formiddag kjørte jeg til Underøy for en liten tur med fiskestanga i Mollen friluftsområde.

Jeg befinner meg i disse dager på hytta på Sørlandet og i dag tok jeg en liten tur til Underøy for å prøve etter sjøørreten noen timer.

Underøy i Lindesnes kommune er kjent for virkelig fine områder å jakte sjøørret. Det kan også den kjekke fiskeappen FiskHer også bekrefte. Selv om jeg har denne appen på mobilen, så gir ikke det nødvendigvis fiskelykke. 

Det ble nemlig ingen middagsfisk i dag, kun et par små under minstemålet. Fin tur var det i alle fall på sykkel og til fots i Mollen friluftsområde.

Mulig blir det en ny tur ut til denne underbare øya senere i ferien min. Jeg ser været litt an. Det er meldt grått og vått de kommende dagene.

søndag 27. september 2020

Grunnhåbua ved Mugga

 

Grunnhåbua ved Mugga nord i Femundsmarka er en av de fineste åpne buene inne i nasjonalparken.

Sist sommer var jeg forbi denne bua på vei oppover langs Muggavassdraget og nå grep jeg sjansen å kikke innom. Jeg var forbi for noen år siden også, men da på andre siden av elva.

I sommer kunne ikke buene i parken brukes til overnatting pga. faren for smittefare. Det var kun i absolutt nødsfall i så fall. Likevel var vi innom og kikket jeg og turkompis Frank.

Grunnhåbua ligger ikke langs stien langs nordsiden av Mugga, men noen hundre meter i fra, like ved innoset i Grunnhåen.

Bua sto i starten på sørsiden av Mugga oppført av Kopperverket i forbindelse med skogsdrifta i området. Her var det også både en kjørerbu og en stall. Kjørerbua ble seinere flyttet til Lortholet. Stokkene fra stallen ble brukt på Gubbtjønnbua lenger sør

På oppdrag fra elgjaktlaget som jaktet elg i området etter krigen, så ble bua på vårvinteren 1950 dratt over elveisen av Per og Ivar Skjevdal og satt opp der den står i dag utpå sommeren det året.

I dag er det Statskog som drifter og vedlikeholder bua, som mange andre i området.

Kilde: Åpne buer i Femundsmarka og Buer i Femundsmarka av Røros Museums- og historielag.

Andre åpne buer i Femundsmarka på bloggen:
Gubbtjønnbua
Fautbua
Skarphølet
Roastbua
Styggsjøkoia
Møllerbua
Roastkoia
Muggsjøbua

Langmyrbua


lørdag 26. september 2020

Med Monsen på villspor

 

Jeg skal være ærlig å innrømme å si at denne tredje sesongen, ja så skulle jeg ikke bruke tid på dette, med kjendiser og greier.

De foregående sesongene med "Monsen på villspor" har vært ganske så severdige og artig å se. Denne tredje skulle ha med kjendiser. Ja, da pakker jeg gjerne sammen. Jeg har nemlig ikke helt behovet for å se kjendiser ned til både B- og C-kategorien i TV-ruta i hvert eneste TV-program som finnes der ute.

At også selveste Monsen nærmest selger sjela si på denne måten for å fremme programkonseptet sitt, det kunne jeg virkelig spare meg for.

Vi tytes øyner og hjerne full av såkalte kjendiser i alle mulige programkonsepter. Det er nesten å bli kvalm av. Derfor var jeg også rimelig sikker på at Monsen nå var virkelig på bærtur og kunne klare seg uten turbloggeren her som seer.

Vel, jeg måtte jo kikke innom og se likevel. Joda, det var ganske severdig dette, og en forandring fra de foregående sesongene. Her var det bare Monsen og kjendisgjestene som figurerte i TV-ruta. Konseptet fungerte greit i mine øyne. Med kameramann på slep så blir det også litt bedre film.

Favorittepisodene må være influenser-tvillingene som virkelig imponerte og den siste med Herman Flesvig i et imponerende trøndersk landskap.

Du kan finne alle sesongen her. De er nemlig ikke bortkastet tid synes jeg og vel verdt å se.

Her kan man lese om hvor turene i 3. sesong gikk.

Bildene brukt i innlegget her er skjermdumper fra NRKtv.

søndag 20. september 2020

Høstlig i Etnefjellene

 

Det måtte bli en tur til fjells denne helga, kanskje siste mulighet denne sesongen. Vest i Etnefjellene ble helgas turmål.

Det er på kjente stier jeg skal innover denne fredagen. Jeg har kommet tidlig fra jobb og er i vei innover fra parkeringsplassen litt før to. Kun to biler da jeg parkerte. Jeg vil være rimelig alene der inne da.

Tåka henger tett nedpå underveis innover, men det er jeg vant til. Omtrent på samme tid i fjor var jeg i vei her og i samme tåka. Det skal heldigvis lette i morgen. Da meldes det stor sol på yr.

Det er fuktig i terrenget oppover og jeg kjenner den trenger inn under både buksa og jakka. Det skal bli fint å få på seg tørt i teltet.

Halvannen time omtrent bruker jeg opp til vannet. Det er helt greit. Jeg surrer litt rundt etter teltplass for jeg vil gjerne ha 4g-dekning i kveld. I dette drittværet som er nå ser jeg fram til å kose meg med gullrekka på statskanalen, Monsen på villspor og Nytt på nytt.

Jeg finner en ok plass ikke langt fra der jeg lå i fjor. Her er det ok dekning og kvelden kan bare komme. Knapt innendørs, ja så kommer større dråper fra oven. Det er godt jeg har komforten med på denne turen.

Med god bok med, god drikke og både radio og 4g-dekning, ja så kan ikke kvelden bli dårlig. Dagsrevyen tas på radio, men så er det gullrekka som blir kveldens underholdning i teltet.

Med et par gummistrikk så er det en grei sak å få hengt opp "TV-apparatet" i tørkesnora i teltet. Jeg har nok strøm med til mye TV-underholdning hvis jeg vil.

Jeg hadde håpet på et solgløtt før jeg startet på fjellturen denne lørdags morgenen. Tåka henger tung over fjellene ennå, men værmeldingen lover opplett. Jeg legger i vei litt over ni likevel. Høyere opp så bryter sola mer og mer gjennom tåka.

Jeg får meg en finfin rundtur høyere opp i fjellet, men noen fiskefangster er det ikke i det hele tatt. Jeg er innom flere tjønner jeg tidligere har hatt fiskelykke, men ikke i dag.

Ved ett av tjønnene tar jeg opp et stort kull med fjellryper. Jakta er nok i gang i området tenker jeg og disse lever farlig. De får være glad jeg ikke lenger er noen jeger, og heller ingen rypefotograf, for bilder får jeg ikke av flokken.

Jeg ser ingen andre her oppe i høyden, men jeg regner med å høre noen smell i løpet av dagen når jegerne trekker oppover.

Det er tydelig høst i fjellet her. Stillheten er også en indikasjon på at naturen holder på å innstille seg på en annen og kaldere årstid. Det er lite lyder fra småfuglene nå.

At høsten er i gang er tydeligst å se ute på rabbene der rypebærlyngen står i røde flammer. Vanskelig å unngå å se og jeg blir alltid å stoppe opp for disse.

Det ser ikke ut som tåka vil slippe helt taket der jeg er på vei nedover igjen. Jeg vil ha meg en times tid ved vannet ved leiren. Der pleier det alltid å være mulighet for fangst.

For å gjøre historien kort, ja så ble det ingen fangst denne lørdagen. En god times fiske i vannet ved campen gav ikke mer enn et par solide napp. Joda, det er fisk i vannet, men så veldig ivrig på mitt metall var de ikke.

Det ble heller bok i teltet som fristet etter middag. En virkelig godbit å anbefale slike som meg. Lars Lenth leverer igjen særs lesverdig stoff.

Det blir et solgløtt og to på ettermiddagen, men i kveldingen så skyer det til. Heldigvis er det ingen nedbør, så det er greit å ta seg en luftetur ut av teltet inni mellom.

Seint på ettermiddagen er det rovfugl over teltleiren. Det er artig å se. Kan det være en tårnfalk som speider etter bytte rett ved leiren min?

Utover kvelden så blir det mest innetid med godboka. En og annen tur ut blir det og kikke på været. Det har vært helt stille i fjellet i dag, bortsett fra noen smell i ettermiddag fra rypejegerne som tydelig er i området.

Jeg er ute av teltet i åttetiden søndag morgen og kikker på været. Det er helt vindstille og nesten klarvær, kun en dis over landskapet. Det er meldt fint i formiddag, men jeg mistenker tåka for også å gjøre det litt utrivelig i dag.

Etter en kaffekopp så bestemmer jeg meg for å tusle nedover igjen. Jeg ser tåka ligger tykk der nede i dalen.

Jeg har sola litt i ryggen den første halve timen på vei nedover, før det skyer til fra nord. Noe mer til tåka ser jeg ikke den timen jeg bruker ned til bilen.

Nede ved bilen er det ingenting å se til tåka jeg så fra campen i morges. På vei vestover igjen etter en tåkefylt helg, så kan jeg bokføre to teltnetter til. Jeg er oppe i 24 da tror jeg, denne sesongen. At det kan bli både en og to til i høst, skulle været bli bra, ja det er godt mulig. Til fjells igjen med teltet tror jeg dog ikke det blir. Det blir heller mer lokalt, og da mest sannsynlig med kano.

Mer tur denne uka blir det nok ikke mye av, men til helga setter jeg kursen sørover. Jeg tar nemlig lang høstferie i år.

torsdag 17. september 2020

I kano igjen på skolen

 
Med finværet som kom i dag, ja da var det ikke feil å ta kanoene i bruk igjen på valgfag friluftsliv.

Opp i god sommertemperatur i lufta så ble det en god times tid i kano på nærvannet vårt i dag på skolen. Det har vært gråvær lenge, men i dag skein det opp. Litt kanopadling er enkelt og artig da å bedrive.

Med litt mer vann i bekken ned til vannet siden forrige gang, ja så ville de fleste forsøke å padle ned til vannet. Det gikk så vidt.

Neste gang skal vi ut å prøve stormkjøkken. Det er gjerne en første gang for flere.

søndag 13. september 2020

Høstlig!

 

Det ble en skikkelig fuktig opplevelse i dag de timene jeg var ute med fiskestanga.

Det var meldt, regnet, og jeg var vanntett kledd. Likevel så trakk fuktigheten inn under jakka og buksa etterhvert. Heldigvis var det lite vind i dag. Da er det levelig selv om man er litt våt i buksa.

Høstlig, er ordet som kan brukes om dagen i dag, snart midt i september. I motsetning til april, ja så er det rimelig stilt i skogen nå. Nesten litt skummelt å ikke høre en lyd. Det går beviselig mot en mørkere årstid.

Fiskemessig i dag, ja så var det utrolig dårlig. Jeg forsøkte to fiskeplasser i saltvann uten resultat og en liten halvtime i et for meg nytt fiskevann. Der var det heller ikke liv i det hele tatt.

Våt som en snått kom jeg meg hjem utpå tidlig ettermiddag. Jeg takket nei til Franks invitasjon om en ettermiddagstur i packraft. Det får jeg ha til gode en annen gang.

Det blir en rimelig travel uke på jobb, men så kan det bli tur igjen til helga. Jeg krysser fingrene for fint turvær. Jeg synes vi fortjener litt finvær nå.

lørdag 12. september 2020

Dagens fangst

 

Det var egentlig sjøørreten jeg var ute etter da jeg i halv titida la kursen mot Skjoldafjorden i formiddag.

Det ble ikke lange økten på Lie badeplass i Skjoldafjorden i formiddag, før jeg gav opp. Kun noen små pinner var bortpå sluken.

Jeg la videre turen innom et godt ørretvann ikke langt unna. Der ble det snart ørret i håven. Mellom 3 og 4 hekto stor. Under halvkiloen så tar jeg de opp her. Et par tilsvarende slo seg av etter korte fighter.

I skogen langs vannet fant jeg endelig også den gode matsoppen gul trompetsopp, eller gul trompetkantarell. Nok tilbehør til både en og to middager dette. 

Den er ikke lett å se rett ovenfra denne fine matsoppen, men sett litt fra siden lyser det opp i gult på skogbunnen.

Det ble med den ene ørreten i dag. Ellers fin tur når man finner så god sopp. Det blir ut en tur i morgen også.

fredag 11. september 2020

Fjesing!

 

Dette er vel en av de mest fascinerende fiskeartene vi har langs kysten synes jeg. En hoggorm under vann!

Fra barnsben av er jeg blitt advart mot å tråkke på denne lille fisken når jeg bader, for stor er den ikke og liker seg nedgravd i sanden kamuflert for jakt etter bytte.

Å tråkke på en slik når man bader er ikke anbefalt og er en liten frykt jeg har hatt med meg fra guttedagene.

Ved et par anledninger har jeg faktisk fått denne arten på sluk, der jeg har fisket etter en noe bedre matfisk, nemlig sjøørreten. Svært forsiktig har jeg alle ganger klart å komme unna med å stikke meg på fjesingen.

Nylig så jeg et svært så interessant lite program på statskanalen som virkelig godt oppsummerer hvor ille det kan være å bli utsatt for fjesingens pigger, enten fremst på ryggfinnen eller på gjellelokkene.

Det er store smerter å kjenne etter å ha blitt stukket av fjesing!

I programmet får man vite hvordan man ganske enkelt skal gi behandling til en som er stukket av denne giftigste fisken i norske farvann. Svært så severdig er denne lille programsnutten fra NRK.

Klikk her for å se programmet på NRK-TV.

Les mer om fjesingen her.

torsdag 10. september 2020

En fisketur i kveldingen


Det ble en fin liten fisketur i kveldingen i dag til favorittvannet i nabokommunen. Fisk ble det også.

Jeg var mer optimistisk denne gang hit enn forrige gang jeg tok turen. Nå hadde det regnet lenge og godt i forkant og temperaturen var langt kjøligere.

Joda, det første kvarteret var det to ørreter på land og en mistet. Flere kjenninger også var bortpå møresilda, den grønne, som viste seg best. 

En times tid etter at jeg kom dukker det opp kjentfolk gjennom skogen. Det er petri brødre fra Karmøy som har tatt kveldsturen hit. Nå ville de prøve fluestanga her. 

Det er alltid hyggelig å treffe likesinnede på tur og vi får oss en hyggelig prat før jeg pakker sammen og overlater gromplassen til fluefiskerne.

Jeg håper dere også fikk fisk i håven i kveld. Vi snakkes!

Pølsegrilling

Det ble tur opp til Friluftshuset i Djupadalen på jobb i dag. Pølsegrilling med valgfagklassen.

Det er såvidt vi rekker en tur opp i Djupadalen på de to skoletimene vi har til rådighet hver torsdag på valgfag friluftsliv jeg underviser. I dag hadde vi for sikkerhetsskyld lagt på en god halvtimes tid så vi slapp å stresse.

Rundt klokka ett var det fyr i bålgrua ved gapahuken og gjengen var godt i gang med å spikke grillpinner inne i skogen. Per Andreas hadde nok pølser med så alle kunne få minst to hver.

Fin tur i dag i ok vær. Vi håper på like fint vær neste torsdag også. Da blir det mer kanopadling satser vi på.

Takk til Haugesund turistforening for lånet av gapahuken og bålgrua i dag. Et virkelig fint tilbud dette.