tirsdag 31. desember 2019

Hvor går turen i 2020?


Siste dagen i året så ser jeg fram mot det neste. 2020 håper jeg blir et vel så godt turår som inneværende. I går oppsummerte jeg det og er vel fornøyd.

Bildet øverst illustrerer kanskje godt det som står øverst på papiret av turplaner til sommeren. Det er turkompis Frank som krysser øvre Mugga i Femundsmarka nasjonalpark i 2018, kort fra svenskegrensen.

Vi hadde noen fine dager da øverst i Muggavassdraget, men føler vi ennå har mye ugjort der inne og vi har allerede snakket endel om at dit vil vi dra tilbake kommende sommer. Vi setter av inntil to uker til den turen, opp vassdraget på nordsiden og ned igjen på sørsiden. To uker er god tid da og vi slipper å stresse. Det er en god sjanse for at Johnny og hans Elizabeth også blir med inn til øvre Mugga. Det hadde vært trivelig.

Tømmerrenna nedstrøms Lortholet (Lortholrenna)

Med i bilen vil jeg ha Allykanoen. Etter Muggaturen til fots hadde det vært helt ålreit med noen dagers kanotur, og da er tømmerrennene fra Femunden til Feragen midt i blinken for et par dagers kosetur med kanoen full av god mat og drikke - og campingstolen!

Jeg og Frank har løselig pratet om en Børgefjellstur også til sommeren, med inngang fra svensk side. Med to biler med, ja så kan vi jo sette en igjen ved Namsvatnet for eksempel å få en tur gjennom  mye av denne ville nasjonalparken. Det vil da være 5 år siden sist jeg var i Børgefjell. Frank vil i så fall få sin første tur dit.

Storelva og Namsvatnet

De to siste turene nevnt her er ennå ikke spikret på papiret. Mugga er mer eller mindre det nå. Avreise østover hvis alt klaffer vil antakelig bli 24. juni, når skoleferien starter. Da blir det inngang i Femundsmarka etter en hotellnatt på Røros.

Røros

Jeg har mange andre alternativer til sommerturer neste år og både Hardangervidda og Etnefjellene står alltid høyt oppe på alternativlista. Det er godt mulig jeg må sette av en uke eller to på Sørlandet også. Det må males litt på hytta.

Men, før sommeren kommer så håper jeg jo selvsagt på litt tur gjennom vinteren og våren også. I år fant jeg ut at jeg hadde 98 overnattinger utenfor heimen. Dvs. at også utover teltovernattingene så var jeg endel på tur i 2019 med mange hytteturer og noen hotellnetter i forbindelse med turene.

Det blir nok færre hotellnetter kommende turår, for jeg skal jo ikke så langt da som jeg var i år, men at det blir noen mellom de lengste turene er sikkert. Røros er hvert fall garantert å få besøk av turbloggeren.

Været avgjør endel for hva som skjer de nærmeste månedene turmessig hos meg. Akkurat nå ser de neste ukene milde ut, da blir det som vanlig mange fisketurer i fjordene på Haugalandet. Skulle det bli kaldvær, ja da blir det å gjøre klart isfiskeutstyret. Det er alltid spennende.


Det er sånn hos meg at det får enten bli mildvær, eller så får det bli kaldvær. En mellomting er ikke særlig brukbart til mitt sportsfiske.

I uke 9 er det vinterferie i mitt område, og den blir mest sannsynlig tatt på Sørlandet. Også påsken er tradisjonelt blitt tatt på hytta der sør.

Mai måned er ofte en fin turmåned for meg. På kalenderen for 2020 ser det ut å kunne bli noen langhelger og sper jeg på med noen avspaseringsdager jeg har til gode, ja så kan det kanskje også bli en hel uke av det. Jeg krysser fingrene for at jeg får det til.

Jeg og Per Andreas starter opp valgfagklassen vår igjen ut i mars en gang og tar en overnattingstur med elevene i april/mai er tanken. Vi setter oss ned og spikrer den halvårsplanen om ikke lenge tenker jeg.

Sesongåpning på Vigdarvatnet sist vår

Allykanoen håper jeg å få på vannet i mars/april, mest sannsynlig i april. Jeg hadde en virkelig fin sesongstart sist vår og håper noe slikt kan gjenta seg til våren. Jeg håper på litt flere turer i kanoen i 2020 enn hva jeg fikk til inneværende år.

Høsten 2020 gidder jeg ikke bruke mye tid på akkurat nå. Det er litt håpløst å planlegge så langt fram, men jeg kunne tenke meg en litt lenger høstferie i forbindelse med rundt årstall å feire sist i september. Jeg får se om jeg får til noe.

Jeg fortsetter bloggingen i alle fall, og det er vel like mye for egen del som for de som liker å lese den. Bloggen fungerer jo som en slags logg over turlivet mitt. 2020 blir det 11. året som turblogger. Som jeg nevnte i går så blir også Salar Sportsfiske med som sponsor på bloggen også i 2020, det blir det 8. året Salar er med. Det er virkelig hyggelig!

På bloggen finnes det nå snart mer enn 1400 blogginnlegg siden det første ble skrevet i juni 2010. Jeg har de siste årene hatt et blogginnlegg omtrent hver 3. dag, regner man snittet. I år 136 blogginnlegg med det du leser nå på nyttårsaften. Det er et greit antall, og det holder vel også det.

Som i fjor så gjør jeg også det igjen at jeg setter meg et mål for antall teltnetter kommende turår. Igjen så går jeg for 50 teltnetter, like mange som år jeg blir i 2020. I år manglet jeg 3 netter på å komme i mål. Jeg bør jo klare det neste år da.

Til slutt er det bare å ønske deg som leser dette et riktig godt nytt turår! Kanskje ses vi der ute i 2020?



Et fiskeeventyr fra Ifjordfjellet og Laksefjordvidda


Sist sommer så hadde jeg en meget fin tur på Ifjordfjellet og Laksefjordvidda i Finnmark og opplevde der et virkelig godt fiske.

Rundturen jeg hadde sammen med Frank og Johnny startet i Ifjord i nord og tok oss sør til Nammajavri før vi vendte snuten nordover igjen. Vi filmet litt underveis med mobiltelefonene og jeg nevnte tidligere på bloggen at noe av dette muligens vil dukke opp til allmenn beskuelse på bloggen en dag.
I jula nå så har jeg satt sammen noen filmklipp, krydret med noen stillbilder inni mellom for å gi en bedre sammenheng. Jeg har nevnt det tidligere at film ikke er et medium jeg er særlig fortrolig med, men jeg tror likevel den kan være litt severdig.

Hele turen i tekst og bilder finnes her.

PS! Her finner du bl.a. litt flere videosnutter fra denne turen rimelig usminket.

mandag 30. desember 2019

Summa summarum 2019


Bildet Johnny tok av meg ved Silisjávrrit i Finnmark sist sommer skal få åpne oppsummeringen av turåret mitt i år. Det ble mange fine turer.

Nå tikker det nemlig mot et nytt år og forhåpentligvis mange fine turer da også, men nå på tampen av dette året, ja så tar jeg en oppsummering av hva jeg fikk til i 2019. Like mye for min egen del at jeg gjør dette, som for dere som ønsker å lese det.

Januar
Den første helga i januar var det sjøørreten jeg jaktet på sammen med Frank og Johnny inne i Skjoldafjorden.



Noen store fangster var det ikke å blogge om fra denne første januarhelga. Mest småtasser som var innom håven. Helga etter så ble det heller ikke særlig fangster på turen jeg hadde søndag 13. Noen småtasser og en torsk ble det blogget om.

I siste halvdel av januar ble det kjøligere vær og da gikk jeg mer eller mindre og gledet meg til litt isfiske igjen. Isfiskefeberen raste, men det var ikke før aller siste dagen i måneden at jeg turte å krype ut på tynn is i Sveio.


Det ble ingen fangst på den første isfisketuren i år, men spennende er det alltid. Nå ble det i allefall en liten periode med kaldvær.

Februar
Lørdag 2. februar var jeg tilbake på isen, samme sted som siste dag i januar, men nå i godt selskap av Frank som også er bitt av isfiskebasillen. Nå våget vi oss litt lenger ut på isen, men sikker kan man jo aldri være. Det var turbloggeren som var lengst ute og målte tykkelsen, noe Frank syntes var ustyrtelig morsomt:
Fisk ble det dog ikke på noen av oss, men vi gav ikke opp for det, og var tilbake neste dag for et siste forsøk før mildværet skulle sette inn.

Så siste dag på isfiske i år, ja så ble det endelig litt fangst på oss. Frank fikk faktisk et par fine steikerøyer. I blogginnlegget finnes også litt film fra turen. Klikk på den gule lenken under bildet av Frank for å se.


Helga etter var isen gått og vi forsøkte oss igjen etter sjøørreten uten noen store fangster å skryte av.

Torsdag 14. februar var det hele 9 varmegrader i lufta og da klarte jeg ikke å holde meg lenger. Jeg måtte prøve noen kast i et fiskevann i Sveio på ettermiddagen, for isen var gått og temperaturen i lufta mild og fin. Jeg klarte ikke å la være.


Jaggu ble det ikke kilosørret på første turen med fiskestanga i ferskvann i år. Så tidlig har jeg knapt fått ørret uten is.

Helga 15.-17. februar tilbrakte jeg på kollegatur innerst i Etne, nærmere bestemt på Rullestad, der en av mine kolleger har hytte. Da kikket vi også litt nærmere på deler av den gamle postvegen der inne.


Jeg var ikke før kommet hjem fra Rullestad før jeg forsøkte på nytt etter brunørreten. Joda, nå var de våknet, selv om den ikke var like stor som sist tur i dette vannet.


En uke etter kilosørreten så var jeg igjen tilbake ved fiskevannet i Sveio, for nå var det virkelig vårfornemmelse i lufta. 10 grader! Fisk ble det også nå!


Vinterferien sist i februar tok jeg på Sørlandet og opplevde milde vinder der også, nesten rekordvarmt.


Mars
Jeg måtte helt ut til midten av mars, faktisk 16. mars, før det igjen var fisk i håven. Da virket det som at ørreten virkelig var våknet fra vinterdvalen.


Dagen etter forsøkte jeg et annet vann og der ble det også ørretfangster, selv om gradestokken viste ned i fattige 2 grader og det var sludd i lufta.


På vårjevndøgn 20. mars fikk jeg selskap ved favorittvannet mitt. Det var hyggelig selv om ingen av oss fikk fisk.


Et par dager etter er jeg tidlig oppe og gjør et nytt forsøk i samme vann som på vårjevndøgn. Nå biter ørreten!


Dagen etter gjør jeg en rundtur til 3 spennende vann jeg aldri har besøkt før, men der blir det null, nix og nada ørreter på land.


Siste torsdagen i mars, så startet vi opp igjen valgfaget jeg underviser i etter vinterpausen. I flere år nå har vi plukket søppel langs en av hovedinnfartsårene til Djupadalen/byheiene i Haugesund og det gjorde vi denne torsdagen også. En fin start på våren med valgfagelevene.


På ettermiddagen etter jobb, så ble det tid til en tur med fiskestanga også. Nå ble det en fin ørretkubbe i håven, men det ble med den ene.


Lørdag 30. mars var fuktig ved fiskevannet der jeg møtte Frank etterhvert. Det ble ikke mange ørreter på land.


I kveldingen samme dag så besøkte jeg et annet vann og her ble det en virkelig kubbe av en ørret. Ingen veldig stor, men feit. Jeg vet de jakter stingsild i dette vannet ørreten og vokser godt.


Den siste dagen i mars, så besøkte jeg et for meg ukjent vann i den kalde nordavinden. Det snødde faktisk en liten periode. Fisk ble det ikke før jeg stoppet innom favorittvannet mitt på hjemveien.


April
Midt i den første uka av april fikk jeg montert opp Ally igjen, etter hennes vinterdvale i pakksekken og den første helga denne måneden fikk jeg hele to flotte netter på vakre Vigdarvatnet. Finere start på kanosesongen kunne jeg ikke hatt.


Allerede mandag kveld er jeg igjen ved et vann i Sveio og prøver fiskestanga. En liten ørretkubbe er innom håven. Det er fantastisk fine kvelder april kan fremvise og kvelden derpå er jeg også ute en tur.



Det ble en kort sørlandspåske i år og allerede skjærtorsdag var jeg hjemme igjen og pakket sekken før første fjelltur! Den gikk nemlig rekordtidlig opp i vakre Vikefjell, i godt selskap.



Uka etter påsken ble det flere fisketurer lokalt, med fangst på alle fire turer.





Mai
Dette er en av mine favorittmåneder turmessig og ikke minst fiskemessig. Nå er det liv i skog og hei, vann og vassdrag. Allerede 1. mai er jeg på kanotur i Sveios villmark sammen med Frank og Johnny.


Den aller siste turen med valgfagklassen jeg underviser kom allerede helt i starten på mai. Fra fredag 3. til lørdag 4. mai hadde vi overnattingsturen vår på Vigdarheim ved Vigdarvatnet. Dagen startet på kaldest mulig måte utenfor hjemme.


Den første onsdagen i mai arrangeres "Opptur" av turistforeningen for alle 8.-klasser et utall steder rundt om i landet, så også i Haugesund. Jeg hadde klassen min med på en virkelig tøff rundtur i byheiene i Haugesund, i sludd, hagl, snø og regn. En god mils rundtur. Her et innslag fra TV-Haugaland.


Dagen etter Opptur tok jeg noen timers fisketur på kvelden. Den grønne møresilda viste seg best denne kvelden til akkompagnement fra et yrende fugleliv og gjøken.


Andre helga i mai blir det endelig fjelltur igjen og turen går opp i de ytre delene av Etnefjellene i godt selskap. Det blir en kald natt, men fin trening mot sommerens turer.


Mai er en måned jeg ofte har klart å skaffe meg en langhelg eller tre med inneklemte fridager her og der. Så også i år. Torsdag 16. mai er jeg på vei til fjells igjen for å ta 17.-maifeiringen i Etnefjellene sammen med Frank og Johnny. Det har nesten blitt en tradisjon.


Med fri fra jobb fredag 24. mai så tok jeg meg et døgn på Liervatnet i Sveio. Det er akkurat passe på dette vannet.


Siste søndagen i mai ble det formiddagstur til favorittvannet. Det ble 5 i håven og tre på land. Faktisk ble det også en liten kveldstur også med fangst.


Juni-august
Jeg hadde ordnet meg en skikkelig langhelg helt sist i mai med fri dagen før og dagen etter Kristihimmelfartsdag, dvs. hele 5 dager på rad. Tanken var fjelltur, men været til fjells meldtes ikke bra så jeg dro en tur på hytta på Sørlandet i stedet. Det er aldri feil.


I forbindelse med eksamen på 10. trinn på skolen jeg jobber, så sendes gjerne de to andre trinnene ut på tur så det blir rolig på skolen. Det ble to slike turer i juni noe som er helt greit for turbloggeren. Fin trim også, for nå nærmet de lange sommerturene seg.



Så kom den lange sommeren og alt var pakket og klart torsdag 20. juni. Fredag 21. så la vi i vei i to biler nordover til et eventyr på Nordkalotten.


Turene på Nordkalotten i sommer har jeg gjort en liten oppsummering av i august, så her kommer de kun med bilde og link til innlegget.





Tilbake fra nord så ble det tid også til en uke på Sørlandet. Ellers ble det både kanotur på et vindfullt Vigdarvatn og tur med klassen jeg underviser





September
Høstmåneden september hadde jeg store forhåpninger til turmessig og jeg hadde lyst på både fine kanoturer og fjellturer. Det ble to til fjells og en i kano denne måneden + litt annet. Jeg hadde håpet på litt mer.





I september så fikk jeg meg El-sykkel. Nå har det blitt moro å sykle, og målet er å få brukt den mye mer enn hva jeg har brukt den konvensjonelle sykkelen tidligere.


Når det ikke ble fisk i håven på fisketuren 19. september så var det helt greit at den ble brukt til litt god matsopp som ble med hjem.


Jeg hadde ordnet meg en langhelg i siste halvdel av september for en høsttur til fjells. Værmeldingen var ikke positiv de første dagene av den langhelga, så det ble en noe kortere fjelltur, men likefullt en fantastisk fin tur.


Siste helga i september så tok jeg og Per Andreas med oss valgfagklassen vår opp til flotte Løkjelsvatnhytta til Haugesund turistforening. To overnattinger tok vi her med 31 fjortiser.


Oktober
Denne høstmåneden fikk jeg mange fine turer og den første gikk som vanlig ned på Sørlandet i høstferien.


Etter hjemkomst fra Sørlandet ble det fine dagsturer lokalt etter både ørret og sjøørret.





Det ble også røyefangst i oktober. Det er nå røya gjerne trekker inn på grunt vann og er litt lettere å ta med fiskestanga.


I høst har det blitt hele to havabborer på turbloggeren. Det er sjelden kost egentlig. Den første kom på land 26. oktober.


Dagen etter havabboren ble det en fin middagsørret i Skjoldafjorden.


Siste dag i oktober var jeg på røyejakt, men det ble heller litt tynningsfiske på ørret.


November
I november ble det mange lokale turer i området, både etter røya, ørreten og sjøørret. Det ble litt fangst også.







En måned etter den første, så ble det jaggu én havabbor til. Mest overraskende var at denne ble tatt på akkurat samme sted, fra samme fiskeplass, som den første i høst. På samme sluk også. På vekta skilte det drøye 100 gram bare. Nesten like store!


Helt på tampen av november forsøkte jeg fluestanga litt på badeplassen på Lie i Skjoldafjorden, men det var på sluken de tok.


Desember
Julemåneden fortsatte i samme spor som november turmessig. Mange turer lokalt til ulike fiskeplasser i fjordene i distriktet.




22. desember satte jeg kursen en siste gang ned på Sørlandet i år. Det var meldt ok vær i jula så jeg tok det meste av juleferien der nede stille og rolig. Noen spede forsøk med fiskestanga bl.a. på Underøy gjorde jeg, men det ble svært lite å snakke om.


Det var det tror jeg. De aller fleste turene i år oppsummert i et og samme blogginnlegg. Det ble mange fine turer og også bra fiskefangster synes jeg. De største turopplevelsene hadde jeg nok på Nordkalotten der den fineste nok var viddeturen med Frank og Johnny.

Jeg hadde et uttalt mål om 50 teltnetter i år, jeg fikk til 47 og er vel rimelig fornøyd med det. Det er to færre en alderen min i år. Teller jeg derimot antall turovernattinger, telt, hytteovernattinger (41) og hotellnetter (10), ja da er jeg oppe i 98. Det er jo et pent tall som viser at jeg har tross alt vært litt rundt i år.

Jeg hadde håpet på noen flere kanoturer enn de 6 det ble i år. Det var ikke så veldig godt kanovær i høst. Neste år håper jeg på noen flere.

Noe som også er hyggelig å kunne nevne i denne oppsummeringen av året er at Salar Sportsfiske blir med på tur også neste år, som sponsor på 8. året. Det er utrolig tilfredsstillende å ha tilgang til høy kompetanse på fiskeutstyr, som Frode hos Salar har, og kunne ha med virkelig godt kvalitetsutstyr på tur. 

Jeg holdt også et turforedrag i høst. Det var artig etter en periodes pause fra den slags. Nå blir det høyst sannsynlig nok et foredrag i januar/februar hos Salar Sportsfiske. Det kommer jeg tilbake til når det nærmer seg.

Neste års turplaner vil jeg fortelle om i morgen er planen. Det er ikke så mye spenstig, og heller ikke så mye sikkert ennå, men litt har jeg nok på papiret.