søndag 10. november 2019

Kjølig helg


Det har vært en kjølig helg og i morges så var temperaturen ned i 7 kalde grader da jeg gikk fra bilen.


Fiskevannet var heldigvis ikke frosset til, til tross for flere dager med kalde minusgrader. Det er nok ennå litt varme igjen i vannmassene som hindrer at det fryser.


Jeg ville gi et forsøk på røya igjen i morges, men den var vanskelig. Et titalls ganger hadde jeg både en og to og tre fine hannrøyer etter sluken med flua bak, men de var ikke så hissige og svømte bare rolig etter uten å nappe borti.


Litt frustrerende å se på slikt og jeg forsøkte litt etter ørreten som faktisk viste seg flere ganger i overflaten i frostrøyken over vannet. Utrolig å se.


Det ble til slutt en liten tass av en ørret som fort frøys til is. Jeg la den ut til ørna da jeg dro videre etter en to timers ferskvannsfiske.


På neste fiskeplass, ja så var det litt mildere i lufta, sørvendt som den er. Nå var det sjøørreten jeg ville forsøke i en isfri fjordarm, men den bare snuste på sluken den som var etter.


To makrell ble det til slutt før jeg satte nesa hjemover etter fine timer på tur i dag.


Det meldes litt mildere vær til uka, som blir travel på jobb, men til helga blir det i alle fall tur igjen regner jeg med.

lørdag 9. november 2019

Formiddagstur i Sveios ødemark


Det ble en finfin formiddagstur i dag til tross for kulda som har lagt seg over Haugalandet denne helga.


Jeg tok turen over i nabokommunen i nord, Sveio i Sunnhordland, i morges og var i vei fra bilen ikke lenge etter soloppgang. 5 minusgrader viste termometeret.



Sveio har noen områder der man kan få litt villmarksfølelse og i ett av disse tok jeg en liten rundtur i formiddag. Litt rekognosering egentlig, til seinere bruk.


Det ble ikke lange turen i kilometer, men en to timers rusletur på stier og langs hjortetråkk var en helt fin start på dagen.

søndag 3. november 2019

Kjølige morgentimer ved fjorden


Jeg var avgårde før soloppgang i dag, denne første søndagen i november. Småkjølig allerede da jeg gikk fra bilen.

Underveis mot fiskeplassen, en av de bedre jeg vet om, så kjente jeg vinden mer og mer fra øst. Det var godt jeg tok med dunjakka i sekken. Den kom fort på da jeg rigget stanga.


Den må ha vært opp i en frisk bris på det meste vinden fra øst i formiddag. Jeg gav meg etter to små timer. Da var det kun en liten tass som hadde vært i håven. Et par napp hadde jeg også hatt, men ikke mer.

Selv om fangsten ikke var å skryte av så ble det likevel en fin tur på noen kilometer i formiddag.

lørdag 2. november 2019

Primo november


Kanskje den vakreste ferskvannsfisken vi har her i landet var jeg på jakt etter i morges, denne første helga i november. Det ble én på land!

Det skal ikke være lett dette her. Jeg var på plass på fiskeplassen ved soloppgang, kanskje litt etter. Egentlig burde jeg nok vært her timen før. Knappe graden i lufta viste termometeret i bilen da jeg parkerte.


Det var på et av de første kastene røya kom sigende etter og tok flua bak sluken. Helt inne ved land. Utrolig moro å se. De hvite markeringene på finnene er så synlig og det er lett å se om det er røye etter bruket.

Det var flere røyer som var etter flua bak sluken den første timen, men det ble med den første. De andre nappet bare såvidt borti og ville ikke ta skikkelig. Artig var det at den som kom på land, ja den tok en sjølbundet kreasjon av en flue, i rødt og svart.


Jeg prøvde litt etter ørreten også, men den var svært så selektiv i morges og tok kun noe utrolig smått i vannflaten. Fine "head and tail" -vak kunne ørreten riktignok fremvise, men det hjalp ikke meg med slukstanga.


Den siste timen var det ingen ting å se hverken til røya eller ørreten. Da var tydelig tida ute.

På vei hjem stoppet jeg i en fjordarm og prøvde litt etter sjøørreten. En liten tass og et par små lyr er alt å rapportere derfra.

Ny tur i morgen. Da legges nok all tid til fjordfiske etter sjøørreten tenker jeg.

torsdag 31. oktober 2019

Helt sist i oktober


Det ble tid til en liten fisketur i ettermiddag etter jobb i dag. Fin stille stund ved fiskevannet. Kvalitetstid.

Jeg var mest på jakt etter røya i ettermiddag, men det var 3 ørreter som var mest hissig på hva jeg serverte. To på sluk og den ene på flua, en red tag jeg hadde i en kort fortom bak en liten spesial.


Røya så jeg faktisk ganske mye til, men de nappet bare såvidt i redskapen jeg hadde uti. Litt frustrerende å se flere hannrøyer sige etter sluken tett inne ved land, men ta skikkelig ville de ikke.

Det var småkjølig i ettermiddag med knappe 6 grader i lufta der jeg var. Regnbygene unngikk jeg akkurat under fisket. Dråpene møtte jeg på vei til bilen etter solnedgang.

Det blir nytt forsøk i helga etter røya.

tirsdag 29. oktober 2019

Møllerbua i Femundsmarka


Jeg har vært forbi Møllerbua ved Litlbuddhåen ved flere anledninger på turene mine i Femundsmarka de siste årene. Den ligger tett på T-stien som går mot svenskegrensen, på Trøndersida av Røa.


Bua ble på 1800-tallet satt opp som fiskebu av en funksjonær ved Røros Kopperverk med navn Sigurd Møller, som var sakfører på Kopperverket. Han ville bruke bua til fiske i Røa og håene her inne, nesten oppe ved Rogen.


Det var på denne tida at sportsfisket i Femundsmarka var begynt å bli kjent og flere reiste inn i marka for å fiske grov ørret, harr og røye. Både engelske og norske sportsfiskere var å finne inne i marka her allerede fra 1800-tallet.


Bua ble også kalt for "Lilbuddhaabuen" av reinoppsynsmann Jens Jensen Langen. Dette fordi bua her lå ved nettopp Litlbuddhåen i Røa. Jens Langen ble kalt "Litj-fauten" lokalt og var mannen som satte opp Fautbua lenger nord i Femundsmarka.


Det er gjennomført flere restaureringsarbeider på Møllerbua opp gjennom årene i regi av Statskog som nå eier og drifter bua.


Kilde: Åpne buer i Femundsmarka, informasjonshefte i koia.

Andre åpne buer i Femundsmarka på bloggen:
Gubbtjønnbua
Fautbua
Skarphølet
Roastbua
Styggsjøkoia
Roastkoia

søndag 27. oktober 2019

Fint ved fjorden i dag


Det var småkjølig i morges da jeg gikk fra bilen mot fiskeplassen. 3,5 grader viste nemlig termometeret. Det gjaldt å finne le for den kalde nordøstlige brisen.

Le fant jeg og ganske snart var det pen sjøørret på i andre enden av snøret. En skikkelig fight ble det som turbloggeren kom seirende ut av.


En flott 7 hekto, blank sjøørret sier jeg ikke nei takk til. En finfin middagsfisk det der.


Det var mange kjenninger med fisk i sjøen i dag der jeg var og den største i dag ville jeg egentlig sette ut igjen, men den hadde slukt sluken og blødde sånn. Da var det bare å få den på land. En ørret som var klar for gyting, sprengfull av rogn. Jeg fikk dårlig samvittighet av det, men slikt kan dessverre skje.

Nå blir det en hektisk jobbuke, men kanskje det blir en sjanse for en liten tur både kommende onsdag og torsdag. Været ser brukbart ut i alle fall.

lørdag 26. oktober 2019

Havabbor!


I dag ble det fin fangst på fisketuren. En flott havabbor ble med hjem til middag. Det skjer ikke for ofte.

Jeg var tidlig avgårde i morges og forsøkte først inne i Skjoldafjorden på en god fiskeplass normalt. Den halvannen time jeg fisket der så ble det kun et par småtasser av noen sjøørreter.


Litt lenger ut i fjordsystemet ja så ble det ganske snart kontant kontakt med fisk. Noen voldsomme utras fulgte og jeg trodde først det var en solid lyr, men denne hadde langt mer krefter å by på enn lyr.

Det gikk faktisk en god stund før jeg fikk sett fisken i overflaten og kunne konstatere at lyr var det ikke, dette her, men en fin havabbor.


Den er rimelig lett gjenkjennelig denne fiskearten som har blitt mer og mer vanlig langs norskekysten og blitt en populær sportsfisk.


Jeg fikk den tilslutt i håven og på land. Et finfint eksemplar av arten på halvannen kilo. En skikkelig middagsfisk. Ja, for havabbor er virkelig en god matfisk vet jeg. Dette er den tredje og største havabboren jeg har fått til nå.


Det var virkelig et vekslende vær i formiddag der jeg var, med noen solide haglebyger som virkelig lot seg kjenne:
Småkjølig også var det i dag med knapt 6-7 plussgrader på det meste der jeg var. Ny tur i morgen blir det, men hvor, bestemmer jeg i morgen. Jeg må se været litt an.

Havabborfileter

torsdag 24. oktober 2019

På vannet


I dag sto kanopadling på planen på valgfaget jeg underviser i på skolen jeg jobber.

Egentlig hadde vi det på planen sist uke, men da tok vi heller en teoriøkt innendørs med allemannsretten som tema. Der brukte vi et undervisningsopplegg vi har benyttet tidligere og som fungerer fint til denne aldersgruppen.



Vi er heldige og har kort vei til nærmeste padlemulighet på skolen jeg jobber. Et par hundre meter å bære kanoen må til, men da får vi jo rørt litt på oss også.


Vi hadde seks kanoer på vannet i dag. Da padlet elevene litt på skift og fikk seg noen turer på vannet.


Neste uke er siste samling før jul. Da skal vi ut på en nærtur i området hvor Per Andreas har lovet en overraskelse til elevene.

onsdag 23. oktober 2019

Ettermiddagstur med røyefangst


I dag ble det rom for en ettermiddagstur etter jobb i en ellers travel lærerhverdag. Det er ikke verst.

En finfin oktobertemperatur på 11-12 grader pluss, og oppholdsvær fristet til en liten fisketur i ettermiddag. En god times tid fikk jeg ved fiskevannet der det var røya jeg var mest ivrig på.


Det var på en knall orange spinner jeg hadde napp på et par ganger den første halvtimen, men å sitte ville ikke fisken. Om det var ørret eller røye var uvisst.

Til slutt var det fisk på en 14g knall orange sluk, lokalt designet, som gav fast fisk. Den tok helt nede ved bunn, da jeg jigget sluken langs bunnen.


Det var ingen røye av samme kaliber som på Ifjordfjellet og Laksefjordvidda i sommer, men lokalt her så var den ikke så verst. 300 blanke gram veide jeg den til. Moro.

Nå meldes det vekslende gråvær i dagene som kommer, men det blir fisketurer til helga okke som. Kanskje både i sjø og vann da.

søndag 20. oktober 2019

Roastkoia i Femundsmarka


Ikke langt fra Nedre Roasten ligger denne rare, lille koia inne i skogen. Mer gamme enn koie kanskje, spør du meg? Fin er den uansett.

Jeg hadde en liten rundtur i Femundsmarka sommeren 2018 med start og slutt i Synnervika. Underveis da så ville jeg kikke innom denne koia, som jeg bare hadde sett noen bilder av her og der på nett.

Med Nordecas kart som veiviser så bør jeg enkelt finne koia tenkte jeg. Den var markert tydelig på kartet og kart er noe jeg er god på å lese. Neida, jeg finner søren ikke koia der den skal ligge i følge kartet. Rimelig frustrert gikk jeg videre mot Nedre Roasten.

I ettertid ser jeg at jeg ikke er alene om akkurat det, og ikke finne koia der kartverket sier den skal ligge. Selv på Ut.no ser jeg at koia ikke er plassert rett. Det er Kartverket som har gjort feil, for på Norgeskart.no er koia også markert på feil sted.


Noen hundre meter nærmere Nedre Roasten derimot går jeg rett på den vakre utedassen til Roastkoia. Like øst ser jeg den eiendommelige formen på koia, eller gamma. Den har en karakteristisk gammeform og er også kledd i torv.


Roastkoia befinner seg altså 3-400 meter sørvest for der den er markert hos Kartverket. Statskog bør kanskje melde dette inn til Kartverket?

Det var de arbeidsløse karene Kåre Grådal og Hartvig Thørn som rundt 1930 satte opp ei koie her, for å drive jakt, fiske, fangst og bærplukking i Femundsmarka. Da Kopperverket, som den gang var grunneier, fikk vite om koia, så måtte den etter en rettsak rives.

De to karene gav likevel ikke opp og satt opp ei litt mindre koie med torvvegger og tak, mer som en gamme denne gang. Litt trangere i denne enn den første. Denne koia fikk de lov å la stå.


Kåre Grådal (1911-1945) drev kurervirksomhet gjennom Femundsmarka under krigen og sammen med Hartvig så spedde de på inntekten også med snussmugling fra Sverige.


Kåre var både en dyktig snekker og felemaker men greide ikke å leve av dette og brukte mer og mer tid inne i Femundsmarka for å spe på inntektene. Sammen med den mer kjente og nærmest legendariske Stor-Hans (1908-1946), så var de ofte sammen og bar utstyr for turister som besøkte Femundsmarka.


Kåre Grådal skal også visstnok ha montert elektrisk lys i Roastkoia en periode, ved hjelp av sykkeldynamo og et vasshjul i bekken kort fra koia.


9. mai 1945 drukner Kåre Grådal i Femunden da han går gjennom den dårlige vårisen da han skulle hente hjem noen bortgjemte geværer innenfor Granbekkvika. Bare den ene skistaven hans ble funnet.

I dag er Roastkoia et resultat av arbeidet til Røros Jeger-og Fiskeforening som satte opp en ny koie der den gamle til Kåre og Hartvig sto. Dette arbeidet ble gjort i 1984-85, på oppdrag fra Røros Fjellstyre etter avtale med Statskog.

I dag står koia åpen og driftes av Statskog med bl.a. tilkjøring av ved.

Kilde: Åpne buer i Femundsmarka, informasjonshefte i koia.

Andre åpne buer i Femundsmarka på bloggen:
Gubbtjønnbua
Fautbua
Skarphølet
Roastbua
Styggsjøkoia
Møllerbua