Fiskepinner på stormkjøkken i dag

 

I dag ble det repetisjon av montering og bruk av stormkjøkken på valgfag friluftsliv på skolen jeg jobber.

Valgfaget er godt i gang etter vinterens stillstand. Turbloggeren er også tilbake der som lærer etter sykemeldingen gjennom vinteren. Det er ikke alle aktivitetene jeg kan delta på ennå, men i dag gikk det fint. 

Fiskepinner på stormkjøkken servert i pølsebrød har vært en slager tidligere på valgfaget, så også i dag. Alle elevgruppene klarte fint etter hvert å montere opp stormkjøkkenene selv om det er gått noen måneder siden sist.

Bruddet i foten er ennå noe til besvær for de mest aktive tursyslene. Turen rundt Tjeltjørn forrige uke måtte jeg stå over, men sykkelturen uken før der gikk fint. Neste uke blir det trolig fisketur kort fra skolen på valgfaggjengen. Akkurat det kan undertegnede fint klare også.

Nydelig dag i packraft!

 

Det ble en aldeles nydelig dag i packraften som planlagt, og i godt selskap til og med.

Kort etter at jeg hadde lastet båten og skulle hoppe oppi dukket Frank opp og var ikke sen om å komme seg utpå han også.

Det gikk heller ikke lang tid før første ørretene var på og det var kobber og rødt som fungerte godt i morgensola.

I dag ble Frank den som dro i land pokalen i antall arter. Foruten flere ørreter på samvittigheten kunne han også skilte med en liten røye. Ikke så veldig overraskende da vi vet de også finnes her.

Det ble fine timer også på den sedvanlige lunsjplassen våres, ja ganske så mange timer faktisk ved kaffebålet. Det er ikke feil det heller.

Fra land ble det også tatt mange ørreter i dag, men ingen veldig store. All fisken i dag ble tatt opp som kultivering her, bortsett fra en. Den største i dag fikk nemlig svømme tilbake igjen.

Det var likevel artig å se at alle ørretene vi tok i dag var i rimelig godt hold. At det er gode næringsforhold for ørreten i vannet her er ganske sikkert da.

Under lunsjen i dag telte vi hele 5 havørner på himmelen over oss en periode. Det er virkelig moro å kjenne på villmarksfølelsen selv så kort fra by'n som vi var i dag.

Et yrende fugleliv i skogen rundt oss var det også, deriblant en hakkespett som trommet signalet sitt høyt og tydelig borti åsen.

Klokka tikket mot sein ettermiddag da vi tilslutt gikk i land ved bilene igjen etter en lang, flott dag på tur.

Nå krysser vi fingrene for tilsvarende dager framover. Det bør ikke bli veldig lenge til vi er på tur igjen med packraft og fiskestang.

Iskald nordavind i formiddag

 

Den var iskald den vinden som herjet med Haugalandet denne lørdagen i april. Kun i godt le for den var det litt varme å hente fra sola.

Etter en times tid ved fiskevannet var det ingen fangst å rapportere om, kun to solide kjenninger og et par forsiktige napp borti sluken.

Uansett fangst eller ikke, mildt eller kjølig i været, ja så er det vår med stor V. Bjørka skyter musører og det er det gamle tegnet på at ørretsesongen er i gang, selv om det er lenge siden jeg sjøl proklamerte her på bloggen om nettopp det.

På tur hjemover stoppet jeg innom en fjordarm for noen kast etter sjøørreten. Der ble det en tass som var innom håven + en som fulgte sluken helt inn mot land. Den var ganske så fin i størrelse.

Jeg hadde et håp om en tur i packraften i dag, men det gikk ut pga. vinden. I morgen derimot er det planlagt tur med nettopp den og da i godt selskap er planen. Det er meldt langt mindre vind.

Askeladden er klar for sesongen

 

Båten har fått seg en oppgradering etter påsken og det er forhåpentligvis snart klart for en tur på sjøen igjen kommer finværet og varmen snart.

Askeladden har fått nytt kjøljern nemlig. Den gamle metallista var rimelig utslitt, ja den manglet faktisk noen steder under kjølen. Mulig kunne jeg gjort jobben selv, men det er langt tryggere og enklere å få folk som kan det til å gjøre jobben.

Båtskadesenteret på Avaldsnes på Karmøy var redningen og de fikset dette for en veldig grei pris synes jeg. De anbefales herved.

Det hadde vært fint med en båttur snart da, selv om det til helga blir packraften som får luftet seg igjen. Kanskje en fin helg i mai kan gi Askeladden første sjøtur i år? 

Båltur

 

Det var det det ble i dag, og ikke særlig til fisketur. Kanskje 10 minutters fiske og 4 timers bålkos.

Det gjør jo ingenting. Et par napp kjente vi og fisk så vi. Like trivelig var det å sitte ved bålet i gode campingstoler og prate om alt og ingenting.

Endel av praten gikk på kommende turer i år. Det nærmer seg den fineste årstiden. Vi skal på tur i sommer er planen, jeg og Frank. Det blir østover igjen etter noen års fravær. Vi setter av to uker på tur sammen. Hvor vi planlegger turen i sommer kan jeg komme tilbake til her på bloggen. Det blir i alle fall med packraft, garantert.

Neste helg blir det også tur sammen, da luftes packraftene igjen lokalt her i distriktet bare været er med oss da.

Stay tuned!

Vårlig i skogen

 

Det var virkelig vårlig i skogen i formiddag med et yrende liv både på land og til vanns.

Jeg fikk utnyttet formiddagen maksimalt synes jeg i dag, med først halvannen time på jobb over en rettebunke, for så drøye to timer med fiskestanga.

Det var de 20 første minuttene i dag ved fiskevannet at det var mest liv å kjenne. To fine ørreter på land, pluss en litt større innom håven.

Den var rundt halvkiloen den som fikk svømme ut igjen. De to jeg tok opp noe mindre i størrelse.

Under overflaten er det liv på gang. Paddene har startet leken og er godt i gang inne i grunne viker.

Et yrende fugleliv var det også der jeg var i dag. Termometeret bikket tosifrede grader. Det er herlig å kjenne at nå går det riktig vei.

Fru Rauer er tilbake!

 

Fru Rauer er tilbake fra vinterens Afrikaopphold. Mandag 8. april landet hun igjen på reiret etter en lang reise nordover fra Vest-Sahara der hun har overvintret forteller NRK.

Det er selvsagt fiskeørna "Fru Rauer" vi snakker om her. Den geniale livesendingen fra NRK Østfold sender bilder fra reiret til fiskeørnparet ute i Oslofjorden minutt for minutt, der Fru Rauer er sjefen i paret.

Virkelig fascinerende hva NRK har fått til her sammen med dyktige fuglesupportere, biologer og ornitologer. 

Herr og fru Rauer i reiret 13. april 2024 (NRK)

Som i fjor kommer undertegnede til å kikke innom denne livesendingen mange ganger til dagen. Flott at rikskringkasteren bruker litt ressurser på slikt. Her er mye spennende å se og lære om livet til fiskeørna.

EDIT 13. april 2024.

To pluss fire

 

I det regnværet i morges forsvant nordøstover var jeg på vei ut i retning formiddagsfiske i nabokommunen.

Det var meldt fin temperatur i dag, men kuling i kastene. Da gjaldt det å finne et fiskevann der det var le å finne for vinden. Jeg har noen slike rundt forbi her i distriktet og der ble det gode tre timer på tur i dag.

Det nærmer seg nå

9 varme grader var det i lufta da jeg gikk fra bilen. Heldigvis ikke så langt da jeg må ta hensyn til foten med brudd i. Fjellstøvlene fungerer fint og gir god støtte heldigvis.

Det var fisk bortpå på et av de første kastene og to var på land i løpet av en halvtimes fiske.

En halvtime seinere kunne jeg notere enda fire stykker på land, men så stoppet det nærmest opp. Den siste timen i dag så var det så og si helt resultatløst, bortsett fra én som jeg hadde nesten på land, men den datt av i vannkanten og sprellet seg ut igjen.

Da ble det de 6 i dag, som alle ble tatt opp som kultivering her. Opp i kanskje 3-400g i størrelse de største i dag.

På vei tilbake til bilen holdt jeg nesten på å tråkke på en liten skapning, en Nordpadde (Bufo bufo),  som nok har hatt noen kalde dager med all snøen som kom så plutselig. Vel, nå er det mildere utsikter i vente for den lille krabaten som jeg forsiktig skrittet over på stien.

Formiddagstur

 

Med regnvær meldt utover formiddagen så passet det fint med en liten tur ut før det ville treffe.

Jeg hadde egentlig tenkt meg en tur i ferskvann i dag, men endret kursen underveis og havnet i Skjoldafjorden i stedet.

Ikke dumt, for den timen jeg fisket så var det litt liv å kjenne. En nesten halvkilos innom håven, en flott en som slo seg av en meter opp i lufta langt fra land, samt to-tre kjenninger som smakte på metallet bare.

Fine forhold og høy vannstand i Skjoldafjorden i dag. Nå er det fine tider for fiske etter sjøørret i alle fall.

Nesten vindstille der jeg var i formiddag, men få minutter etter at jeg kjørte hjemover møtte jeg regnet som var meldt i dag.

Jeg må ta det litt med ro pga. bruddet i foten, men aksjonsradien min er blitt større. Jeg har pådratt meg noen vonde belastningsproblemer i begge føtter kjenner jeg i den perioden jeg har haltet rundt på krykker. Håper dette gir seg etter hvert. Heldigvis har jeg også blitt noe lettere i kroppen i vinter og det hjelper også på.

Ny tur ut i morgen er planlagt. Da får jeg også trolig selskap.

PS! Bildet øverst er fra en tidligere tur.

1. april

 

Andre påskedag og 1. april på en og samme dag og finvær til og med. Det måtte bli en luftetur ut i formiddag.

Etter en liten uke på Sørlandet så tok jeg siste dagen i påsken på hjemmebane. En formiddagstur med fiskestanga kunne jeg klare, selv om foten med brudd i ikke er leget enda. Jeg må ta godt hensyn til foten når jeg beveger meg ut.

Det gikk en times tid før det var fisk på og denne viste seg også meget fin. Et par turer i lufta var den også før jeg fikk geleidet den inn over håvkanten.

730 pene gram viste vekta da jeg trakk fra håven. Feit, fin og bred over ryggen. Ypperlig K-faktor på den fisken der. Ørreten fikk svømme ut igjen i det kalde vårvannet.

Ståa per dags dato angående undertegnede er at det er tilbake i full jobb fra i morgen av. Dette til tross for at bruddet ikke var tilhelet, men at noe var på gang kunne legene se ut fra bildene (se forrige blogginnlegg). Så lenge det ikke smerter kan jeg bruke foten, men det var lurt å bruke fjellstøvlene mente ortopeden. De ville gi god støtte rundt bruddet.

Angående diettprosjektet mitt: Etter noen utskeielser i påsken så viste vekta da jeg kom hjem at påsken ikke hadde vært helt kritthvit, for å si det sånn. Et par kilo opp faktisk. Vel, teller jeg opp mars under ett så har det vært en vektnedgang der også, selv om påsken var litt for god kalorimessig. Diettprosjektet mitt fortsetter i april. Så får jeg se hvor det bærer hen.

No livnar det i lundar

 

Som i den gamle salmen til Blix og Lindemann så kan det i overført betydning stemme sånn nogen lunde også for turbloggeren i disse dager.

Etter konsultasjonen hos ortopeden på sykehuset i går, der også overlegen på avdelingen var og hilste på pasienten, så kan det se lysere ut, i følge de to sakkyndige. Det er ikke lett å se, men jeg skimter vel noe der ja.

Bildet nedenfor viser nemlig røntgenbilder tatt mandag 25. mars 2024. Bildene fra januar og februar kan ses i dette innlegget.

Ortopeden skriver i epikrisen at "røntgenbildet viser muligens litt økt sløring, men fremdeles ikke tydelig med callus rundt frakturen". Joda, det kan så vidt ses også for oss lekfolk, det er skjedd noe der rundt bruddet.

Beskjeden er at fjellstøvler er lurt å bruke i det daglige når jeg er i farten og på jobb. Støvelen gir svært god støtte ved bruddstedet mente legene. Foten bør belastes mer og mer framover som del av behandlingen. En eventuell operasjon er ikke aktuelt før en forverring eller smerter kunne medisinerne melde.

Med andre ord så prøver jeg full jobb igjen over påsken og satser på at det nå går veien med foten. Det har i grunnen vært litt fottrøbbel det siste tiåret for undertegnede med blant annet plantar fasciitt i begge hæler i 2015 og -16. Det gikk heldigvis over av seg selv.

Av andre kroppshendelser for tiden, ja så kan nevnes at diettprosjektet går sin gang og målet for våren er allerede nådd før påsken. Det uttalte målet om å gå ned i vekt tilsvarende vekten av en ukestursekk, det er nemlig nådd og jeg gikk inn i påsken 21 kilo(!) lettere enn ved nyttår. Det er plass til en komfortabel uke på tur i en sekk med den tyngden vet jeg.

Vel, det er kanskje nå jobben begynner, nemlig å holde vekta akseptabel. Selv om påskehyggen nok tilbyr noen utskeielser så gjør ikke det all verden tenker jeg. Aktivitetsnivået kan skrus noe mer opp når krykkene også er kastet og foten kan belastes mer mot normalt. Jeg regner med en oppdatering av diettprosjektet i overgangen til april.

Bildet øverst i dette innlegget indikerer at sørlandspåsken er i gang. Det bar rett sørover etter sykehusbesøket i går. Det er herlig å være sørpå igjen etter at både juleferien og vinterferien her gikk i vasken. Nå skal dagene nytes.

I packraften igjen!

 

Med finværet som var meldt for palmesøndagen, ja så måtte det bli tur igjen i packraften.

Så vidt en liten varmegrad viste termometeret i bilen da jeg forlot den i morges i åttetiden. Iskaldt på hendene var det der packraften ble klargjort i skyggen i vannkanten, men varmen kom litt etter litt idet jeg kom ut i morgensola ute på vannet.

Det er en fantastisk følelse å gli slik helt lydløst utover en blank vannflate. Et lite vak langt der ute indikerer at det er liv under vannflaten her.

Jeg har tatt pen ørret i vannet her tidligere, men kanskje ikke så tidlig på våren som i mars. Likevel så kan det jo håpes på at ørreten trekker inn på grunt vann i sola i dag.

Det blir en fin runde rundt vannet der jeg er innom viker og grunne bukter, men ingen respons. Jeg ser et og annet forsiktig vak her og der. Mulig er det røya som også finnes her som er oppe og snapper fjærmygg som klekker i sola.

Det blir rast en times tid på en holme og der tas også dagens eneste fangst, fra land, en liten røye. Den er mangfoldig i antall her i vannet og med den på kroken så forteller det vel også at det er rimelig kjølig i vannet ennå.

Jeg gjorde i alle fall et forsøk i dag de timene jeg var utpå, men ørreten glimret med sitt fravær. At det blir en ny tur hit i vår i packraften  kan jeg nesten garantere.

Tre på land og en innom håven

 

Med fare for skikkelig fuktig vær lørdag i palmehelga, ja da passet det heller fint med en liten ettermiddagstur i dag etter jobb.

Fine 7-8 varmegrader i lufta indikerer at våren er kommet, litt kjølig vind kanskje i dag, men ellers godt fiskevær.

Den halvannen timen jeg fisket i ettermiddag ble det rimelig god uttelling synes jeg. Et par stykker mistet, flere napp og solide kjenninger, tre som jeg tok på land og én som var innom håven og som fikk svømme ut igjen.

Med gråværet som er meldt i morgen som sagt, så blir det nok ikke tur ut igjen med fiskestanga før søndag tenker jeg.

Endelig vårjevndøgn!

 

En av de viktigste merkedagene i året, i mine øyne, faller på datoen i dag, nemlig vårjevndøgn. Nå er det i alle fall utforbakke mot sommer.

Dag og natt er omtrent like lange på vårjevndøgn og astronomisk sett starter også våren nettopp på vårjevndøgn og strekker seg til sommersolverv. Vi kan med rette si at våren er her da.

Meteorologisk sett kan vi også si at det er vår i disse dager. På Yr.no meldes det en middeltemperatur på mellom 0 og 10 grader for tiden og den er i tillegg svakt stigende. Da sier nemlig også meteorologene at det er vår.

Det var også vårlig der jeg stakk innom på vei hjem fra jobb i formiddag. En meget fin og våryr ørret tok snart sluken og var med helt inn i håven. I godt hold var den og brei over ryggen. Over halvkiloen tippet jeg vekta ville vist, før den fikk svømme ut igjen.

Kort etter var det en mindre på også som ble med helt inn, men den måtte bøte med livet. Det er min egen regel her i dette vannet. Under halvkiloen så tas de opp.

Den halvtimen jeg fisket var det også et par napp å kjenne, samt en som også satt på et par sekund før den slapp. Med andre ord, en god halvtimes fiske vil jeg si.

Det er snart påske og noen dager fri. Når på våren påsken feires har indirekte med vårjevndøgn å gjøre opprinnelig, og månen faktisk. Vil du vite hvordan akkurat dette henger sammen, ja så kan du lese om det på bloggen her.

Freezing cold i morges!

 

Jeg hadde håpet på litt mildere vær i morges enn de knappe 2 gradene termometeret viste da jeg gikk fra bilen.

Inne i vika som var målet i morges der lå det tynne isflak fra nattas minusgrader og duppet i sivet, men kulda til tross så var det ørret på sluken på første kastet faktisk.

Ørreten var med helt inn på land i mitt forsøk på å landdra den inn på mosen i vannkanten, men der slo den seg av og fikk reddet livet med noen sprell før jeg nådde fram.

På andre kastet så var det en fin ørret etter sluken helt inn til steinen jeg sto. Flere forsøk på å nappe i sluken gjorde den før den snudde og svømte innover vika igjen.

På femte eller sjette kastet var ørreten med helt inn på land og måtte bøte med livet. På størrelse med den fisken jeg tok i et annet vann i går.

Den iskalde brisen fra øst i morges gjorde at jeg måtte pause flere ganger for å få varmen i fingrene, selv med hansker på. Det var skikkelig kjølig og ikke mye le for vinden der jeg var.

Etter en god halvtimes tid var den største i dag på og gjorde turen i morges virkelig fin der den tok den svarte, lille, modifiserte abu-sluken tett ved land. Den dro vekta ned til fine 540g og ble tatt med som middagsfisk i dag.

På vei tilbake mot bilen etter en drøy times fisketur så tok jeg et siste kast inn i en sivbevokst vik og der var siste og tredje ørret på. Den var en knapp hekto lettere, enn den største i dag. Alle tre på land i dag var virkelig i godt hold synes jeg. Det viser godt de gode forholdene i dette vannet.

Det blir nok tilbake til dette vannet om ikke lenge tenker jeg.

Én ørret i kald nordavind

 

Den var iskald den nordavinden i ettermiddag ved fiskevannet. Likevel ble det en ørret på land den halvtimen jeg holdt ut.

Den var kald også vinden i formiddag, men da ble det ingen fangst på undertegnede. I ettermiddag derimot var det den ene som satt.

Fin i formen og 320 blanke gram veide den inn til. Ørna som svevde over vannet i dag sikret seg ørretmiddag i dag, hvis den så da at jeg la den igjen.

På vannet igjen!

 

Endelig er våren her og endelig er vi også på vannet igjen i packraften. Vi går en fin tid i møte nå.

Vi møttes litt før 10 i dag i rimelig kjølig vær ved Storavatnet i Tysvær kommune, der de tre vindmøllene er plassert. I sørenden av vannet er det lett tilkomst til vannet også for en halvveis handikappet turblogger.

Det var kun i le for den kalde, svake brisen og i sola at det var varme å finne i dag. Inne i vikene lå det is fra minusgradene i natt.

Det kjølige vannet til tross ja så var det ørret i håven etter en liten halvtimes tid. Kanskje rundt 3 hekto stor og fin i formen.

Foto: Frank Bergtun

Vi fikk oss en finfin tur nordover i Storavatnet i dag, selv i den litt kjølige nordøsten. Flere napp og kjenninger underveis, men kun en som satt på hos hver av oss til slutt.

Ørna flyr høyt over oss

Storavatnet her, kort i fra T-forbindelsen (tunnelen), er et fint padlevann og et vann som er lurt å besøke tidlig i sesongen er man på ørretjakt, grunt som det er. Her kan det finnes fin fisk nemlig.

Foto: Frank Bergtun

Det er klart vindmøllene og industriområdet her nok kan forringe naturopplevelsen noe, men ser man bort fra det så kan man likevel få en fin tur her. Vannet har noen holmer og skjær og mange viker og bukter som gjør det variert og spennende å padle.

På et nes i vannet hadde vi landkjenning underveis i dag og fant der en fin plass i le for vinden. 

Foto: Frank Bergtun

Vi droppet bålfyring i dag, tørt som det er i terrenget i disse dager. Det er ikke vits å ta noen sjanser med slikt.

På vei tilbake til bilene igjen så forsøkte vi flere plasser underveis, men nå ville det ikke respondere i andre enden av snøret.

Seks timer på tur i sola i dag, ja det kjennes godt i kropp og sjel. Det må ikke bli lenge til neste tur ut.

Det er Frank som er fotografen også av det øverste bildet i innlegget.