Hvor går turen i 2025?

 

Ja, hvor går turen egentlig i 2025 er det store spørsmålet her på bloggen i dag, den siste i 2024.

Der skulle det kanskje vært et spørsmålstegn til slutt eller? Vel, jeg overlever en eventuell kritikk av det. Bildet i headingen ovenfor kan kanskje gi en indikasjon på hva som er pratet om oss turkompiser i mellom om sommeren 2025.

Joda, Finnmark står på planen i 2025 og da er packraft også et stikkord i så måte. Mulig er det snakk om en retur til Laksefjordvidda der packraften vil bli et essensielt framkomstmiddel. Litt usikkert fremdeles, men står fremdeles høyt på planen. Skulle den planen måtte skrotes, ja så er alternativlista lang.

Etter halvannet år med helsemessige utfordringer så håpes det på en bedring i 2025. Skulle det bli et kaldt nytt år, ja så er isfiske ikke å forakte. Der er det i så fall mye spennende å hente skulle det fryse på lokalt framover.

Det som er sikkert er at feriene framover, som vinterferien og påskeferien, blir tilbrakt på Sørlandet. Det er planen nå.

Med noen avspaseringsdager til gode så er det lagt opp til en drøy ukes fri sist i mai. Mulig det da blir en kombinasjon av behagelig hytteliv og en vedlikeholdshelg med broderen på hytta på Sørlandet. Der er det endel på lista å gjøre. Mai gir også mulighet for undertegnede til en langhelg helt først i måneden. Er været på min side, ja så skal de dagene benyttes til fulle.

Sommeren er nevnt, foruten flere uker med makrellfiske og krabbefangst på Sørlandet. Det må til for å gjøre året fullkomment.

Vinteren skal først gjennomføres og da blir det avhengig av vær og føre å jakte på ørreten i både sjø og vann. Blir det mildvær så er den første ørreten i ferskvann artig å få så snart som mulig. Jo tidligere jo artigere.

Packraften skal sjøsettes så tidlig som mulig i vår. Der er det mange nye vann jeg vil padle den i, dette året.

Skulle kommende høst bli på linje med årets, ja da kan det igjen bli fine turer til vanns og til fjells, ja gjerne også en kombinasjon.

Det er i alle fall utforbakke mot lysere tider nå og jeg er garantert ikke alene om å ønske meg fint turvær i 2025. 

Bloggen fortsetter også i 2025 med liknende innhold som de siste 15-16 årene. Hyggelig at du er innom her og leser.

Ha et fortryllende fint, nytt turår!

Summa summarum 2024

 

Da året snart rundes av tar jeg en oppsummering av året med vekt på turlivet, men også hva som har påvirket nettopp det i år og kanskje om et og annet også. Også dette året har vært noe annerledes nemlig, som fjoråret.

2024 startet som 2023 ble avsluttet for turbloggeren, med høyrefoten i gips og svært redusert aktivitetsradius. Januar ble et skikkelig krykkeliv og det ble ikke veldig opptur selv etter at gipsen var av 17. januar. Bruddet hadde ikke grodd i foten. Diagnosen jeg fikk var Jones' fraktur og er kjent for nettopp at det ikke gror så godt der slikt brudd kan skje. Det ble 6 nye uker med krykker, men nå heldigvis uten gips.

Det ble et litt lettere liv med "slalomstøvel" på foten i stedet for gips. Jeg kunne begynne å jobbe halvt såvidt også.

Første turen på nyåret var en liten båltur med turkompis Frank til Lie i Skjoldafjorden. Der er det krykkevennlig.

I det februar startet var livet også, ja bokstavelig talt, blitt hele 13 kilo lettere enn det var i starten på januar. Januar ble nemlig utnyttet til en saftig diettperiode for undertegnede, etter oppfordring av fastlegen før jul. Med endret kosthold, ja så raste kiloene.

Før februar var halvveis, var også 15-kilo-målet nådd, som jeg hadde satt meg for våren, lenge før planlagt egentlig. Så lett som det hadde gått, ja så ble nytt mål satt.

Lørdag 17. februar ble det ny tur med bål til Skjoldafjorden. Lite fisking, desto mer prating.

Siste søndag i februar var første ørreten dette året i håven. Jeg besøkte et vann der det ligger få meter fra veien. Der var det liv. 

28. februar var jeg tilbake på sjukehuset for å sjekke foten og ståa der. Det var ikke veldig positivt. Bruddet hadde fremdeles ikke grodd.

Det eneste positive som kom ut av det besøket var at ortopeden gav grønt lys for at jeg kunne kaste "slalomstøvelen" og heller bruke de gode fjellstøvlene, som han mente gav like god støtte og beskyttelse rundt bruddet. Nå kunne i alle fall aktivitetsradien økes noe.

Vinterferien på Sørlandet gikk uansett i vasken i år. Jeg tok ikke sjansen på å ta turen dit.

Første lørdagen i mars startet i alle fall ørretsesongen opp, selv om første ørreten var tatt allerede uka før. Denne lørdagen var jeg også blitt mer enn 18 kilo lettere enn i starten på januar. Det gikk rett vei der også. Dagen etter var det ny tur ut, men da med magrere resultat, men desto hyggeligere selskap.

Foto: Frank Bergtun

Endelig var det på vannet igjen lørdag 9. mars. Første turen i packraften i år gikk til Storavatnet i Tysvær, der de tre vindmøllene står. Litt fiskefangst ble det også.

Helga etter ble det to kalde fisketurer, lørdag og søndag. Begge turer med fiskefangst selv i kaldværet.

På vårjevndøgn i år var det også fin ørret i håven, en fisketur etter jobb gav resultater. Et par dager etter ble det mer fangst.

Palmesøndag ble det ny tur i packraften og denne gang med ei røye som fiskefangst.

Siste røntgenbilde i år ble tatt 25. mars og nå kunne ortopeden såvidt se at noe var i gang i bruddet i høyrefoten. Samme dag kunne jeg endelig låse meg inn på hytta på Sørlandet for noen påskedager der, 21 kilo lettere enn hva jeg veide ved nyttår.

Siste dag i påsken, 2. påskedag, så var vårens peneste ørret innom håven. Det er like artig hver gang synes jeg.

Etter påske var jeg tilbake i 100% jobb igjen. Det var helt greit, selv om jeg fortsatt måtte ta hensyn til foten så gikk det nå uten krykker.

Det ble flere turer i april og litt fangst ble det også både her og der. Nå var våren virkelig i gang selv om kald nordavind kjølte ned sportsfiskern i blant.

Søndag 21. april ble en fantastisk fin dag på packrafttur i nabokommunen. Der ble Frank vinner i antall arter.

Lørdagen etter ble det også en tur i packraften for turbloggeren og der også ble det fin ørret i håven. Søndagsturen gav 3 ørreter på land.

I nesten sommerlige temperaturer ble det ny packrafttur 1. mai. Turen gikk til Liervatnet. Dagen etter, 2. mai var jeg 25 kilo lettere enn hva jeg veide 2. januar. På 4 måneder hadde jeg gått ned et kvart hundre kilo! Det utvida målet for våren var mer enn nådd.

4. mai ble også båten satt på sjøen for første gang i år. Turen gikk fra gassterminalen på Kårstø til Vesterøy.

Dagen etter båtturen ble det tur i packraften igjen og denne gang på flotte Vigdarvatnet. Det ble også noen flotte dager på Sørlandet i mai, sammen med broderen. Vi forsøker hvert år å få til en slik vedlikeholdshelg på hytta. Da får vi gjort unna litt.

Langhelga i forbindelse med 17. mai ble utnyttet godt i år. Igjen så ble det tur med både el-sykkel og packraft opp i Etnefjellene. Det er blitt en tradisjon nå.

Mot slutten av mai ble det også tur med valgfagklassen jeg underviser og nå var det tid for vårens overnattingstur. Jeg gikk glipp av overnattingsturen i fjor høst (pga. covid), men nå var jeg klar. Turen ble gjennomført i Djupadalen i Haugesund i strålende sommervær.

Siste søndagen i mai ble benyttet i packraften igjen. Det har blitt bra mange turer med den i år, for også helga etter ble det tur og nå med overnatting. Et hovedmål med den turen var å teste ut en pakksekk på hekken på packraften. Det skulle nemlig benyttes på sommerens turer.

Den siste halvannen uka på jobb før sommerferien gikk fløyten og jeg måtte kaste inn håndkleet med en sjukemelding. En fryktelig vond senebetennelse i høyrearmen var vanskelig å jobbe med. Da var det lettere å ta en tidligere tur ned på Sørlandet enn planlagt i sommer og heller ta det rolig der.

Høyrearmen ble rimelig bra igjen med god hvile, men i det jeg overlot hytta til broderen og familien hans hadde jeg pådratt meg en skikkelig vond fot, høyrefoten igjen. Hjemme så ble det så ille at jeg måtte få tak i profesjonell hjelp.

Podagra ble diagnosen denne gang. Helt fantastisk og noe av årsaken kunne overlegen fortelle var trolig vektnedgangen til undertegnede i år, dette sammen med kanskje litt mange voksenbrus i sommer og ikke minst større mengder inntatt sjømat, les makrell.

Utrolig hvor effektiv en kortisonsprøyte kan være. Et døgn etter den var satt i den vonde ankelen, ja så var jeg på beina igjen. Nå var det klart for sommerens turer i packraft: 

Det ble 3 fantastisk fin turer i sommer, der de to første var sammen med turkompis Frank. Først en liten uke på innsjøen Isteren, som var ny for oss, for deretter et par dagers tur via de flotte tømmerrennene mellom Femunden og Håsjøen.

Vi avsluttet tursamarbeidet i sommer etter tømmerrennene og jeg la turen mot Sørlandet igjen, men før jeg endte på hytta, så fikk jeg noen flotte dager på Straumsfjorden i Setesdal Austhei. Et helt nytt område for meg.

De siste ukene av skolens sommerferie tok jeg på hytta der jeg var tilbake 19. juli. Uka etter fikk jeg og broderen lagt nytt tak på hytta, noe vi har snakket om en stund. Vi klarte det på fem dager.

Så vidt kommet hjem fra Sørlandet, så måtte jo fiskestanga luftes igjen. Helga etter ble det også en finfin bifangst.

Natt til første september ble tilbrakt på Vigdarvatnet. Et fantastisk døgn. Ja hele september slo i år til med flotte turer. Også på jobb i ymse vær.

Den andre helga i september ble det utrolig nok enda en tur opp i Etnefjellene med el-sykkel og packraft. Den så jeg ikke helt komme. Virkelig flotte høstdager i sommertemperaturer.

Midt i september ble Liervatnet igjen besøkt dette året og nå ble det også en ganske fin ørret i håven.

Søndag 15. september tok jeg turen til Otertong igjen, etter over et års fravær. Det ble fin fangst.

Med fantastisk positiv værmelding for denne septemberhelga, ja da måtte jeg opp igjen i Etnefjellene og den ble magisk! Jeg fikk også hyggelig selskap.

Etter en fin jobbuke med blant annet kanopadling med valgfagklassen på Eivindsvatnet i Djupadalen gikk turen nedover på Sørlandet.

En utvidet høstferie ble det i år og jeg fikk hele to flotte uker på hytta på Sørlandet. Sykemeldingen fra i sommer, midt i ferien, gav meg noen dager ekstra.

De to ukene på Sørlandet gav mye fint vær den første uka og litt vekslende den andre. Det ble også litt fiskefangst å snakke om, men hummer ble det ei.

I oktober ble det flere turer ut og flere også til Skjoldafjorden. En av de var i godt selskap.

Årets siste teltnatt skjedde på Liervatnet siste helg i oktober. Den turen var virkelig fin og gav også fin ørret i håven, igjen.

I november ble det hele to turer til Olalia fjellstove med valgfagklassene jeg underviser sammen med Per Andreas. Den første med klassen på 9. trinn, den andre turen, to uker etter, med klassen på 10. trinn. Flotte turer!

Helga mellom turene til Olalia så ble også årets siste tur med packraften tatt. En flott dagstur på litt kjølige Vigdarvatnet avsluttet sesongen til vanns. Alle årets 18 turer med packraft har jeg samlet her.

De siste turene med fiskestanga i november var fuktige er mildt sagt. Litt fisk ble det uansett.

1. desember ble det brukbar fangst der turen gikk. Sesongen var virkelig på hell her og de siste turene ut var rimelig resultatløse.

18. desember var jeg igjen på Sørlandet og klar for både jul og nyttårshelg her. Når dette skrives, ja så høljer regnet ned og sjøen går tung. Det meldes uvær til nyttår.

Summa summarum for i år var dette. Preget mye av sykdom og diagnoser, men også virkelig flotte turopplevelser. Jeg krysser fingrene for færre diagnoser neste år og flere fine turer.

Turplaner for 2025 sier jeg kanskje litt om før nyåret.

De 5 mest populære blogginnleggene i år

 

Det kunne være interessant å se litt på statistikken på bloggen nå som året tikker mot slutten. Jeg tror ikke jeg har gjort det før.

Jeg kan først som sist fortelle at bloggen er forholdsvis mye besøkt i år og jeg ser at det er via Google at de fleste besøkende finner mine skriverier her. Det er ikke ofte jeg reklamerer for nye blogginnlegg lenger. Der var jeg nok flinkere tidligere. Derfor er det desto artigere at jeg tydeligvis figurerer høyt hos Google.

Når året nå tikker mot slutten leser jeg i statistikken at det har vært over 160 000 klikk på innlegg på bloggen. Det er jo selvsagt ikke så mange unike besøk selvsagt, men likevel et ganske så høyt tall. Her er det nok mange som er innom flere ganger og kikker.

Det blogginnlegget som er mest besøkt i år er innlegget fra turen på Ifjordfjellet og Laksefjordvidda i 2019. Turen var en helt fantastisk opplevelse med svært godt fiske. Bildet øverst i innlegget er en røyefangst fra et vann helt øverst i Silisvassdraget. Det er nok mange som ønsker seg dit og leter etter informasjon på nettet og finner mine skriverier derfra.

Det nest mest besøkte innlegget på bloggen i år er også fra samme område, men fra turen jeg hadde dit alene i 2014, fem år tidligere Også en utrolig flott opplevelse den turen. Røya på bildet ovenfor her er også tatt i Silisvassdraget, men altså i 2014.

Tredjeplassen når det gjelder populære innlegg på bloggen i år er litt artig synes jeg. Det er spesielt på høsten fra august og utover at det blogginnlegget blir mye besøkt.

Det er nemlig et gammelt innlegg på bloggen som jevnlig dukker opp høyt i statistikken. Jeg antar det har med naturfag i skolen å gjøre, at mange elever rundt om i landet tidlig på høsten lærer om ulike tresorter, ja som mine egne elever også gjør og derfor er rundt på nett og leter etter info.

Like utenfor pallplass, på fjerde, der er det et lokalt blogginnlegg som har figurert høyt i år i statistikken, nemlig blogginnlegget om hvor du kan finne fiskekort for vann og vassdrag i mitt distrikt, Haugalandet. Artig er det at det kan være til hjelp for sportsfiskere. Det er ikke alltid lett å finne ut hvor man får kjøpt fiskekort.

Femteplassen i år i statistikken er innlegget fra en tur jeg hadde i 2017 der jeg besøkte Vikbekkfjellet på Hardangervidda. Det var en virkelig flott opplevelse, men fryktelig dyr, noe jeg også kommenterer tydelig i innlegget.

Ser jeg lenger ned på lista så er det flere innlegg fra turer på Hardangervidda som når høyt i år og også bl.a. en tur i Femundsmarka.

Turene jeg har hatt på Hardangervidda har jeg samlet her på bloggen. Turene nordpå finner du her og turer i området i og rundt Femundsmarka har en egen side på bloggen her.

Nå skjer det!

 

I dag snur sola og det går mot lysere tider igjen. En skikkelig merkedag på min kalender.

Det er nesten blitt en tradisjon her på bloggen at jeg nevner nettopp denne dagen i året. En oppløftende begivenhet er det virkelig. Det går mot lengre dager igjen etter denne.

Klokka 10.20 i formiddag skjer det store. Da er jorda i sin bane på det punktet der den nordlige halvkule heller lengst bort fra sola og sola står lavest på himmelen. Nå vil stjerna sakte men sikkert klatre høyere og høyere på himmelen fram mot sommersolverv. 

Mer om vintersolverv her.

Jula tilbringes på Sørlandet

 

I hele 10 grader pluss ankom turbloggeren hytta på Sørlandet i god tid før jula.

Noen dagers ferie til gode i år bidrar til at undertegnede kan krysse av drøye to uker julefri dette året. Sist års tur hit i jula gikk i vasken mildt sagt.

Nå kan egentlig bare roen senke seg i det de siste mørkeste dagene dette året tikker forbi. Snart snur sola og det gledes virkelig til det!

To korte turer ut

 

Det har ikke vært mye uteliv denne helga, men to korte turer kan likevel loggføres her på bloggen.

I går ble det en kort tur etter ørreten, men uten resultat. Irriterende småkaldt var det med ned mot to grader pluss bare og en iskald vind fra nordvest. En liten time ble det med stanga uten napp eller kjenning av noe slag.

I formiddag ble det en kort tur ut til en tradisjonelt sett god sjøørretplass jeg jevnlig frekventerer. I øsende, pøsende regnvær ble det ikke mye her heller, kun et par napp. Det var langt mildere i formiddag da, enn i går. Opp mot tosifrede varmegrader viste termometeret.

Nå pakkes det til juleferie. Kursen settes sørover kommende onsdag.

Kaldt ved fjorden

 

Det var kaldere i morges enn det var i går, men i dag var det flott vær og nesten vindstille der jeg tok turen.

Finværet til tross så hjalp ikke det mye på fiskelykken i formiddag. Ikke et eneste napp de timene jeg var ute. Det er nok kjølig fjordvann som trolig medvirker til laber aktivitet under overflaten.

Det blir å prøve igjen neste helg.

Iskaldt!

 

Det ble ikke mange timene på tur i formiddag og heller ikke mye fangst å snakke om.

To småtasser var innom håven den lille timen jeg var ute i dag. To fiskeplasser ble besøkt i iskaldt vær. 4 kjølige grader i kontinuerlig regnvær og en iskald trekk fra øst. Det var virkelig kaldt på fingrene.

Det er meldt langt bedre vær i morgen og samme temperatur. Da blir det ut igjen og prøve. Det gledes til litt solgløtt.

1. desember

 

Som i går skulle det blåse stikker og strå i dag også, men i dag fant jeg litt bedre le for vinden.

At det også var tosifrede varmegrader da jeg forlot bilen var heller ikke verst. Det er en ikke sjelden  sommertemperatur det her på mine kanter av landet. I morges viste termometeret hele 10,5 plussgrader.

Gjennom skogen fikk jeg selskap av noen meiser som lagde litt lyd, men ellers var det vinden som støyet mest og røsket tak i trekronenen over meg og fortalte at i åpent lende, ja der var det utrivelig. Jeg fant fram til en gammel fiskeplass godt i le for vinden i morges.

Kort etter soloppgang, som jeg i uværet riktignok ikke så noe til, ja så var det fisk på sluken og den kom også på land. Etter noen napp og kjenninger til var ørret nummer to også på land.

Ørret nummer 3 var minst i dag, men den også, som de to andre i dag, tok Aura Flakesluken som viste seg som beste fiskefanger de timene jeg var ute i formiddag. Den siste timen var det ikke et eneste napp å kjenne.

Desember er i gang. Det er 17 dager til jeg tjuvstarter juleferien.

Skikkelig, surt gråvær

 

Det er ingen overdrivelse at det var skikkelig surt vær i formiddag der turen gikk, selv om temperaturen viste ni grader pluss.

Jeg holdt heller ikke lenge ut i regnværet, selv om jeg hadde funnet meg en fiskeplass litt i le for vinden. Regnværet kom nemlig sidelengs likevel og det gikk ikke lang tid før dråpene sneik seg under skalljakka.

Ikke et napp en gang den lille timen jeg forsøkte på en normalt virkelig god fiskeplass, der det var godt med liv tidligere i høst da jeg var innom der. Kanskje litt kaldt i vannet etter en periode med kjølig vær.

Vel, jeg forsøker en ny tur ut i morgen, selv om været er meldt likedan. Jeg må forsøke å finne bedre le for vinden i morgen enn jeg fant i dag, i alle fall.

Ut i uværet

 

Det ble en forholdsvis tidlig avgang i morges og jeg var på vei østover ved soloppgang.

Nå var det ikke mye sol å se i formiddag, for det var et voldsomt uvær som hamret løs på Haugalandet. Småkjølige 5-6 grader i lufta bare.

I regnværet så var det likevel god aktivitet i sjøen der jeg fant litt le for vinden. Et tosifret antall kunne noteres den tiden jeg holdt ut i været. Den største litt over halvkiloen stor.

Det var den gamle, modifiserte møresilda som sikret fangstene i dag. Den fungerer like godt i saltvann som i ferskvann.

Mildværet er tilbake og det ser mildt ut også mot neste helg. Da blir det nok tur ut igjen med fiskestanga.

Isfritt

 

Det ble en liten rekognoseringstur i morges for å sjekke føreforholdene.

En sving innom et fiskevann gav info om isfrie forhold til tross for minusgradene de siste dagene. Med mildværet som er meldt for morgendagen og kommende uke, ja da går det i alle fall ikke mot noen muligheter for isfiske i november måned i år.

Tilbake i 2010 derimot, ja da var det isfiskeforhold allerede sist i november. Det var jo ganske så artig.

PS. Her finner du alt om isfiske jeg har på bloggen.

Packraftsesongen oppsummert

 

De første frostnettene har ankommet nå seinhøstes og det kan være på tide å se tilbake på turene med packraften i år. Nå blir det nok ingen flere turer til vanns på denne siden av årsskiftet i alle fall.

Allerede i mars var packraften i bruk og da med en halvveis handikappet kaptein ombord. Turen gikk til nabokommunen Tysvær og til et av vannene med navn Storavatnet der. En virkelig fin start på sesongen den dagsturen.

Foto: Frank Bergtun

Det ble enda en tur til i mars i år, nemlig på palmesøndag. Turen gikk til nabokommunen i nord. Nydelig, småkjølig vær og røye i håven.

Søndag 21. april møtte jeg Frank ved et vann i nabokommunen og vi fikk oss en aldeles nydelig dagstur der Frank ble kåret til vinner i antall arter.

En liten uke etter forrige tur var jeg igjen i packraften og på denne turen minnes en finfin ørret i håven som ble tatt i lunsjpausen.

Allerede 1. mai var jeg igjen på vannet og denne gang gikk turen til Liervatnet, et vann som er besøkt flere ganger denne sesongen.

Fire dager etter var jeg også i packraften, denne gang på vakre Vigdarvatnet for en dagstur der i skikkelig vårstemning med gjøken som gol fra flere kanter av vannet.

Så var det klart for turen som var planlagt lenge, ja siden i fjor egentlig. Turen gikk igjen opp i Etnefjellene med packraft og el-sykkel. Jeg og Frank gjentok turen fra i fjor og denne ble enda finere synes vi.

Siste søndag i mai fikk packraften  igjen vann under kjølen med en finfin tur på stille vann i Sveio. Der fikk jeg for første gang se en oter her på Haugalandet. Det var artig!

Aller siste dag i mai pakket jeg båten full for en komfortabel overnatting på Liervatnet i Sveio. En fin liten treningstur før turene i sommer.

Lørdag 6. juli la vi i vei på sommerens første tur som var planlagt i hele vinter og vår. Vi la ut på innsjøen Isteren for en liten uke der. Det ble en virkelig flott tur vi fikk oss der nord i innsjøen.

Planen etter Isteren var tur på Hardangervidda med packraftene, men dårlig vær der gjorde om på den planen og vi tok heller turen ned tømmerrennene i Femundsmarka, nærmere bestemt gikk turen fra Synnervika i nordenden av Femunden, via tømmerrennene og Feragen til Håsjøen øst for Røros. En fantastisk fin, liten tur med to overnattinger underveis.

Jeg og Frank skilte lag etter turen i Trøndelag og jeg la kursen sørover igjen mot hytta på Sørlandet. Før jeg endte der, så stoppet jeg opp i Setesdal Austhei og besøkte et for meg nytt område. Her ble det et herlig møte med flott natur øst for Setesdalen i packraften.

Jeg er knapt kommet skikkelig i gang igjen på jobb etter sommeren, før jeg er på vannet igjen i packraften og tar et komfortabelt døgn igjen på Liervatnet i Sveio.

Helt sist i august lastet jeg packraften med mye godt og la ut på vakre Vigdarvatnet igjen for et herlig døgn der. Her ble det også en fin soppfangst.

September var knapt en uke gammel da jeg igjen var opp i Etnefjellene med el-sykkelen og packraften. Et nydelig høstvær måtte utnyttes til fulle for en hel helg oppe i herligheten.

September var ikke halvveis en gang før jeg var på vannet igjen og tok et døgn (igjen!) på Liervatnet i Sveio. Jeg hadde tro på soppfangst, men lite av det. Derimot ble det en fin ørret fra land.

Siste helg i oktober la jeg for siste gang i høst ut fra Lier i packraften på Liervatnet i Sveio. Det ble en flott tur og en siste teltnatt for i år på turbloggeren.

Da det i november en lørdag slo til med helt stille vær og levelig temperatur, ja så kom packraften på vannet igjen og det ble en finfin dagstur på Vidarvatnet. Med den turen så ble nok denne sesongen i packraft rundet av tenker jeg.

Da ble det jaggu hele 18 turer i packraften denne sesongen. Det hadde jeg nok ikke trodd tidlig i vår at det skulle bli. At det kan gjentas neste år, ja det skal man ikke se bort i fra. Det blir nok garantert turer igjen på både Liervatnet og Vigdarvatnet, men også på andre lokale vann og vassdrag neste år, for ikke å snakke om retur også opp i Etnefjellene med både packraften og el-sykkel til våren igjen.