En ukes tid på kanotur i Rogen naturreservat i Sverige kunne være et godt alternativ når den lange vinteren og kalde våren i norske fjell ikke fristet til besøk. Slik ble det, en ny tur inn i svensk villmark.
Jeg har 11 teltdøgn i kroppen da jeg skaffer meg rom på Røros Hotell i «Bergstaden». Ble anbefalt hotellet og angrer ikke. En tur også ut og spise i Røros på ettermiddagen var heller ikke feil, fikk herlig pizza med røkt reinsdyrkjøtt på Trygstads Kaffehus. Det kan anbefales. Middagsbuffeten på hotellet på kvelden var rimelig overdådig og jeg forsynte meg godt der også, skal sies.
Torsdag 2. juli Røros-Rogen
Etter et herlig døgn i god seng, reint sengetøy, porselensskål å sitte på, dusj og annen luksus så var det på tide å sjekke ut. Noen stopp må gjøres før jeg setter kursen østover mot grensen. Jeg vil ha tak i godt tørkakjøtt og jeg vet at nettopp det kan
Rørosrein skaffe meg. Selv om butikkutsalget til sørsamefamilien kun har lørdagsåpent så åpner de for meg da jeg banker på. Finfin service det og jeg kommer ut igjen med både tørkakjøtt og tørka hjerte. Delikatesser på tur!
Delikatesse fra Rørosrein
I kanoen har jeg mulighet å ha med litt mer luksus enn i sekken på en vandretur og derfor blir det plass til mer kjøttmat og mer både fast og flytende godis. Domussenteret i Røros sentrum blir derfor også besøkt.
Det er plass til mer godis i kanoen
Jeg passerer grensen midt på dagen og flyr lavt på svenske veier retning
Rogen. Det er godt skiltet og man kan egentlig ikke kjøre feil.
Käringsjön
På
Käringsjön, det naturlige startstedet for kanoturer i Rogen naturreservat så ankommer jeg i halv totida og finner så vidt en ledig parkeringsplass. Det er faktisk rimelig fullt. Jeg vet egentlig ikke hvor lenge jeg blir ute i villmarka på fisketur så jeg ender opp med «årstillstånd för sportsfiske i statens vatten inom renbetesfjällen inom Jämtlands län…». Et årskort altså. I tillegg kommer parkeringsavgift. 700 kroner totalt. Jeg står i den prisen for gode villmarksopplevelser.
God info og godt tilrettelagt ved Käringsjön
Jeg tar det med ro og pakker utstyret grundig. Bruker 85-literssekken til det jeg vil ha med + en solid, vanntett pakkpose utenom til maten. Denne blir såpas tung at den også fungerer som ballast framme i baugen i kanoen. Forsøker å huske alt og glemmer ikke sukker denne gang, som i 2013. Men, igjen viser det seg at noe mangler i sekken etter hvert. Typisk.
Kildene til Göta Älv er visstnok her
Ally pakket og klar
Kanoen får jeg montert overraskende fort på parkeringsplassen bak bilen. Så er det bare å bære alt ned til Göta Älv, eller starten på denne, som skiltet der nede sier at det er. Herfra har jeg 731 kilometer sørover til Göteborg, skulle jeg ønske det. Det får bli en annen gang tenker jeg.
Neste gang kanskje, til Göteborg?
Jeg har kjent det i hele dag, den kraftige sønnavinden som møter meg i bekken på vei ut mot åpent vann på Käringsjön, første vann som skal padles. Aldri gøy med kraftig vind og padling med Allykano, medvind er greit, men aldri andre retninger. Nå fikk jeg motvind over hele første vann og også neste. Det er tungt å padle kano alene da og særlig en Ally. Jeg har alt utstyr godt plassert lengst framme i kanoen, det hjelper noe på retningsstabiliteten synes jeg.
Utover mot Käringsjön
Etter kanoturen i Vätsäri i Finland sist sommer sa jeg til meg selv at nå skulle det gå lang tid før jeg la ut på neste tur som innebar flere bæringer av kano på hodet. Jeg var dyktig sliten etter den turen nemlig. Vel, nå var jeg i gang igjen, selv om denne turen ikke skulle innebære så altfor mange og tunge bæreetapper. Jeg kunne godt tenke meg å padle inn til Store Vonsjøen og Kratlland, men jeg var jo omtrent der på siste tur, og regner med at det får holde med å besøke Bredåsjön sør for Rogen på denne turen. Jeg vil ta det litt som det kommer og i hvertfall ikke stresse. Nå er jeg spent på om jeg kommer meg over Rogen i dag. Jeg skal rett over mot Bredån.
Mot første bæreetappe
Over myra
Hån skimtes mellom trærne
Den første bæringen over til Hån går finfint, men også på Hån har jeg vinden rett i mot. Nå vil jeg bære over stormyra ned til Rogen er tanken. Treffer to karer som kommer motsatt vei og de forteller om ei fryktelig våt myr. For å unngå mest mulig fuktig fottøy følger jeg Guldrutan som går her, litt vestover før jeg tar sør mot Rogen igjen, vest for bekken fra tjønna som ligger like vest for Hån. Da unngår jeg mye myr. Likevel må jeg over noen våte partier og klarer ikke helt å unngå fuktige sko. Det ble litt lenger å bære, men greit.
Stormyra på vei ned mot Rogen
Jeg forstår raskt at Rogen padler jeg ikke i kveld med den vinden som jeg møter nede ved bredden. Bølgene slår mot land her og jeg ser hvite skumtopper der ute. Det er bare å vente. Jeg får spist noen brødskiver, har godt med brødmat på turen.
Venter på at vinden skal løye
Jeg synes det roer seg noe på sjøen etter hvert, men krysse vil jeg ikke her, men jeg kommer meg på vannet og følger land østover. Jeg er ikke langt fra land der jeg padler og kan nok stå i bånn skulle jeg tippe rundt her. Tanken slår meg nemlig i bølgene som treffer meg fra sida. Jeg har grei framdrift østover, men skjønner at å krysse over i kveld kan jeg nok glemme. Litt sliten så finner jeg etter en kilometers padling en fantastisk fin strand å campe på denne første natta som nærmer seg. Flott utsikt vestover mot solnedgangen får jeg. Satser heller på at jeg kommer meg over Rogen i morgen. Da vil jeg padle bort til Rogenstugan, den svenske turistforeningens turisthytte her ved innsjøen. Derfra er det også kortest strekning over mot Bredån. Tryggest slik.
Nydelig leirplass ved Rogen
Snart middag
Kvelden senker seg
Fredag 3. juli Rogen-Bredåtjärn
Jeg våkner til nydelig vær og stille sjø, men når jeg endelig er på vannet i titida så merker jeg at vinden har tatt seg mer opp og å krysse sjøen mot den vinden kan jeg foreløpig bare glemme. Sjøen er ikke så ille som i går kveld, men likevel tar jeg ikke sjansen. Jeg strever faktisk litt de siste hundre meterne bort til Rogenstugan. Der har jeg publikum ser jeg som følger meg med øynene der jeg kjemper meg fram mot vinden inn mot stranda.
Morning has broken
Ut på Rogen
Rogenstugan
Her blir det frokost oppe på bakken over stranda. Hyttevakten, ei hyggelig eldre dame, kommer bort og vi har en hyggelig prat. To unge sveitsere, et par, skal ut i kano fra Rogenstugan og padle til Skedbrostugan lenger vest forteller de. De har aldri padlet kano før, men i aluminiumskanoen de skal bruke så bør det gå fint, sier jeg. Bare hold dere nærme land for sikkerhets skyld er mitt råd. Det er litt bølger, men de har mer nytte av vinden fra sørøst i dag enn jeg har. Jeg vil ha den midt i mot.
I det sveitserne pakker sin kano, legger jeg merke til at vinden har løyet en del helt plutselig. Sjøen legger seg fort og bare en svakere bris fortsetter å komme fra sørøst. Det er vinduet jeg har ventet på og haster ned til stranda og hiver meg nærmest om bord i Ally. Roper bye-bye til sveitserne i det jeg padler med kraftige tak utover langs neset mot åpent vann på Rogen. Kursen legges rett mot Bredåholmarna jeg ser nærmest, mot andre siden. Nesten to kilometer over åpen sjø. Vinden rett i mot, men ikke så kraftig og jeg får god fremdrift.
Rogen krysses med snøret uti
Et stykke utpå får jeg også snøret uti med en 20g lillauren i kobber i enden. Det er aldri så galt at man ikke kan fiske, er mottoet mitt i dag. Det er litt vind utpå innsjøen, men ikke vanskelige bølger og mindre også av de jo nærmere andre bredden jeg kommer. Da tør jeg å ha ei stang ute.
På vei innover oset til Bredån
Jeg kjenner det litt i armene da jeg til slutt er over og trygt padler inn i sundet nord for den største holmen. Her glir jeg innover og finner snart utoset til Bredån. Første bæreetappen i dag kan snart starte.
Noen telt på land er satt opp akkurat der jeg tenkte å landsette kanoen. Det blir derfor et par meter nærmere oset og inn til noen steiner der. Litt tyngre å komme i land, men slipper å bakse forbi telt og barduner.
Klar for dagens første bæreetappe
Det er et par svenske fluefiskere som har kommet over i natt blir jeg fortalt av den ene svensken. Hyggelig kar. De skal fluefiske i Bredån noen dager. Elva fra Bredåsjön og ned til Rogen er nemlig 100% forbeholdt fluefiske. Jeg har ikke med fluestanga på denne turen så jeg slipper å tenke tanken. Dessverre skal jeg senere angre mye på nettopp det, at fluestanga ble igjen i bilen. Den ble ikke glemt, men heller nedprioritert på denne turen.
Gapahuken ved Bredån
Bredån
Det er noen hundre metere å bære oppover her. Fra Gapahuken som er satt opp her ved oset og opp til håen i elva så er det sti å følge, men den er steinete og noen plasser tung å gå, spesielt med kanoen på hodet biter jeg meg merke i. Opp med utstyret først følger jeg elva, men når jeg skal bære kanoen oppover følger jeg først den øvre stien, som går litt høyere oppe i terrenget, for så å slippe meg ned mot elva når jeg nærmer meg håen som kan padles. Det gir meg litt lettere terreng å gå med kano på hodet.
Håen midt i Bredån
Oppover Bredån
Håen er grei å padle, selv om jeg har vinden midt i mot her også, en god bris. Jeg padler meg litt lenger en strengt tatt nødvendig i håen og går i land omtrent der bekken fra Bredåtjärn kommer ut i håen. Bærestien til Bredåtjärn fra håen her går nemlig opp der det er kortest avstand mellom vannene på kartet. Jeg tar den ruta på hjemveien.
Over Bredåtjärn
Oppe på Bredåtjärn vil jeg finne meg leirplass og finner den fort på sørsida av det markerte, store neset. Her er det en nesten landfast, liten holme hvor jeg finner akkurat plant nok underlag til teltet. Her er også noen trær å feste tarpen i, skulle jeg ha behov for å hive den opp over teltet og uteplassen.
Camp Bredåtjärn
Jeg legger raskt merke til saftige vak utpå vannet, heller ikke langt fra holmen jeg har tilhold på. Slukene mine er ikke interessante, jeg forsøker de fleste jeg har med. Store og små, spinnere også, både de gode svarte, men også fargerike. Nei, ingenting er fisken interessert i å ta på. Den er svært selektiv på noen mørke, små døgnfluer som kommer drivende med vinden. Det blåser nemlig ganske friskt.
Ikke noe stress ved Bredåtjärn
Det er nå jeg angrer skikkelig på at den lille fluestanga ikke ble tatt med. Fryktelig dumt, for den veier jo ingenting, verken den eller snella. I fiskevesten er jeg likevel forutanende nok til å ha tatt med en kastedobbe (fluedupp) og et utvalg våtfluer. Av erfaring tidligere ikke dumt. Jeg rigger stanga med duppen i enden og tre opphenger foran. Det er denne metoden jeg som guttunge ble introdusert for ferskvannsfiske første gang. Fluene foran duppen.
Det er tradisjonelle, gode våtfluer som først forsøkes, men ikke tale om at fisken der ute, som tydelig er store ørreter, vil ha noen av mine fluer. Kanskje en stor montananymfe, som jeg også finner i fiskevesten kan trigge til hogg.
Jeg har montert opp begge haspelstengene i kveldingen, den ene med flue og dupp, den andre med sluk. Varierer helte tiden hva jeg bruker, likevel er det nada og nix. Ikke napp en gang. Vakfesten fortsetter utover kvelden likevel.
Noen regnbyger driver forbi og framviser en flott regnbue i sørøst når sola bryter gjennom igjen. Jeg får opp tarpen slik at jeg har en tørr uteplass like utenfor teltdøra. Det er utrolig deilig å kunne stå oppreist i full høyde og likevel være tørr på telttur. Tarpen sørger fint for det. Jeg hadde ikke taklet kun å ha teltet som beskyttelse mot regnværet. På snaufjellet ja, men ikke i terreng som her hvor man har gode festemuligheter til tarpen i trærne.
Det napper plutselig godt i snøret med kasteduppen og fluene. Jeg har tatt noen kast etter at den flotte regnbuen viste seg og nå er det liv i andre enden. Endelig, roper jeg høyt. Fisken drar fram og tilbake der ute, før jeg får den nærmere land og kan se den i det krystallklare vannet. En stor abbor! Rimelig overrasket får jeg den raskt i håven som er med på denne turen. Den har tatt montananymfen nærmest duppen, faktisk. Det var overraskende synes jeg. Abboren er i virkelig fin størrelse og jeg vurderer om jeg skal ta den, men slår det raskt fra meg. Det er fryktelig godt med sprøstekt abbor, ingen tvil, men jeg har så mye mat med at jeg vil vente litt før jeg tar opp fisk. Denne skal få leve videre.
Abboren tok montananymfen
Finfin abbor fra Bredåtjärn
Digitalvekta som er med viser 705g etter at jeg har trukket fra håven. En virkelig god håv, forresten, med gummierte nettmasker, som er langt mer forsiktig med fisken enn tradisjonelt nett. Abboren er faktisk den nest største av slaget jeg har fått, etter den i Femundsmarka, på første turen der for flere år siden. Jeg får noen bilder og så får den svømme ut igjen.
Litt overrasket også er jeg siden brosjyren som man får med fiskekortet på Käringsjön ikke forteller at det skal være abbor i dette vannet. En skrivefeil, eller mangel i den kanskje?
Styrtregn over Bredåtjärn
Like etter abborfangsten kommer en kraftig byge med styrtregn over leiren. Godt å sette seg ned under tarpen da og bare nyte naturkreftene. Det plasker ned en kort periode, i ti minutter kanskje.
Det kan bare regne. Jeg har to bøker med på denne turen som passer fint i slikt vær. Jeg starter med den ene, krigsdokumentaren, i soveposen seinere på kvelden, med lyden av regnet som trommer mot tarpen. (Jeg kommer senere med et eget innlegg på bloggen om hvilke bøker jeg har lest i sommer.)
Lørdag 4. juli Bredåtjärn
En vanvittig kamp er det utpå tidlig formiddag mellom meg og en svær ørret i vannet! Den har endelig tatt våtflua på duppen. Jeg har gjort litt om og montert en fortom bak duppen i stedet, halvannen meter lang omtrent. På den satt en svart Zulu våtflue i nr. 12 størrelse. Den har nå klart å lure en av de store der ute i Bredåtjärn.
Kilosørreten har tatt våtflua
Den forsøker å gå ned mellom steinene
Sprek ørret i Bredåtjärn
Snart må den gi opp
Vanvittige krefter den viser ørreten der den farer fram og tilbake nede i vannet og gjør flere sprang i været. Utrolig moro og jeg aner at flua sitter godt også. Denne vil jeg ha til mat i dag bestemmer jeg meg for, hvis jeg får den opp da. Den forsøker nemlig å komme inn under steinene ved land der jeg står og jeg må legge kraftig press på i mot for å holde den unna. Det går akkurat. Til slutt får jeg kraftpluggen av en ørret inn over håvkanten og får løftet den trygt langt inn på holmen. En nydelig fisk. Endelig kilosørret i sommer da jeg veier den til 1050g på vekta. Moro å ta en slik en på flue og dupp. Tror ikke jeg har fått slik fin ørret på det utstyret før.
Det tegner i grunnen til å bli en fin dag her på Bredåtjärn og jeg bestemmer meg snart for å ta én natt til her. Vakkert som det er her og mulighet for å få kjenning med pen fisk er utslagsgivende. Det haster ikke med å komme videre.
Äntligen kilosöring!
Litt helikoptertrafikk både ser og hører jeg oppe fra Bredåsjön. Hører også noen lyder der oppe fra som kan indikere snekkerarbeid, dette når brisen som kommer fra den retningen bringer lydene med seg ned mot meg. Ser på kartet at det er et par koier eller hytter der oppe.
Camp Bredåtjärn
Villmarkslunsj
Det blir en fin, avslappende dag ved Bredåtjärn, jeg fisker, leser og spiser. Fiskingen gir ikke videre resultater, men derimot spisingen er god. Ørreten fra i formiddag smaker fortreffelig og fordeles utover dagen i flere måltider. Kvalitetsfisk og-mat!
Bukkeblad
Stekt ørret på brød med sprøstekt løk
Fin dag til tross her, så bestemmer jeg meg likevel for å dra opp på Bredåsjön i morgen. På tide å se den også. Har tatt turen opp i dag og inspisert bærestien som starter innerst i vika her, sør for neset. Det bør gå greit de 3-4 hundre meterne det er snakk om. Litt stigning riktignok, men ikke verre enn tidligere bæringer på turen.
Søndag 5. juli Bredåtjärn-Bredåhån
I flott vær er jeg klar for Bredåsjön endelig. Skal bare smøre meg litt. Sola tar nemlig godt tak i dag, fra nesten skyfri himmel og jeg kjenner at her trengs det solkrem. Og det er nettopp det som er glemt, denne gang. Jeg endevender nærmest sekken etter den lille tuben med solbeskyttelse. Neida, den ligger nok igjen i bagasjerommet i bilen. Svarte og! Jeg husker jeg smurte meg litt før jeg dro fra Käringsjön, men glemt altså å pakke tuben ned i sekken, normalt i topplokket, har den pleid å befinne seg. Nå sto jeg uten og fikk klare meg uten.
Bæring opp til Bredåsjön
Tungt ja!
Endelig oppe
Det er flott padlevær på den store Bredåsjön der jeg tar retning sørøstover. Har snart en sluk ute bak kanoen. Vinden er i mot her også, men gir ikke store problemer i grunn.
Ut på Bredåsjön. Stor-Svuku i Femundsmarka, Norge ses rett fram for baugen
Jeg ser en og annen hytte inne på land her, men ikke flere enn jeg kan telle på en hånd. Ser også et par vandrere inne på land. Tøft terreng å gå i aner jeg. Mye stein.
Jeg tar inn til land etter halvannen kilometer og turen opp til koia som er merket «Bredåsjön» på det svenske kartet jeg bruker (Fjällkartan Z59 Rogen i 1:50 000). Et virkelig godt kart som jeg finner mer detaljert enn norske turkart i samme målestokk. Kartverket kan nok lære litt av svenskene der synes jeg.
Nødkoia "Bredåsjön" inne på land skimtes
Godt med ved utenfor
Koia er en såkalt nødkoie som kun kan benyttes til overnatting i nødstilfeller står det forklart på et skilt i koia. Kan gjerne brukes til rasting, men ellers kun til nødbruk. To sengeplasser der inne og en liten vedovn. Ved og bålplass utenfor. Snøscooterløypa går rett forbi, godt og typisk merket med de røde kryssene på stolper. Det ser ut til å bli mer av slikt også i Norge nå vet vi, dessverre.
Godt merket scooterløype
Jeg har kursen retning lengst sørøst i Bredåsjön. Har lyst å se Bredåhån der inne. Kanskje også en leirplass i håen et sted.
Sørover Bredåsjön
Det er tett med holmer, skjær og nes her lengst inne i innsjøen. Det blir sikksakk innover til jeg bærer over til Bredåhån ved en av de to bekkene som renner ut av den. Det er ikke mange meterne over.
Inn mellom holmer og skjær sør i Bredåsjön
Oppe på håen er jeg jeg i land på sørbredden snart og ser etter en ok leirplass. Kan tenke meg et par netter her nemlig og fiske. Etter litt leting er jeg fornøyd med en plass omtrent midt i håen, på sørbredden, vis a vis en holme som danner et smalt sund i håen. Plant underlag til teltet og litt le av noen trær også med myk lyng. Tarpen får jeg her festet inne mellom trærne, men ikke over teltet denne gang. Likevel en fin tørr plass mellom trærne blir det, få meter fra teltdøra. Myk lyng som underlag der.
Harren har tatt sluken i Bredåhån
Kort fra leiren tar jeg snart i land en halvkilos harr som har tatt sluken. Den kjemper godt, men må til slutt i håven. Jeg får løsnet den lett fra kroken og den svømmer fint ut igjen. Harr er fin å spise som fersk, men kommer litt ned på lista egentlig på denne turen. Derfor får den gå.
I mangel på solkrem beskytter mygghatten ørene mine
Oppstrøms Bredåhån
Jeg tar en kveldstur til tjønnene kort fra leirplassen oppstrøms håen. Ser at jeg faktisk kunne ha padlet opp til det første tjønnet, da bekken derfra er stilleflytende og djup. Kanskje en tur i morgen. Noen vak ser jeg utpå vannet, men ingen kjenning på sluk.
Camp Bredåhån
Litt stikkmygg er interessert når vinden stilner på kvelden her, men ikke verre enn at myggspiralen holder plageåndene unna. Av kleskolleksjonene som skal holde insektene unna, som
Sølvkroken/Nordic-Outdoor sendte meg før sommerturene, er det bare bomullstrøya, strømper og bandana (halstørkle) som er med på denne turen. Den gode turbuksa ble igjen i skittentøysposen i bilen, sammen med capsen. Den capsen burde jeg egentlig ha tatt med, men det ble den gamle på denne turen. Trøya som jeg bruker så ofte som mulig i leiren virker godt og insektene som tar sjansen å sette seg på den sitter ikke lenge før de enten faller av eller sjangler i vei gjennom lufta for å komme unna. Sterke saker altså innsatt i det stoffet der. (Kommer egen omtale og erfaringer med ExOfficio-klærne på bloggen senere).
God natt
Mandag 6. juli Bredåhån
Mye teltliv denne dagen. Kraftig sørøstlig vind og regn. Kun noen småturer i nærheten blir det med fiskestanga når det letter opp litt inn i mellom. En gjedde er etter sluken oppe i tjønnet oppstrøms på en slik liten fisketur, men jeg får nappet den opp av vannet før den får tatt. To-tre kilo kanskje, anslår jeg størrelsen på gjedda til. Det ser ut som den står og sturer etter at sluken forsvant, men snur raskt og setter kursen utover da jeg gir meg til kjenne inne på land.
Under tarpen ved Bredåhån
Angrer ikke på at jeg tok med lesestoff på denne turen, to bøker. Bok nummer to er jeg snart i gang med i teltet i regnværet her ved Bredåhån. Jo Nesbø har fått bli med etter anbefaling fra en kollega. Glitrende lesestoff. Takk skal du ha Håkon!
Rotete på kjøkkenet i teltet
Utpå kvelden stilner vinden helt, men myggplagen og nå også knotten, er påtrengende. Jeg holder ut en liten fisketur, dog uten kjenning, før jeg igjen finner teltet og fyrer myggspiral i forteltet. Det hjelper fint mot plageåndene.
Besøk i forteltet
Tirsdag 7. juli Bredåhån-Bredåtjärn
I løpet av natta har vinden tatt seg kraftig opp igjen, men snudd og kommer nå i kraftige kast fra nordvest. Måtte ut å binde fast kanoen for sikkerhetsskyld. Var redd den kunne blåse ut på vannet.
Det passer meg svært dårlig den vinden. Hadde nemlig sett for meg å dra ned på Bredåsjön i dag og padle nordover den langs vestsiden og opp til holmene der nord for en leir der. Med vinden kommer også kraftige regnbyger. Jeg må avvente her ved Bredåhån enn så lenge.
Abboren har tatt røyesluken min
Utpå ettermiddagen blir det en fisketur igjen, selv om det er kuling i kastene. Jeg finner en plass litt i le for vinden ikke langt fra leiren. Her er det snart på en halvkilos harr igjen som gir en fin liten fight. Den får friheten tilbake ganske snart. Ikke lenge etterpå er det en finfin abbor som har tatt sluken. Denne kjemper godt, men må også gi tapt til slutt. 600 blanke gram viser digitalvekta. Den får også livet i gave igjen etter et bilde og to på den fuktige mosen. Nydelig fisk, abboren. En av de fineste synes jeg.
En vakker fisk
I åttetida på kvelden rives leiren. Vinden har avtatt såpass at jeg tar sjansen. Jeg vil ned på den store innsjøen og derfra heller vurdere hvor kursen settes. Jeg ser ikke sjøen her oppe fra og vet derfor ikke hvor store bølgene eventuelt går. Er den padlebar i det hele tatt?
Over Bredåhån
Vinden merkes mer og mer jo lenger ut blant holmene jeg kommer og nærmere åpent farvann på Bredåsjön. Den er ikke mye padlebar slik den er nå kan jeg konstatere. Turen langs vestsida kan jeg stryka av lista i allefall. Jeg går i land i en vik sørøst i innsjøen etter å ha kjent litt på bølgene. Det går ikke ennå.
Klar for Bredåsjön igjen
Nordover Bredåsjön
Etter en times tid på land legger jeg likevel ut og følger bredden ganske tett nordvestover. Det er en del skvulpeskjær oppover jeg må unngå, ikke like lett i vinden, men det går. Jo lenger nord i innsjøen jeg kommer jo mindre sjø, naturlig nok. Litt forbi nødkoia føler jeg meg tryggere og får uti snøret. Ser en båt med tre stykker om bord som tydelig ror og dorger. «Biter rödingen, roper jeg bort til dem da jeg padler forbi med god margin. «Nej, det är nog for kallt i sjön i dag», får jeg til svar fra han ene i båten. Jeg vinker og tar i med padleåra videre nordover. Snart svinger jeg inn mellom de beskyttende holmene og nesene nærmere stien over til Bredåtjärn. Her er det godt i le for vinden.
Nordover Bredåsjön
Stor-Svuku tar hatten på i Norge, noe som varsler dårlig vær
Jeg har faktisk holdt godt tempo nordover sjøen ser jeg da jeg starter bæringen over til Bredåtjärn. Kan nok være triveligere å ligge der nede, enn her opp hvor vinden får mer tak. Mer i le der.
Endelig framme og klar for bæringen ned til Bredåtjärn
Seint på kveld over Bredåtjärn
Seint på kvelden er leiren igjen etablert på samme spot som sist her på Bredåtjärn. Den var nemlig ledig holmen min. En fin leirplass det.
Onsdag 8. juli Bredåtjärn
Jeg vekkes av kraftige trompetlyder i firetiden på morgenen. Hva i all verden skjer!? Med hodet ut av teltdøra ser jeg snart at på andre siden av vika spankulerer to store fugler mellom trærne. Selvsagt er det to traner som karakteristisk kommuniserer på det viset. Jeg forsøker å få et bilde av dem med kompaktkameraet ut gjennom teltdøra, men det blir heller dårlig. Samtidig ser jeg en stor kongeørn lette fra en stein kanskje bare 40-50 meter unna de andre to store fuglene. Villmarksopplevelser av høy klasse dette. Tranene legger også på vingene da de skjønner at det er en kar som kikker på dem.
Vekkes tidlig på morgenen av store fugler på andre siden av vika
Det er spennende og det gir rette stemningen å oppleve slikt på tur. Storlommen er kanskje den fuglen som gir den virkelige villmarkslyden her inne synes jeg, med skrikene den kommuniserer med på natta. Frysninger på ryggen av den får jeg, som jeg har hørt hver dag på denne turen.
Sove-selfie
Regnværet som er meldt ankommer i løpet av morgenen. Det er bare å ligge i ro og avvente. Fisker litt fra holmen og leser Jo Nesbøs roman i teltet. Jeg drar ikke videre i dag.
Utpå ettermiddagen er det igjen er ørret på våtflua bak duppen. Jeg skulle bare skifte fotfeste på steinene jeg står på da jeg i øyekroken ser en stor ørret gå meteren i været der utpå og samtidig dra metervis med snøre av snella. Jeg griper automatisk fastere om stanga. Har nemlig rigget 9-fotstanga med flueduppen denne gang og nå bøyer den seg skikkelig og det hviner i snella når fisken raser ut snøre. 0,17 mm fluorkarbon i fortom er påmontert kasteduppen, halvannen meter omtrent og tynnere enn sist. Nå er jeg virkelig spent på om den holder. Flua er også mindre, Zulu denne gang også, men i nr. 14.
Igjen en kilosørret fra Bredåtjärn
Ørreten kjører fram og tilbake der ute og jeg er litt redd for å legge for mye press på. Det er likevel utrolig moro med en sånn kamp. Virker som en fisk på omtrent samme størrelse som sist her. Denne også forsøker å kjøre seg ned i mellom steinene langs land, men utrolig nok klarer jeg å unngå at den tynne fortommen kuttes mot steinene. Jeg er redd en stund der.
Den får svømme tilbake igjen i Bredåtjärn
Til slutt har jeg prakteksemplaret i håven. Bestemmer meg fort for at denne skal ut igjen. Jeg trenger den ikke, bortsett fra noen bilder da, selvsagt. Raskt får jeg frigjort den fra flua og får tatt noen kjappe bilder av den liggende på håven. Deretter rett tilbake i vannet etter å ha latt den komme seg før jeg slipper den. Den svømmer fint tilbake i Bredåtjärn. For en fin fisk! I håven veide jeg den til nøyaktig samme vekt som sist, som den jeg tok på land og spiste. 1050g denne også. Utrolig.
Torsdag 9. juli Bredåtjärn-Rogen
Det er kraftig vind og regnvær fra nordvest i dag også da jeg våkner utpå morgenkvisten. Jeg har tatt ned tarpen i løpet av natta pga. vinden. Den revnet faktisk litt etter å ha gnagd mot en grein på det ene treet den var festet i. Var redd den skulle revne mer. Blafret godt også i natt og hovedgrunnen til at jeg tok den ned. Ble mye lyd.
Klar for Bredån igjen
Jeg avventer været i teltet utover dagen, men i totida river jeg leiren og setter kursen mot Rogen. Nå velger jeg den kortest bæringen ned til håen i elva, den som starter i vika, lengst øst i Bredåtjärn. Er ikke langt ned til håen derfra.
Nedover mot Rogen
Endelig nede ved Bredåns utos
Knappe halvannen time etter jeg startet er jeg nede på Rogen, men merker fort at noen kryssing i dag neppe blir mulig der jeg snirkler meg ut fra oset til Bredån. Ingen fiskere som nå lå ved gapahuken i oset. Har nok vært for dårlig vær i det siste her.
Utover mot Rogen fra Bredån
Ute mellom Bredåholmarna merker jeg mer og mer til vinden. I le for den største går jeg i land på denne og ser meg om etter en leirplass jeg kan avvente været på. Ikke enkelt det å finne plant underlag. Jeg opplever å gå kraftig på grunn, på en stein pga. den vinden som kommer i skikkelige kast her. Det setter en støkk i meg å miste slik kontrollen. Heldigvis kort fra land, men djupt nok. Jeg tar raskt til land igjen nå på det sørøstlige neset på den største holmen. Ved siden av en pussig furu finner jeg akkurat en fin teltplass. Heldigvis. Kanoen binder jeg godt fast på andre siden av neset, nærmest den retningen jeg vil padle ut når vinden løyer. Jeg håper den løyer snart.
Camp Rogen på en holme
Vinden løyer ikke utover kvelden og sjøen går hvit der ute ser jeg. Forsøker å fiske litt fra holmen der jeg finner litt le for vinden for å la tiden gå. Ingenting å hente i sjøen. Det er bare å vente.
Jeg padler ikke Ally der ute!
Heldigvis har jeg noen kapitler igjen i siste boka. Jeg får også inn radio så vidt. Norsk radio. Værmeldingen er ikke positiv.
Fredag 10. juli Rogen
Det blåser like friskt da jeg kikker ut i nitida. Hadde i grunnen ikke behøvd akkurat det, da jeg kjenner i teltet at vinden ikke har roet seg det grann. I hele natt har jeg kjent vinden i teltet. Som har holdt utrolig godt, synes jeg i de kraftige vindkastene. Tipper opp i en god kuling de kraftigste. Teltet fikk jeg tilsendt fra Helsport i sommer og er tenkt brukt også på alle kommende turer denne sesongen. Neste tur også, i Børgefjell på høyfjellet der. Det blir spennende.
Nå satt jeg altså her i teltet og avventet vinden og været. Kanskje var vindretningen noe mer vestlig i dag kunne det kjennes som. En tur for å sjekke Ally bekrefter at det var meget smart å binde henne fast ja. Hun var til tross for fastbindingen både med tau og bagasjestropper, snudd rundt av vinden i løpet av natta. Uten fastbinding hadde hun garantert blåst på sjøen. Da ville jeg i hvertfall vært strandet.
Godt kledd, strandet på en holme i Rogen
Utover dagen og ettermiddagen er jeg korte turer ut av teltet og ser og hører på vinden. Ingen endring. Den har dreid mer vestlig. Det betyr også høy sjø utpå åpent vann. Rogen er en avlang innsjø som strekker seg fra vest mot øst. Vestlig vind vil dermed få godt tak i vannmassene og skape høyere sjø enn andre vindretninger. Umulig å padle allykano.
Utpå kvelden kan jeg likevel ane en avtagende vind, men ikke mye. Kanskje blir det mulig i morgen tidlig tenker jeg.
Lørdag 11. juli Rogen-Käringsjön
Jeg våkner brått rundt klokka 03. Det har stilnet betraktelig merker jeg og setter i gang riving av leir. Det går raskt unna. Likevel blåser det ute, men langt mindre enn tidligere. Jeg tar alle forholdsregler. Fløyte og mobil i snor rundt halsen. Mobilen påslått. 112 til «fjällredningen» memorert. Alt av utstyr som kan inneholde luft får luft. Liggeunderlaget blåses opp maksimalt. Vanntette pakkposer får høyt luftinnhold der det går an. Det blir noen liter luft av det også.
Klar for kryssing av Rogen tidlig på morgenen
Alt som kan inneholde luft er blåst opp i kanoen
Liggeunderlaget fester jeg i bunn av kanoen i fremre del under ryggsekken, som festes godt. Det er også mye luft i ryggsekken nå. Skulle jeg tippe rundt burde det finnes godt med oppdrift i utstyr og kano som jeg eventuelt kan holde meg fast i er tanken. Fjellstøvlene har jeg bare løst på og ikke knyttet igjen. På hodet tar jeg på den knall oransje lua jeg har med. Den lyser også godt opp. Jeg padler utover halv fire.
200 meter fra nærmeste land snur jeg og padler inn igjen. Litt vel nervøs og usikker. Jeg tar inn på det nordlige neset på den største holmen og venter. Jeg ser det roer seg litt mer.
Ut mot åpen sjø på Rogen
I kanoen på neste forsøk tar jeg vekk skumplastliggeunderlaget jeg normalt sitter på, på setet. Det gir litt lavere tyngdepunkt og det føles bedre i bølgene. Joda, nå kjører vi på.
Jeg merker godt bølgene som kommer inn fra vest, rett mot siden av kanoen. Følger godt med i øyekroken på bølgene som kommer, samtidig som jeg padler med kraftige tak. Teller takene høyt for å ha noe å fokusere på. Dette har jeg opplevd før, akkurat dette. Det gikk bra da og det skal gå bra nå også, sier jeg høyt til meg sjøl, der jeg peiser på videre retning Rogenstugan, der på andre siden.
Retning soloppgangen
Jeg har kontroll, kanoen er stødig tross alt kjennes det som. Godt lastet, også med en rundt ti-kilos stein i baugen for å gi bedre stabilitet. Den hjelper godt synes jeg.
Neset der Rogenstugan ligger kommer nærmere og nærmere for hvert padletak jeg tar. Snart er jeg nesten inne ved neset, men unngår så vidt å gå på noen skvalpeskjær nær land der. Skumle de der. Jeg er ennå ikke unna fare selv om Rogenstugan er passert. Her langs land står sjøen på ganske bra, men ikke verre enn at sportsfiskeren i meg hiver ut et snøre. Må jo dorge litt tross alt.
Endelig i le på andre siden av Rogen
Endelig er jeg i le og adrenalinnivået normaliserer seg. Jeg er etter litt, snart på land innerst i vika nord for Rogenstugan. Herfra bar jeg også sist jeg padlet Rogen. Helt greit det. Jeg er kjent her.
Bæreetappen fra Rogen mot Hån
Guldrutan er godt merket her
Store byggverk i skogen
Klokka nærmer seg 05 på morgenen. Det ser ut til å bli en fin dag og jeg tar første bæringen litt etappevis opp til elva som jeg kan padle noen hundre meter på også. Akkurat som forrige gang her, i 2013. Nå trenger jeg ikke å stresse og tar det svært så rolig. Kikker litt og fotograferer inni mellom.
Oppover elva mot Hån
På Hån
Etter Håen og siste bæring opp til siste padleetappe dukker til slutt husene i enden av Käringsjön opp. Jeg klarte det denne gangen også. Nå gjenstår siste del. Landgang, pakking og avreise herfra.
Velkomstkomiteen på Käringsjön (hvilken fugl er dette?)
På parkeringen treffer jeg noen nordmenn som snart skal avgårde. De vil opp i samme område som jeg har vært forteller han ene, mot Bredåsjön. God tur.
Sjøl er jeg i nitida ferdig innpakket i bilen og endelig på vei igjen retning Norge. Nå skal det bli godt med et døgn på hotell, kanskje tar jeg til og med to.
Denne karen sto og gresset i veikanten like før Tännäs
Epilog
Halvannen uke omtrent, etter at jeg forlot Rogen Naturreservat hører jeg nyheten om at tre danske kanopadlere har forulykket på innsjøen Rogen, på svensk side av grensen. To voksne menn og en 6 år gammel gutt. En tragisk ulykke. Trolig har de veltet og mulig frosset i hjel i det kalde vannet. Alle blir funnet med flytevester på.
Avisa
VG tar kontakt med meg og vil høre om mine erfaringer fra Rogen og padling på denne innsjøen. Til avisa forteller jeg nettopp om mine erfaringer med vær og føre der og at går man rundt ute på Rogen i dårlig vær, så er man rimelig hjelpesløs, øde som det er der. Er man langt fra land, i kaldt vann er man nærmest sjanseløs. Trist å tenke på at noe slikt faktisk kan skje, og har skjedd i et så vakkert villmarksparadis som dette ellers er. Tankene går til de etterlatte i Danmark.
