torsdag 31. mai 2018

Borreliose


Da er jeg på en 14 dagers penicillinkur etter en tur til legen i dag med et fint, rødlig utslett bak på låret etter et flåttbitt.

Det er andre gang jeg opplever dette. Første gang var i 2001, for sytten år siden. Da også i mai mener jeg.


Sørlandet sist helg ble det litt sjauing og vedbæring i skogen bak hytta og jeg var rimelig lettkledd uten de gode Exofficioplaggene jeg har til beskyttelse. Det var rett og slett for varmt til det. Jeg brukte riktignok myggmiddel med 50% DEET, men trolig ikke godt nok, eller jeg svettet det av meg.

Flåttnymfe

Jeg plukket noen flåttlarver jeg fant krypende på kroppen etterhvert, ørsmå som de er. En hadde bitt seg fast som jeg enkelt fikk fjernet, men tydeligvis så hadde jeg misset en. Den koste seg bak på låret og var infisert av borreliabakterien. Litt rart jeg ikke kjente det klø, for det pleier jeg.


Dermed sitter jeg her med et fint utslett, kalt erytema migrans, bak på låret, som et rimelig solid tegn på borreliose. Det oppdaget jeg i går kveld. I morges fikk jeg meg legetime og fikk kjapt utskrevet penicillin.

Dette til tross så tror jeg det blir tur til helga. Varmen skal gi seg litt ser jeg. Kanotur kanskje?

Kilde: Flåttsenteret, Lymedefeater

PS. Bildet øverst i innlegget er fra 2007.

onsdag 30. mai 2018

Fiske fra Allykano


På kanoturene mine fiskes det alltid fra kanoen, enten aktivt kasteslukfiske der jeg oppsøker spennende fiskeplasser eller jeg dorger underveis med en sluk bak kanoen.

Nordover Surnujärvi i Nord-Finland

Å fiske fra kano trenger ikke være kompliserte greier. Som regel bruker jeg de vanlige skjeslukene også til dette fisket når jeg dorger underveis. Slukstanga ligger ofte løst med svak brems på snella og sluken 20-30 meter bak kanoen.

Enkel og billig stangholder i Allykano

Noen ganger har jeg også med en halvmeter PP-rør fra Biltema som jeg fester med noen kraftige gummistrikk. Fungerer utmerket til formålet som stangholder. Billigere får man det nesten ikke tror jeg, selv om mer dedikerte stangholdere kan kjøpes, men da til langt høyere priser.


Av sluker jeg har hatt suksess med er de kjente ferskvannsslukene Lillauren, Møresilda og Møreungen i 12g og opp i 18g tyngde. Også små flytewobblere har gitt fangst. Disse er jo suverene skulle man måtte stoppe opp. Da flyter jo wobbleren opp til overflaten og ikke synker ned til bunns.

En liten flytewobbler har gitt fangst på Enaresjøen

Med kanoen kommer jeg også lett fram til spennende fiskeplasser, som grunne viker og innos hvor det kan stå fisk. Da er det gjerne en lett skjesluk jeg benytter og plasserer da kanoen litt unna og avfisker vika eller oset. Sluker til dette formålet og som er blant mine favoritter er Aura Flake, Møresilda, Møreungen og Spesialslukene fra Sølvkroken.


Jeg har altså ikke egentlig dedikert utstyr til dorging fra kanoen. Haspelstengene som brukes til kasteslukfisket duger også helt greit til dette.

En håv er praktisk å ha med i kanoen

Å ha med en håv er svært praktisk. Det kan være litt vanskelig å få kontroll på en fisk som helst ikke vil ombord. Det har jeg erfart noen ganger.

Stålwirefortom til gjeddefiske er smart

Der det er gode muligheter for å treffe på gjedde, der benytter jeg som regel en stålwirefortom. Gjedda har sylskarpe tenner og kutter glatt ordinær sene eller fluorkarbonfortommer. Det har jeg også erfart noen ganger.

Fornøyd med dorgefangsten på innsjøen Rogen i Sverige

Det trenger altså ikke være særlig komplisert å fiske fra en kano. Stort sett er det bare å bruke det man har av fiskeutstyr.

Skitt fiske!

søndag 27. mai 2018

Helgetur til Sørlandet


Det ble en helgetur til Sørlandet denne siste maihelgen. Steikende varme dager helt sør i landet.

Jeg og min bror måtte nedover med nytt kjøleskap blant annet. Det måtte to voksne karer til den jobben, da det ikke kan kjøres helt fram til familiehytta.


Ellers ble det fikset og ordnet som vanlig når man har hytte, for ikke snakket om å bygge opp vedlageret igjen.

Fem kast med fiskestanga tok jeg meg tid til. To bittesmå lyr var ivrige. Ellers ble det ikke satt av mye tid til slikt denne gang.

Neste tur ned for min del, blir sannsynligvis til høsten.

torsdag 24. mai 2018

Orkjå - siste tur med gjengen


Trolig var det siste tur med valgfagklassen i år, på jobb i dag. Fjelltoppen Orkjå, ikke langt fra skolen stod på planen.


Turen skulle vi ha tatt litt tidligere i vår, men vi måtte flytte den litt lenger fram. I dag tok vi rundturen.


Fra skolen gikk vi gjennom "Vangen" til Solandsbakkane og øverst der på sti opp gjennom skogen ovenfor Arkavatnet. Noen steder ganske så bratt.


Orkjå, eller Arkjå om du vil, er en topp med mye skog rundt. Her kunne nok mer skog vært tatt ned for å bedre utsikten enda mer. Kort stopp her, så bar det ned til Eivindsvatnet.


Noen hadde med badetøy og fikk seg en svømmetur før vi takket for laget. Trolig var dette siste turen sammen dette året på valgfag natur, miljø og friluftsliv.


Takk for laget i år!

PS! Vil du se innlegg fra flere av valgfagturene våre så kan du klikke her.

tirsdag 22. mai 2018

En måned igjen!


I dag er det én måned igjen til kursen settes østover mot svenske og norske naturkvaliteter. Planene jeg la i vinter har ikke endret seg nevneverdig.

Fredag morgen, 22. juni, legger jeg altså i vei i fullastet bil for sommerens turer. Ally skal brukes på den første, er bestemt, en toukers kano-og fottur sammen med turkompis Frank. Med en hotellovernatting på Røros fra fredag til lørdag setter vi kursen mot Käringsjön i Rogen naturreservat i Sverige lørdag formiddag.

Fra Öster Rödsjön

Litt væravhengig selsvsagt, så er følgende ruteplan mer eller mindre bestemt allerede: Vi vil padle fra Käringsjön lørdag ettermiddag 23. juni og padle "labyrinten" vestover (se turen min i 2013) og bære Allyene våre ned innerst i Rödviken. Muligens tar vi en overnatting i "labyrinten" et sted før vi bærer ned til Rödviken.

Innerst i Rödviken

Fra innerst i Rödviken på Rogen så er det rundt Kläppnäset og vestover Rogen mot Femundsmarka og Reva. Det er på Rogen været kan slå seg vrangt for padlere og vi må se hvor langt vi kommer. Kanskje når vi opp i Revsjøen allerede 25. juni hvis fint vær og gode forhold.

Muggaørret

Vi vil se oss etter en camp nord i Revsjøen og herfra til fots dagen etter sette kursen mot de øvre delene av Mugga. Vi smyger nok innom både Volsjøan og Skebrotjønnan på vei opp dit. Vi har lyst å ligge en natt og to øverst i Mugga å fiske i området.

Tilbake i Revsjøen så vil vi ta turen mot Styggsjøan. Hvor vi camper videre nå gidder vi ikke planlegge på forhånd. Det får bli der det blir. Fra Styggsjøan tar vi oss trolig ned til Litlsjøen. Det ser spennende ut. Endel bæringer, men vi har god tid.

Litlsjøen 2013

Vi har nemlig mer og mer tenkt å ha en bil i hver ende av turen vår. En av bilene vil vi da parkere i Synnervika. Da slipper vi rundturkonseptet.

Nede på Roasten etterhvert så får vi se hva vi gjør, men ferden vil trolig gå retning Røvolfjellet via Vassviktjønna og Skogtjønna. Vi kan godt tenke oss å ta kanoene over Røvoltjønnan og ned i Storvika til slutt. Herfra mot Synnervika på den ene eller andre måten. Væravhengig her selvsagt. Enten tar vi oss til Haugen eller til Røoset og tar båten derfra videre til Synnervika, eller vi kan padle hele strekket over Femund. Det får vi ta når vi er kommet så langt.

Kanskje får jeg se Vassviktjønna igjen til sommeren?

Frank har en dato å forholde seg til på denne turen og den må vi holde skal han komme seg hjem igjen.

Etter at all billogistikk og kanopakking er unnagjort og Frank har satt kursen hjemover etter endt tur, så tar nok jeg en natt i vakre Røros igjen. Nå skal også Ally få hvile.

Jeg blir nemlig igjen i herligheten har jeg tenkt. Jeg vil på vandring inn i Femundsmarka med sekk på ryggen en ukes tid alene. Synnervika blir nok startpunkt og jeg tror turen tar meg litt langs nedre Mugga og så via Svartsjøen og derfra etterhvert over mot Langeggtjønnan, derfra på T-sti mot Røoset. Jeg ser for meg en ukestur. Mer detaljert i planleggingen vil jeg ikke være, men antar denne turen gjennomføres i uke 28, skulle noen ville vite det.

Utsikt fra brygga ved Femundtunet helt sør i Femund

Jeg har mer på tapetet i Femundsmarkaområdet i sommer. Etter vandreturen nevnt ovenfor tar jeg nok bilen med til sørenden av denne vakre fjellsjøen, Femund. Etter en natt eller to under tak her kan jeg ha lyst å gjøre meg litt kjent i området mellom Sorken og Elgå. Her setter jeg av en liten uke er tanken, i uke 29.

Etter nevnte turer bør jeg jo være forsynt med Femundsmarka, - for denne gang. Jeg setter nå kursen vestover mot høyere fjelltrakter er planen. Jeg har veldig lyst å avslutte sommerturene med en rundtur igjen på Hardangervidda og i år med inngang fra Tinnhølen.

Ørret fra Kleivshovdtjørnane

Akkurat hvor har jeg ikke helt bestemt meg for, men at Kleivshovdområdet og Dimmedalshøgdene skal få besøk igjen, ja det tror jeg. Her er også været med å bestemme mye av rutevalget og hvor langt jeg kommer.

Jeg har lyst på en ny runde oppe i Dimmedalshøgdene på Hardangervidda

Så langt ut på sommeren kan jo også endel ha endret seg, ting kan ha skjedd og planer blitt snudd på hodet. Kanskje må jeg også ta turen helt hjem før jeg kommer meg til fjells igjen. Jeg håper at nevnte viddetur kan bli gjennomført på en toukers tid i overgangen juli/august.

Jeg må uansett være på plass på jobb mandag 13. august. Det er sluttdatoen jeg må forholde meg til i sommer.

Jeg kjenner flere som skal besøke Femundsmarka i sommer, og nå ser både dere og andre litt om hvor i området jeg kan befinne meg. Det hadde vært hyggelig å treffes der inne, som alltid.

Når dette skrives er det utforbakke mot sommer. Her jeg bor er sommeren allerede kommet temperaturmessig. Kommende helg som er siste i mai, blir det en liten sørlandstur igjen, sammen med min bror. Vi har litt som skal fraktes ned dit og litt å gjøre der av vedlikehold på familiehytta.

Det blir nok en turhelg eller to også i juni, før jeg altså setter kursen mot det fantastiske Grenselandet igjen, 22. juni.

Stay tuned!

mandag 21. mai 2018

Ultimo mai


Tanken var en kanotur i formiddag, men med vinden som var meldt ble det heller en liten tur til favorittvannet.

Det går mot sist i mai i disse dager og været er strålende. Nesten litt for varmt og jeg var litt skeptisk i morges da jeg entret bredden litt før ni for første kastet. Ikke et vak å se i nærheten.

Joda, tunge drag i snøret på første kastet! På Aura Flake i rødt og kobber, 7g. En veldig pen ørret også som kjemper virkelig godt. Helt inne ved land slår den seg til slutt av. Den var langt over størstemålet her. 7 hekto stor kanskje?

Omtrent på størstemålet denne

Kort etter er det en under størstemålet som er på. Den kommer på land. Rundt to hekto stor. Etter flere kjenninger og napp er det en fin en igjen som blir med inn til land og i håven. Den er akkurat stor nok til å slippe ut igjen.

Kald leskedrikk med i formiddag

Det blåser friskt fra sørøst, men en varm vind. Over 20 grader. Det blir knapt en kjenning den neste timen jeg fisker. Helt dødt plutselig. Det var kun den første halvtimen det var liv å snakke om på fiskeplassen her.

Jeg burde jo egentlig vært langt tidligere ute i dag for et trolig bedre fiskebett. Likevel fin halvannen times tur dette her. Huslige sysler resten av dagen.

søndag 20. mai 2018

En siste tur opp i vårfjellet


Med fri en inneklemt fredag før pinse, og finvær meldt av meteorologene, ja da ble det igjen tur opp i nærfjellene. Kanskje den siste i vår?

Jeg kom meg relativt tidlig avgårde fra jobb og eksamensavviklingen der. Med egne elever oppe til matematikk skriftlig denne onsdagen før 17. mai, ja så var jeg svært så spent på hvordan det var gått med de, denne dagen, da jeg la i vei østover mot en ny fjelltur i vakre Etnefjellene.

De jeg fikk snakket med før jeg hastet til bilen, ja de var rimelig fornøyde med oppgavene. Det er jo ikke mer å si da.


14 grader var det da jeg forlot bilen, den eneste på parkeringsplassen onsdag ettermiddag, 16. mai. Det tydet på at det ikke ville bli fullt i fjellet kommende døgn i allefall. Jeg visste at Johnny ville komme seinere i kveld. Da ble vi to oppe ved fjellvannet.


Da jeg dro fra Haugesund blåste det kuling, men her inne var det mer en god bris. Det gav fin kjøling på vei oppover.


Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært oppover her til nå, men det har blitt noen ja. Likevel så er det alltid spennende å gå stien innover og oppover hver gang.


Jeg ser aldri fram til den bratte kneika på vei opp, men den går overraskende fint den også i dag. Den kjølende vinden kan kanskje være en av årsakene til nettopp det.


Bitte litt av turen oppover går på DNTs berømte Gullruta i Etnefjellene. Her mellom Olalia Fjellstove og Løkjelsvatnhytta er det tørt og fint i terrenget nå.

Jeg tar meg tiden det tar oppover og det blir som alltid noen fotopauser med den fine utsikten.


En snøfonn og to må forseres før jeg endelig ser ned på fjellvannet jeg har vært så mange ganger. Med sikring i sekken, fikk jeg teltet opp å stå litt over fem. Den kraftige vinden fra nordvest var ikke helt å spøke med. Det gikk likevel greit. Litt erfaring har man med slikt etterhvert.

I åttetida er Johnny også på plass og får opp teltet sitt på sin vanlige plass. Det er hyggelig med selskap. I løpet av kvelden, i vinden, så får vi på land 5-6 litt vårtynne ørreter. Alle her tas opp i kultiveringsøyemed.

Tidlig 17. mai bråvåkner jeg av et øredøvende brak, som ljomer mellom fjellsidene. Jeg er sikker på at en snøskavel oppe i fjellsida har løsnet og er på vei ut i vannet. Teltet mitt er 75cm over vannflaten og to meter i fra. Jeg tenker tsunami!!


Neida, klokka er 7 og i tåka utenfor teltduken er det 17.-mai-salutten i Etne jeg hører, og som tåka bringer nært innpå. Det var jo endelig godt det var det. I noen sekunder der, var jeg sikker på at jeg måtte rømme teltet å komme meg høyere opp i terrenget. Gratulerer med dagen!

Johnny hadde flaggstang og flagg med til fjells

17.-maifeiringen blir noe dempet av den iskalde vinden fra nord som holder det gående hele nasjonaldagene. Bak steinen finner vi ofte le og tar kaffekoppen og noe litt sterkere for å holde varmen.


Det blir også fisket litt i løpet av dagen, men uten de store fangstene i vinden. Johnny ymtet frampå at han savnet fingervantene i den kalde vinden.


I kveldingen fikk vi varmet oss litt da jeg testet kvistbrenneren jeg hadde med. Det var Raphael Pedersen som på bloggen sin tipset meg om denne modellen. Den funket den, men vi hadde kanskje litt for god trekk der vi var. Vi brant fort opp kvistveden vi hadde samlet. Likevel en artig, liten sak som skal prøves mer på tur.


Utpå tidlig formiddag 18. mai legger vi i vei på en liten fjelltur, jeg og Johnny. Vi vil sjekke om isen er gått på noen tjønner ikke langt unna.


Joda, delvis var isen gått, og i et par av tjønnene var det fiskbart. Likevel ble det fiskemessig bomtur, men ornitologisk helklaff. To arter av rovfugl kom ganske tett på oss der vi satt og pauset.



Både fjellvåken (takk Jan Kåre!) og havørna fikk vi øyekontakt med. Det virket ikke som om ørna brydde seg særlig om ravnen som hang på.

At fjellvåken var på jakt var kanskje ikke så rart med utrolig mye spor etter smågnagere. En og annen død lemmen var å se. Nede i leiren hadde vi et par mus som pilte rundt i lyngen.


Tilbake ved fjellvannet vårt så ble det bortimot et tosifret antall ørreter på oss, men ingen større enn rundt to hekto store. De fleste vintertynne.

Utpå ettermiddagen dukket Frank opp. Han hadde med kald voksenbrus i sekken. Da er man alltid midtpunktet. Takk skal du ha!


Det blir en fin, men litt småkjølig kveld, selv om det stilner helt av etterhvert. Det blir fisking, juging og ikke-bare-kaffedrikking til etter solnedgang.


I det mørket senker seg så er det natta på alle tre ute på neset.


Pinseaften morgen er vi rimelig sløve. Varmen har lagt seg over fjellvannet vårt endelig, og det er deilig å bare ligge i horisontalen ute på berget, på liggeunderlaget og supe litt kaffe.


I tolvtida er vi likevel i vei til et annet fjellvann lenger sør. Der kan det gå fin fjellørret vet vi.

Vel framme så er sola steikende. Godt jeg husket å smøre meg med høy solfaktor i formiddag, ellers ville jeg få svi, garantert.


Frank får en liten tass på første kastet. Da lover det godt. Ikke lenge etter har jeg også en tass på. Her også ser vi at de er litt vårslanke. En tøff vinter må de ha hatt her oppe.


Vi fisker oss bortover langs nordbredden og det blir et par små ørreter til, men ingen tar vi på land.


Etter noen små timer her så bestemmer vi oss for å sette kursen høyere opp og sjekke tjønnene på andre siden. Det kan jo være at isen har gått der.


Det er bratt oppover og tungt i varmen, men det tar egentlig ikke lange tiden før vi er oppe på fjellkammen.


Her er det fantastisk utsikt sør og vestover og utover Haugalandet, der vi holder til, i det sivile.

Tjønnene er fiskbare, men det ligger litt is på et par av dem. Det er Johnny som får kontakt med fisken her.




En solid kubbe av en ørret er nemlig på hos Johnny. Den er i annet hold ja, enn de slipsene vi har fått tidligere på dagen. Den anslås til rundt 7 hekto stor, brei over ryggen og rund i buken. Den får svømme ut igjen etter noen bilder.

Vi mener vi ser en rev, et lite øyeblikk, der den springer over en fjellkam. Grålig i pelsen, liten som en katt mente Frank. Kan det ha vært en fjellrev, og helt her vest? Noen som vet om det er observert fjellrev i Etnefjellene i år? Mye smågnagere er jo godt nytt for denne arten. Jeg rakk ikke å få bilde av reven før den var borte.

Folgefonna langt der i nordøst

I sekstida er vi fornøyd og setter kursen mot leiren igjen. Vi har litt opp og ned før vi er framme der.


På veien tar vi opp en fjellrypestegg som hissig forteller hvem som er sjefen akkurat her.

Fjellrypesteggen viser hvem som er sjefen her


Det blir en forholdsvis rolig pinseaften på alle tre. Vi finner litt le for kveldstrekken bak den store steinen ved leiren. Vi er godt fornøyd med dagen og med mange kilometre i beina så er det helt greit å sitte i ro og nyte vårkvelden i leiren.

Vinden vi kjente på pinseaften har tatt seg opp pinsedag morgen. Den kommer litt i kast fra sør. Vi er alle tre fornøyd med oppholdet og er bestemt på å dra ned i dag. I titida er vi i vei.


Det går radig nedover med vinden i ryggen. Lenger ned så kjennes den heller ikke så kjølig lenger. En liten time bruker vi ned til parkeringsplassen, som nå er full av biler.


Nok en vellykket vårtur i nærfjellene er gjort i trivelig selskap. God trening også for kommende turer i år. Det er nemlig ikke så dumt å ha et lite grunnlag.

Nå blir det trolig ikke mer til fjells igjen før sommerturene. Neste helg blir det en liten sørlandstur i et nødvendig ærend. Etter det, ja så går det vel slag i slag til kursen settes mot Femundsmarka om en drøy måned. Likevel så skal jeg vel få til en liten tur eller to før det skjer.

Stay tuned!