torsdag 31. januar 2019

Endelig på isen!


Tålmodigheten har blitt strukket langt den siste tiden, men endelig var isen såvidt sikker til at jeg våget meg utpå.

Med tidlig fri fra jobb i dag, så måtte jeg sjekke om isen bar. De første dagene denne uka var iskalde og burde ha gitt isen noen kalde centimetre. Jeg målte 6-7 cm på en halvmeters dybde under beina på favorittvannet i dag.


Jeg våget meg ikke lenger ut enn at jeg ville stå i bånn skulle jeg gå i gjennom. Litt varierende kvalitet på isen kunne det virke som der jeg var.


Jeg borret 4 fiskehull, 3 til ståsnører på halvannen meters dybde og ett til mormyska og kikkfiske nærmere land. Det var en sur, kjølig vind i ettermiddag de timene jeg holdt på. Jeg burde nok tatt på meg et lag til med ull kjente jeg.

Ørna kom forbi

Jeg gav opp etter et par timer uten kjenning. Det var likevel spennende å endelig være på isen igjen. Nå meldes det kaldere til helga. Trolig blir det tur både lørdag og søndag.

mandag 28. januar 2019

Nye fjellstøvler


Det burde vært unødvendig, men i dag fikk jeg et nytt par fjellstøvler i hus, etter to sesonger med Alfastøvler som ikke holdt mål.

Jeg var nødt å se meg om etter nye etter grundig å ha funnet ut at Alfa Bukk ikke var en fjellstøvel som fungerte. Fantastiske på foten var Alfa Bukk, men lite holdbare. 3 par på to sesonger kan vel sies å være et godt bevis på nettopp det.

Jeg har etter jeg skrev siste blogginnlegget om Alfa Bukk-støvlene fått mange tips om hva jeg burde velge både her på bloggen, via mail og ikke minst på bloggens FB-side. Crispistøvler er nevnt mange ganger og flere tipset om Crispi Titan GTX, en lettvektsmodell. Takk til alle som kom med tips til fjellstøvler!


Min turkompis Frank leste kommentarene og var snar å bestille seg et par. Da jeg fikk se og prøve hans par, ja da var det gjort hos meg også. I dag kom de i posten i størrelse 44. På apoteket kjøpte jeg dempende såler som jeg har brukt noen år i alle fjellstøvler. De fungerer nemlig godt.


På nett leser jeg gode omtaler om Crispi Titan. Det gjorde jeg forsåvidt også om Alfa Bukk, så dette blir jo spennende å se til høsten, etter årets tursesong, om disse holder mål og tåler min bruk. De vil få prøvd seg godt på tur i år der jeg etter planen skal ferdes.

Min erfaring med Crispi Titan GTX blir å finne her på bloggen i november-desember en gang. Da er de godt utprøvd regner jeg med.

søndag 27. januar 2019

Ikke trygg is ute ved kysten


Jeg hadde håpet på en isfisketur denne helga, men ettersom helga nærmet seg sluknet egentlig det lyset i tunnelen.

Rett før helga fikk jeg melding om at isen nok var for tynn på Vatnakvamsvatnet i Vats, dit jeg kunne tenke meg en tur i dag. Snø på isen der også, ville kreve en haug minusgrader skulle den bli sikker nok til i dag.


Jeg tok da heller turen og sjekket på et vann i Sveio i ettermiddag, men der var det ikke trygt i det hele tatt å bevege seg utpå. Overvann og 4-5 cm slushis over et par små cm vanlig is holdt ikke en voksen mann.

Det må noen døgn med kalde minusgrader skal isen bære. Jeg sjekker på nytt på torsdag tenker jeg.

Gubbtjønnbua


På rundturen i Femundsmarka sommeren 2016 så kikket vi innom denne flotte koia ikke langt fra Svartsjøen.

Vi var på marsj fra Nedre Muggsjøen via Svartsjøen mot Nørdre Skarpåstjønna da vi pauset langs vestbredden ved Svartsjøen. På kartet så vi at denne bua ikke lå langt unna. Jeg og Johnny tok en tur bortom for å kikke.


Etter rundt 4-500 meter gjennom skogen fra Svartsjøen dukker bua opp i østenden av Gubbtjønna. Den ligger vakkert til her.


Det var medlemmer av Røros Jeger- og Fiskerforening som i 1971 satte opp bua etter avtale med Røros Skogforvaltning (i dag Statskog). Rester etter en gammel stall som sto ved Grunnhåbua ved Mugga noen kilometer lenger nord i marka skulle brukes. Avtalen med Røros Skogforvaltning sa at bua skulle settes opp ved Svartsjøen, men havnet altså her ved Gubbtjønna litt lenger vest.


Bua skulle etter avtalen heller ikke være overdådig, men med enkel standard. Skogforvaltningen sørget for materialer, mens Røros Jeger- og Fiskerforening fraktet alt inn og satte opp bua.


Avtalen mellom Skogforvaltningen og jeger-og fiskerforeningen sa også at bua skulle stå åpen for alle som ferdes i marka og at foreningen hadde ansvaret for vedlikehold ute og inne.


Kort fra Gubbtjønnbua har det tidligere stått en såkalt "kølbrennerkoie". Her bodde kullbrennerne som drev kullmiler for Røros Kobberverk. Framstilling av trekull på dette viset holdt fram til siste halvdel av 1800-tallet (Se bilde av kullmilen ved Vassviktjønna her).

Langs vestbredden av Svartsjøen finnes restene etter Svartsjøbua få meter fra vannkanten.

I dag er det Statskog som drifter og vedlikeholder Gubbtjønnbua og kjører inn ved.

Kilde: Åpne buer i Femundsmarka, Friluftsliv.no

tirsdag 22. januar 2019

Kartverk til sommeren


Med ganske så kjedelige værmeldinger for dagene som kommer, så trøstehandles det heller inn nødvendigheter til planleggingen av sommeren.

Meteorologene har ombestemt seg med tanke på isfiskevær til helga ser det ut som nå. Kanskje blir det en mulighet på søndag i indre strøk på Haugalandet. Det er likevel en god sannsynlighet for at det kanskje blir andre sysler å drive med i helga, enn tur.

I dag lå det kartverk i postkassen. Rivesikre og vannfaste. Det er disse områdene som står øverst på turlista kommende sommer, sammen med Enaresjøen og Vätsäri. Planlegging på papiret er alltid trivelig.

søndag 20. januar 2019

Isfiske snart?


Det kan se ut som det er lys i tunnelen snakker vi isfiske her på mine kanter av landet, ytterst på kysten av Haugalandet.

Temperaturene svinger riktignok opp og ned rundt null grader denne helga og det skal bli noen varmegrader i lufta de kommende dagene også, men så meldes det noe kjøligere igjen mot neste helg.

Jeg er riktignok ikke superoptimistisk, men har likevel litt tro på at neste helg kan det bli tur på isen. Kanskje ikke her helt ute ved kysten, men litt lenger inn er nok sjansene bedre, der har det vært kjøligere døgn den siste tiden ser jeg. Vatnakvamsvatnet har kanskje sikker is da?

Rundt 2,5 cm istykkelse i dag

I formiddag var jeg en tur til et av vannene vi fisket mye sist vinter og sjekket istykkelsen. Rundt 2,5 cm, der kun halvannen var kvalitetsis synes jeg. Det må nok 4-5 døgn til med minusgrader før isen på det vannet er gangbar.


Det meste av utstyret for isfisket er i alle fall gjort klart. Nye skjær til isborret er anskaffet og skal monteres. Både pilkestikker og mormyskastikker er klargjort. Til uka er jeg lovet maggot hos Frode på Salar Sportsfiske som er hovedsponsor på bloggen. Salar Sportsfiske har også et godt utvalg utstyr til isfiske inne nå vet jeg.


Vi som trives med denne vinteraktiviteten her i mitt distrikt, ja vi krysser fingrene for nok en periode med isfiskemuligheter. Sist vinter fikk jeg 13 turer på isen. Det er vel kanskje i overkant å håpe på denne vinteren, men ikke umulig heller kommer kaldværet hit for en lengre periode.

Klikker du på etiketten #isfiske her på bloggen, så får du tilgang på alt jeg har skrevet om denne fine vinteraktiviteten. Mer enn 40 innlegg finnes på bloggen med tema isfiske. Vil du lære litt mer om dette fisket finner du litt om dette her.

Det jeg vet om fiskekort på Haugalandet finnes her.

lørdag 19. januar 2019

Aldri mer Alfa Bukk!


Litt vonbråten er jeg, helt ærlig, for dette var gode fjellstøvler på beina mine. Bare så dumt at de ikke holder mål!

I april 2017 fikk jeg et par Alfa Bukk fjellstøvler i hus, for første gang. Fristende med den lave vekta og gode kritikker å lese på nett. Litt skeptisk var jeg likevel. Så lette fjellstøvler måtte jo ha noen svakheter?

I Etnefjellene våren 2017

I desember 2017 etter en lang barmarkssesong med turer i bl.a. Etnefjellene, Hardangervidda og Femundsmarka, så oppsummerte jeg mine erfaringer så langt med disse fjellstøvlene. Jeg trodde kanskje jeg hadde fått et "mandagseksemplar" for jeg så tydelig større slitasje enn hva man burde forvente etter kun én sesong.

Tydelig oppsprekking over hælkappen etter første sesong (2017)

Jeg fikk enkelt og raskt tilsendt et nytt par fra Hekta på Tur som hadde levert meg det første paret. Reklamasjonen gikk altså helt fint.

Selv med et nytt par på beina på de første turene våren 2018, så var jeg fremdeles litt skeptisk til holdbarheten. Pessimismen min slo ut i full blomst i Vikefjellet sist i april. Støvlene trakk vann som en sil. Jeg var gjennomvåt. Gore Tex-membranen holdt ikke vannet ute.

Det tredje paret Alfa Bukk er på beina midt i mai 2018

Igjen reklamerte jeg støvlene og mottok snart et nytt par samme dagen jeg la i vei opp i Etnefjellene i midten av mai. Dette var altså det 3. paret jeg hadde på beina i løpet av et år. Ville dette holde?

Jeg hadde flotte turer gjennom hele 2018-sesongen, men innerst i Etnefjellene i juli merket jeg at dette tredje paret også trakk vann. Gore Tex-membranen holdt ikke her heller. Likevel brukte jeg støvlene også på Hardangerviddaturen seinere på sommeren. Tørt som det stort sett var gikk det greit. Støvlene var jo fantastisk gode på beina. Det skal sies.


Ser jeg etter på støvlene etter 2018-sesongen så ser jeg igjen en tilsvarende oppsprekking over hælkappen som på det første paret etter 2017-sesongen. Det er synlig slitasje på støvlene etter én sesong, kanskje litt i overkant mye.


Før jeg gikk i gang med dette innlegget så sjekket jeg en siste gang støvlene i vann. Med støvlene på beina sto jeg 5 minutter i vann opp til øvre kant på hælkappen. Gore Tex-membranen i begge støvler holdt ikke vannet ute. Venstre støvel hadde lekkasje bak på hælen, høyre støvel lakk vann både framme og bak ved hælen akkurat som jeg opplevde på de siste turene sist sommer.


Egentlig er dette triste greier. Jeg var som sagt litt skeptisk eller pessimistisk til holdbarheten på disse lettvektsstøvlene fra Alfa, og jeg fikk rett. Beklageligvis, for støvlene er fantastisk gode på beina mine og er bare brukt i moderat turterreng og langt fra noe ekstremt. Derfor burde de også ha tålt dette i følge Alfas egen markedsføring av støvlene, men altså nei.

Jeg er nå på jakt etter et par nye, gode fjellstøvler til kommende tursesong og tar gjerne i mot tips.

søndag 13. januar 2019

Torsk


Det ble en kjølig fisketur i formiddag og tidlig ettermiddag i gråværet og vinden som herjer Haugalandet denne helga.

Jeg valgte meg først en fiskeplass i le for den verste vinden, men selv der ble det fort kjølig. Heller ingen kjenning med sjøørreten her den halvtimen jeg forsøkte.


I en annen fjordarm og i ei vik i le for den verste vinden her holdt jeg ut en times tid. Da hadde jeg mistet noen småtasser og hatt en 2-3 kilos torsk i håven.


Da vinden gikk mer på nord-nordvest ble det merkbart kjøligere og jeg la turen hjemover igjen.

Neste helg kan det se ut til å fryse på, leser jeg værmeldingen rett. Måtte det bare vare noen uker så det kan brukes til noe fornuftig. Isfiske for eksempel.

lørdag 12. januar 2019

I ny vadebukse


Jeg har vel mer eller mindre slitt ut den gamle vadebuksa etter 9-10 års bruk. I ettermiddag fikk den nye jomfruvadet.

Blogginnlegget omtaler produkt levert på turbloggerens forspørsel fra hovedsponsor på bloggen, Salar Sportsfiske.

Med etterhvert multiple lekkasjer i den gamle vadebuksa som vanskelig lot seg fikse, så var det tid for en ny. Hovedsponsor på bloggen siden 2012, Salar Sportsfiske hadde en fin vadebukse på salg nå. En Guideline Kaitum med lite pakkevolum som fristet.

Jeg hadde ikke tenkt meg noen tur i dag, surt som det var, men da temperaturen steg opp mot 7 varme grader, ja da ble det en liten ettermiddagstur i de nye vadebuksene.

Sist høst mistet jeg et par sluker i jakten på høstrøya i et av fiskevannene jeg trakterer mye i Sveio. Det var på grunt vann jeg mistet slukene og med nye vadebukser å prøve for første gang kunne jeg like godt kikke etter slukene jeg mistet.

Sluken sitter fast i en stein

Jeg fant én av disse en halvtime før solnedgang og nesten skumring i gråværet. Enkeltkroken satt godt fast i steinen 20 cm under vannflaten. Jeg er ganske sikker på at jeg hadde mistet flere sluker hadde jeg brukt treblekrok her i høst.

Enkeltkroken har gitt litt etter

Jeg hadde selvsagt med fiskestanga også, men det var ikke et eneste napp å kjenne den timen jeg var ved fiskevannet.

Det blir nok en tur til denne helga, men da trolig til en fjordarm etter sjøørreten.

søndag 6. januar 2019

7 grader og blikk stille


Med de temperaturene som har ligget over Haugalandet den siste tiden, ja da kan man ikke sitte inne.

Ved soloppgang i dag var vi igjen ved Skjoldafjorden og et nytt forsøk etter sjøørreten der. Sola så vi strengt tatt ikke noe til, men blikk stille var det, og flott tur-og fiskevær.


Frank var den som hadde et snev av fiskelykke i dag, med et halvt dusin småtasser i håven. Den største kanskje 4 hekto stor mente han. Turbloggeren kunne ikke notere et eneste napp.


Vi gav oss litt tidligere i dag enn i går. I ettida var vi fornøyd og pakket sammen. Det blir nok ny tur og nye forsøk med fiskestanga neste helg.

lørdag 5. januar 2019

Første tur 2019


Det ble fisketur med Frank og Johnny i dag, innerst i Skjoldafjorden i fint fiskevær, og 8 grader i lufta.

Turen min 1. januar, som har vært en tradisjon de siste årene gikk ut i stormen som herjet da. Dermed ble det å vente til første helga i år før den første turen i år ble gjennomført.


Vi holdt på fra soloppgang til nesten solnedgang i dag, uten noen større fisk å rapportere om. Den største i håven på oss var kanskje opp i halvkiloen. Frank hadde trolig på en større fisk, men den slo seg av før han fikk sett den.


Rimelig stille vær hele tida i dag, overskyet og litt tåke. 5 grader i vannet målte Johnny. Mildere altså på land da.

Ny tur i morgen er planen.