onsdag 29. april 2020

Tredje på rad


Nei, jeg snakker ikke om ørretfangst, men om fisketurer denne arbeidsuka. Tre kveldsturer er det blitt med fiskestanga.

Det ble en tur i kveld også, men litt amputert ble den. Jeg var lovet 2 sekundmeters vind på yr, men det var det altså ikke. Vindstyrken kan nok ganges både tre og fire ganger opp.

Litt kjipt når jeg hadde ikledd meg vadebuksa og ville bruke fluestanga mest i kveld. Det ble noen kast med ei nymfe i enden, men i vindkastene som kom, så var det ikke så gøy.


Det ble etterhvert to prikkfisker på lillauren, der den ene, og minste, ble tatt opp som kultivering. Den største var også på grensen til nettopp det, men fikk under tvil svømme ut igjen.

To be "kultivert"

Den minste som ble "kultivert", ja den gav jeg til ørna som jeg ofte ser er forbi fiskevannet her. Jeg gav opp etter halvannen times tid.

Nå skal det pakkes for tur i langhelga. Det blir virkelig spennende.

Stay tuned!

tirsdag 28. april 2020

Fin liten tur i kveld


Jeg forsøkte et par timer i kveld også med fiskestanga, men ikke en fisk i håven ble det.

Det var litt grovere fisk jeg var ute etter i vannet jeg besøkte i kveldingen, for her er det sjanse for nettopp det. Likevel så er det langt mellom de her, de store. Det går mange timer mellom hver, det er forsiktig sagt.

I kveld var det bare røya som viste måtelig interesse for sluken, men den heller ville ikke ta skikkelig.

Likevel fin utnyttelse av kvelden. Taksvalene er tilbake så jeg og varsler at sommeren kommer i år også, uansett.

Ny tur i morgen, tenker jeg, etter en lang dag da også med hjemmekontor.

mandag 27. april 2020

Røye faktisk


På et par små timer i ettermiddag så ble det ingen ørreter i håven, de som var bortpå, de slo seg av før jeg hadde de inn til land. Røye derimot, det fikk jeg i dag.

Det var først på en svart modifisert sluk den første røya beit på, en liten tass som tok sluken like over bunnen på kanskje 6-7 meters dyp.


En liten time etterpå, etter å ha mistet et par ørreter, så var en ny røye på, og denne hadde gått på lillauren i 7g, i kobber. Den var en god del større, kanskje opp i 3 hekto.


Begge røyene ble tatt opp som ledd i kultiveringen her i dette vannet. Moro å ta røya litt utenom sesong her, selv om disse ikke kan måle seg med hva vi ser andre steder i landet. Til sørvestlandet å være så er dette artig.

Det blir ganske sikkert en ny fisketur i morgen kveld.

søndag 26. april 2020

Et lite snev av villmarksfølelse


Andre helg på rad med kanoføre måtte selvsagt utnyttes og turen gikk igjen nord for fylkesgrensen og inn i Vestland fylke.

Liervatnet i Sveio passer fint til en teltovernatting med kano som fartøy. Dette vannet er den nest største innsjøen i Sveio og ligger litt lenger nord i kommunen enn Vigdarvatnet.


Jeg var tidlig avgårde fra Lier utover den speilblanke vannflaten denne lørdags morgenen. Det er en nytelse å gli slik sakte ut på en blank flate som dette som speiler himmelen og landskapet rundt.


Klokka er ikke mer enn halv ni denne lørdagsmorgenen da jeg legger hyttene på Lier bak meg.

Jeg har ikke hastverk og nyter de sterke vårlydene fra skogen som omkranser vannet her. Det er et forrykende fugleliv som har eksplodert de siste ukene med finværet.


På møresilda jeg har hatt på slep siden Lier er det snart ørret på og ganske så fin også. Den får likevel slippe ut igjen der den kom fra. Jeg har nok mat med.


Leirplassen på holmen er ledig og det ser ikke ut til at den har vært mye i bruk i år heller. Bålgrua har i alle fall ikke vært i bruk på lenge. Det ses godt på alle barnålene nede i grua.  Jeg får lempet utstyret i land som skal sikre meg et fint, komfortabelt døgn her sør i Liervatnet.

Det nye liggeunderlaget er med. Det ses godt at det ikke er særlig isolert

 Et tjukt skumunderlag sikrer god isolasjon mot bakken

Fjellduken er fin er det barnåler eller bløtt under teltet. Begge deler her.

Etter at campen er etablert og teltet er oppe blir det en rundtur med kanoen sør i vannet. En ørret mistet og et par kjenninger er alt som kan rapporteres.


Utpå tidlig ettermiddag så kommer en kald trekk fra nordvest som meldt. Den blir rimelig kjølig når sola av og til forsvinner bak ei sky.


Vinden er etterhvert langt sterkere enn de 3-4 sekundmeterne som er meldt synes jeg. Kanoen parkerer jeg i alle fall for resten av dagen. Det er hustrig i vinden.


Det blir heller kaffe og god bok ved bålet som jeg fyrer til en sein lunsj. Det er akkurat slik det skal være på en tur som dette. Høy komfort.


Dag O. Hessen vet hva han snakker om i boka, og det blir noen timer sammen med han utover ettermiddagen.


I tillegg har jeg nyheter og en podcast og to jeg hører på. Det er finfint det komfortable turlivet her.


Jeg fisker litt fra holmen inni mellom slagene i campingstolen. To ørreter, mindre i størrelse enn hva jeg tok i formiddag fra kanoen, er innom håven. Ikke mye å skryte av i alle fall.


Utover kvelden mot solnedgang så stilner vinden, og det blir betraktelig kjøligere også når sola detter ned bak åsen i vest.


Mine venner fra tidligere her er snart ute og ses mot den dunkle kveldshimmelen etter solnedgang. Det er insekter i lufta som frister dem. Fascinerende små luftakrobater disse flagrende musene.


Det er ikke lett å fange dem på bildet med mobilkameraet lynkjappe som de er i lufta. Med videokameraet i mobilen så klarer jeg å fange dem litt lettere. Ha på lyd og legg merke til fuglelivet selv lenge etter solnedgang:
Selv seint på kvelden er det lyder fra skogen som omkranser vannet. Jeg har hørt hauken tidligere i kveld, og hakkespetten har jeg hørt fra flere steder rundt vannet før solnedgang.


Det er lett å få et lite snev av villmarksfølelse her på Liervatnet, selv om man ofte hører lydene fra europaveien i vest når vindraget står på derfra. Man er ikke veldig langt fra sivilisasjonen her.


Rundt halv tolv er jeg i soveposen, eller heller under den. Jeg bruker posen fra Warmpeace som dyne. Viking 600-posen er litt for varm for meg å ligge inni, er det over null grader ute. Den er suveren som dyne.

Jeg har teltdøra åpen gjennom hele natta. Frisk nattluft, med et hint av furuskog er den aller beste sovemedisin. Det blir likevel litt av og på gjennom natta. Jeg våkner en gang av en ugle som tuter inne fra skogen nærmere Lier. Lydene når langt en stille vårnatt.
Jeg kunne godt tenke meg å ligge litt utpå på morgenkvisten søndag, men det syntes ikke kanadagåsparet utpå vannet jeg fortjente. De ville tydeligvis sjekke campen tidlig på morgenen og var svært så høylytte rett utenfor holmen. De gav seg heller ikke før jeg måtte ut av teltet og vifte med begge armene og hytte med neven. Da trakk de seg nordover rimelig sure.

Det er kanskje ikke mer enn rundt 4-5 grader på morgenkvisten og jeg har snart fyr i morrabålet. Heldigvis er det rimelig stille, men i nitida er det yr i lufta. Det var ikke meldt tror jeg. Redd for at det skal tilta så pakker jeg ned. Jeg har ikke vanntett med meg av klær på turen, optimistisk som jeg pakket i går.


Jeg er på vannet før 10. Regnværet skulle komme i kveld hadde yr.no meldt, men nå var det litt yr i lufta allerede.


Det blir heldigvis ikke mer av det og jeg er tørrskodd i land ved bilen på Lier etter hvert. Kun et napp er kjent underveis fra holmen.

Enda en fin vårtur med kano, telt og bålfyring fikk jeg til denne finværsperioden etter påsken. Nå meldes det ymse vær framover. Neste helg er langhelg. Jeg har planer for den også, men litt væravhengig riktignok.

onsdag 22. april 2020

Fin tur i kveld og


Det ble en finfin tur også i kveld med fiskestanga, selv om fiskefangstene ikke økte særlig fra i går.

Jeg hadde med den lille, billige fluestanga jeg er så glad i på turen i kveldingen i dag. Den er artig å bruke, 5-delt og snerten. Med den lille, lette magnesiumsnella jeg kjøpte for konfirmasjonspenger i 1985 er den virkelig artig i bruk.


Det gikk nemlig ikke mange kastene med montananymfa i enden før ørreten var på. Skikkelig moro, og en fin fight i kveldssola.

Kanskje gode halvkiloen stor og fin i formen fikk den svømme tilbake igjen i vannet her. Er de mindre tar jeg de gjerne opp som del av kultiveringen.


Jeg hadde to gode kjenninger til, men jeg var nok for rask i tilslaget og nappet vel nymfa rett ut av kjeften på ørretene kan jeg tenke meg. Det ble ingen flere i håven i dag heller.


Jeg trodde jeg skulle få bedre og romsligere med tid i dag, denne onsdagen, men det ble det ikke altså. Det ble faktisk litt travelt i formiddag og tidlig ettermiddag, selv om jeg ikke hadde undervisning av noe slag i dag. Det er en annerledes skolehverdag også for oss lærere.

Jeg får se når neste tur blir. Til helga i hvert fall!

Gorillatape med på tur


Å ha med noen meter med kraftig tape på tur, kan faktisk redde turen skulle uhellet være ute.

Jeg har alltid med tape på tur. Litt sportstape har jeg blant førstehjelpssakene i tillegg til plaster og strips. Til utstyrsreparasjoner og spesielt til Allykanoen drar jeg aldri uten noen meter Gorillatape.

Oppdaget denne uka at det var snaut igjen med nettopp Gorillatape og fant denne tapen til en ganske ok pris tror jeg på Clas Ohlson. 32 hele metere for 179,50 i 48mm bredde er grei pris sammenlignet med hva jeg ser i nettbutikkene som selger friluftsutstyr i alle fall.

Lappen med Gorillatape har vært i vask flere ganger og sitter enda

Jeg har hatt bruk for Gorillatape ved flere anledninger og senest til å lappe et hull på kneet på skallbuksa seint sist høst. Det ser ikke veldig pent ut, mildt sagt, men lappen på bildet har sittet på i 4-5 maskinvasker allerede. Det er ikke verst.

Om Gorillatape er den aller beste til turbruk, nei det vet jeg ikke, men den er sterk og limer godt. Til duken på Allykanoen sitter den skikkelig godt vet jeg. Der har jeg tidligere forsøkt den billigere gaffatapen av ulike fabrikater, men den slipper langt lettere.

På kanotur har jeg alltid med en solid rull med Gorillatape, mens på vandreturer holder det med en liten meter eller to. Da tar jeg tapen med på denne fiffige måten.

Her finnes en artig test av ulike såkalte duct tapes på Youtube som viser litt styrken til bl.a. Gorillatapen.

Nå er i allefall lageret med Gorillatape fyllt opp. To ruller á 32 meter bør holde en stund.

tirsdag 21. april 2020

Fin aprilkveld


Med virkelig fine og vårlige temperaturer i ettermiddag, ja da ble det en tur ut med fiskestanga.

Etter en lang dag med hjemmekontor fra 08 til 17, ja da var det helt greit å ta seg en tur ut i vårkvelden etter ørreten. 17 hele varmegrader var det da jeg parkerte. Det er ikke ille i april her i området.


Nå skal jeg ikke lage en for lang historie ut av denne lille kveldsturen. Et par timers fiske gav ikke mer enn én ørret i håven. Den var riktignok ganske så fin, rundt halvkiloen stor. Da får de gjerne svømme ut igjen her i dette vannet, så også denne.


Jeg hadde mange kontakter og kjenninger med fisk, og mistet et par, men flere kom ikke i håven. Ørreten var rimelig selektiv på noe smått i vannfilmen virket det som. Det var en slitt møresild som virket best i kveld.


Det blir nok tur ut i morgen også, tror jeg. En litt roligere hjemmekontordag vet jeg det blir, og da kan jeg kanskje få til litt mer tur på ettermiddagen.

søndag 19. april 2020

Folksomt på Vigdarvatnet


Endelig fikk jeg Ally på vannet igjen etter en lang vinter. Vigdarvatnet fristet både til første kanotur og første teltovernatting i år. Det skulle vise seg at jeg ble ikke alene på Vigdarvatnet denne helga.

Jeg er faktisk etter Frank på vannet denne lørdag morgenen. Det pleier å være motsatt. Halv ni tar jeg de første padletakene fra Lindøy. Frank er allerede utpå der et sted. Bilen hans så jeg nemlig parkert på Lindøy.


Vigdarvatnet ligger aldeles blikk stille. Det er sjelden stille vær akkurat nå og slikt skjer ikke for ofte her på våre kanter av landet.
Det er et yrende fugleliv på land i trærne, de vet å sette pris på dette været de skapningen også tydeligvis.


Jeg angrer litt på at jeg ikke tok speilreflekskameraet med på denne turen, men mobilkameraet får holde med kompaktkameraet som reserve.

Jeg ser ikke Frank utpå den speilblanke vannflaten noe sted. På Skorpeneset derimot ser jeg etterhvert en kjent skikkelse. Joda, der er Frank i land og tar frokosten ytterst på neset.


Det blir en times tid på Skorpeneset i solvarmen. Jeg får opp teltet for første gang i år og lempet inn sakene i det. Frank er bare på dagstur og skal ikke overnatte her.


Vi bestemmer oss for en tur østover mot Kollesundet og legger i vei snart med hver vår sluk bak kanoene.


Vi runder Krossneset og legger østover langs land. En liten tass er snart på sluken hos meg, men slår seg av like ved kanoen. Da er det liv der nede. Vi har sett et og annet vak i formiddag så de er våknet fisken.


Jeg tar en liten stopp på Sildatønneholmen for å kikke litt. En liten tur opp på toppen. Artig navn på denne holmen.


Vi legger snart kursen inn i Stutatrævika hvor vi har sett for oss en lunsj. Her er det en liten strand på østbredden som er fin å parkere i campingstolene.


Mens vi lunsjer så blåser det litt opp fra vest. Tydelig de 3-4 sekundmeterne som var meldt i ettiden som kom.


Før vi tar fatt på turen vestover igjen, så kikker vi innom hula i Kollesundet. Den er litt artig.

Foto: Frank Bergtun

Det blir litt tøffere tak vestover enn vi hadde østover på blankstilla. Vinden er kanskje opp i en 4-5 sekundmeter rett i mot og det kjennes i armene.

Vi anslår at vi bruker kanskje dobbelt så lang tid vestover igjen, som vi brukt østover. Det kjennes godt i kropp og armer da vi krabber på land igjen på Skorpeneset i tretiden.

Det blir fine ettermiddagstimer i hver vår campingstol. Nå er endelig den fine sesongen her igjen og vi har turer å snakke om og planlegge.


Frank legger turen hjemover seint utpå ettermiddagen. Da var han forsynt. Jeg er forsåvidt ikke helt alene i området, for det er kommet endel turfolk inn i Dyngjevågen mens vi var østover, og flere kommer til utover ettermiddagen. På kvelden teller jeg hele 6 camper rundt om i Dyngjevågen inkludert min egen. Det har jeg ikke opplevd før så tidlig på året.


Det er nok både været som har lagt seg over landet og ikke minst koronatiden vi er inne i som har gjort at folk søker ut lokalt. Det er tur i nærområdene som frister etter mye innetid.


I det sola slikker toppen av Valhest i sør like før ni, så stilner også vinden helt. Det er slett ikke noen verst kveld dette her, men kjølig er det. Frank la heldigvis igjen en sekk med ved til meg, så jeg har rikelig å holde varmen på.


Temperaturen kryper nok under null på natta, men jeg sover rimelig godt for det. Selv i sommerposen går det greit, med litt klær på riktignok.


Jeg blir liggende til åttetiden, men da er jeg ute og fyrer morrabålet. Sola har stått opp for lengst, men trærne her ytterst på Skorpeneset skaper fin skygge slik at det ikke blir helt drivhus i teltet.


I vinter gikk jeg til anskaffelse av et nytt liggeunderlag til tursesongen. Det fikk jomfrunatta på denne turen. Helt suverent, men det var nok greit å ha et skumunderlag under som ekstra isolasjon. Det er knapt noe i dette oppblåsbare.


Liggeunderlaget tar jaggu ikke mye plass i sekken, det er helt sikkert. Nå hadde ikke det gjort så mye akkurat på kanotur, men jeg sparer noen liter volum på vandreturene i år med dette.

Det er to camper på Krossneset


Jeg nyter noen morgentimer på neset med noen kaffekopper og noen kast med stanga. Det er en deilig morgen.


Litt over 11 er jeg på vannet igjen retning bilen og Lindøy etter en fantastisk fin natt på Skorpeneset.


Jeg padler rundt Japan og ser at det er en camp med folk på Lindøy ved stranda på østbredden. Var nok kanskje de jeg hørte i går morges da jeg la ut på turen.
På Vigdarheim er det endel folk. Jeg hørte livet derfra i går kveld. Litt pussig at så mange er samlet der i disse koronatider? Det står flere biler parkert der oppe.


Tilbake ved bilen så kan jeg se tilbake på en fantastisk flott start på kanosesongen. Like flott som den i fjor synes jeg, men den i fjor var noen uker tidligere. Noen fiskefangst ble det ikke bortsett fra den tassen jeg mistet. Det gjør ikke mye.

Selv med koronaviruset herjende i år og de restriksjonene som det gir oss, så håper jeg likevel på å nå målet mitt med 50 teltnetter i år. Denne helga ble første gjennomført. Trolig blir det teltnatt neste helg også.