Norges beste villmarksturer

Nå snakker vi bok! For dette er noe alle friluftsliventusiaster og villmarkinger ser etter i bokhandelen. Tittelen sier sitt!

Når vi også finner ut at det er to av Norges fremste friluftslivforfattere, turforfattere og ikke minst vanvittig gode turfotografer som står bak denne litteraturen, ja da trykker man kjapt på "Kjøp" i nettbutikken.

Jeg har lest mye av begge forfatterne tidligere og skrevet om dette også her på bloggen. Marius Nergård Pettersen gjorde seg kjent med boka Lomsdal-Visten for 12-13 år siden og har senere skrevet mange flotte artikler og bøker innen temaet, og Randulf Valle har lenge levert høykvalitets friluftslivlitteratur i mange år nå. Tidligere redaktør i magasinet Friluftsliv og nå i dag også podcast-leverandør innen friluftsliv.

Når to slike friluftslivsambassadører som her slår seg sammen og forfatter ei bok om villmarksturer, ja da må man virkelig sjekke det ut. Her får vi kvalitet!

Jeg skal først og fremst innrømme at boka egentlig har gått meg hus forbi, men takket være Håkon som nevnte på Youtube i en kommentar der at boka fantes, ja da fant jeg den og den kom i hus for ei uke siden.

Boka tar for seg 17 områder i Norge der man kan oppleve villmarksfølelsen i følge forfatterne. Fra Pasvik i nord til Setesdalsheiene i sør får vi god informasjon om områdenes kvaliteter. Man merker fort at her får vi ikke detaljerte turbeskrivelser om området, men heller god og generell informasjon om hva som finnes der, hvordan komme dit og tips til både korte og lengre turer i området.

Jeg skal ærlig innrømme at det nok var "mine" områder jeg først måtte sjekke opp i boka når jeg fikk den i hus og jeg er svært fornøyd med hvordan disse er skildret. Skulle jeg savne et område, ja så måtte det jo være mine nærmeste "villmarksområder", nemlig Etnefjellene.

Artig er det jo at nettopp min blogg, ja den du leser nå, er nevnt i boka, som informasjons- og inspirasjonskilde til turer i Femundsmarka og områdene rundt. Det er alltid kjekt å bli nevnt!

Boka er illustrert med forfatternes egne bilder for det aller meste, fra områdene som er beskrevet. Noen har jeg sett i tidligere bøker og artikler, men det gjør ingenting. Det er høy kvalitet på bildematerialet gjennom hele boka.

Vel, er det én bok du bør skaffe deg driver du med det samme som meg, ja da er det bare å si: "Løp og kjøp!".

Når friluftsbloggere jukser, juger og bedrar

Det er ikke første gang jeg tar opp temaet her på bloggen, men håper det er siste.

Forrige gang var det Kristoffer Clausen som av medier i Norge ble tatt med buksa langt nede da han ikke var så "vill mann" som han ville ha det til. Det var slett ikke 365 dager alene i villmarka som han fremstilte det som både i bok og på TV2.

Når dette skrives så går det en serie på TV2 Sumo om den såkalte "eventyreren" Tonje Blomseths opphold i Yukon i Canada sammen med kjæresten. Det som nok ikke kommer godt nok fram i den serien er hennes lempfeldige holdninger til lov og rett der borte. Bildet øverst er en skjermdump fra nettsiden til Yukon News. Klikk her for artikkelen. Her artikkel fra CBC News.

Skjermdump fra CBC News

Det jeg også reagerer på er hvor lite kritisk de norske friluftsmediene er i omtalen av Blomseths "ekspedisjon" i Yukon. Den kjente villmarkingen Randulf Valle hadde et intervju med henne sist vår i podcasten sin om bl.a. oppholdet i Yukon, men hadde ikke veldig kritiske spørsmål til hennes oppførsel i Canadisk villmark synes jeg. Trist egentlig.

Flere reagerer på Blomseths framferd.

En annen friluftsblogger som kanskje har "vist sitt sanne jeg" i høst er Marius Fuglestad fra Sandnes, Rogaland. Han fingerte faktisk et intervju med selveste Sir David Attenborough på bloggen sin. Utrolig, men sant! Faktisk.no ble tipset og fant snart ut at det hele var løgn og bedrag fra Fuglestads side.

Skjermdump fra Faktisk.no

Fuglestad ble dermed også tatt med buksa nede, og har gjemt seg godt for Faktisk.no som ikke har fått noe tilsvar fra denne friluftskaren fra Sandnes. Her kan du lese hele saken hos Faktisk.no.

Det er trist å se at han faktisk går så langt som å juge på seg et møte og intervju med en personlighet som Attenborough.

Til slutt lurer jeg jo på hva sponsorene til disse folka sier? For de er tydelig avhengig av sponsing for å få turlivet sitt til å gå rundt. Vil noen virkelig sponse juksemakere, bedragere og faunakriminelle?

Turlitteratur ankommet

Nei, det er ikke snakk om litteratur som omhandler tur, men bøker som blir med meg på tur. Jeg liker godt en god bok i teltet når det regner mot teltduken.

De som har lest bloggen en stund vet nok nettopp det, at det alltid er en bok med i sekken til turbloggeren på litt lengre turer. I dag kom det nok en forsendelse med bøker i posten. Det holder snart nå.

I sommer er det bl.a. bøker av Tore Renberg som blir med på tur, samt siste i Haugesundstrilogien til Geir Tangen, + litt annet småsnacks som jeg har hatt liggende over vinteren evt. som måtte dukke opp framover. Jeg må ha de i papir, bøkene. Digitalt duger ikke for meg.

Allerede neste uke er det klart for en litt lengre tur, dog ikke lang i distanse med sekk, men heller noen flere overnattinger med basecamp og dagsturer derfra. Da er det nok bok med i sekken ganske sikkert.

Kommende helg blir det også en tur, men da trolig med kun én teltovernatting. Stay tuned!

Hvorfor er det så kaldt å være våt?

Sist i september var det pakke fra forlaget Cappelen Damm i postkassa. Det var anmeldereksemplaret av siste boka til Randulf Valle som jeg hadde ventet på.

Boka har undertittelen; – og 182 andre spørsmål om friluftsliv du ikke visste du hadde.

Forfatteren foreslår selv i innledningen at den nok egner seg best på do eller på hytta. Jeg tok han på ordet og tok med boka nettopp dit, - hytta på Sørlandet. Der er boka lest fra perm til perm i høstferien.

Fysisk sett er dette ingen stor bok fra Valle, og langt fra formatet jeg anmeldte sist fra denne forfatteren, da han kom med praktverket Friluftsliv i Finnmark. Den boka var nemlig gedigen i forhold til denne. På min digitale kjøkkenvekt er denne siste hele 1203g lettere!! Med andre ord, kanskje en bok for gramjegeren? Den tar nemlig ikke opp mye plass, og vil fint få plass i ryggsekken vil man ha den med på tur.

Så hva handler denne boka om da? Jo, her utfolder Randulf Valle seg langt mer vitenskapelig enn i tidligere bøker. Valle har nemlig doktorgrad i metallurgi fra NTNU og går naturvitenskapelig til verks i besvarelsen av alle 183 friluftsspørsmålene som stilles i boka.

Randulf Valle er kjent for å teste friluftsutstyr metodisk og grundig i bl.a. magasinet Villmarksliv. I denne boka refererer han også til andres forskning omkring mange av temaene der han ikke selv har gjort tester og undersøkelser. En solid kildeliste finnes bakerst i boka.

Blant alle spørsmålene som Valle besvarer, i tillegg til tittelspørsmålet, er blant annet disse: Hva avgjør hvor mye vind et telt tåler? Hvordan måles dunkvalitet? Hva slags brenner må jeg velge for å minimalisere vekten i sekken? Hva menes med R-verdien til et underlag?

Illustrasjonene i boka er av Andreas Iversen

Boka gir deg svaret på disse spørsmålene og på svært mye annet du måtte lure på om turutstyr og friluftsliv. Også saker som du ennå ikke har lurt på vil du garantert finne svaret på her. Dette er boka for de som ofte er på tur og trenger utstyr til turlivet sitt, men som også for undertegnede møter på termer og begreper som ikke alltid forstås riktig. Randulf Valle er til stor hjelp her da.

Jeg har lest mye av Valle opp gjennom årene, både bøkene hans og det han leverer til ulike tidsskrifter. Han leverer alltid kvalitet både i tekst og bilder. I denne boka så lar han fotoapparatet hvile og får hjelp av Andreas Iversen til illustrasjonene. Det fungerer utmerket.

Som den ivrige turentusiasten jeg er, fant jeg boka virkelig lesverdig og nyttig. Denne lille boka, med stort innhold, anbefales alle turfolk.

Boka er utgitt på Cappelen Damm.

God bok!

Teltlektyren til turene i år

På teltturene mine bærer jeg med meg noen hundre gram ekstra for gode leseopplevelser skulle gråværet inntreffe. Det gjør det jo relativt ofte.

De som har fulgt bloggen min en stund ser at jeg har med meg lesestoff på turene. Det er blitt viktig for meg. Jeg leser ikke så mye ellers. Leses det noe i heimen så er det gjerne friluftslivlitteratur ala Monsens bøker og liknende. Slike tar jeg ikke med ut. Det er jo unødvendig.

I løpet av vinteren har jeg samlet et lite turboklager (bildet) som nå er på plass stort sett. I år er det en liten blanding av både fakta og skjønnlitterært som skal få bli med som teltlektyre.

Når boka er lest så er det ikke sikkert den tas med hjem igjen. Flere har gått på bålet, noen er satt igjen på turisthytter jeg har vært innom, og er jeg på tur med kompiser, ja så bytter vi gjerne bok oss i mellom. Det er jo fine greier.

Helge Ingstad helt gratis!

Det er gratis gull å finne på nasjonalbiblioteket. Der er det hundretusenvis av bøker som er digitalt skannet. Utrolig mange av disse kan helt gratis leses på ditt nettbrett eller  på pc'n.

Jeg har som mål å lese mer av Helge Ingstad og der er det masse å finne digitalisert, og best av alt, helt gratis på nasjonalbiblioteket. Et godt utvalg er det der.

Det blir et utvalg Ingstadbøker på meg i den mørke årstiden vi er inne i nå. Du får se om du også finner gull og andre godbiter der. God bok!

Kanopadling i Rogaland

Det dukker av og til opp små perler av noen bøker der ute når man søker rundt på nett. Denne fant jeg digitalt hos Nasjonalbiblioteket!

Jeg har padlet litt rundt i min del av Rogaland de siste årene og ikke funnet mye litteratur om denne aktiviteten i min del av landet. På Nasjonalbibliotekets bokhylla.no fant jeg denne for litt siden, i digital, lesbar form. Kanopadling i Rogaland - 19 kanoruter beskrevet i tekst og kart, er den fulle tittelen.

Padlerutene som er beskrevet i boka

Boka er utgitt i Sandnes av Loke A/S i 1990 og inneholder som tittelen sier 19 beskrevne kanoruter. Artig lesestoff og mye av infoen er nok også brukenes i dag, men jeg ser at beskrivelsene for padling i mitt nærområde nok har gått litt ut på dato.

Forordet i boka

Jeg leste med interesse padlerutene i Heiene og spesielt om Roskreppfjorden som står på min liste. Det området må jeg få til en gang.

Det er gøy å finne slike godbiter. Gjør du f.eks. et søk på "Femundsmarka" på nevnte bokhylla.no, ja da kan det være du får hakaslepp tenker jeg. Flere gratis godbiter rett hjem i stua på skjermen du nå ser på.

Femundsmarka og Sølentraktene

Sist uke landet et klenodium av en bok ned i postkassen min. Her snakker vi kvalitetslektyre!

Boka fant jeg på antikvariat.net, en nettside koblet opp mot en haug av antikvariater rundt om i Skandinavia. Her har jeg funnet gull før også.

Klikk på bildet for å se innholdslista

Femundsmarka og Sølentraktene er fra 1979 og tar for seg dette fantastiske området rundt innsjøen Femund. Her er møter med mange kjente størrelser i marka som gir spennende lesning.

Man skal heller ikke lese mange linjene i boka før fiskefeberen og lengselen etter dette landet raskt melder seg:

"Dette ødemarksområdet øst for Femunden strekker seg helt inn til Rogen i Sverige, gjennom et rike med utallige førsterangs fiskevann, - navn som Roasten, Grøtåa, Grislehåen, Rundhåen og Storfisktjørnet er nok til å vekke minner og lysten etter å gjøre fiskestanga klar. Her er selve "hjertet" i Femundsmarka, her er rette stemningen for fiskeren med sans for en natur der det smaker villmark og ødslighet av."

"Sportsfiskeren som har tid å ta av - og er umettelig i sin jakt etter fiskelykke - bør ikke sette punktum for turen innover Femundsmarka ved Rogshåen eller lille Vonsjøen. Spennende turer og store muligheter finnes også videre innover - til store Vonsjøen med alle Kratltjørna, Røvoltjørna og hele Grøtådalen oppover. Å vandre innover dette fiskerike ødemarksområdet er drømmen som går i oppfyllelse for den naturglade sportsfiskeren."

Boka er en virkelig perle som allerede har gitt feberutslag og lengt etter ny tur i grenselandet. Jeg blir i Sør-Norge neste sommer er planen og da blir det jo ganske sikkert en tur til Femundsmarka igjen.

PS! Boka kan leses gratis digitalt på nasjonalbibliotekets bokhylla.no.

En smak av Norges indrefilet

I forrige innlegg her på bloggen omtalte jeg boka "Ute og sykler - Norge rundt på 76 dager," Lars Erik Siras sykkelturbok som kom ut nå i høst.

Med forfatterens samtykke publiserer jeg i dette innlegget et lite utdrag fra boka, fra kapittel 4,  etappen fra Odda til Sauda:

Låtefoss

"Et drama på liv og død utspiller seg i steikepanna mi den syttende morgenen. Et insekt spaserer på ostesmørbrødet mitt. Kanskje det betrakter brødskiva som en trygg havn i et inferno av varme? En stund spankulerer det litt hit og dit. Men en fare er under oppseiling. Osten er i ferd med å smelte, og er ikke et blivende sted. Hvordan skal dette gå? Det ser ut som om insektet er på utkikk etter ei fluktrute. Det hopper fra skiva og ned i den varme panna. Der ender det vesle livet momentant.

Mens jeg spiser, funderer jeg på hvorfor jeg ikke grep inn. Jeg kunne sikkert flytta insektet vekk uten å ta livet av det. Å ikke gjøre noe er et valg det også. Jeg satt helt rolig og så på at den lille skapninga endte sitt jordiske liv. Hadde jeg for eksempel sett en fugl sitte fast i et gjerde, hadde jeg foretatt meg et eller annet. Hvor går grensene for hva jeg betrakter som et liv det er verdt å redde?

Tunnelselfie i Røldalstunnelen

Etter frokost legger jeg av gårde i retning Røldalsfjellet. Veien er ikke bratt, men stiger jevnt i kilometer etter kilometer. Vegetasjonen blir skrinnere. Brøytestikkene blir høyere. Skydekket tetter seg til. Det begynner å duskregne. Tidligere gikk veien over Røldalsfjellet. I dag går den under toppen i to lange tunneler. Gamleveien over fjellet ligger der ennå, og hadde høyst sannsynlig vært en spennende omvei en solskinnsdag. I dag søker jeg tilflukt i tunnelene. Røldalstunnelen er den lengste med sine 4,7 kilometer. Å sykle gjennom den er ny personlig rekord i lang tunnel. Tunnelen er oversiktlig, godt opplyst og har jevnt dekke. Den første halvdelen er flat, før veien begynner å helle nedover, og jeg kan trille i 40 kilometer i timen. Generelt går det greit å sykle i tunneler, syns jeg. Det er lydene som skaper størst ubehag. I de lange tunnelene er det mange vifter. Inni en bil legger du knapt merke til dem. På sykkel hører du hvor infernalsk støyende de er. Å bli passert av et vogntog er mye den samme opplevelsen. Jeg hører og ser på lang avstand at beistet av et kjøretøy nærmer seg. Lyden tiltar gradvis i styrke. Lufttrykket idet vogntoget passerer, er greit å håndtere. Men lyden er verre. Det føles omtrent som når noen roper inn i øret ditt på kloss hold. Det er fysisk ubehagelig. Kanskje ørepropper hadde vært noe?

Kaldt, slitsomt og fint over fjellet mot Sauda

Til min store glede er det opphold når jeg kommer ut på den andre sida av fjellet. Kanskje har jeg sykla under et værskille? Jeg kjøper en lapp med syltetøy og rømme på ei veikro ved Røldal skisenter. I varmen innendørs manner jeg meg opp til neste etappe, en fire mil lang fjellvei til Sauda. Veien begynner med ei bratt klatring fra 600 til 900 meter over havet. Snøen ligger i store fonner langs veien, på småvanna ligger fortsatt isen. Plussgradene er neppe flere enn sju-åtte. Jeg hadde et håp om at veien over fjellet skulle gå på et platå og dermed være flat. Området er i og for seg et slags platå, men av den småkuperte typen. Veien går opp og ned hele tida, og bakkene er korte, men bratte. Fordi nedoverbakkene av naturlige årsaker går mye raskere enn oppoverbakkene, sykler jeg oppover brorparten av tida. Denne typen sykling er slitsom. Heldigvis har jeg stort sett vinden i ryggen. Sjøl om jeg er på en offentlig vei, har jeg likevel den gode fjellfølelsen. Jeg trenger ikke bestige topper eller vandre i timevis. Jeg møter ikke mange bilister på fjellet, men flere av dem vinker til meg eller har tommelen pekende oppover. I den sørvestre enden av Svartavatnet sykler jeg over en demning. En entreprenør holder på med et større vedlikeholdsarbeid. Derfra går veien bratt nedover. På kort tid suser jeg ned fra 900 til 250 meter over havet. Tru det eller ei, men jeg blir sliten av all bremsinga. Jeg er også litt urolig for hvor mye skivebremsene mine tåler. Kan de gå varme og miste effekten? I så fall er jeg i skikkelig trøbbel. Temperaturforskjellen fra fjellet og nede i dalen er påtakelig. Det må være minst ti grader varmere her nede. Jeg må av med buksa og jakka. Mør i kroppen etter 82 berg- og dalbaneliknende kilometer triller jeg inn i Sauda utpå ettermiddagen. Jeg drar innom Coop X-tra. Vandrende rundt i butikken skjønner jeg at jeg ikke orker å lage middag. Jeg går for sushi, sykler rett til campingplassen og tilbringer mesteparten av kvelden i horisontal posisjon."

De tre siste bildene i innlegget her er fotografert av Lars Erik Sira og publisert med tillatelse sammen med utdraget fra boka. Min omtale av boka finner du her. Den kan kjøpes fra forfatterens nettside.

Ute og sykler - Norge rundt på 76 dager

Denne boka har jeg ventet lenge på og endelig lå et anmeldereksemplar i postkassen min for halvannen uke siden. Rett fra forfatter.

Jeg fikk lese første boka til Lars Erik Sira for noen år siden og som jeg skrev om her på bloggen da. Da syklet han den vakre kystriksveien i Nordland og Nord-Trøndelag.

I fjor la Lars Erik ut på en mye lenger tur, Sør-Norge rundt og Nord-Norge på langs. Hele 76 dager var han på sykkeltur og man kunne følge med på turen på facebooksiden hans. Noe jeg og mange med meg nettopp gjorde.

Reiseruta

Sist i mai 2016 la han nemlig i vei fra hjemplassen i Sør-Trøndelag og fulgte kysten sørover nedover Vestlandet, rundet Sørlandet og dro oppover Østlandet til Sør-Trøndelag igjen. 45 dager brukte han på den rundturen. Etter en pause med familien hjemme sykler han så i 31 nye dager, Nord-Norge på langs fra Harran i Nord-Trøndelag til Kirkenes i Finnmark der han er innom bl.a. vakre Lofoten, Vesterålen og Senja. Han avslutter i Kirkenes i begynnelsen av september etter hele 5360 kilometer på hjul.

Også i denne boka får jeg den gode turfølelsen og kjenner meg godt igjen i Siras beskrivelser og opplevelser, selv om jeg knapt er noen syklist overhode. Jeg kjenner igjen mange plasser han passerer og besøker på turen. Det er alltid moro, å se kjente steder gjennom andres øyne.

Lars Erik har en virkelig god penn, noe jeg også merket meg i første boka hans. Han har et godt språk som gjør opplevelsene hans virkelighetsnære, som jeg virkelig tror på, og nesten kan føle når jeg leser boka.

Blant de fineste teltplassene på turen

Sira har en lun, fin humor og noen ganger nesten tørrvittig. Jeg må ofte trekke godt på smilebåndet av hva han både filosoferer over underveis og hva han opplever og beskriver av hendelser. Han er også flere ganger ganske personlig og legger ikke noe i mellom når han har tunge perioder underveis på turen, både fysisk, men også mentalt. Her også kan enhver som er alene lenge på tur kjenne seg igjen. Jeg gjorde det.

Det er spennende å få ta del i tanker Lars Erik gjør seg på turen og dette formidler han godt, synes jeg. Han gjør seg filosofiske betrakninger over mangt og mye i livet. Også sin egen situasjon i fortid og nåtid. Lars Erik møter mange mennesker langs veien han sykler og det er et virkelig godt krydder i boka. Han sykler sammen med flere, overnatter hos noen og får bl.a. kjeft av en kar i Finnmark. Jeg tror faktisk jeg vet hvem nettopp han karen må ha vært.

Lars Erik fisker til maten flere ganger underveis

Boka er virkelig lesevennlig. Jeg har nevnt den gode pennen og et godt språk. Lars Erik Sira er også en habil fotograf, og boka bærer godt preg av det. Han krydrer reiseskildringene med mange bra bilder. DET er viktig selvsagt. Gode bilder må være med i en slik bok. At han også svinger fiskestanga litt underveis varmer selvsagt en sportsfiskers hjerte. Han skaffer seg fisk til maten flere ganger.

Fra bokas bakside

Denne boka bør havne under mange juletrær i år synes jeg. Ikke bare for tursyklistene, men også andre som er glad i å reise, både i bil og på andre måter, vil finne gode lesestunder i boka til Lars Erik Sira. Jeg har virkelig kost meg siste uka, kapittel for kapittel. En god bok som jeg varmt anbefaler.

Lars Erik er ved siden av å være turforfatter også frilanser og blogger. På nettsiden hans finnes mer stoff om sykkelturene han har gjort, og mer om nevnte bok og tur. Her kan du også kjøpe boka han har gitt ut på eget forlag.

SIRASVERDEN.NO - en blogg om å sykle langt langsomt.

Nytt i bokhylla

Ny tilførsel til bokhylla denne uka, om enn fra gammelt av. Stoff fra Femundsmarka og traktene deromkring er yndet lesestoff her i huset.

Jeg surfer innom Antikvariat.net av og til og sjekker om det kan finnes noen godbiter der. Det gjorde det sist helg. Kun noen dager tok det før denne godbiten lå i postkassen. Dagfinn Grønosets debutbok "Vandring i villmark - liv og lagnad i Femundstraktene" vil helt sikkert gi meg ny innsikt i dette fascinerende landet der inne ved svenskegrensen.

Fra omslagets bakside

Boka er skrevet i 1952, men utgaven jeg fikk tilsendt her er fra 1986 og skal være en utvidet versjon med noen flere kapitler og et større bildemateriale enn i originalutgaven.

Høst ved Femund

Når jeg først er inne på Femundsmarka her i dette innleget så må jeg også nevne at jeg kom over et virkelig fint TV-program hos NRK fra 1984, "Høst ved Femund". NRK har et svært rikholdig arkiv og der kan finnes mange godbiter. Kos deg med denne her, der også den kjente fluefiskeren og fluebinderen Erling Sand er med.

Ellers denne uka så regner jeg med Ally går i vinteropplag. Det blir ikke flere turer dette året med henne.

Friluftsliv i Finnmark

Denne uka dukket endelig boka opp i postkassen min. Den var ventet fra Cappelen Damm, et anmeldereksemplar av Randulf Valles siste bok, «Friluftsliv i Finnmark».

Det kunne jo ikke passet bedre med akkurat denne boka nå. Nylig er nemlig noen ekstra permisjonsdager sikret slik at turen som planlegges til Nordkalotten neste sommer kan strekkes enda litt lenger hvis behov. Nå kan det bli bortimot 8 uker på tur nordpå.

Tilbake til boka og Randulf Valle, så ba jeg pent værgudene om rufsete innevær resten av uka og er blitt ganske bra bønnhørt. Boka er lest fra perm til perm.

Jeg har lest en del av Randulf Valle de siste årene og har hatt glede av artiklene hans i magasinet Friluftsliv som jeg har abonnert på en rekke år nå, artikler av høy kvalitet både hva tekst og innhold angår og ikke å forglemme den høye bildekvaliteten som har illustrert artiklene hans. Magasinet Friluftsliv er dessverre ikke det samme i dag som da Randulf Valle svingte penn og kamera der. I stedet har magasinet Villmarksliv fått høyere kvalitet, der vi nå kan lese Valles artikler. Foruten dette vet jeg at han leverer stoff og bilder også til andre publikasjoner.

Annet sted på bloggen så finnes min omtale av fotoboka han skrev sammen med en annen dyktig skribent og fotograf for noen år siden. Randulf Valle har også flere bøker på samvittigheten og har også levert stoff til Monsens bokserie «Turer med trøkk».

Randulf Valle er kanskje en av de aller fremste turfotografene jeg vet om. Bildene hans fra turene går langt utenpå hva andre kjente villmarkinger vi kjenner kan levere. Naturbildene hans er også av virkelig høy kvalitet.

I boka Friluftsliv i Finnmark presenterer Randulf de fineste turene han har hatt de siste åtte årene. Med utgangspunkt i Hammerfest har han fartet rundt til mange kriker og kroker i fylket og han har i boka delt opp fylket i elleve områder, fra øyene på kysten, de store halvøyene, til finskegrensa og helt øst mot Russland. Også området mot Troms er beskrevet. Finnmarksvidda er selvfølgelig også med.

De elleve hovedkapitlene i boka inneholder beskrivelser fra flotte turer både vinterstid og på barmark som han har hatt sammen med familie, kamerater eller alene. Her er det høy villmarksstemning gjennom hele boka og i turbeskrivelsene ser også Valle tilbake i historien om plasser han besøker og kommer forbi. Finnmark har en dramatisk historie langt tilbake i tid, men også en krigshistorie som har preget fylket. Alt dette serverer forfatteren svært fint i tekstene fra turene der han vandrer enten på ski, til fots, er i båt eller padler allykano gjennom den fantastiske Finnmarksnaturen.

Det oser natur- og turstemning i tekst og bilder gjennom hele boka, og det er mange bilder. Alle av høy kvalitet. Her er Randulf Valle virkelig dyktig! Det dukker også opp noen fototips her og der. Bak i hvert kapittel gir Valle fin og matnyttig informasjon om området han har beskrevet, bl.a. om fiskemulighetene, overnattingssteder, gode startsteder for turene, padling i området, jaktmuligheter og områder for fugletitting. Også nettressurser som finnes om området er med her. Et oversiktskart finnes også bak i hvert hovedkapittel.

Jeg gjorde et forsøk på å telle antall bilder i boka som er på 300 sider, men stoppet da jeg hadde talt 113 på de 100 første. Det sier litt om hva som venter leseren her. For en sportsfisker og turentusiast som undertegnede er alle stemningsbildene fra fisketurene inspirerende i seg selv og mye fin fisk er å se på mange bilder. Fiskefeberen er alltid stigende da.

Friluftsliv i Finnmark er virkelig en praktbok i sitt slag og garantert en som havner under mange juletrær i år. Skulle jeg kunne sette fingeren på noe så måtte det være formatet som jeg ikke helt ble fortrolig med. Når det er sagt så vil den nok skille seg ut både i bokhandelen og på stuebordet, da den har en utforming som omtrent liggende A4-format. Den vekker jo absolutt oppsikt på bordet da og det er kanskje hensikten også? Litt "Coffee table book"?

Planlegger du tur til vårt nordligste fylke eller er generelt glad i friluftsliv og trenger litterært påfyll om nettopp det så er dette boka du skaffer deg i år. Mer turstemning fra Finnmark mellom to permer er det vanskelig å få til. Der har Randulf Valle lykkes virkelig bra med denne boka!

At undertegnede hadde noen år i Finnmark på 1990-tallet og har besøkt noen av områdene som er beskrevet, gjør at lengselen mot nord nå begynner å bli uholdbar. Denne boka er medskyldig. Til sommeren drar jeg nordover igjen.

Boka er utgitt på Cappelen Damm.

God bok!

Nytt i bokhylla

Jeg tror jeg har fått i bokhylla en av de aller flotteste bøkene som er kommet ut i år, ja på mange år kanskje, med natur og villmarkstema. Dette er et bokverk som hyller en av de flotteste nasjonalparkene i Norge, nemlig Børgefjell.

Da jeg ble kjent med at boka var i trykken i høst var jeg snar om å hive inn en bestilling direkte fra forlaget, Embla Forlag.

Innholdsfortegnelsen forteller hvor turen går i Børgefjell

Med boka endelig i hus oppdaget jeg at dette, ja denne boka, blir det rift om. For makan til bok! Det er naturfotografene og fjellvandrerne Steinar Johansen og Kjartan Trana som er skyld i dette praktverket. Det er sjelden jeg ser så mye bra naturfotografi samlet mellom to permer som her. At alt er fra Børgefjell nasjonalpark gir meg nesten frysninger nedover ryggen. Det er virkelig svært høy klasse over bildematerialet i boka fra et natur- og villmarksområde jeg er blitt svært glad i og som jeg skjønner jeg har mye, mye mer å utforske av. Boka er nesten skremmende god reklame for denne nasjonalparken.

Smakebit fra boka

Mellom alle de praktfulle bildene finnes korte og lengre tekster av forfatterne om de forskjellige områdene av parken og tekster om dyrelivet OG folkelivet man kan oppleve der.

Boka har både sørsamisk og norsk navn, Byrkije / Børgefjell og er et samarbeid mellom naturfotografene og Børgefjell Nasjonalparkstyre, samt Lierne Nasjonalparksenter.

Smakebit fra boka

I etterordet skriver forfatterne og naturfotografene bl.a. ..."Vi ønsker at flest mulig skal se denne storheten. At flest mulig skal sette pris på den rikdommen som finnes i urørt natur." Det ønsket tror jeg de får oppfylt etter denne utgivelsen. Denne boka om Børgefjell er jeg sikker på vil selge ut førsteopplaget og finnes under et utall av juletrær i år.

Smakebit fra boka

Er du glad i Børgefjell, villmarksliv, fjellfiske og teltliv, ja da er dette absolutt boka for deg! Mer enn 250 sider vakker natur mellom permene. Kan ikke anbefales sterkt nok!

Følgende er hentet fra forlagets presentasjon av boka:

Praktboka om Børgefjell/Byrkije tar deg med på en fabelaktig rundtur i Norges nest eldste nasjonalpark. I mange år har naturfotografene Kjartan Trana og Steinar Johansen trålet vår nest eldste nasjonalpark på kryss og tvers.

Bli med på tur; opplev landskapet, fugler og dyr, fiske og jakt,og ikke minst folkene som har sitt virke i parken. Etter den innledende bolken, starter turen oppe ved Golvertind helt nord i parken - og fortsetter langs østsida nedover til fjellene sør for Orvassdalen, for så å sette kursen vestover mot Namsvatnet. Her tas det flere avstikkere innover i desentrale områdene før ferden fortsetter mot Namskroken, som markerer det sørvestlige hjørnet av parken. Derfra går ferden igjen nordover, for så å avsluttes med en sammenhengende tur langs hele den sentrale høysletta. Nasjonalparken er et kjerneområde for sørsamisk reindrift. I boka møter du noen av dem som har sitt liv og virke her inne, og håpet er at dette vil tilføre fjellopplevelsene en ny dimensjon.

Boka er utgitt i samarbeid med Børgefjell Nasjonalparkstyre og Lierne Nasjonalparksenter.
ISBN: 978-82-92577-86-8

Er du interessert i annet stoff om denne flotte nasjonalparken? Ta en titt bak disse lenkene:
helgetur.net - på tur i natur og kultur på Helgeland
Kjell Iver Johansen
Kjartan Trana's fotoblogg
90 dager på loffen i Børgefjell

Stoff fra denne bloggen:
Børgefjell
Børgefjell 2012
Børgefjell 2013
Børgefjell 2015

Teltlektyre

Jeg har lovet tidligere at jeg skulle komme tilbake til noe av teltlektyren jeg har hatt med meg og lest på turene i sommer. Her kommer litt om det som var med i kanoen på Rogenturen i sommer.

Jeg forsøker alltid å ha med litteratur med krigstema. Populært hos mannfolk i min alder har jeg forstått. Det har blitt noen slike i år.

Krigslitteraturen som fikk plass i kanoen da jeg padlet Rogen og Bredåsjön i sommer var skrevet av en tysker, Hans-Ulrich von Luck und Witten. Boka er hans memoarer fra blant annet hans innsats i andre verdenskrig.

Fascinerende lesning om en tysk offiser som kjempet på mange fronter under andre verdenskrig og som endte i sovjetisk fangenskap i mange år etter krigen. Anbefales.

Som en motvekt og anbefalt av en kollega, så måtte jeg ha med litt krimlitteratur. Har aldri før lest noe av Jo Nesbø, men nå skulle han få bli med. "Sønnen" ble lest ferdig på en holme i Rogen i påvente av mindre vind. Det har blitt et par til av Nesbø etter den. Anbefales også.

Du finner alle blogginnlegg om lignende tema under etiketten "Bøker".

Helt på vidda

Jeg kunne ikke gå forbi dette juleheftet i butikken i dag. Det måtte med i handlekurven. Donald Duck på Finnmarksvidda fristet som helgelektyre.

Blant annet er det humoristen og skribenten Knut Nærum som står bak manuset her. Bare det gjør heftet lesverdig spør du meg. Det er aldri feil å lese noe Nærum står bak. Handlingen er lagt til Finnmark og moro er det at beboerne der i denne historien snakker "finnmarksdialekt" i snakkeboblene, eller noe tilnærmet. I og for seg en sjelden kuriositet i "donalduniverset". At historien også er mer eller mindre samfunnsaktuell gjør heller ingenting. Det blir en høytidelig lesestund dette i helga.