søndag 25. oktober 2020

Fin formiddagstur

 

Jeg var forholdsvis tidlig ute i formiddag for å gjøre et forsøk etter røya i grålysningen.

Røya så jeg ikke mye til den lille timen jeg forsøkte i fiskevannet etter den. Et og annet napp var å kjenne, men om det var røye eller ørret er vanskelig å si.

Neste stopp ble ved en god fiskeplass i en fjordarm øst for byen. Her har jeg fått fine fangster tidligere år, men nå var det langt mellom kjenningene.

Til slutt, etter et par småtasser, fikk jeg endelig en finfin sjøørret i håven. Den tok like ved land og gav en morsom fight. Kanskje opp i 6-7 hekto stor og fin i formen.

Den satt veldig løst på enkeltkroken og fikk snart svømme ut igjen i fjorden.

Det meldes skiftende vær framover. Noen lufteturer ut blir det nok likevel.

lørdag 24. oktober 2020

Smellfeit havabbor!

 

På femte kastet i dag, ja så satt det noe kraftige saker i andre enden av snøret. Så fulgte et utras av en annen verden.

Jeg tok turen til Otertong lengst nordøst i Skjoldafjorden i formiddag. Der var det meldt stilt vær og ikke særlig nedbør.

Det er flott på Otertong, og jeg har nevnt plassen ved et par anledninger her på bloggen. Fangsten jeg fikk i dag har jeg aldri fått her inne tidligere, og det var heller ikke noen småfisk jeg fikk på land.

De første sekundene av fighten i dag, ja da trodde jeg igjen at det var en større lyr på, men utraset varte og varte. Det var virkelig vanskelig å få fisken nærmere land. Det var da jeg tenkte havabbor igjen. Den kan oppleves slik.

Etter kanskje ti minutter, ja så ruller den endelig i vannflaten kort fra land og jeg klarer ganske enkelt å lose den over håvkanten. En smellfeit, rund havabbor hadde tatt Lill-Ziggesluken jeg ofte bruker i jakten på sjøørret som var målet i dag egentlig. Den satt også virkelig godt på enkeltkroken jeg bruker på slukene mine.

Jeg har fått et par havabbor tidligere, senest i fjor høst på denne tiden, men i dag ble det virkelig personlig bestenotering. 2,6 kg havabbor, er mer enn kiloen over tidligere rekord. Det er jo ganske så moro.

Det kan være artig å se hva en slik skapning spiser og i magesekken ja så fant jeg ganske overraskende en strandkrabbe. Det hadde jeg egentlig ikke trodd var vanlig kost for denne fiskearten.

Det ble to feite, fine beinfrie fileter av fisken i dag. Den ene fikk nabo og kollega Ove av meg. Jeg har fått så god røkelaks av ham nylig så han måtte få litt igjen. Havabbor er nemlig en fantastisk fin matfisk.

Ny tur ut i morgen er tanken. Akkurat hvor er usikkert ennå. Det er meldt ganske fuktig vær.

Stay tuned!

PS. Her finnes mer info om havabbor.

fredag 23. oktober 2020

Et eventyr venter på vakre Vigdarvatnet!

 

Vakre Vigdarvatnet i Sveio kommune lengst sør i Vestland fylke, og helt nord i Rogaland, ja det vannet kan gi deg eventyrlig fine turer.

Her på bloggen har jeg nemlig samlet de aller fineste turene mine på denne lille innsjøen i et eget blogginnlegg. Det er blitt noen turer!

Leter du etter turmuligheter til vanns på Haugalandet, lengst nord i Rogaland og lengst sør i Vestland, ja da kommer du ikke utenom vakre Vigdarvatnet i Sveio.

Her finner du mine aller fineste turer på Vigdarvatnet i Sveio kommune! God tur!


mandag 19. oktober 2020

Over 200 000 000 til WWF!

 

Det er samlet inn mer enn 200 millioner kroner i årets TV-aksjon til WWFs prosjekter i kampen mot plastforsøpling av havet. 

Dette til tross for at et par titalls småkommuner valgte, for første gang i TV-aksjonens historie(!), å boikotte årets aksjon. Dette må være både pinlig og flaut for mange av innbyggerne her.

Disse småkommunene viser tydelig med dette at de er virkelig i utakt med framtida, og jeg velger å forbigå disse kommunene i stillhet neste gang jeg er forbi. Jeg velger heller å legge kronene mine igjen i kommuner som deltok, når jeg gjør mine innkjøp av varer og tjenester på tur.

Fra NRK

Unntaket i denne sammenheng, og på lista over, er Moskenes kommune som til tross for politisk vedtak om boikott utrolig nok samlet inn langt mer enn hva de pleier å gjøre, dette takket være fornuftige og framsynte innbyggere. All honnør til disse som utfordret den politiske dumskapen i Moskenes.

Et pussig poeng til slutt er at tre av de ovennevnte småkommunene, Bardu, Hemsedal og Flå, som boikottet årets TV-aksjon pga. WWFs standpunkt til rovdyr, alle tre har nettopp rovdyr i sine kommunevåpen, henholdsvis jerv, gaupe og bjørn. Snakk om paradoks!

Man kan ennå gi så det svir til årets TV-aksjon, helt ut desember 2020 f.eks. via VIPPS til 2133.

søndag 18. oktober 2020

Medio oktober

 

Oktober er passert midtveis denne uka og det er langt kortere dager enn for bare noen uker siden. Høsten har bitt seg fast.

Jeg hadde et håp om en tur med båten i dag. Det har ikke blitt så mange av dem siden den ble innkjøpt i august. Burde jo fått til noen flere. I stedet ble det en tur med fiskestanga i den kalde nordavinden i formiddag.

Ikke mer enn 6-7 grader viste termometeret i bilen der jeg var innom med fiskestanga i dag. En kald nordlig bris gjorde det snart utrivelig der jeg forsøkte meg.

To små ørreter var all fangst i dag, og de ble tatt i et fiskevann jeg frekventerer ofte gjennom året. Begge ble tatt opp som del av kultiveringen her. Turen innom en fjordarm øst for by'n var helt resultatløs selv på stigende flo. Ikke et napp den timen jeg forsøkte.

Båten blir snart gjort klar for vinteren, men jeg har lovet meg selv at den skal bli brukt langt mer neste sesong, da blir den også med på Sørlandet til sommeren, der jeg planlegger noen uker av sommerferien neste år.

Nå griper høsten tak ser det ut for framover med ymse vær. Det skal godt vær til skal det bli flere utenetter på denne karen, men man skal aldri si aldri.

lørdag 17. oktober 2020

Til fjells med valgfagklassen

 

Det ble en flott fjelltur i Olalitraktene i dag sammen med valgfagklassen jeg underviser, til tross for tåka.

Litt over åtte i morges satte klassen og kollega Per Andreas kursen østover i buss fra Haugesund retning Ølen og Oppheim vest i Etnefjellene. Sjøl kjørte jeg bilen som en sikring på Oppheim. Her kom vi avgårde et stykke over ni.

Vi ville oppover mot Keisarholla og ta lunsjen på stormkjøkken der oppe ved det lille tjønnet.

Stien starter rett bak ventebua på Oppheim og det går radig oppover med ungdommen. Litt oppi lia stopper vi opp for å spikke oss pølsepinner.

Det er flott utsikt mot Ølen fra 574-toppen og vi har oss en kort pause her oppe før vi vender østover på stien mot tjønnet sør for Keiserholla.

Det tar ikke lange stunden etter at gruppene har fyrt opp hver sine stormkjøkken til lunsj før tett tåke ramler ned over oss. Det var meldt, men vi hadde håpet å unngå den. Den viser seg være skikkelig fuktig tåka og vi får godt bruk for vanntett tøy som vi har med.

Etter en times lunsjpause så ligger tåka like tett og vi velger å trekke litt nedover i terrenget og kanskje komme under den.

Noen hadde pannekakelunsj

Kursen settes mot Trollatjørna. Der kan det passe å fyre bål og grille pølser. Hver elev i klassen har nemlig med en vedkubbe hver i sekken. Det kan bli et flott bål av det.

Vi finner litt le for den kalde nordavinden ved Trollatjørna og får oss et flott bål til pølsegrillingen. Varme gir også bålet.

Det er først i det vi slokker bålet og er på vei hjemover at sola finner det for godt å titte fram. Det var jammen på tide.

Sola viser seg ikke altfor lenge, og forsvinner igjen etter en halvtimes tid i det vi følger grusveien nedover mot Oppheim igjen.

I det vi nærmer oss parkeringsplassen, ja så kommer jammen tåka og regnet tilbake igjen. Kanskje like godt da at turen er over. En flott tur i godt selskap som normalt skulle vært en overnattingstur, men pga. pandemien så fikk vi kun lov til en dagstur i år.

Vi håper på en overnattingstur til våren, men før det har vi noen ganger til med valgfaget i høst før vi avspaserer til over jul.

PS. Vil du lese og se mer av min lærerhverdag med friluftsliv på skolen jeg jobber, ja så klikker du her.

søndag 11. oktober 2020

På vakre Vigdarvatnet

 

Endelig kom det stabilt finvær over Haugalandet og da fikk jeg utnyttet siste helg i høstferien godt. Kanotur på vakre Vigdarvatnet i Sveio.

Jeg har hatt to uker fri fra jobb denne høsten i forbindelse med høstferien, men ikke fått utnyttet særlig tid til kano. Nå var det endelig en sjans helt på tampen.

Lørdag formiddag la jeg ut fra Lindøy som jeg har gjort så mange ganger før. Helt blikk stille ligger Vigdarvatnet foran meg.

Ally er fullastet med ved og godsaker for et teltdøgn ute på Skorpeneset, på den fine campplassen der. Bare den er ledig.

Etter et kvarters padling, ser jeg at Frank parkerer på Lindøy bak meg. Han har nemlig meldt å ta turen i dag i packraften. En dagstur vil han ha seg.

Fra  Skorpeneset jeg finner ledig, så kan jeg følge Franks ferd i packraften over vannet. Det blir noen timers slabberas på svaberget i den varme høstsola.

Vi planlegger en lenger tur i packrafts til sommeren sammen og det er artig å dele erfaringer så langt i disse farkostene. Vi håper på en test i rennende vann om ikke lenge også.

Utpå ettermiddagen så får jeg teltet opp og pakket ut, for så en rundtur i Dyngjevågen med fiskestanga ute.

Det blir ikke rare resultatene på turbloggeren, men Frank får en fin 3-4 hektos ørret fra packraften. Ellers hadde han ikke noen kjenninger. De er noe kresne i matveien ørreten her nå.

I femtiden setter Frank snuten hjemover over vannet mot Lindøy igjen. Han har en svak bris i ryggen på overfarten.

Det stilner mer og mer av utover kvelden i det sola nærmer seg horisonten i vest over Tveit. Det blir kjøligere merkbart.

Jeg fyrer bålet ved solnedgang og det blir ved bålet jeg tilbringer kvelden videre. Det er kjølig ellers ute på neset.

Jeg tar noen kast med fiskestanga et par ganger utover kvelden, men ørreten er lite interessert i hva jeg tilbyr. Det er godt NRK har et allsidig lørdagstilbud via skjermen.

Under en klar stjernehimmel tar jeg kvelden i titiden allerede. Da er jeg forsynt med dagen og kryper inn i teltet. Jeg lar ytterdøra stå åpen. Det er så godt å sove i den friske høstlufta.

At det var ned mot frysepunktet i løpet av natta er ganske sikkert og det er virkelig småkjølig da jeg er ute av teltet litt før soloppgang. Morrabålet er det snart liv i.

Jeg nyter morgentimene ved bålet. God bok, frokost og en tur og to med fiskestanga utpå neset er en fin start på det som ser ut til å bli en flott dag.

I halv ellevetiden er jeg på vannet og i vei sørover vannet igjen mot bilen. Et flott døgn har det vært på Vigdarvatnet denne gangen også og langt mindre folk har det vært å se enn de siste turene hit i år.

Jeg siger innover øst for "Japan" på vei mot Lindøy. Det har ikke vært noen kjenning med fisk på overfarten over vannet hit. Det gjør ikke all verden.

Det er stille oppe på Vigdarheim i dag ser jeg der leirstedet ligger badet i oktobersola. Mulig blir det tur dit til våren med valgfagelevene hvis alt går som planlagt.

Det er fort gjort å laste opp i bilen på Lindøy. Tre sekker ved er brent bort på turen og det holdt akkurat.

I bilen på vei hjem kan jeg notere meg for den 25. teltnatta denne sesongen. Det er halvparten av hva jeg satte som mål i år. Jeg tror nok ikke det blir flere i høst, men det vil jeg ikke si noe sikkert om. At det kan bli en tur i båt igjen i høst, ja det er ganske sikkert.

Stay tuned!

onsdag 7. oktober 2020

Høst!

 


Det ble et par timers fisketur i dag der jeg håpet på å få kontakt med røya. 

At det er høst nå er det ingen tvil om og det var bare å kle seg vanntett i dag, selv om sola kikket gjennom skydekket en gang og to mens jeg var ute.


Det var lite kontakt med fisk, men én ørret kom på land. Røya så jeg ikke noe til. Jeg får prøve igjen en annen gang.

tirsdag 6. oktober 2020

Fårikåltid

 

Det er virkelig fårikåltid i disse dager, også hos turbloggeren. To store gryter er allerede konsumert og da er jeg egentlig godt forsynt helt til neste høst.

Jeg møtte denne gjengen i ettermiddag da jeg luftet fiskestanga litt i en fjordarm øst for byen jeg bor. Jeg tror disse slipper unna grytene i høst. 

Ikke mye fangst å snakke om etter en times tid med fiskestanga. En liten ørret og en like stor makrell var alt.

Det blir nok noen turer til i løpet av uka med fiskestanga. Det må da gå an å få en skikkelig fangst snart?

mandag 5. oktober 2020

Late dager på Sørlandet

 

En drøy ukes tid tok jeg på hytta i høst, på Sørlandet. Da var jeg godt forsynt med hytteliv for denne gang.

Vekslende vær er snilt sagt synes jeg, det har vært mest fuktig østavær med flere dager utrivelig vind som ikke kan brukes til mye. Senest helgas storm fra øst som gav en syndeflod av nesten bibelske dimensjoner.

Bildet øverst er kanskje det fineste fra hele den lange uka og ble tatt aller siste morgen før jeg satte meg i bilen og dro nordover igjen. Nesten litt trist.

Joda, jeg har kost meg masse på hytta i høst, skal ikke legge skjul på det akkurat. Gode bøker, gode filmer, god mat og god drikke er inntatt. Dette i tillegg til fine, men noe korte turer i nærområdet.

Sykkelen har vært i bruk bare to ganger, en på vakre Underøy og en helt i nærområdet.

Noen fiskefangster, nei det er det ikke å skrive hjem om. Ørretene langt under minstemålet fikk alle svømme ut igjen selvsagt, de få som beit på.

Hytta er i alle fall stengt ned for vinteren nå, men det kan slumpe til at jeg tar turen også ned helt på tampen av året. Det har skjedd de siste årene.

Nå er det en liten uke igjen av høstferien på mine kanter av landet. Jeg håper jeg får brukt de dagene til noe fornuftig.

Stay tuned!

torsdag 1. oktober 2020

Artsorakelet

 

Det var en kollega som tipset meg om dette kjekke hjelpemiddelet på nett. Artsorakelet kan nemlig være til hjelp ved identifikasjon av arter man kommer over der ute.

Man skal ikke stole blindt på denne nettjenesten, for det kan også bli feil, man bør ha temmelig gode bilder av arten skal den fungere godt.

Den kan brukes til soppkontroll, men jeg ville nok aldri stole 100% på den der, og det gir jo Artsorakelet selv beskjed om. En god soppbok ville jeg nok også sjekket.

Her tok Artsorakelet feil, nok pga. bildet som viste rypebærlyng på høsten

Denne kjekke tjenesten som man finner inne på nettsiden til Artsdatabanken, via menyen der, ja den er virkelig et tilskudd synes jeg for oss som ferdes ute.

Det er utrolig artig og kunne sjekke hva det er man har snublet over. MEN som nevnt bør man ikke ta alt for god fisk. Man bør ha rimelig gode bilder av arten man vil sjekke hva er.

Kanskje ikke så langt unna, vil noen mene ...

Som en kuriositet tok jeg et bilde av turbloggeren selv for å finne ut hva rart han kunne identifiseres som. Artig!

PS. Artsorakelet kan lastes ned som app.