fredag 27. mars 2020

Fin start på helga!


Hjemmekontoret ble forlatt litt over klokka to i ettermiddag. Det var meldt oppunder tosifret med varmegrader i nabokommunen. Dit gikk fisketuren.

Hele 9 grader var det da jeg gikk fra bilen. En mild bris fra sørvest virket perfekt for gode forhold i ettermiddag.


Joda, det var fine forhold den første halvdelen i ettermiddag av fiskturen. Da var det flere kontakter og fin ørret til lands.

Jeg hadde glemt den gode trehåven min i dag, så det ble litt mer kaving for å få fisken både av kroken, avbildet og satt ut igjen. 5-6 hekto stor og rund i buken var den, den som fikk svømme ut igjen.
En tilsvarende ørret i størrelse hadde jeg på et minutts tid like etter, på en svart møresild da, før den slo seg av. Helt greit det.
To ørreter godt under halvkiloen ble tatt på land i ettermiddag i kultiverings øyemed.

Det var mest på møresilda jeg hadde kontakt med fisk i dag, og spesielt på den i holografisk gull og rød.

Det blir mer tur i helga, men det er meldt kjøligere temperaturer. Jeg får se hva det blir til.

søndag 22. mars 2020

Coronafri sone


Det ble en fin, liten tur i Sveios villmark i dag, inn til spennende fiskevann jeg har vært før. Her kan det skjule seg fin fisk!

Det var virkelig friskt i Sveio i dag, opp i en liten kuling i kastene kan jeg tenke meg. Det var godt jeg hadde med ei dunjakke i sekken. Den varmet godt på fiskeplassen.


Jeg hadde med 7-fot-stanga i dag, med en Shimano 500-snelle som fungerte utmerket. Et par napp hadde jeg på møresilda, før ørreten satt på julepynten, som fiskekompis Frank kaller slike sluker.


Den var nok ikke mer en 2-3 hekto stor ørreten som beit på akkurat i det jeg skulle løfte sluken opp av vannet. Ørnemat ble fangsten. Ørna ble nemlig observert også i dag på turen.

Nå blir det ny uke med hjemmekontor. Det blir noen lufteturer da også, selv om noen lærerkolleger i Haugesund ikke synes jeg bør nevne akkurat DET høyt på bloggen. Dem om det... (jfr. Lunsjpause)

Stay tuned!

lørdag 21. mars 2020

Fisketur


Jeg var jo nødt å komme meg ut en tur og lufte meg etter en god ukes lockdown. En fisketur er god medisin!

Fem-seks grader er det da jeg går fra bilen. Det er en drøy halvkilometer å gå, men det er helt i orden. Det har blitt mye stillesitting på hjemmekontoret denne uka.

Det er snart kjenning med fisken i vannet, men sitte vil de ikke. Til slutt er det en som tar skikkelig, og det er på den svarte møresilda med gullglitter. Ingen storing så den tas opp i kultiverings øyemed. Havørnmat!


Joda, havørna så jeg over området, og ørreten jeg la igjen håper jeg gir god karma.

Ny tur i morgen. Uvisst hvor ennå. Stay tuned!

torsdag 19. mars 2020

Vår?


Er våren her nå, eller drøyer det enda noen uker før vårfølelsen virkelig setter inn? Det er kanskje lys i tunnelen?

Vårfølelse eller ikke, så er det en virkelig spesiell stemning i disse dager i landet, ja i hele verden forsåvidt. Det har selvsagt ikke med årstiden å gjøre som alle vet.

Turbloggeren er som nevnt tidligere i lockdown og jobber hjemmefra. Uansett blir det en god luftetur ut hver dag. El-sykkelen jeg skaffet meg i høst er fin da og ikke minst gøy. Det hjelper jo både fysisk og mentalt å få seg en god luftetur hver dag.

Antydning til vår hos yr.no torsdag 19. mars for Haugesund

Apropos vår, ja så ser jeg antydning på yr.no at noe er på gang. Det er noe stigende temperaturer framover nå, enn hva det har vært. Det er jo også den meteorologiske definisjonen av nettopp vår, middeltemperaturer mellom 0 og 10 grader og stigende.

Den astronomiske definisjonen av årstiden vår, er mer konkret, nemlig fra vårjevndøgn til sommersolverv. Nå er det heller ikke lenge til nettopp vårjevndøgn. Faktisk alt i morgen, 20. mars. Da starter den astronomiske våren!

Den spesielle hverdagen vi alle er inne i nå, ja den gjør jo også at man tenker på om planer man har lagt for turlivet denne sesongen kanskje må endres. Det er jo greit da, at det er enkelt friluftsliv jeg driver med og ikke globetrotting.

Planene for sommeren står fremdeles slik jeg tenkte ved nyttår, men de kan jo enkelt endres skulle det fremdeles være endel reiserestriksjoner i landet. Det er ennå noen måneder til og mye vil skje før juni antar jeg.

Ser man igjen på været for kommende uke, ja så skal man ikke se bort fra at Ally monteres opp på terrassen. Det har jo blitt et tradisjonelt og kjent vårtegn her i gården etter hvert.

mandag 16. mars 2020

Lunsjpause


Da er hjemmekontortilværelsen i gang, men lunsjpausen i dag tok jeg utendørs. Det må være regelen er det ok vær synes jeg.

Jeg hadde en jobbeøkt i morges og fikk klargjort arbeidsoppgaver for denne uka til elevene mine.


Deretter ble det en to-timers tur på el-sykkel og til fots med innlagt lunsjpause ved et av barndommens fiskevann i Haugesunds byheier.


Det er fryktelig lenge siden jeg tok turen til Rotatjønn nord i byheiene. Jeg må nok helt tilbake til barndommen sist jeg var her da jeg og en kamerat lå i telt ved dette lille vannet. Vi fikk uhorvelig mye småørret husker jeg på flue og dupp.


I dag var det ikke noe å få, selv om jeg så et vak og to. Jeg fisket heller ikke lenge. Trolig er det like mye smått i dette vannet i dag som det var for snart 40 år siden. Det er gode gytemuligheter her.


Resten av dagen er i standby, skulle elevene mine trenge assistanse med skolearbeidet sitt. Slik går nok dagene også framover, men som sagt er det vær til det, ja så tar jeg gjerne lunsjen ute ved et fiskevann. Våren er jo i anmarsj.

EDIT 17. mars 2020:
Det er kommet reaksjoner på ovenstående innlegg, der noen mener innholdet kan sette lærere i et dårlig lys i disse tider. Det kan jeg være noe enig i når man ikke ser hele bildet. Jeg vil i så fall tilføye at jeg er tilgjengelig for mine elever fra 08.00 til 18.00 hele dagen mandag til fredag for både faglig og teknisk bistand skulle det være behov. Som kontaktlærer har jeg også et ansvar også utover arbeidsdagen skulle noe skje og info måtte gis. En god luftepause midt på dagen unner jeg meg da. Det er nemlig godt for den psykiske helsa, - men det vet jo alle.

søndag 15. mars 2020

Tur til Straumane


Endelig ble det en tur ut igjen, i disse coronatider. Noen timers fisketur i Tysvær er vel bra forebyggende.


Det er en stund siden jeg fikk meg en fin fisketur og da regnet gav seg i formiddag var det bare å hive seg rundt.


Kort etter at de første kastene var tatt dukket også Johnny opp som avtalt. Det ble trivelige timer i Straumane i dag, med litt avstand mellom oss selvsagt.


Nå skal man ikke være rakettforsker for snart å forstå at noen fangst å snakke om, det ble det ikke i dag. Kun noen kvalifiserte napp, og da helt sikkert noe småtteri som var bortpå.


Det var igrunnen virkelig fint å være ute en tur idag, mildt som det var og knapt en regndråpe å kjenne. Til og med et solglimt var å se. Rundt 8 grader i lufta i dag.


De timene vi var ved Straumane i dag, ja så var vi de eneste med fiskestang. Vi så noen turgåere på stien, men andre som oss var ikke å se.

For oss i nordfylket så er Straumane en av de fine fiskeplassene å besøke nå når Boknafjordbassenget er stengt for fiske etter sjøørret.

Til uka blir det mer solvarme meldes det. Da blir det nok en tur og to ut på ettermiddagstid. Kanskje blir helga fin også.

PS. Bildet øverst er fotografert av Johnny Svendsen.

lørdag 14. mars 2020

Turfeber


Enn så lenge er det kun turfeber turbloggeren er rammet av til nå i disse tider, men det kan jo endre seg.

Som alle andre deltar også turbloggeren i samfunnets lockdown og har etablert hjemmekontor de nærmeste to ukene, foreløpig, og skal serve elevene med skolearbeid digitalt.

Det har vært ganske så travelt den siste perioden jobbmessig og lite friluftsliv de siste ukene. Sist helg var jeg riktignok noen timer ute med fiskestanga, uten at det var noe å skrive om. Det har heller ikke vært særlig trivelig vær å være ute i, og våren har latt vente på seg, per definisjon.

Nå kan det riktignok skimtes litt mer vårlig neste uke på yr.no, og kanskje kan en ettermiddag og to benyttes til fisketur lokalt. Neste helg også ser ok ut per nå.

Akkurat denne helga blir mest i heimen, men det blir nok en luftetur ut i morgen, i regnværet med fiskestanga, kjenner jeg meg rett.

PS! Sitter du også hjemme i lockdown, ja så må du gjerne lese mer på bloggen min. Det er samlet over 1400 innlegg her på bloggen, så det er nok å se og lese på.

fredag 6. mars 2020

Finnmarksløpet i gang i dag!


I kveld starter årets Finnmarksløp, Europas lengste hundeløp på hele 1200 kilometer. Vinterens vakreste eventyr.

Jeg har etter årene i Alta alltid hatt et øye med dette hundeløpet hvert år, det er jo noen kjentfolk som kjører der og deltar. Alltid moro å følge med da. I 1991 var jeg også med på Jotka Fjellstue som funksjonær og tok i mot hundespannene der.

Jeg ser at i år er Harald Tunheim en av favorittene på den lengste distansen. Det blir spennende å følge med på. Det er Harald jeg har fotografert på bildet øverst i innlegget, tilbake i 1991.

søndag 1. mars 2020

Første dag i mars


Da temperaturen steig noen grader på kort tid i formiddag så var jeg snart avgårde for å prøve fiskestanga litt i gråværet.

For å gjøre historien kort denne første vårdagen, så ble fisketuren i kjøligste laget der jeg var. Jeg fisket en liten time og alt som var innom håven da var en liten tass av en sjøørret.

På vei mot bilen igjen, så fylte jeg håven med plastsøppel jeg fant på fiskeplassen. Litt god samvittighet er det lov å ta med seg etter turen.

fredag 28. februar 2020

Vinterferiedager på Sørlandet


Jeg tok det meste av vinterferien på Sørlandet, som jeg også har gjort de siste årene.

Vekslende vær fra svært vindfullt til nesten vindstille. De siste dagene kom også noen centimetere med snø.

Ikke mye action egentlig. Det ble nesten ikke fisket heller, tro det eller ei. En liten ørrettass hadde jeg riktignok i håven da jeg tok en liten snartur til Reme, og fire små sei ble det like nedenfor hytta.

Ellers bitte litt vedsjauing ble gjort. Da blir det kløyvearbeid i påsken da jeg tar en tur ned igjen. Skal fiske litt mer da.

torsdag 27. februar 2020

Villmarks-TV!


Jens Kvernmo har uten tvil gitt oss de siste års høykvalitets villmarks-TV via NRK, vår største kringkaster av kvalitets-TV.

Jens Kvernmo er i Canada i disse dager og er i gang med å oppfylle sine villmarksdrømmer der borte. Etter to sesonger på NRK her hjemme med villmarks-TV, så har han tatt med kamera og drone til villmarka i Canada for å følge egne drømmer som vi får ta en liten del i.



Jens Kvernmo er i virkelighet en slags "Monsen-etterkommer", men er kanskje enda tettere på villmarksfølelsen enn hva Lars Monsen klarte å vise oss. Enda mer tett-på-TV! Han går også langt utenpå alle andre bloggeres forsøk på villmarks-TV, her også blonde kvinnelige.

Det er en egen "ekthet" i Kvernmos formidling via kamera i villmarka i Canada. Kanskje er det den herlige dialekten han av og til må oversette for oss som gjør dette, eller hvor sårbar han klarer å formidle at han er ute i bushen, hundrevis av kilometer fra nærmeste siviliserte utpost.

Man føler virkelig at man er tett på villmarka gjennom Kvernmos kameraføring her.

Vil man oppleve ekte villmarksfølelse via TV-skjermen i dag, ja så velger man Jens Kvernmo på NRK. Du slipper til og med å betale direkte for dette, annet enn over skatteseddelen.

Jens Kvernmo er ALLTID tilgjengelig på NRK, så og si gratis!

tirsdag 25. februar 2020

Revhiet i Flensmarka


På turen min i Flensmarka i 2016 så gikk jeg innom denne lille, rare koia kalt Revhiet.

Jeg var på tur ut fra Flensmarka da jeg stakk hodet innom Revhiet like under tregrensa sørøst for Stenfjellet.


Denne koia, eller kanskje rettere sagt gamma, ligger noen hundre meter inn i naturreservatet kommer man fra vest, som jeg gjorde på denne turen. Gamma dukket opp i gråværet etterhvert over myra jeg tok meg over.


Det er alltid artig å kikke innom slike åpne, små husvær. En dag så får man helt sikkert også bruk for et når uværet ikke frister til teltliv.




Innendørs er det panelte vegger, tregolv, to brisker og en liten vedovn ved døra. Alt hva man måtte behøve av luksus for en natt under tak skulle det være behov.


Gamma på bildene her er en erstatning for en tilsvarende som ble satt opp her i 1957. Den sto like ved.



Revhiet ligger en drøy kilometer vest-sørvest for Grådalsbua som er en av Statskogs åpne koier.


Jeg fant ikke så mye info om Revhiet da jeg var innom. Hvis noen som leser dette vet mer enn hva som fremkommer her i blogginnlegget så skriv gjerne dette i kommentarfeltet eller ta kontakt.

Andre buer i Flensmarka beskrevet på bloggen:
Grådalsbua

søndag 23. februar 2020

Roadpics


Kanskje ikke akkurat hva turbloggen vanligvis formidler, for her kommer en rekke roadpics fra sist sommers tur nordover.

Å kjøre opp til Finnmark fra hjembyen min Haugesund er et lite stykke uten å overdrive. Det er snakk om et kvart tusen mil omtrent, én vei. Det blir selvsagt tatt noen bilder underveis og her i dette innlegget vil du finne noen.

Jeg og turkompisene mine, Frank og Johnny kjørte i to biler nordover sist sommer, fra Haugesund hvor jeg bor, og Karmøy der Frank og Johnny har adresse. Vi hadde foran oss tre dager i bil, med to hotellnetter underveis før vi kunne labbe i vei mot første fiskevann i Finnmark.

Utsikt fra hotellrommet i Hudiksvall

Første etappe gikk nærmest rett østover mot Østersjøkysten i Sverige. Hudiksvall var målet for første etappe. Ganske nøyaktig 100 mil er det fra Haugesund til Hudiksvall. Seint på kvelden fant vi hotell med utsikt over havna der.


Med E4 nordover langs Østersjøkysten og Bottenviken så går milene unna. Sverige er et langstrakt land, det skal man ikke glemme, men man kan holde ganske høy hastighet nordover.


Middag i Torneå i Finland, like over grensen fra Sverige, før ferden går nordover på E75 langs Kemijoki. Forbi Rovaniemi og julenisseland ved polarsirkelen.


Det brygger opp til skikkelig regnvær nord i Finland der vi suser nordover E75 nord for Rovaniemi retning Ivalo. Tanken har lenge vært hotellnatt i Karasjok, men vi tar til takke med hotell i Ivalo.




Det er rundt regnet 130 mil fra Hudiksvall til Ivalo i Finland. Det er langt nok på en dag bak rattet. Vi deler hotell med en busslast kinesere.


Dagen etter er vi i vei forbi Enaresjøen og tar av mot Karasjok. Her flyr vi lavt gjennom og er raskt ute på E6 mot Lakselv.


Det blir en forholdsvis tidlig middagsstopp i Lakselv, der jeg også må ha en kikk på Banak flystasjon der jeg var i militæret i forrige årtusen. Noen forandringer selvsagt på et slikt sted.


Vi bruker ikke mye tid i Lakselv og er snart etter i vei nordover langs østbredden av Porsangerfjorden retning Ifjord. I to halvtretida kan vi legge i vei fra bilene derfra på sommerens flotteste tur.

 Grense Jakobselv

Etter turen på Ifjordfjellet og Laksefjordvidda, ja så ble det to døgn i Kirkenes der det ble tid også til en tur lengst øst i Norge, til Grense Jakobselv. Fascinerende.




Etter turen jeg og Frank hadde i Vätsäri, ja så tok jeg to netter i Alta, den største byen i Finnmark. To hotellnetter her gjorde godt, og så fikk jeg også sett igjen denne plassen i Finnmark jeg oppholdt meg to år på rad, 1989-1991, på folkehøyskole.

Nordlyskatedralen i Alta

Etter Alta så bar det ut mot vakre Sørøya via Øksfjord. Bildet øverst er tatt i Øksfjord, med kjente Øksfjordjøkelen i bakgrunnen.

I Øksfjord

Det ble en lang dag før jeg endelig var framme på denne svære øya, lengst vest i Finnmark. En fantastisk flott øy, med eventyrlige fiskemuligheter både til fjells og til havs.

Mot Dønnesfjord på Sørøya

Etter fine dager på Sørøya gikk turen sørover mot Troms og tur i Dividalen nasjonalpark. Herfra ble det knapt fotografert et eneste roadpic.

Mot Øksfjord etter fine dager på Sørøya

Bilturen fra Dividalen nasjonalpark i indre Troms tok meg via Kiruna i Sverige, der jeg hadde en hotellnatt, og så på E45 "Innlandsvägen" sørover til Mora for siste hotellnatt på turen hjem. Herfra ble det straka vegen til Haugesund.

Det ble fem-sekshundre mil i bil og 10 hotellnetter sist sommer for eventyret nordpå.