Med nesten rekordtidlig vår så måtte det bli fjelltur allerede i påsken på undertegnede med venner. Opp i vakre Vikefjell bar det langfredag i påsken.
Etter fine dager på Sørlandet ble det én natt hjemme før sekken var på ryggen for første fjelltur i år. Vikefjellet ville igjen få besøk av turbloggeren.
Jeg var særs tidlig ute denne langfredagen og startet fra Bjordal i Vindafjord rundt halv ni på morgenen. De høye temperaturene som var meldt utover dagen ville ikke jeg ha i de bratte motbakkene oppover i fjellet.
Første fjellturen er alltid tung!
Ved Solosteinen, som Frank har døpt den, åpnes nettopp en oppkvikkende, sukkerholdig Solo. Den smaker aller best i slike motbakker!
Dette er en av årets turer jeg har grugledet meg til. En flott start på fjelltursesongen er det, men også en brutal start. Likevel går det overraskende greit oppover og jeg er framme ved campplassen etter en time og tjue minutt. Helt grei tid.
Etter et par timer dukker Johnny og Elizabeth opp over haugen og en halvtime etter dem, er Frank på plass. Nå skal fjellivet i nærfjellet nytes til fulle.
De store fiskefangstene er ikke å få første dag. Kun småtasser rapporteres fra alle. Nå skal det sies at det ble like mye sosialt samvær i leir som det ble fisket i vann og tjønner.
Etter en lang dag var det ikke ille å trekke inn i teltet etter solnedgang. Utrolig at en aprildag i mange hundre meters høyde kan oppleves slik. T-skjortevær til solnedgang!
Med et yrende fugleliv og en høylydt orreleik i nærheten så sovner man med en stort smil etter en slik pangstart på fjelltursesongen.
Turblogger i soloppgang
Johnny og Elizabeth har bare ett døgn til rådighet og drar nedover igjen utpå ettermiddagen. For turbloggeren og Frank så blir det en fortsatt lat dag med fiske fra camp og kaffedrikking i camp. Vi har det ikke travelt.
Første påskedag opprinner som forgående dag. Strålende vær. Jeg og Frank legger i vei innover i fjellet som planlagt. Dagstur opp til spennende og kjente tjønner.
Utsikt nedover mot Grautvatnet
Motbakkene er tunge selv uten tung sekk på ryggen. Heldigvis er det en svalende bris vi har i ryggen oppover.
Vi har gått ruta noen ganger før og er blitt kjent i terrenget her oppe. Spennende og fascinerende fjellterreng kort fra hjemstedene våre. Vi undres litt over hvor alene vi er her i dette vakre nærfjellet vårt.
Tjønn etter tjønn avfiskes, men det blir ingen på land. Den største som er på er nok rundt halvkiloen stor, men den slår seg av høyt opp i fjellufta, sprek som bare det.
Utsikt fra ca. 600 moh, vest for Ulserhaug
På vei hjemover mot camp skiller vi lag en liten periode, jeg og Frank. Han vil gjerne se utsikten fra Ulserhaug (631 moh). Det må du gjerne sier jeg, men jeg står over det i dag. To ganger har jeg vært over toppen der i like fint vær.
Vi møtes litt lenger ned på stien igjen, mot Bjordal. Det blåste friskt der oppe kunne Frank melde.
Nedover stien fra Ulserhaug mot Bjordal
Etter en liten halvtimes tid er vi nede i campen igjen. Godt slitne i beina etter en finfin rundtur i disse vakre fjellene.
Vi har ikke sett mange andre fjellvandrere på turen vår. Et turfølge så vi på vei opp mot Ulserhaug i dag, og to spreke damer med en samojed var forbi leiren vår i går ettermiddag. Foruten det så fikk vi melding om at Kristian var i fjellet her, men han traff vi dessverre ikke. Han hadde dog fått litt større fisk enn oss. Regner med å se disse på youtubekanalen hans ganske snart!
Det skal innrømmes det, både fra turblogger og turkompis Frank, at fiskestengene fikk hvile resten av dagen, sammen med bein og kropp. Sløvings i leiren var ikke å kimse av. Også prat om våren og sommerens turer ble det mye av over kaffekoppene. Vi planlegger tur til Nordkalotten sammen i sommer.
Nærmere ti på kvelden ble det teltliv på oss begge. Nå fikk jeg også endelig sjekket ut Randulf Valles podcastkanal, Uteliv. Kan virkelig anbefales. Dette er bra saker fra villmarkingen Valle.
En liten halvtime før tida, var vi faktisk i vei hjemover mot sivilisasjonen. Klokka 10 er normalt avgang for oss ellers på tur, men vi fryktet litt varmen utover formiddagen. Greit å være i vei litt tidligere da.
Sekken er lettere å bære hjem og nedover igjen, enn opp. Likevel så kjennes snart nedstigningen i lårene. God trening roper vi til hverandre, mens svetten siler.
Våren har eksplodert i bjørkene i lia nedover. Det er sommerlige temperaturer. Rekordtidlig.
Det skal innrømmes at Soloen i bilen smakte godt i varmen da vi endelig var nede. Rundt halve tiden som vi brukte opp.
En igjen fantastisk start på fjelltursesongen kan turbloggeren loggføre, og igjen i særdeles godt selskap. Det gledes til de neste turene i samme selskap.
I bilen på vei vestover kan jeg bokføre at teltnatt nummer 5 allerede er i boks i april måned. Det er lenge siden sist jeg klarte!
