1. desember

 

Som i går skulle det blåse stikker og strå i dag også, men i dag fant jeg litt bedre le for vinden.

At det også var tosifrede varmegrader da jeg forlot bilen var heller ikke verst. Det er en ikke sjelden  sommertemperatur det her på mine kanter av landet. I morges viste termometeret hele 10,5 plussgrader.

Gjennom skogen fikk jeg selskap av noen meiser som lagde litt lyd, men ellers var det vinden som støyet mest og røsket tak i trekronenen over meg og fortalte at i åpent lende, ja der var det utrivelig. Jeg fant fram til en gammel fiskeplass godt i le for vinden i morges.

Kort etter soloppgang, som jeg i uværet riktignok ikke så noe til, ja så var det fisk på sluken og den kom også på land. Etter noen napp og kjenninger til var ørret nummer to også på land.

Ørret nummer 3 var minst i dag, men den også, som de to andre i dag, tok Aura Flakesluken som viste seg som beste fiskefanger de timene jeg var ute i formiddag. Den siste timen var det ikke et eneste napp å kjenne.

Desember er i gang. Det er 17 dager til jeg tjuvstarter juleferien.

Skikkelig, surt gråvær

 

Det er ingen overdrivelse at det var skikkelig surt vær i formiddag der turen gikk, selv om temperaturen viste ni grader pluss.

Jeg holdt heller ikke lenge ut i regnværet, selv om jeg hadde funnet meg en fiskeplass litt i le for vinden. Regnværet kom nemlig sidelengs likevel og det gikk ikke lang tid før dråpene sneik seg under skalljakka.

Ikke et napp en gang den lille timen jeg forsøkte på en normalt virkelig god fiskeplass, der det var godt med liv tidligere i høst da jeg var innom der. Kanskje litt kaldt i vannet etter en periode med kjølig vær.

Vel, jeg forsøker en ny tur ut i morgen, selv om været er meldt likedan. Jeg må forsøke å finne bedre le for vinden i morgen enn jeg fant i dag, i alle fall.

Ut i uværet

 

Det ble en forholdsvis tidlig avgang i morges og jeg var på vei østover ved soloppgang.

Nå var det ikke mye sol å se i formiddag, for det var et voldsomt uvær som hamret løs på Haugalandet. Småkjølige 5-6 grader i lufta bare.

I regnværet så var det likevel god aktivitet i sjøen der jeg fant litt le for vinden. Et tosifret antall kunne noteres den tiden jeg holdt ut i været. Den største litt over halvkiloen stor.

Det var den gamle, modifiserte møresilda som sikret fangstene i dag. Den fungerer like godt i saltvann som i ferskvann.

Mildværet er tilbake og det ser mildt ut også mot neste helg. Da blir det nok tur ut igjen med fiskestanga.

Isfritt

 

Det ble en liten rekognoseringstur i morges for å sjekke føreforholdene.

En sving innom et fiskevann gav info om isfrie forhold til tross for minusgradene de siste dagene. Med mildværet som er meldt for morgendagen og kommende uke, ja da går det i alle fall ikke mot noen muligheter for isfiske i november måned i år.

Tilbake i 2010 derimot, ja da var det isfiskeforhold allerede sist i november. Det var jo ganske så artig.

PS. Her finner du alt om isfiske jeg har på bloggen.

Packraftsesongen oppsummert

 

De første frostnettene har ankommet nå seinhøstes og det kan være på tide å se tilbake på turene med packraften i år. Nå blir det nok ingen flere turer til vanns på denne siden av årsskiftet i alle fall.

Allerede i mars var packraften i bruk og da med en halvveis handikappet kaptein ombord. Turen gikk til nabokommunen Tysvær og til et av vannene med navn Storavatnet der. En virkelig fin start på sesongen den dagsturen.

Foto: Frank Bergtun

Det ble enda en tur til i mars i år, nemlig på palmesøndag. Turen gikk til nabokommunen i nord. Nydelig, småkjølig vær og røye i håven.

Søndag 21. april møtte jeg Frank ved et vann i nabokommunen og vi fikk oss en aldeles nydelig dagstur der Frank ble kåret til vinner i antall arter.

En liten uke etter forrige tur var jeg igjen i packraften og på denne turen minnes en finfin ørret i håven som ble tatt i lunsjpausen.

Allerede 1. mai var jeg igjen på vannet og denne gang gikk turen til Liervatnet, et vann som er besøkt flere ganger denne sesongen.

Fire dager etter var jeg også i packraften, denne gang på vakre Vigdarvatnet for en dagstur der i skikkelig vårstemning med gjøken som gol fra flere kanter av vannet.

Så var det klart for turen som var planlagt lenge, ja siden i fjor egentlig. Turen gikk igjen opp i Etnefjellene med packraft og el-sykkel. Jeg og Frank gjentok turen fra i fjor og denne ble enda finere synes vi.

Siste søndag i mai fikk packraften  igjen vann under kjølen med en finfin tur på stille vann i Sveio. Der fikk jeg for første gang se en oter her på Haugalandet. Det var artig!

Aller siste dag i mai pakket jeg båten full for en komfortabel overnatting på Liervatnet i Sveio. En fin liten treningstur før turene i sommer.

Lørdag 6. juli la vi i vei på sommerens første tur som var planlagt i hele vinter og vår. Vi la ut på innsjøen Isteren for en liten uke der. Det ble en virkelig flott tur vi fikk oss der nord i innsjøen.

Planen etter Isteren var tur på Hardangervidda med packraftene, men dårlig vær der gjorde om på den planen og vi tok heller turen ned tømmerrennene i Femundsmarka, nærmere bestemt gikk turen fra Synnervika i nordenden av Femunden, via tømmerrennene og Feragen til Håsjøen øst for Røros. En fantastisk fin, liten tur med to overnattinger underveis.

Jeg og Frank skilte lag etter turen i Trøndelag og jeg la kursen sørover igjen mot hytta på Sørlandet. Før jeg endte der, så stoppet jeg opp i Setesdal Austhei og besøkte et for meg nytt område. Her ble det et herlig møte med flott natur øst for Setesdalen i packraften.

Jeg er knapt kommet skikkelig i gang igjen på jobb etter sommeren, før jeg er på vannet igjen i packraften og tar et komfortabelt døgn igjen på Liervatnet i Sveio.

Helt sist i august lastet jeg packraften med mye godt og la ut på vakre Vigdarvatnet igjen for et herlig døgn der. Her ble det også en fin soppfangst.

September var knapt en uke gammel da jeg igjen var opp i Etnefjellene med el-sykkelen og packraften. Et nydelig høstvær måtte utnyttes til fulle for en hel helg oppe i herligheten.

September var ikke halvveis en gang før jeg var på vannet igjen og tok et døgn (igjen!) på Liervatnet i Sveio. Jeg hadde tro på soppfangst, men lite av det. Derimot ble det en fin ørret fra land.

Siste helg i oktober la jeg for siste gang i høst ut fra Lier i packraften på Liervatnet i Sveio. Det ble en flott tur og en siste teltnatt for i år på turbloggeren.

Da det i november en lørdag slo til med helt stille vær og levelig temperatur, ja så kom packraften på vannet igjen og det ble en finfin dagstur på Vidarvatnet. Med den turen så ble nok denne sesongen i packraft rundet av tenker jeg.

Da ble det jaggu hele 18 turer i packraften denne sesongen. Det hadde jeg nok ikke trodd tidlig i vår at det skulle bli. At det kan gjentas neste år, ja det skal man ikke se bort i fra. Det blir nok garantert turer igjen på både Liervatnet og Vigdarvatnet, men også på andre lokale vann og vassdrag neste år, for ikke å snakke om retur også opp i Etnefjellene med både packraften og el-sykkel til våren igjen.

På første kastet!

 

Det måtte bli en tur ut i formiddag med fiskestanga til tross for ufyselig vær fra nordvest og kun 5-6 varmegrader i lufta.

Med været som hamret løs på Haugalandet i dag, ja da var det å finne fram til fiskeplasser som lå i le for den verste vinden. En helt ny fiskeplass ble første besøk i dag og der var det fisk på sluken på første kastet faktisk. En finfin fjordørret på mellom 6 og 7 hekto og i godt hold.

Det ble et par mindre også, inntil jeg flyttet meg til en gammel, kjent plass, men der gikk jeg resultatløst i fra etter en liten times tid.

Den siste plassen jeg var innom i formiddag gav ingen fangst.

Siste tur i høst til Olalia

 

Kvart over tre denne fredagen midt i november la vi i vei mot Olalia Fjellstove. Den andre turen i høst for turbloggeren.

Denne fredagen var det klassen på 10. trinn jeg underviser sammen med Per Andreas som skulle avslutte turene til Olalia Fjellstove denne høsten. Tre klasser har tatt turen inn tidligere i høst, og sist for meg og Per Andreas var turen inn var for nøyaktig to uker siden, da med klassen vår på 9. trinn.

Tåka ligger rimelig tett nedpå veien innover, men sikten er grei nok. Vi har vinden i ryggen stort sett med litt yr og regn om hverandre. Målet er å komme oss inn før mørket senker seg.

Da klokka nærmer seg halv fem og en stund etter at sola er gått ned, den vi ikke så noe til, ja så dukker fjellstova opp der nederst i bakken. Vi vet at Per Andreas allerede er i gang med å fyre opp hytta der inne.

Turbloggeren fyrer i peisen, mens elevene finner rommene sine og rer opp senger og pakker ut. Alle har bidratt til å bære inn fellesmiddagen for kvelden, nemlig alle ingredienser til fredagstaco. Kort etter ankomst er kjøkkengruppa i gang, mens borddekkergruppa dekker på inne i spisesalen.

Det er ikke vær til å være ute på kvelden, så det gir seg selv. Avslapning på rommene og i peisestua. Alle deltar på Olali-quizen klokka ni, der et av rommene går av med seieren. 

Det blir forholdsvis stille i tolvtiden, men både turblogger og Per Andreas er et par turer rundt i løpet av natta og må ta en alvorsprat med noen som tydelig er på en hormonkarusell. De er tydelig midt i tenårene!

Turbloggeren er igjen først oppe lørdag og drikker kaffe til noen av gutta som synger i dusjen nedenunder. Det er i alle fall noen som ikke trengs å vekkes i dag.

Det går radig på morgenkvisten og nøyaktig klokka ti legger klassen i vei vestover igjen, men nå kledd godt for vinden og været vi nok møter på vei ut igjen.

Joda, det er en iskald vind som kommer inn fra vest og vi får den rett i trynet over haugen der vi ser ned på Ongelsvatnet. Snøvær i mot!

Vel, ungdommen er kledd for føret og det høres ikke et knyst derfra gjennom snøværet. Det er ikke verst.

Det går heller ikke lange stunden før snøværet er forbi og sola faktisk fyller landskapet rundt oss med ørlite solvarme. Det er værkontraster i formiddag!

At sekkenen er langt lettere på vei ut, enn inn er tydelig, for utmarsjen går langt raskere enn innmarsjen i går. 

De raskeste elevene har tatt turen ut igjen på under timen, mens turbloggeren med de aller siste trengte litt over timen ut igjen. 

Det er tydelig at mange setter pris på at også bussen er langt foran skjema og det er så og si bare å laste inn der og finne et varmt sete for elevene.

Nå blir det stillstand på valgfaget fram til uke 7 neste år. Da møtes vi igjen og tar fatt på vårsemesteret sammen. Fram til da avspaserer vi valgfagtimene.

Vil du lese mer om min lærerhverdag her på bloggen, med bl.a. naturfag og friluftsliv på timeplanen, ja så klikker du her.