Morgentur med fangst

 

Det ble en hektisk halvtimes fiske på meg i formiddag. Kanskje et tosifret antall makrell og to fine sjøørret kunne jeg notere meg.

Andpusten ble jeg godt nok da jeg løp tilbake i bilen i en forrykende, fuktig regnbyge som hamret løs fra oven. Nærmest gjennomvåt kan jeg takke meg selv for valget av lite vanntett bekledning i dag.

Det er tydelig at det er godt med makrell i Skjoldafjorden for tiden, det nærmest kokte i sjøen der jeg var i formiddag. Det var tydelig de jaget noe i sjøen, makrellen, og det kunne virke som sjøørreten også var med på den jakten.

Den største sjøørreten var nok nærmere 8 hekto enn 7 dag. Den minst godt over halvkiloen.

Turbloggeren er fremdeles sykemeldt og forblir det en periode framover også, og er nok ikke tilbake fullt på jobb før over høstferien kan det se ut som. Småturer ut blir det nesten hver dag, men mest på sykkel.

Det er godt mulig det blir en tur til ut med fiskestanga denne helga.

Rolige dager framover

 

Det har vært stillstand i turlivet de siste ukene. Helt stille faktisk og det er det en naturlig forklaring på.

Det var først i morges at jeg igjen var ute og luftet fiskestanga litt med noen kast ved Kyststien i Haugesund. Det ble ikke mange kastene, men nok til å dempe litt fiskefeber.

Turbloggeren er sykmeldt etter en skikkelig covid-19 infeksjon i kroppen som nå heldigvis er på vei ut. Nesten en uke på sykehus med nærmest lungekollaps på det verste. Den opplevelsen vil jeg ikke ha igjen.

Det går sakte riktig veien nå, men det blir rolige uker framover og lite jobb før mot slutten av september. Lufteturer ut er legens anbefaling og det skal jeg få til. Jeg trenger ikke gå så langt, så lenge jeg beveger meg litt og puster så får lungene og kroppen det som trengs av opptrening.

Morgentur

 

Det ble en forholdsvis tidlig tur ut i dag. Rundt halv åtte var jeg framme ved fiskevannet.

Allerede på første kastet var det napp, men det tok nok en halvtimes tid før første ørreten i dag var i håven. En virkelig fin halvkilos.

Den fikk svømme ut igjen etter et bilde og to. En stund senere var det igjen fast fisk i andre enden av snøret. Omkring halvparten så stor som den første og da kom den på land. Det er regelen min her i dette vannet. Begge ørretene i dag tok på svart sluk. I tillegg var det flere napp og kjenninger utover de to ørretene.

Det er mye bær i skogen nå. Blåbærene synger på siste verset og er rimelig overmodne. Tyttebærene derimot er rimelig på topp nå.

To på svart

 

Det ble to små ørreter i formiddag i regnværet som ikke var så vått at det gjorde noe.

Begge ørretene tok på en modifisert 7 grams sluk, svart i lakken og med et stort øye. Jeg hadde mange kjenninger og napp på denne sluken den lille timen jeg fisket. 

Trolig var det at vannet var svært grumsete og uklart at den svarte sluken virket så godt.

Ellers var det lett å se at naturen er på vei over i en ny årstid. Høsten nærmer seg ubønnhørlig. Røsslyngen blomstrer og overmodne blåbær står tett i skogen.

En blokkebærbusk stod i lilla farge langs stien jeg gikk og var ikke vanskelig å se.

Det var heller ikke flokken med gjess retning sydover som laget godt med lyd da den kom over turbloggeren. Et solid tegn på at en ny årstid er i anmarsj.

Fin tur ut i regnværet i formiddag altså. Ganske sikkert en tur også neste helg.

Herlig sommer på Sørlandet!

 

Det ble over 7 uker på Sørlandet i sommer i stort sett godt sommervær og med brukbart fiske.

Oppholdet denne sommeren ble så og si akkurat som planlagt og gjennomført. Et par småting fikk jeg ikke utført, men i det store og hele ble det vedlikeholdet som stod på planen gjort. Det som ikke ble gjort løper ikke i fra. Det kan gjøres neste gang turen går sørover.

Flotte naturopplevelser ble det også i sommer der jeg så både sel og niser på ganske så nært hold. Fisket var dog litt trått den første uka, men tok seg etter hvert opp.

Det ble godt med makrell som jeg håpet på både til mat og agn i krabbeteina. Både lyr, sei, torsk, hvitting kunne noteres blant fiskeartene som jeg fikk, samt en breiflabb. To lyr på rundt 5 kilo hver var tyngste fangst i sommer. Breiflabben bikket kanskje 4. Breiflabb har jeg ikke fått før, så det var moro.

Jeg hadde gledet meg til mange makrellmåltider i sommer og det ble det også. servert både stekt, varmrøkt og som makrellkaker.

Værmessig så var jeg nok i den landsdelen som slapp rimelig godt unna det verste været i sommer. Det startet tørt, men så fikk vi akkurat nok nedbør gjennom juli, med et flust antall soldager i mellom gråværsdagene. Uværet "Hans" gav solid nordvestlig vind et par dager. Bildet nedenfor er fra 26. juni. Et fascinerende uvær som kom inn fra sørvest med styrtregn og torden.

Krabbemåltider ble det også flust av, men etter hvert så ble jeg litt lei. De første ukene hadde jeg meg 2-3 krabbemåltider i uka. Ikke så mye mat i krabbene så tidlig på sesongen, men nok til et par brødskiver hver gang. Rekorden i sommer var på 26 krabber i teina. Da hadde den stått full av makrell i 3 netter. 

I løpet av de 50 dagene oppholdet på hytta varte i sommer, ja så var jeg nok i snitt på sjøen hver dag. Noen dager med mye vind og stor sjø hadde jeg landligge, mens andre dager var jeg på sjøen både 2 og 3 ganger om dagen. Det var flere magiske morgener på blikkstille sjø jeg opplevde.

Bildet nedenfor er fra siste turen med båten inn mot båtrampen i Tjømsvågen i Lindesnes, der jeg tok båten opp på hengeren bak bilen. Turen hjem tok fire og en halv time og gikk helt smertefritt.

Neste turen sørover på Sørlandet blir i oktober er planen, i skolens høstferie. Den turen gledes det allerede til.

Sommersolverv!

 

Det er sommersolverv i dag faktisk! Utrolig hvor fort tiden har gått de siste ukene. Plutselig så var vi der, og vi ser oss ikke tilbake.

Jeg har hatt siste dag på jobb i dag på denne siden av sommeren. Nå pakkes bilen for en haug med uker på Sørlandet. Det er ingen store planer om fjelltur i sommer, hvis noen måtte lure på akkurat det. Det blir i stedet en lang sørlandsommer med makrellfiske og krabbefangst til godt ut i august på turbloggeren i år. Akkurat som planlagt. Jeg krysser fingrene for at det går slik også.

Man vet jo aldri alt på forhånd hva sommeren byr på, men akkurat nå så kribler det godt foran en lang, lang ferie på vakre Sørlandet. Kåken i heimbyen stenges ned og alt gjøres klart for kurs sørover med fine Askeladden på henger bak bilen mot sommer, sol og salt i håret.

God sommer!

Med el-sykkel, packraft og telt i Etnefjellene

 

Endelig var det igjen opp i Etnefjellene for tur. Det er en stund siden sist, men nå var det altså tid for et gjensyn.

Jeg kom meg avgårde rett fra jobb like over to, fredag ettermiddag. Frank ville starte rett fra jobb han også, men sluttet ikke før i firetiden. Vi avtalte at jeg kunne vente på han der vi skulle starte padlingen på Krokavatnet.

I det jeg pakker ut av bilen på parkeringsplassen på Skarstøl, dukker jammen Frank opp lenge før tida. Han hadde kommet seg fra jobb litt over to han også. Glimrende. Da kunne vi sykle sammen innover.

Det er utrolig hva vi får plass til på sykkelen. I tillegg til packraften, årene og vesten, får vi begge også med oss de gode campingstolene vi har. Det skal ikke mangle på komfort på denne turen.

Foto: Frank Bergtun

Et lite uhell er det for turbloggeren øverst i den bratte kneika før Røde Korshytta, ved demningen der. Kjedet hopper av. Frank er frampå og fikser på null komma nix.

Det går radig innover, egentlig lettere enn vi kanskje så for oss. Langt innover er det vel ikke heller, knappe 2 kilometer fra bilen er det å sykle.

Vi har fått god rutine på riggingen av packraft etter noen turer sammen og vi er på vannet ved den gamle hytta til Haugesund energiverk kort tid etter at syklene er parkert og låst.

Det er fantastisk å sige utover vannflaten på Krokavatnet, eller kanskje heter det vel Basurdevatnet her i denne enden av vannmagasinet vi padler på.

Vi vil se oss om etter en campplass lengst nordvest i vannmagasinet og ha base for helga der. Det tar heller ikke lange tiden før vi finner en grei plass med flatt underlag til teltene.

Det blir rimelig "slappoff" resten av kvelden på oss begge. Frank prøver fiskestanga litt etter småørreten som vaker rett ved leiren, men de er kresne i matveien.

I det fullmånen kommer opp i sørøst er vi allerede i gang med praten rundt bålet og god drikke i hånda. Vi klarte å skrape sammen litt småved til bålfyringen. 

I syvtiden bikker sola over fjellkanten øst for oss og starter den ubønnhørlige oppvarmingen av teltet. Før åtte er vi ute og drikker morgenkaffen i campingstolene og planlegger dagen.

Kort fra leiren er det noe som fyker rundt nede i lyngen. En liten firfisle løper rundt der, men stopper opp lenge nok til at turbloggeren får et bilde. Den geniale appen Artsorakel, forteller også hva slags firfisle det er som kikker på meg.

Nordfirfisle

Formiddagen blir brukt til en rusletur til noen småtjønner i nærheten. Det er satt ut fisk i mange av tjønnene i Strypeheiene som vi er, også tjønnene vi kikker innom.

Noen fangster å snakke om, nei det er det ikke, men vi ser et par vak av pen fisk. Det er sikkert. 

Vi dropper turen opp i et tjønn litt lenger øst og tar heller lunsj i campen før vi legger i vei sørøstover i packraftene. 

I en finfin svak bris i ryggen dorger vi oss sørøstover i Krokavatnet retning innoset fra Ilsvatnet. Det var i Ilsvatnet vi sist padlet packraft her i fjellene. Det var også da vi ble enige om å foreta turen vi nå var på.

Det blir ikke de store fangstene å berette om fra padleturen heller. Frank fikk riktignok en liten tass og turbloggeren mistet en tilsvarende.

Turen hjem til leiren ble litt tyngre enn andre veien. Nå hadde vi vinden i mot, men jevn jobbing nordvestover så gikk det likevel fint. En time og ti minutt brukte vi hjem til campen.

Etter middagen så ble det middagslur på packraften. Har du ikke forsøkt det ennå, ja da har du virkelig gått glipp av noe.

I kveldingen er Frank av gårde og henter en fin, tørr rot vi fant på turen i formiddag. Den kan gi litt varme på kvelden regner vi med.

Frank er den av oss som nok liker best å fyre bål og på denne turen har vi også med et godt verktøy skulle det være litt vanskelig å få det til å brenne skikkelig.

Temperaturen faller faktisk ned mot null på natta, men ikke under. Det er jo egentlig sommer nå.

Morgenen er kanskje enda finere søndag enn den var lørdag. Blikk stille og et yrende fugleliv rundt oss i fjellet.

Vi har det slettes ikke travelt og nyter morgenen og formiddagen for hva det er verdt. I tolvtiden så begynner vi likevel forsiktig nedpakking av leiren.

Den svake vinden vi vil ha i ryggen på vei østover igjen vil gi oss skikkelig kosepadling.

Turen tilbake nytes med små avstikkere gjennom små sund og under kampesteiner her i Basurdevatnet, den nordligste delen av dette vannmagasinet.

Turbloggeren har gitt opp fiskeriet, men Frank er ennå tålmodig og har snøret uti på nesten hele tilbaketuren.

Han belønnes da også med en liten tass kort før vi tar landkjenning ved utoset i vannet.

Nå gjelder det å få pakket utstyret slik at det igjen får plass på syklene. Det går enkelt og greit det også. Vi var nemlig begge litt spente på om vi ville få med oss alt på syklene. 

Ryggsekkene er også langt lettere å ta på ryggen etter at mat og all den gode drikken ikke lenger tynger. Nå var det også utforbakke helt ned til bilene. Stort greiere avslutning på denne flotte helgeturen kunne det jo ikke blitt.

I bilen kan jeg se tilbake på en fantastisk fin helg i godt selskap. Knapt et menneske så vi, ja de vi så kunne vi nok telle på en hånd. Litt rart i grunn når et slikt flott område ligger så lett tilgjengelig for alle på Haugalandet, og i det finværet da gitt!

At en slik tur kan bli en årlig tradisjon, ja det er vi ganske sikre på jeg og Frank. Takk for turen.

PS! Vil du lese om flere av mine turer i Etnefjellene så klikker du her!