Kjølige formiddagstimer

Jeg måtte ut en tur i dag også, og prøve, selv om termometeret ikke viste særlig sommerlige temperaturer.

Fattige 2 grader da jeg parkerte bilen i dag, og sludd i lufta. Likevel var det fisk bortpå sluken på første kastet i dag også. Like etter satt den.

Ingen storing vel og merke, men en 2 hektos i godt hold. Vannet jeg besøkte i formiddag har en stor bestand, men det er tydelig nok mat her. Alle jeg har fått her har vært i god form.

Like etter var det en langt større fisk etter sluken helt inn til land, men ta skikkelig ville den ikke. 5-6 hekto anslo jeg den til.

Det var kjølig til tider når vinden fant meg. Jeg hadde sett meg ut dette vannet på forhånd, i og med at det er mulig å finne godt le mot nordavinden, men vinden kom likevel i rosser også her. Et par ganger var sola gjennom også og da var det fint.

Jeg var en liten time tidligere ute i dag enn i går, og det gjorde nok susen. Den første timen var det fisk etter sluken støtt og stadig og flere kjenninger og napp. Etterhvert så dabbet det av, akkurat som jeg opplevde i går.

Den største i dag tok på Aura Flake-sluken i 12g. Jeg anslo vekten til rundt 6 hekto stor. En ørret i godt hold.

Det ble til sammen 5 ørreter i håven de formiddagstimene jeg var ute. Det er ikke så verst så tidlig på sesongen. Det var Aura Flake i rød og kobber og Møresilda i svart som fanget best i dag.

Sesongen er i gang!

Jeg kan nesten med sikkerhet si nå at fiskesesongen i ferskvann er i gang. Med temperaturene som meldes neste uke, ja da er det vår.

I formiddag måtte jeg bare ut en tur. Det er nesten to uker siden sist jeg var ute med fiskestanga.

Et av favorittvannene fikk altså besøk i dag. Rundt fem pluss da jeg parkerte bilen og var i vei. Sola presset seg også fram etterhvert og da var det virkelig fint.

Allerede på første kastet var det et solid hogg på Aura Flake-sluken. Snart var også første i håven, en pen 4-5 hektos ørret. Da hadde jeg mistet en litt mindre like før.

Ørreten var såpass i størrelse at den fikk svømme ut igjen, som del av kultiveringen her. Kort etter var det en ny på, men den var en meter i lufta og slo seg av langt ute. 10 sekunder etter er det ny ørret på sluken og nå får jeg den i håven. Den er 2-3 hekto stor og tas på land.

Jeg har flere napp og kjenninger bortpå den neste halvtimen, før den største i dag er på. Den kjemper godt før jeg får den over håvkanten. Rundt 6 hekto stor antar jeg den er. Det er såvidt enkeltkroken har feste i kjeften på den.

Ørreten får snart friheten tilbake etter noen foto i håven. Den svømmer fint ut mot dypet igjen godt i hold som den var.

Det ble til sammen 4 ørreter på turen i dag. Den siste timen ikke et napp. Jeg burde kanskje vært enda tidligere ute i dag? Det får bli i morgen tror jeg. Da blir det ny tur.

Vår snart?

På langtidsværet så kan det faktisk se slik ut, at våren kan være i anmarsj snart. Det hadde vært fint.

Det har vært snaut med uteliv på turbloggeren de siste ukene nå. Travelt med både jobb og annet. Nå ser det i alle fall ut til at utetemperaturene skal stige og da kribler det litt ekstra i kastearmen. At det blir fisketur til helga er ganske sikkert.

Apropos "vår", så er den meteorologiske definisjonen på denne årstiden når middeltemperaturen gjennom døgnet ligger mellom 0 og 10 grader, og samtidig er stigende gjennom perioden. Det kan virkelig se slik ut på været sakset fra yr i ettermiddag.

Kilde: yr.no

Roastbua ved Øvre Roasten

Jeg har vært forbi denne fine plankebua i Femundsmarka ved et par anledninger og alltid kikket innom. Det er historie i veggene i disse buene.

Nå har jeg riktignok ikke overnattet i buene og koiene i Femundsmarka på turene jeg har hatt, behovet har nemlig ikke vært tilstede. Kanskje heldigvis. Jeg har klart meg godt med teltet. At de åpne koiene finnes er godt å vite i alle fall, skulle jeg trenge tak over hodet.

Roastbua 2013

I denne gamle fløterbua helt øverst i Øvre Roasten, nord for innoset, så fristet det heller ikke særlig med overnatting innendørs da jeg og Frank tok en natt her sommeren 2018. Vi valgte teltnatt framfor bunatt. Hadde plankebua her vært myggtett, ja så kunne det nok fristet med den gode takhøyden innendørs. Det skal jeg innrømme. Blant fasilitetene tilhørende bua er det også utedo.

Roastbua 2013

Denne bua ble satt opp av plankelemmer som ble kjørt inn på hesteslede vinteren 1949/50 av bl.a. Odd Langen er å lese i infoheftet i bua. Det var Røros Skogforvaltning som stod bak det hele den gang.

Roastbua 2018

En tilsvarende bu ble samtidig satt opp ved Kløfthåen lenger oppstrøms i Røa. Fløterbuene var romslige, høyt under taket og hadde god plass til mange mann. Buene ble ikke isolert da de kun skulle brukes i den lyse årstida under tømmerfløtingen. Derfor er også disse plankebuene avlåst vinterstid for å spare ved.

Roastbua 2018

På 1950-tallet ble det tatt ut store mengder tømmer rundt Rogen der tømmeret for det meste skulle brukes til jernbanesviller. Tømmerstokkene ble fløtet ned Røavassdraget fra Rogen til Femunden og videre til Røros. Fløterne bodde da i disse plankebuene.

Roastbua 2018

Det er i dag Statskog som vedlikeholder og drifter disse plankebuene i Femundsmarka og kjører inn ved. Fløterbua her ved Roasten er også blant de buene som ble fredet av Riksantikvaren i 2017.

Kilde: Åpne buer i Femundsmarka, Informasjonshefte i bua

Andre åpne buer i Femundsmarka på bloggen:
Gubbtjønnbua
Fautbua
Skarphølet

Blikkfang i Salhusveien

Sør i Salhusveien i Haugesund kan man nesten ikke unngå å se turbloggeren når man er forbi der. Snakk om å bli brettet ut i stor versjon!

Det var nok også meningen, da Frode som driver Salar Sportsfiske, hovedsponsor på bloggen, ville låne bilde til nettopp noe slikt. Mer blikkfang i de store vinduene ut mot veien trengtes. Artig da at en gammel sportsfisker, som ikke er redd for å stikke hodet fram, kan brukes.

Sist i februar fikk jeg se bildet for første gang

Det er det sjuende året Salar Sportsfiske sponser turbloggeren i år, et virkelig godt og trivelig samarbeid. Da er det egentlig bare moro å hjelpe til med slikt som dette.

For de som lurer: Ørreten på bildet ble fisket i Sveio i 2016, som du kan lese om her.

Bildet øverst er fotografert av Frode Pedersen/Salar Sportsfiske.

Sling Braid - nytt multifilamentsnøre fra FINS

Siden august i fjor har jeg prøvd ut dette nye multifilamentsnøret fra amerikanske FINS. Det har virkelig overbevist!

Produktene omtalt her er sponset av Salar Sportsfiske, hovedsponsor på bloggen.

I over fem år har jeg benyttet FINS Windtamer på fisketurene mine, både til sjøfiske etter sjøørret og til ferskvannsfiske både i lavlandet og til fjells. Jeg har vært svært godt fornøyd med dette snøret som jeg er blitt sponset med av Salar disse årene.

Sist august altså, ble jeg igjen forespurt av Frode på Salar Sportsfiske om jeg ville prøve et nytt snøre fra FINS han hadde mottatt en prøve på fra Statene. Der FINS Windtamer besto av 4 fletta tråder, er Sling Braid fletta av 8. Det gjør det sterkere, mykere og lydløst i stangringene.

Jeg har prøvd ut et snøre i dim. 0.12 mm. Det har vært perfekt til oppsettet jeg har brukt til mitt sjøfiske, en Shimanosnelle i str. 2500 og en Shimano Speedmaster 10 fot stang.

Snøret oppleves glatt og skyter dermed lett av spolen under kast og er virkelig slitesterkt. Der jeg har sett antydning til litt oppflising på utsatte steder på andre snører, ser jeg ikke dette på Sling Braid-snøret i samme grad. Det er virkelig solide saker synes jeg. Snøret er godt brukt det siste halve året uten noe negative opplevelser. Det har fungert akkurat som forventet, helt knirkefritt.

Fram mot sommeren så legger jeg Sling Braid også på den ene 1000-snella, men da i dim. 0.10 mm. Grønn farge på dette. Et annet nytt snøre fra FINS er allerede lagt på den andre 1000-snella og forsøkt for første gang sist helg. Det er også et virkelig spennende snøre kan jeg allerede røpe!

Merk at produktene omtalt i innlegget er gratis levert bloggeren av Salar Sportsfiske, som er hovedsponsor på bloggen.

Sur formiddagstur

Det ble ikke helt som jeg så for meg, formiddagsturen i dag. Det ble kjøligere og våtere enn hva jeg leste av værmeldingen.

Jeg ville nemlig prøve et vann i en av nabokommunene der jeg antok at en grunn vik kunne være giftig når lufttemperaturen lå og vaket like under 7 grader pluss.

Den halvtimen jeg fisket der ble langt surere enn tenkt. Vinden fant jeg ikke le for der og det var derfor lett å bryte opp og ta retning for et annet vann, der jeg med sikkerhet ville ha litt mer le for været.

Joda, mer le for været fikk jeg der, men heller ikke mer. Noen fiskefangster ble det ikke, selv om det var flere kvalifiserte napp på julepynten.

Jeg var hjemme i god tid før VM-femmila på TV.

Nå meldes det en kjølig periode framover, ikke veldig lystig lesing spør du meg. Jeg vil helst ha mildvær nå.