Nydelig i fjellet!

Endelig ble det tur igjen til fjells denne helga. Etnefjellene sto for tur i finværet som var meldt.

Jeg kommer meg kjapt fra jobb fredag og setter kursen østover mot Etne. Jeg trenger heldigvis ingen stopp underveis. Alt er pakket og klart i bilen.

Jeg er noe engstelig for at det er fullt på parkeringsplassen øverst på Rusvegen, men overraskelsen er stor da jeg kommer opp og ser at jeg har hele plassen for meg selv. Litt pussig, med tanke på finværet denne langhelga er lovet.

Det er i grunnen helt greit å vite at det kanskje ikke er mange sjeler innover i fjellet her i dag. Jeg finner forhåpentligvis den fine teltplassen min ledig.

Sist jeg var innover i fjellet her var sist i september i fjor høst. Da gikk jeg inn i tåka, men fikk etterhvert aldeles nydelig t-skjortevær.

Jeg tar det rimelig med ro oppover i ettermiddag. Formen er ikke den beste etter mye stillesitting den siste tiden. De er gode de fotopausene.

Jeg tar gode pauser oppover der jeg følger T-stien retning Løkjelsvatnhytta langt lenger øst. Dette er også endel av den berømte "Gullruta" for de som vil gå Etnefjellene på langs.

Litt nervøs har jeg vært de siste dagene, da jeg ikke vet med sikkerhet om isen har gått på fjellvannet her oppe i nesten 700 meters høyde. Men, opp den siste kneika så skimter jeg vannet. Det er isfritt det aller meste. Noen isflak her og der riktignok, men uten betydning.

Det er ikke en sjel her oppe og jeg har heller ikke sett noen andre underveis. Det er litt luksus, men jeg regner med det kan dukke opp noen i løpet av helga. Nå er det kun gjøken som høres på andre siden av fjellvannet.

Etter at teltet er oppe, ja så er det bare å nyte. Litt småkjølig trekk i kveldingen gjør at jeg får bruk for dunjakka som er med, men når vinden stilner helt av ved solnedgang, ja da kan jeg faktisk kaste dunjakka.

Nå får jeg også prøvd det nye kaffefilteret fra GSI Outdoors. Fungerte glimrende. Nå blir det også filterkaffe med på tur.

Jeg monterer fiskestanga også på kvelden, men det er bare en liten tass som forsiktig napper borti lillauren jeg forsøker. Det blir i grunnen lite fiske.

Det er så herlig å heller sitte å nyte kvelden som kommer sigende på. Blikk stille, men et yrende fugleliv rundt vannet. Gjøken er høylydt. Rypesteggen er også hørbar oppe i fjellsiden.

I ellevetida kryper jeg inn i teltet, men holder teltdøra åpen gjennom natta. Det er virkelig herlig å ligge slik med fjellufta rett inn.

Det er ikke før i seks-sjutiden sola treffer teltet lørdag morgen. Det gjør faktisk ingenting. Jeg har en fin gjennomlufting  med åpen teltdør i begge ender. Dette teltet er helt genialt slik sett og jeg kan ikke tenke meg noe annet.

Utpå lørdag formiddag tar jeg meg en liten rusletur ut på kanten for å få lastet ned noen podcaster jeg har lyst å høre. Det er nemlig ikke mobildekning ved teltplassen så jeg må litt opp i høyden og finne utsikt. Da går det bra.

Fra kanten ser jeg også at andre vann i samme høyde som jeg er er i ferd med å bli helt isfrie.

Det blir virkelig en sløv dag i leir. Jeg har ikke mye energi til annet enn å ligge utenfor teltet og høre radio, podcast og lese. Radio er viktig for meg, nyhetsjunkie som jeg er, og særlig i disse tider med alt om skjer.

God bok har jeg også med, men jeg burde nok hatt med en til. Det holder ikke gjennom hele helga denne.

Utpå ettermiddagen får jeg besøk av fem trivelige petri brødre jeg har observert en stund langs østbredden av vannet. Joda, disse har kommet på sykkel fra Skarstøl/Kritle og klatret over fjellet fra Ilsvatnet. Det er alltid hyggelig å treffe likesinnede. De hadde fått litt mer fisk enn meg, men rimelig vinterslappe ørreter kunne de fortelle.

I løpet av ettermiddagen og kvelden så er boka utlest og de fleste podcastene hørt. Jeg skulle jo virkelig ha tatt med ei bok til. Jeg er en lesehest på tur. Mye fisking har det ikke blitt. Jeg har i grunnen fisket ganske mye i vår, så det gjør ikke så mye.

Det er en like herlig kveld som foregående. Det er bare å nyte, noe jeg også gjør. Jeg sovner med teltdøra åpen og med frisk fjelluft i trynet. For et herlig liv.

Likevel så bestemmer jeg meg i soveposen for at dette blir siste natta her. Jeg labber nedover igjen i morgen. Det lille fiskeriet jeg har bedrevet har ikke gitt mye, men heller ikke så viktig. Hadde jeg vært forutseende nok til å ta med en bok til, ja da hadde jeg nok blitt til mandag. Nå fikk det holde til søndag.

Søndag morgen er ikke dårligere enn lørdagen. Det er et nydelig vær som jeg krabber ut til i nitida. Like over ti er jeg på vei nedover igjen. Jeg nyter turen, sakte.

Det er jo så fint her oppe, og den milde brisen fra øst er herlig avkjøling. Jeg tar flere pauser også nedover og ser utover landskapet. Det er flere turfølger å se i dag på stiene i området.

Varmen har virkelig satt seg i det jeg nærmer meg bilen. Nesten trykkende der brisen avtar.

Det er en stapp full parkeringsplass som møter meg nede igjen. Her er det mange som har kommet opp siden jeg parkerte sist fredag.

Det er 20 grader i det jeg starter bilen her på 500 meters høyde over havet. Jeg kan se tilbake på en fantastisk fin tur igjen i dette vakre fjellområdet. To teltnetter fikk holde i denne omgang. Helt greit det. Neste tur opp hit blir kanskje til høsten da. Det er nesten også en tradisjon.

Neste helg meldes litt ymse vær. Blir kanskje ikke telttur da.

På fasanhalenymfa

Det ble en liten luftetur i kveldingen i dag, etter en lang dag med hjemmekontor.

På en gammel, selvbundet fasanhalenymfe ble det en liten tass. Ja den må være helt tilbake fra midten av 80-tallet tror jeg den nymfa jeg fant i en skuff i dag, og som ble med og sikret den eneste i dag.

Ørreten var av de mindre her, så den ble tatt opp som kultivering. En tass til smakte på fasanhalenymfa i kveld, men den ville ikke sitte på helt inn. Omtrent i størrelse som den første.

Fin kveldstur!

Valgets kvaler igjen

Det gjentar seg hvert år, hvert bidige år! Hvem skal med og hvem skal ut av slukboksen før sommeren?

Første lange turen i sommer skal igjen tas inn i Femundsmarka og nå blir det mest nord for Røa, og de to første ukene i området rundt Muggavassdraget.

Jeg har gjort meg noen erfaringer på hvilke sluker som fanger bra til fjells og i Femundsmarka spesielt. Slukene på bildet øverst er nok det jeg lander på og som blir med helt øverst i Mugga i sommer.

Det går mye i kobber og rødt, og de fleste er i 10-12g tyngde, men og noen i 7g. Et par svarte sluker må med, samt en julepynt som fiskekompis Frank kaller de fargesterke slukene.

Fjellørreten liker svart sluk

Man ser fort at det er flest fra Sølvkroken i sortimentet her, men Remens møresild er også gode fiskefangere. Den er også med helt opp i 18g størrelse. Et par fra Abu er også med.

Kun én spinner får plass i sommer, og det er svenske Myrans Panter. Mulig jeg tar en ekstra med av den. Den på bildet øverst er velbrukt og modifisert.

Gode ørretfangere

Et par små sluker ned i 4g tas også med. Av og til så er det smått som må til for å lure fisken.

Det er en mulighet for at jeg tar en ukes rundtur også i de sentrale delene av Femundsmarka i sommer og da er det abboren jeg kanskje mest vil jakte med stanga. Kobber og rødt har jeg hatt godt hell med før da.

I andre enden av snøret så lander jeg trolig på en 9-fot stang, samt en i 7 fot, som reserve. Rigget med Shimanosneller i 500- og 1000 størrelse. Begge satt opp med multifilamentsnøre i dim. 0,10 mm. I tillegg tar jeg nok også med den lille, billige fluestanga, for moro skyld.

PS! De aller fleste slukene på bildene i innlegget er levert av Salar Sportsfiske på min forespørsel. Salar Sportsfiske er hovedsponsor på bloggen.

Når utmark blir innmark!

I løpet av våren er det kommet opp skilt på gjerdet som omkranser utmarksbeitet sør på Underøy i Lindesnes kommune.

Nå er det blitt "innmark" kan grunneieren fortelle med henvisning til Friluftsloven. For de som kjenner området, ja så er det ikke akkurat innmark man har vandret på i mange år på vei til kjente fiskeplasser sør på øya.

Jeg ble veldig overrasket da jeg gikk på dette skiltet sør for Mollen friluftsområde på Underøy Kristi Himmelfartsdag i vår. I min kjennskap til Friluftsloven og Allemannsretten som er utledet av nettopp den, ja så kan man vanskelig se at dette inngjerede området klassifiserer til definisjonen "innmark" slik vi leser lovens bokstaver.

Faksimile fra Lindesnes Avis

Jeg kontaktet lokalavisa, Lindesnes Avis om dette, og de har omtalt saken der grunneier også har uttalt seg. Her kan han fortelle at han gjødsler utmarksbeitet og dermed kan han definere beiteområdet som "kulturbeite" som vi finner i Friluftslovens definisjon av "innmark". Det igjen gir grunneier rett til å hindre folk å ferdes på beitet.

Jeg forstår at grunneier ønsker minst mulig ferdsel i beiteområdet der det nå på våren er sauer med små lam, men å stenge av området slik det er gjort her er å gå for langt. Her hindres nemlig turgåere å ferdes langs sjøen, i strandsonen. Det er et brudd på Allemannsretten av grunneier, er det ikke? Med enkle gjerdeklyvere og en godt merket tursti sørover området så kunne man sluppet dette.

Selvsagt stiller også Allemannsretten krav til besøkende og turgåere og det skulle bare mangle. Vi plikter å opptre hensynsfullt og vise ansvar. I den forbindelse kan kanskje enkel skilting bidra til informasjon om at dette er et aktivt beiteområde og at hensyn dermed må tas. Her kunne jo kommunen bidra med midler til nettopp dette, eller via tilskuddsordninger innen friluftslivet som finnes vet jeg.

I avisartikkelen så uttaler også kommunen seg og gir mer eller mindre grunneieren sin velsignelse til ferdselsforbudet som er innført. Dette er trist å oppleve synes jeg, og gir ikke et positivt bilde av kommunen sett med sportsfiskerøyne.

Slik det er nå, ja så er de flotte strendene sør for Mollen friluftsområde forbudt område for turgåere og sportsfiskere. Fryktelig trist at et slikt flott område ikke kan oppleves.

Området sør på Underøy inneholder også spennende severdigheter som flere gravrøyser som er svært synlige i terrenget. Utrolig spennende område også kulturhistorisk.

Langhelga på hytta

Med usikre værvarsler for en planlagt fjelltur, ja så tok jeg ingen sjanser og reiste heller på hytta på Sørlandet. Aldri har det vært noe dårlig alternativ!

Å stå opp til utsikten på bildet øverst er jaggu ikke ille, og står heller ikke tilbake for en fjellutsikt fra teltdøra. Jeg trives godt på sommerhytta.

Påsken har jeg jo normalt tatt på Sørlandet, på hytta, men det gikk jo ut i vår, av årsak alle vet. Dermed passet det i grunnen ganske så godt at langhelga nå, med de usikre værvarslene ble lagt til overnattinger under tak.

Jeg fikk gjort unna det meste som skulle vært gjort i påsken av vedlikehold osv. deriblant både vedsaging og malingskraping. Hytta er i alle fall klargjort for sommer og høst for de nærmeste.

Om én måned!

I dag er det kun én måned igjen før kursen settes østover med fullpakket bil og starten på sommerens lange turer der første er planlagt helt opp til svenskegrensen.

Bildet øverst i innlegget her, fra Svartsjøen i Femundsmarka, passet fint som heading til nettopp dette innlegget synes jeg. Det blir nemlig retur til vakre Femundsmarka i år, etter en sommers fravær. Mulig blir det igjen en camp ved Svartsjøen? Det var sommeren 2018 jeg sist var i Grenselandet på tur.

Hvis altså ikke noe uforutsett skjer, ja så blir det tur nord i Femundsmarka med start fra Langen Gård torsdag 25. juni. Det etter en lang dags kjøring fra Haugesund dagen i forveien. Vi satser på en hotellnatt på Røros, som vi også har gjort med suksess tidligere, før vi altså legger i vei inn i marka.

Vi blir sannsynligvis, ja ganske sikkert, fire som legger i vei oppover langs Mugga i sommer. Om vi alle går i samlet tropp, ja det får vi se. Jeg og Frank kjører i alle fall mot Røros 24. juni, og vil starte likt fra Langen. Om Johnny og hans Elizabeth også planlegger det vet jeg ikke helt ennå.

For egen del, ja så pakkes bilen for 4-5 uker på tur i sommer, der de to første altså er tenkt i Femundsmarka opp og ned langs Muggavassdraget. Ukene deretter er fremdeles ikke spikret på noen som helst måte. Der er det flere alternativer som frister. Både en tur til inn i sentrale Femundsmarka og kanskje en tur på Hardangervidda igjen frister. Jeg bestemmer meg når jeg kommer ut etter første turen.

De første ukene i august setter jeg foreløpig av til en tur på Sørlandet. Jeg har litt malearbeid på hytta å gjøre i sommer også.

Når dette skrives, ja så går mai mot slutten, etter en noe fuktig langhelg. Det kan se mer positivt ut for pinsehelga værmessig. Slår det til ja så blir det fjelltur.

PS! Hvis du vil se alle turene mine i Grenselandet de siste årene, ja da klikker du her! På bloggen her så har jeg også skrevet ganske mye om dette fascinerende landet tett på svenskegrensen. Bak etiketten #femundsmarka på bloggen, finnes over 60(!) innlegg med nettopp det temaet. Verdt en kikk vil jeg tro.

Et hyggelig fugleliv rundt hytta

Jeg har et yrende fugleliv rundt hytta denne langhelga. Alle fire fuglekasser er okkupert av småfugler med unger. Det er trivelig!

Enda artigere er det at det i de fire kassene jeg har kort fra hytta, ja så er det fire forskjellige fuglearter som har tatt bolig i fuglekassene. Det er morsomt!

I "mine" tre kasser er det foruten spettmeisen som ses både øverst og i videoen her, også blåmeis og svarthvit fluesnapper.

I kassen som niesen min lagde i sløyden i 8. klasse, ja der er det et kull med kjøttmeis i år. Litt tragisk var det riktignok at jeg fant en unge død inne i kroken der. Den fikk jeg fjernet ganske raskt. Det er kort mellom liv og død blant småfuglene.

Det er som sagt virkelig trivelig med disse fuglene rundt hytta, og det er full fart fra tidlig morgen til seint på kveld i maiskogen her sør i Lindesnes kommune. Stort lenger sør kommer man ikke innenlands i korona-Norge nå.