Roastkoia i Femundsmarka

Ikke langt fra Nedre Roasten ligger denne rare, lille koia inne i skogen. Mer gamme enn koie kanskje, spør du meg? Fin er den uansett.

Jeg hadde en liten rundtur i Femundsmarka sommeren 2018 med start og slutt i Synnervika. Underveis da så ville jeg kikke innom denne koia, som jeg bare hadde sett noen bilder av her og der på nett.

Med Nordecas kart som veiviser så bør jeg enkelt finne koia tenkte jeg. Den var markert tydelig på kartet og kart er noe jeg er god på å lese. Neida, jeg finner søren ikke koia der den skal ligge i følge kartet. Rimelig frustrert gikk jeg videre mot Nedre Roasten.

I ettertid ser jeg at jeg ikke er alene om akkurat det, og ikke finne koia der kartverket sier den skal ligge. Selv på Ut.no ser jeg at koia ikke er plassert rett. Det er Kartverket som har gjort feil, for på Norgeskart.no er koia også markert på feil sted.

Noen hundre meter nærmere Nedre Roasten derimot går jeg rett på den vakre utedassen til Roastkoia. Like øst ser jeg den eiendommelige formen på koia, eller gamma. Den har en karakteristisk gammeform og er også kledd i torv.

Roastkoia befinner seg altså 3-400 meter sørvest for der den er markert hos Kartverket. Statskog bør kanskje melde dette inn til Kartverket?

Det var de arbeidsløse karene Kåre Grådal og Hartvig Thørn som rundt 1930 satte opp ei koie her, for å drive jakt, fiske, fangst og bærplukking i Femundsmarka. Da Kopperverket, som den gang var grunneier, fikk vite om koia, så måtte den etter en rettsak rives.

De to karene gav likevel ikke opp og satt opp ei litt mindre koie med torvvegger og tak, mer som en gamme denne gang. Litt trangere i denne enn den første. Denne koia fikk de lov å la stå.

Kåre Grådal (1911-1945) drev kurervirksomhet gjennom Femundsmarka under krigen og sammen med Hartvig så spedde de på inntekten også med snussmugling fra Sverige.

Kåre var både en dyktig snekker og felemaker men greide ikke å leve av dette og brukte mer og mer tid inne i Femundsmarka for å spe på inntektene. Sammen med den mer kjente og nærmest legendariske Stor-Hans (1908-1946), så var de ofte sammen og bar utstyr for turister som besøkte Femundsmarka.

Kåre Grådal skal også visstnok ha montert elektrisk lys i Roastkoia en periode, ved hjelp av sykkeldynamo og et vasshjul i bekken kort fra koia.

9. mai 1945 drukner Kåre Grådal i Femunden da han går gjennom den dårlige vårisen da han skulle hente hjem noen bortgjemte geværer innenfor Granbekkvika. Bare den ene skistaven hans ble funnet.

I dag er Roastkoia et resultat av arbeidet til Røros Jeger-og Fiskeforening som satte opp en ny koie der den gamle til Kåre og Hartvig sto. Dette arbeidet ble gjort i 1984-85, på oppdrag fra Røros Fjellstyre etter avtale med Statskog.

I dag står koia åpen og driftes av Statskog med bl.a. tilkjøring av ved.

Kilde: Åpne buer i Femundsmarka, informasjonshefte i koia.

Andre åpne buer i Femundsmarka på bloggen:
Gubbtjønnbua
Fautbua
Skarphølet
Roastbua

Flott oktobersøndag!

Det var ikke vanskelig å komme seg ut i dag, i finværet som var meldt. Blikk stille og fare for sol.

Før ni allerede var stanga montert og første kastet tatt i fjorden, øst for Haugesund. Helt stille på vannet.

Det ble litt færre kjenninger med fisken i dag, enn hva jeg opplevde i går i samme fjord. Etter tre timers tid så byttet jeg fiskeplass. Da var det kun to ørreter som hadde vært innom håven. Den største litt over minstemålet.

En liten time på ny fiskeplass i en annen fjordarm gav heller ingen store å skryte av på bloggen. Et par små makrell og to småørreter ble hele resultatet her. Ingen fisk til middag i dag, men en aldeles flott tur likevel kan noteres.

Jeg angret litt på at jeg ikke tok meg en kanotur med teltovernatting denne helga. En litt usikker værmelding holdt meg igjen på land i går. Jeg angret litt i dag på akkurat det, for det ble jo en fantastisk fin helg. Håper på en kanotur snart igjen, før Ally pakkes ned.

Etter fjordørreten

Jeg tok turen øst i Skjoldafjorden i morges i et forsøk på å lure en sjøørret eller to.

Det ble til slutt 7 stykker i håven, men ingen med hjem. Et par var nok over minstemålet såvidt, men jeg lot likevel alle svømme videre.

Det blir nok en tur til denne helga etter ørreten. Akkurat hvor, ja det får jeg bestemme meg for i morgen tidlig.

Stay tuned!

Formiddagstur

Jeg tok et par formiddagstimer ved favorittvannet mitt i dag. Nesten helt vindstille og fin temperatur.

Det var røya jeg var mest interessert i å prøve etter i dag, men den var ikke samarbeidsvillig. Knapt ørreten heller, men det ble én i håven etter en god times fiske.

Ellers var det knapt et napp å kjenne. Fine timer likevel ved vannet, og faktisk ennå litt fugleliv i skogen.

Det er skikkelig høst nå, men ikke de skarpeste høstfargene. Det har nok vært litt for fuktig i høst til nettopp å få fram de. Du kan lese om høstfargene her.

Etter at jeg knuste mobiltelefonen min i Etnefjellene for noen uker siden, så ble en ny anskaffet ganske så snart. Jeg er blitt svært fornøyd med kameraet på denne nye, eller kameraene, for det er hele 3 å velge blant (4 teller man med selfiekameraet). Jeg er spesielt fornøyd med vidvinkelkameraet blant de 3. Det er mye brukt, som man sikkert vil legge merke til.

Høstdager på Sørlandet

Jeg fikk meg en rolig uke på Sørlandet denne høstferien. Det har vært travelt de siste ukene og noen stille dager uten tanke på jobb gjorde godt.

Det ble en god uke på hytta med svært mye avkobling med et par bøker som ble lest og små fisketurer i området. En stor porsjon med kantarell fant jeg også kort fra hytta. Fint tilbehør til selvfanget middag.

For to ørretmiddager ble det, men kunne nok vært det dobbelte. Jeg satt ut igjen de fleste bortsett fra to. Jeg var to turer på Underøy der det er virkelig giftige ørretplasser.

Det var noe vekslende vær gjennom uka med endel vind de siste dagene. Da lot jeg fiskestanga mest hvile.

Nå blir det noen travle uker på jobb igjen, der også rettebunkene venter på meg. Værmessig ser det fuktig ut framover. Jeg får forsøke å få brukt helgene fornuftig.

Til Løkjelsvatnhytta med ungdommen

Det er travle dager for turbloggeren der sist helg ble tilbrakt i Etnefjellene sammen med 31 ungdommer.

Den årlige turen til fjells med valgfagklassen jeg underviser med kollega Per Andreas ble gjennomført sist helg fra fredag til søndag. Da gikk turen opp til Løkjelsvatnhytta i Midtre Etnefjell.

I lett regnvær så kom vi avgårde i firetida fra parkeringsplassen på Skarstøl der bussen satte oss av. Etter en lang skoledag med bl.a. en 4-timers matteprøve, halvannen time i buss, ja så var det helt greit å få beveget seg litt.

Ved Grindheimstølen der stien begynner oppover mot Løkjelsvatnet tok vi en kort pustepause før vi tok fatt på de siste tre kilometerne mot hytta.

Regnet tiltok endel oppe i skaret og det var ikke fritt for at noen nok ble litt våtere enn de kunne tenke seg. Her var det bare å peise på videre mot Løkjelsvatnet.

Rundt halv seks kunne vi fordele oss på de to hyttene til Haugesund turistforening med en lærer i hver hytte, turbloggeren i sikringshytta og Per Andreas i gamlehytta. Nå kunne kvelden bare komme med fyr i ovnen og avslapning etter en lang dag.

Lørdagen opprant langt finere enn fredagen ble avsluttet værmessig. Ungdommen fikk ligge til ni. Da ble det vekking. Lærerne hadde vært oppe og fyrt opp i ovnen og varmet vann til frokost.

Noen av elevene benyttet sjansen på formiddagen til en liten fisketur, mens andre var ute på let etter 4g-dekning.

Litt over ti på formiddagen la hele gjengen i vei på en liten rundtur som skulle ta oss ut mot Nibbene (Hårlandsnepane) ikke så langt fra turisthytta.

Stien til Nibbene starter like ved demningen rett sør for sikringshytta og er vardet. Vi valgte ruta rundt tjønnet bak do opp mot Nibbene, da traff vi den varda stien litt sør for dette tjønnet, oppe i skaret.

Det er et fascinerende fjellterreng her ved Løkjelsvatnet og noen av ungdommene trakk paralleller til Lord of the Rings-filmene der vi vandret gjennom skar, kløfter og bergsprekker.

Vi tok ikke sjansen på å klatre helt opp på de mest spektakulære av Nibbene da vinden var rimelig kraftig. Kanskje var den opp i en liten kuling i kastene. Da skal man være forsiktig helt ute på kanten av stup.

Vi hadde oss en fin runde i området ved Nibbene før vi var forsynt og satte kursen mot Løkjelsvatnet og hyttene igjen.

På vei tilbake fikk vi i tillegg til vinden også et kraftig regnvær over oss og det var helt greit å komme i hus igjen og få varmen i kroppen.

Ettermiddagen var til fri bruk for elevene. Noen valgte å fiske og fikk faktisk også fisk(!), andre tok et bad mens noen tok seg en liten rusletur i nærområdet før det var fellesmiddag klokka tre.

Lørdagskvelden ble rimelig rolig på hyttene. Man blir lett litt sigen etter å ha vært ute i frisk fjelluft og det var rolig på begge hytter etter elleve. Hvem skulle ha trodd det egentlig med 31 ungdommer i sin beste alder?

Turbloggerens mobil og eneste kamera på tur gikk i bakken på lørdagen og det ble derfor ikke mye bilder fra hjemturen søndag. Den gikk da også rimelig smertefritt med litt lettere sekker enn opp.

Alle var på bussen litt over klokka tolv og hjemme i Haugesund rundt to etter en lang skoleuke, som jo tross alt ble avsluttet med en finfin fjelltur.

Nå møtes vi ikke igjen før torsdag etter høstferien. Neste overnattingstur blir utpå vårparten en gang. Da mest sannsynlig til vakre Vigdarvatnet.

PS. Vil du lese mer om turene og annet friluftsrelatert jeg gjør på jobb som ungdomsskolelærer, ja så klikker du her. Der finnes det nå mer enn 80 blogginnlegg.

Høstjevndøgn!

I dag er det høstjevndøgn og dagen er like lang som natta på denne datoen i år. Sånn omtrent.

At natt og dag er like lange merkes ganske godt på telttur, som sist helg. Kveldene kan bli vel lange da i telt og det er lurt å ha med godt med lys og ikke minst noe å gjøre er man alene på tur.

Bilde fra sist helg i Etnefjellene

Jeg har gjerne med litt ekstra fotoutstyr, samt god bok og denne sesongen også podcaster ferdig nedlastet på mobilen. Der det er god 4g dekning så unner jeg meg også litt TV-titting. Det er lov det på alenetur synes jeg.

Det er forøvrig en travel uke på undertegnede som også inkluderer kommende helg. Da er det til fjells med valgfagelevene jeg underviser sammen med kollega Per Andreas. Vi reiser fra skolen kl 14 fredag 27. september og drar opp i Etnefjellene til Løkjelsvatnhytta og blir der til søndag 29. Vil du ha fred og ro i fjellet kommende helg, ja da velger du ikke Løkjelsvatnhytta i Etnefjellene. Et tips bare.

Kilde: Illustrert vitenskap

PS. Bildet øverst er fra september 2014 i Etnefjellene.