Det måtte bare bli tur igjen med packraften denne helga. Lørdag så bra ut på værmeldingen, søndag så fantastisk ut. Det ble slik.
Langt ut i oktober så er det lengre kvelder man møter og da er det greit å ha med nok ved til fyring. Ganske så kjølig kunne det også bli var det meldt. Hele to og en halv sekk med ved ble det plass til på packraften + en liten sekk med kjøpekvist og en kartong saft.
Både campingbord- og stol ble også med. Utrolig hvor mye packraften kan lastes med. Båten er lastet med alt som trengs for en natt på Vigdarvatnet.
Litt over halv elleve denne oktoberlørdagen siger jeg nordover forbi Vigdarheim og føler på vinden som kommer rett fra nord. En kald nordavind opp i en frisk bris i kastene. Det må brukes litt krefter på overfarten.
Nesten framme i Otervik treffer jeg på en haug ungdommer i kano + noen voksne. Det er faktisk en valgfagfriluftslivsklasse fra Håvåsen ungdomsskole i Haugesund som er på sin overnattingserstur denne høsten. Artig å møte de, siden turbloggeren også underviser samme valgfag.
Litt over elleve er jeg framme og kan starte å bære i land. Jeg sender en melding til Frank om at jeg er framme i Otervik.
Jeg får restaurert bålgrua som noen har flyttet på siden sist jeg fyrte bål her. All veden får jeg også stablet opp ved siden av grua. I det jeg gjør meg ferdig med det, så dukker Frank opp nede i vika med fullastet båt han også.
Vi får en finfin ettermiddag i Otervik der campen etter hvert reises på plane, fine teltplasser kort fra bålgrua.
Vi nyter ettermiddagen i campen, for det er ikke særlig å ta turen ut på vannet. Der blåser det stikker og strå. Inne i vika der vi har etablert oss, der er det så og si helt i le for nordavinden.
I kveldingen stilner også vinden og det er bare å nyte den fine høstlufta som snart også krydres med bålrøyk fra grua. Det er akkurat slik vi liker det. Inne i mellom praten ved bålet så fisker vi litt i vika tett på campen, men det er helt resultatløst utover kvelden.
Ved bålet planlegger vi morgendagens rundtur på vannet. Det er meldt knakende fint vær. Blikk stille og sol fra skyfri himmel.
Det er mørke natta da turbloggeren finner horisontalen i teltet og sovner til den deilige, kalde høstlufta som får slippe inn gjennom den åpne teltdøra.
Halv åtte er jeg på beina og får fyrt opp i bålgrua en times tid før soloppgang. Tåka ligger som meldt, tett over hele vannet. Nesten trollskt.
Snart er også kaffen klar. Skikkelig kokekaffe ble med på denne turen og nå er første kjelen klar. Frank har begynt å røre på seg i teltet hører jeg. Han får varm kaffe servert i det han er på plass ved bålet.
Tåka blir liggende over hele vannet i flere timer på morgenen, men det gjør aldeles ingenting for oss. Vi har hele søndagen til rådighet og nyter timene ved bålet.
Det er litt fugleliv rundt leiren til tider. Vi ser noen trosteflokker fly over oss, men klarer ikke å identifisere hvilken trosteart det kan være. Noen meiseflokker er også forbi via trærne i campen. Ute på et skjær ser vi to skarv som tørker vingene i det sola bryter gjennom tåka utpå tidlig formiddag.
Endelig begynner tåka å tape kampen mot sola. Sola varmer faktisk der den treffer ansiktet. Herlig!
I halv tolvtida er vi på vannet etter en lang og rolig formiddag i campen. Nå er alt ombord og campen i Otervik er ryddet og klar til andre gjester. Nå er vi klar for en rundtur på Vigdarvatnet. Vi setter kursen østover.
Det er som å padle på et svært speil. Det store Vigdarvatnet ligger blikk stille denne oktobersøndagen der vi siger østover med en sluk hver bak farkostene våre. Høsten rundt vannet speiles i vannflaten. Det er helt magisk!
Vi ser ikke en eneste sjel på vannet, men av og til så hører vi trafikken på europaveien ved Fjon. Det er noen kilometer dit. Lyden bærer godt i den stille høstlufta.
Det er hula i Kollesundet vi har lyst å besøke denne flotte oktobersøndagen. Begge har vi vært der noen ganger, men likevel artig å ta en tur til.
Etter en tur inn i Stutatrevika og noen kast i oset der, så er det kun en liten etappe til før vi er i Kollesundet og kan besøke den flotte hula der.
Frank får en 3-4 hektos ørret i et bekkeos, men den sitter så lett på kroken at den får gå ut igjen. Ellers på hele rundturen er det kun noen napp å kjenne.
Vi får tatt de obligatoriske bildene i hula før vi legger kursen vestover igjen. Det er noen kilometers padling foran oss.
Det tar oss en times tid turen vestover til Lindøy og bilene som står parkert der. Vi nyter ettermiddagen på vannet, selv om det ikke er noen kjenning med fisken i vannet her.
Litt før tre takker vi hverandre for turen og kan rulle hjemover begge to etter et fantastisk flott høstdøgn på magiske Vigdarvatnet. Dette var en av de fineste høstturene vi har hatt her.
Dette var også utenatt nummer 36 i år for undertegnede. For 20. gang ble packraften benyttet som framkomstmiddel i år. Klarer jeg 6 til i høst? I så fall tangerer jeg antallet turer fra i fjor.
PS. Mine fineste turer på Vigdarvatnet jeg har hatt har jeg samlet her.
.jpg)
