17. mai i Etnefjellene med packraft og el-sykkel!

 

Igjen ble det tur med el-sykkel og packraft 17.-maihelga, akkurat som i fjor, i et helt fantastisk, flott og varmt vårvær. Det kunne ikke klaffe bedre.

Jeg kunne kommet meg av gårde i tolvtiden fredag hadde det ikke vært for den årlige tannlegetimen som var satt til kvart på to. Der møtte jeg tidlig og kom også tidlig inn til timen. Etter en liten halvtime der, så kunne jeg hive meg i bilen og fly lavt østover. 

Bilen var ferdig pakket med det aller meste i går kveld. Kun en stopp for litt drivstoff til helga ble gjort.

I det jeg kjører gjennom Etne sentrum kommer det over meg som lyn fra klar himmel: Soveposen! Den hadde jeg jammen glemt igjen hjemme. I turfeberen som har rast hele uka, så var det altså den som ble glemt. Vel, under førersetet i bilen hadde jeg liggende den gamle Lom-posen, den kunne jeg jo riste støv av etter 6 lange år under setet som lyddemper. Så også gjort.

I bilen hadde jeg også en pakksekk som passet fint til soveposen. Det var jo egentlig ikke rart at jeg syntes ryggsekken var litt romslig.

På denne turen fikk jeg endelig prøve sykkelvesken jeg kjøpte i fjor høst. Den kunne erstatte pakksekken jeg tidligere festet bak på hekken på packraften. Sykkelveska er også vanntett og rommer gode 20 liter.

Litt før fire triller jeg avgårde på grusveien, men kort forbi bommen, der er det bråstopp. Kjedet har hoppet av, og jeg ser snart en medvirkende årsak. Et skrufeste fra sykkelveska har ramlet av og kilt seg i bakdrevet på sykkelen. Heldigvis ingen større skader og etter litt fikling så er kjedet på plass igjen og turen innover kan fortsette.

Ti minutter etter skjema omtrent kan jeg parkere sykkelen ved energiverkhytta ved utoset i Krokavatnmagasinet. Litt lavere vannstand enn i maihelga her i fjor her ser jeg.

Den var faktisk ikke dum den sykkelveska selv om skrufestet falt av underveis. Veska var jo også godt tjoret med bagasjestropper. På båten så passet den perfekt på bakenden.

Ti over halv fire 16. mai legger jeg i vei vestover Basurdevatnet som denne delen av vannmagasinet heter. Jeg har en finfin bris i ryggen så jeg trenger slett ikke anstrenge meg.

Våren er kommet langt her oppe nå og bjørka står i lysegrønt overalt. Jeg har ikke sett et menneske til nå på turen og det er helt greit. Turkompis Frank måtte stå over denne turen i år da han hadde vakt. Jeg får klare meg i eget selskap.

Snart dukker campplassen jeg og Frank fant i fjor opp over baugen og jeg kan sakte drive inn i bukta rundt neset der med vinden. Turen over vannet gikk raskere enn beregnet pga. den gode medvinden, en deilig østlig ettermiddagsbris som gjør at det ikke er altfor varmt. Det var 25 grader i Etne i ettermiddag da jeg passerte.

Leiren er snart oppe og nå kan helga bare starte opp. Det her har jeg ventet på i hele vinter og håpet på finvær til denne turen. Det er nesten som å vinne i lotto.

Det er herlig å få på seg crocsene og montere fiskestanga. Her er det nemlig crocsvennlig terreng. Tørt og lettgått og mye svaberg å fiske i fra.

Jeg og Frank fyrte bål her i fjor, men det står jeg over i år. Det er ikke veldig mye ved å finne her, men nok til den lille kvistbrenneren som er med i sekken. Den gir i alle fall litt bållukt og ikke minst litt bålstemning.

Det er t-skjorte vær til solnedgang, men etter at sola forsvinner bak haugen i vest, ja så er ikke dunjakka langt unna. 

Jeg har ikke sett et menneske på turen i dag, men i det sola er på vei ned dukker en kar opp i en knall gul jakke. Synlig på langt hold. Det viser seg å være Leif som har kjørt moped på anleggsveien fram til dammen vest i Krokavatnet. Derfra har han gått på stien og plutselig hadde han sett flagget på steinen i leiren min. Da måtte han innom å hilse på.

Leif er innom en stund også på vei tilbake fra fisketuren, som ikke gav nevneverdig fangst. Vi har oss en lang prat før han trasker tilbake i retning anleggsveien der mopeden er parkert.

Allerede før sola har forsvunnet helt i vest er det liv på andre siden av vannet, oppe på myrene der. Joda, orrfuglen er i gang med orreleiken på samme sted i år, som i fjor. Hele natta holder de på der oppe.

Gjøken er også tilbake i fjellet her og jeg får sett flere på ganske nært hold. Det er kanskje ikke så mange som vi opplevde i fjor, for da var det virkelig koko gjennom hele døgnet mener jeg å huske.

I ellevetida er det natta for turbloggeren og det sovnes til orreleiken på andre siden av vannet. Det er ikke feil det.

Det er opp i halvsjutida da sola starter oppvarmingen av teltet. Det var en herlig natt der begge teltdørene har stått på vidt gap. Myggsesongen har ikke startet her enda, det er vel noen uker til tenker jeg.

En liten rusletur i nærområdet i crocsene er fin start på dagen. Orreleiken er enda ikke avsluttet over vannet hører jeg.

Etter et par kopper kaffe legger jeg ut på vannet retning nordenden av vannmagasinet. Derfra blir det en liten tur til noen tjønner litt lenger nord.

Den ene tjønna gir meg en feit, liten rakker av en ørret, men den får svømme ut igjen i tjønnet. Den tok den lille, svarte fire grams sluken som ofte fungerer når fisken mest har lyst på insektene som klekker, som i formiddag.

På tilbaketuren mot båten igjen så slår jeg av en liten prat med to karer som fisker i et tjønn. De ligger i telt oppe ved Strypetjønn kunne de fortelle og var ikke så godt kjent her. De hadde ikke fått noe så langt her og vi ønsker hverandre gratulerer med dagen, før jeg fortsetter mot båten.

Ute på vannet igjen så legger jeg kursen mot de store kampesteinene jeg og Frank padlet inn og mellom i fjor. I år er det ikke like enkelt de fleste plassene. Vannstanden er kanskje en meter lavere enn i fjor og da er de mest spektakulære hulene og overhengene helt utilgjengelige.

Det er likevel fascinerende å padle i dette området som viser hvilken villskap som en gang rådde her. Det er virkelig dimensjoner på disse steinene.

Tilbake i leiren er det tid for lunsj og ettermiddagen er startet. Det skal gjøres minst mulig resten av dagen er planen.

Sola steiker så det var ikke dumt å smøre seg i morges med faktor 50. Det solbades et par timer utover ettermiddagen til flere podcaster og litt avislesing.

Med gode 20 grader i skyggen av teltet så er det helt greit at det er en herlig, liten bris fra øst som avhjelper noe.

Etter middag utpå ettermiddagen så blir det faktisk også en times middagslur oppå packraften som er snudd på hodet. Utrolig god komfort den båten kan gi på tur.

Det blir også litt fyring i kvistbrenneren utover kvelden. Det var faktisk godt med tørrkvist å finne i området her. 

Turbloggeren tar kvelden i titiden, trøtt og sliten etter en lang dag i sola. Det er helt greit å legge seg litt tidlig da og særlig da med god underholdning igjen fra andre siden av vannet. De gir seg ikke de orrene som i blant får noen koko fra naboen, gjøken.

I åttetida søndag 18. mai er det på beina og etter en liten rusletur i nærområdet så blir det noen gode kopper kaffe i campingstolen. Jeg tok ikke med campingbordet på denne turen, for jeg visste jeg hadde en fin "kjøkkenstein" i passe høyde ved siden av teltet. 

Jeg nyter de siste timene av camplivet her og tar også en liten ørrettass fra steinen ytterst i vika. Her finner jeg også en 10 grams, grønn møresild, som trolig har sittet fast i steinen. Jeg må spørre Frank om det er hans. Steinen her lå nemlig godt under vann i fjor da vi var her sist og vi fisket jo mye her. Jeg vedder på at det er Franks sluk.

I ellevetida pakker jeg ned og er snart på vei østover Basurdevatnet, med brisen i mot fra øst.

Ved energiverkhytta er sykkelen fort lastet og utstyret stroppet fast på den. Herfra er det utforbakke hele veien ned igjen. Det tar knappe ti minutter ned til bilen herfra.

På vei hjemover i bilen kan jeg se tilbake på en helt fantastisk tur igjen opp i disse flotte fjellene. Turen gikk akkurat som planlagt, bortsett fra det lille uhellet helt i starten av turen, på fredag.

Med to netter i telt på denne turen, så er 12 turnetter gjennomført til nå i år, 10 i telt og to i gapahuk. Packraften ble benyttet for 10. gang i år. Mulig blir det en tur og to til før sommerferien. Da er det faktisk ikke sikkert det blir særlig tur, annet en slaraffenliv på hytta på Sørlandet i 7 uker.

Allerede kommende torsdag settes kursen sørover til nevnte Sørlandet, for 10 herlige maidager der. Det gledes!

PS. Vil du lese om mine aller fineste turer i Etnefjellene, ja så klikker du her!

Skikkelig tøffing!

 

Det er virkelig full vår i nabolaget for tiden. I morges var det elskov på naboens plen!

Kvart på fem i morges kikket jeg ut vinduet og der midt i offentligheten, på naboens plen, var det et par som "hadde seg". Piggsvinelskov! Det der er ikke for amatører, var det første som slo meg.

Det er ganske bra med piggsvin i nabolaget mitt, men jeg har aldri sett dette tidligere. Artig opplevelse:

Nytt besøk på Storavatnet i packraft

 

Med det fantastiske været som har lagt seg over landsdelen denne uka, så måtte det igjen bli en tur med packraften. Selskap ble det også på denne turen.

Etter å ha losset bilen for turutstyr fra valgfagturen sist natt, så var det en snartur hjemom og hive båten og resten av turutstyret inn i bilen og peise på østover. Frank hadde sendt et bilde i morges fra et blikkstille Storavatn, der han tidlig lørdag hadde lagt ut fra Sandbekken i kano.

Litt over elleve siger jeg også utover fra stranda ved Sandbekken. Jeg er ivrig på å komme rask nordover vannet. Jeg vet Frank venter der nord.

Jeg har en litt lettere båt denne gang enn sist tur her i vår, for Frank tok ansvar for veden til bålet siden han tok Allykanoen på denne turen. Da gikk det litt kjappere nordover vannet.

Etter en times padling skimter jeg skipet til Frank lenger nord og ser at han legger kursen i min retning etter hvert. Joda der kommer snart MS Bergtun opp på min babord side.

Frank padler nemlig ikke Allyen på denne turen. Han har motorisert farkosten med el-motor og kan svært komfortabelt daffe rundt på vannet og nærmest ikke løfte en finger for framdrift. 

Frank leder konvoien inn i den fine vika hvor campplassen fra min forrige tur her var. Plassen er ny for Frank og han ser fort at denne er virkelig av de fine her i vannet. Campen er snart oppe.

Det blir gjort svært lite utover ettermiddagen. Turbloggeren er rimelig sliten etter natta med ungdommene sist natt og blir stort sett sittende ved bålet utover ettermiddagen og kvelden, med noe godt i koppen.

Det er kort vei til teltet fra campingstolen og litt over ti har turbloggeren funnet horisontalen i soveposen. Dagen ble ikke lenger enn det.

Utpå morgenkvisten ligger tåka tykk over Storavatnet, men i åttetida da det er på tide å stå opp, ja da er tåka borte. Sola er likevel litt forhindret fra å nå fram, da skylaget ennå hindrer det, men Yr forteller om strålende solskinn snart.

Morrabålet fyres opp på restene av veden fra i går og kaffevannet er snart på kok.

Etter hvert er Frank også på beina utenfor sitt telt borte i skogen. Formiddagen nytes uten for mange utskeielser, bortsett fra en vedtur Frank står for. Det er godt med ved i skogen her.

Vi er ikke på vannet igjen før over tolv og da siger vi nordover for en liten sjekk av andre potensielle leirplasser her i vannet.

Det er et par plasser vi finner fint camppotensiale på og den siste vi er innom, ja der har vi campert for noen år siden begge to, en langt kaldere opplevelse enn sist døgn.

Vinden tar seg litt opp utover ettermiddagen og det blir tyngre å padle i motvind sørover mot Sandbekken igjen. Da trår MS Bergtun til og tar turbloggeren på slep sørover leia.

Det er ikke annet å si at el-motor og Allykano er et funn! Det går i fin fart sørover vannet som jo tross alt er flere kilometer langt.

I tretida nærmer vi oss Sandbekken igjen og nå avslutter vi slepet. Det er mye folk på Sandbekken hører vi og da må nesten turbloggeren padle for egen maskin de siste hundre meterne.

På Sandbekken rygger vi bilene helt ned på stranda og laster bilene rett fra vannet. Den plassen her er virkelig fin slik.

Etter å ha takket for turen til Frank, så settes kursen hjemmover. For denne helga her kan jeg nå loggføre to utenetter til, nå er jeg oppe i ti til nå i år. Jeg noterer meg også den niende packraftturen i år. I fjor hadde jeg 18. Jeg tror jeg skal kunne klare å slå den. Det blir nemlig ny tur med packraft allerede neste helg er planen.

Siste natt med valgfagklassen

 

Jobbtur nummer 2 denne uka gikk av stabelen fra fredag til lørdag i Djupadalen, Haugesund.

Halv fem var valgfagklassen jeg underviser sammen med Per Andreas, på vei inn til Friluftshuset til turistforeningen. Der hadde vi fått lov å campere til i morgen og bruke fasilitetene som finnes der. Et flott sted.

Vi fikk ikke bruk for lavvoene våre på denne turen, for alle hadde egne telt eller hengekøyer de ville bruke. Noen av jentene hadde skaffet seg et svært 8-mannstelt. Det skulle ikke stå på plassen der i alle fall.

Etter at leiren var etablert ble turbloggeren med sportsfiskerne ned til vannet for å fiske. Her spredte fiskerne seg ut og avfisket vika nord i Eivindsvatnet. 

To ørreter ble det på en av fiskerne den tiden fisketuren varte. Ikke verst det.

I tolvtidene skulle det være ro i leiren, men noen klarte ikke helt å følge denne regelen og må nok føle på konsekvensene av det både på den ene og andre måten i ettertid.

Tidlig opp etter en småkjølig natt for mange. Et yrende fugleliv i skogen var ivrige vekkerklokker. Også kattugla ulte fra skogen flere ganger på natta.

I titiden var alle tilbake på Stemmen der turen startet i går. Rimelig trøtte. Dette var siste overnattingsturen dette skoleåret både for disse elevene og lærerne. Nå ses vi bare såvidt et par ganger før sommerferien.