Årets turfrokost pakket og klar

 

Da er turfrokosten pakket klar til turen i Femundsmarka i sommer. I år forsøker jeg noen nye frokostblandinger jeg ikke har smakt før.

Jeg har prøvesmakt riktignok før jeg landet på disse to som vist på bildet ovenfor.

I år så følger jeg turkompis Franks eksempel fra i fjor og porsjonspakker frokostblandingen. Det er rundt 100-110g i hver porsjon som inkluderer tørrmelk og et sukkerdryss. Det blir da bare å røre ut i kaldt fjellvann. I tillegg tar jeg med jordbærsyltetøy på flaske. Den skal først brukes på brødmaten de første par dagene som pålegg der.

På pakkelista som jeg publiserte her på bloggen i går så blir det der en liten justering ang. frokostblanding. De femten porsjonspakkene jeg har med i år gjør at det faktisk blir 100g lettere å bære.

Tørrmelken som jeg har brukt i blandingen i år er den svenske Semper Mjölk.

En uke igjen!

 

I dag er det nøyaktig én uke igjen til jeg er tilbake i Femundsmarka. Det er i allefall planen.

Pakkelisten begynner å bli endelig. Jeg vet mange liker å lese slike og dermed så legger jeg min liste ut her til allmenn beskuelse. Noen vil nok også riste godt på hodet vet jeg.

Pakkelisten ovenfor er rimelig detaljert og vil av erfaring stemme ganske godt også vektmessig i sekken når jeg legger i vei. Sekken med packraften blir i aller tyngste laget og langt tyngre enn jeg liker, men etappene er korte der det skal bæres på ryggen. Vekta går også noe ned underveis. Og så kan jeg jo også bære i to omganger skulle det bli for tungt.

Jeg ser at totalvekta på packraften er blitt noe tyngre enn hva jeg tidligere har oppgitt på bloggen. Det kommer nok av at jeg har plusset på noen kraftige reimer, repkit og også noen bagasjestropper.

Det er mulig at turen i Femundsmarka i sommer forlenges hvis alt stemmer med vær, vind, fiskefangst og helsa. Da kan vi dra turen ut litt og kanskje nærme oss 3 uker, men da skal mye klaffe også.

Apropos helsa, ja så er jeg litt spent på den. Jeg kjenner ennå litt til senebetennelsen i armen jeg har slitt med siden tidlig i vinter. Problemene i høyre fotsåle kjennes såvidt ennå, men jeg er likevel nesten helt fin der mener jeg. Det blir likevel spennende å ta de første stegene oppover fra Storvika mot Røvoltjønnan med sekken på ryggen neste fredag.

At vi har god tid på turen vil også gi oss flere solide camper underveis der vi kan ligge i ro og hvile over flere dager skulle det trenges.

Nå krysses fingrene for at alt går min vei den kommende uka og jeg om nøyaktig en uke ser etter teltplass på Røvolfjellet.

PS. Her kan du lese om mine turer til nå i grenselandet!

Driter du hvor som helst?

 

Nei, du driter ikke på stien! Så enkelt er det hvis du er ute på første tur i "villmarka"!

Her er det selvsagt satt på spissen. Likevel er det en sterk oppfordring her om å ta en hundremeter avstand, minst, fra stien før du går på nummer 2!

Både det brune og papir bør og skal skjules, slik at ingen etter deg vil kunne se hva du har gjort. SÅ enkelt kan det forklares.

PS! ... Og så vil vel ingen ved sine fulle fem gjerne oppleve Bjørn Sundquist stå bak seg og deklamere budskapet i nødens stund! ...

Kilde: Norsk Friluftsliv

Delvis solformørkelse 10. juni

 

Jeg måtte skuffet konstatere at det var overskyet i dag, 10. juni, her jeg bor. Det var nemlig meldt en delvis solformørkelse.

Jeg hadde tatt med et par sett med "solformørkelsesbriller" på jobb i dag i tilfelle skydekket skulle løse seg opp i løpet av seansen formørkelsen varte. Neida, det skjedde ikke.

Jeg måtte inn på direktesendingen til NRK for å få se den der fra ulike steder i Norge. Bildet øverst i innlegget her er fra den sendingen og viser formørkelsen sett fra Spitsbergen, der den hadde størst utbredelse over solskiven her i landet. 71% dekket månen sola her.

Det kan bli en ny mulighet neste år i oktober.

Fiskeutstyret i packraften i sommer

 

Fiskeutstyret som blir med i packraften på sommerens tur i Femundsmarka er rimelig tynnet ut i forhold til tidligere turer.

Det er først og fremst slukskrinet som er nedtrimmet, ja faktisk med mange hundre gram, samt også volumet. Jeg har satt en grense på max 200g sluker som inkluderer også svivler i reserve.

Etter mange turer i Femundsmarka det siste tiåret, så har jeg funnet sluker som har fungert godt og det er disse som fyller det lille slukskrinet. Det meste av fiskeutstyret skal oppbevares i flytevesten, men kniv og filmboksen med reservesluker får opphold i ryggsekken.

Jeg må nemlig ha noen sluker (5 stk) i reserve som oppbevares i sekken. Det ville vært krise om jeg hadde klart å miste slukskrinet fra packraften og ikke ha noen i reserve. Reserveslukene er også de slukene jeg har hatt best resultat med i Femundsmarka.

Slukene er stort sett i 10 og 12 grams størrelse, men også noen i 7g. To møresild er med som man ser på bildet. I tillegg er også en svart Myranspinner med i det lille slukskrinet. Flertallet av slukene er i fargen kobber og rød.

Fiskestanga på bildet øverst som skal brukes fra packraften, men også fra land, er en Shimano Speedmaster 9 fot med kastevekt på 3-14 gram. Den er satt opp med en Shimano Stradic CI4+ 1000-snelle. Snøret er FINS Sling Braid i 0,10mm tykkelse med en halvmeter fortom.

Jeg har vanligvis med reservestang og snelle, men dette vil jeg og turkompis dele på denne gang, der en av oss har ekstrasnelle med og den andre har en ekstra stang med, trolig da en femdelt 7-8 fot stang.

Totalvekta på fiskeutstyret vil, inkludert trehåven med gummiert nett, ligge på omtrent kiloen. Det er kanskje både en og to kilo lettere enn tidligere fiskeutrustning jeg har hatt med i Femundsmarka.

Mulig legger jeg ut her på bloggen en detaljert pakkeliste for packraftturen i Femundsmarka når denne er klar for de som er interessert.

Det meste av fiskeutstyret og sluker vist i dette blogginnlegget er levert av Salar Sportsfiske på min forespørsel. Salar er hovedsponsor på bloggen.

Tur til Vesterøy

 

Det måtte bli litt tur denne helga også, men verken padling eller fottur kunne det bli. Båttur derimot fikk duge ut i lokal skjærgård. Vi skal ikke kimse av det.

Jeg har virkelig klart å skade kroppen i vår med både senebetennelse i høyrearmen og nå sist en skade i høyrefoten, inne i fotsålen. Det siste skjedde 17. mai langt inne i Sveio.

Jeg er dermed ganske handikappet både oventil og nedentil. Jeg er derfor nødt å forsøke mest mulig hvile av arm og fot for å kunne være klar til sommerens turer. En båttur denne helga kunne greit la seg gjennomføre til tross for litt vondt både her og der.

Frank ble med som mannskap kunne han melde og det er en stor trøst, for Frank har vært mye ute i båt vest for Karmøy, og da vet man at der lærer man fort sjømannskap. 

Lørdag formiddag la vi ut fra båtrampen ved Kårstøterminalen i strålende sommervær. Jeg har lenge kikket på kart og lest info om Vesterøy og Austerøy i Tysvær litt vest og nordvest for Kårstø. Nå var det dags for  å kikke nærmere på disse øyene i skjærgården i Nord-Rogaland.

Askeladden min er lastet med alt hva vi trenger for et komfortabelt døgn på tur. Det eneste vi mangler er gode teltplasser og aller helst også en fin bålplass.

Forbi Kårstøterminalen suser vi forbi en kjendis, nemlig tankskipet Sola TS. Skipet som senket den norsk fregatten Helge Ingstad. Egentlig en fantastisk historie det der.

Vi har god fart vestover og har snart Austerøy over baugen. Øya følger vi nordover på østsiden og runder rundt på nordsiden. Vi sjekker innom brygga i Kobbarvågen, men finner den opptatt.

Videre sørover sjekker vi innom en bukt på Vesterøy, men finner ikke den landbar, derimot finner vi den fine lagunen sør på Vesterøy ledig og okkuperer raskt den til oss. Her er vi i le for den kalde nordvesten.

Det er ikke vanskelig å finne teltplasser her og jeg finner min litt opp i høyden fra lagunen sør på Vesterøy. Her får jeg det fint.

Vesterøy er nytt land for oss begge og jeg blir overrasket over hvor flott det er her. Her er det også historie i landskapet og hustuftene forteller om fordums tider her sør i Tysvær kommune.

Vi overveldes vel egentlig over hvor frodig der er her sør på Vesterøy. Det er grønt og nesten paradisisk mange steder her. Trolig er utgangersauene noe skyld i nettopp dette og holder vegetasjonen litt i sjakk her. Det er gnistrende grønt!

Akkurat hvor jeg og Frank har tatt landlov her er det ikke mye tilrettelagt, men like bortforbi oss er det gode bryggeforhold for dem med større tonnasje enn hva jeg kan oppdrive med Askeladden min.

Vi kom akkurat inn i lagunen med båten nesten uten å subbe nedi med motoren. Det gikk på høyvann.

I kveldingen fyrer vi bålet. Med to sekker ved med i båten i dag, så bør det holde til litt varmefyring utover kvelden. Den er kjølig den nordvesten som av og til sniker seg inn i bukta der vi har søkt le.

Nærmere midnatt er siste vedkubbe på bålet og vi er enige om at det er tid for våre respektive telt. Vi enes også om å kunne ligge litt utpå morgendagen da det ganske sikkert, som i dag, vil være rimelig tåketette omgivelser på morgenkvisten. Vi skal jo heller ikke stresse på denne turen er avtalt.

Tåka slipper taket tidlig på morgenkvisten og i nitiden, ja så vinner sola fram. Det tegner til en virkelig fin og varm dag igjen her vestpå.

Vi nyter morgenen i campingstolene nede ved vannkanten og ser at sjøen flør. Vi er nemlig litt avhengig av vannstanden for å komme oss ut fra lagunen her.

I halv tolvtiden er det dags og vi får padlet Askeladden ut mot dypere vann, før motoren kan senkes ned og startes.

Vi bruker noen timer på hjemveien og fisker oss østover. Det blir ikke mye fangst, men årets første makrell tilfaller turbloggeren og blir en finfin søndagsmiddag.

I totiden er vi tilbake ved båtrampen ved Kårstøterminalen og bakserer rimelig enkelt og greit båten opp på hengeren igjen her.

Et finfint og trivelig turdøgn er over for meg og Frank. Første gang på telttur i skjærgården, men en gang er alltid den første. Så også denne helga. Det kan gjerne gjentas dette, men turbloggeren bør helst huske å smøre seg med høy solfaktor. Etter denne helga er det noen kroppslemmer som minner om kokt hummer.

Hva neste tur vil bringe er usikkert, men kanskje det er en turmulighet neste helg om både fot og arm føles bra. Tiden vil vise.

Vedlikeholdshelg på hytta

 

Det var pinsen som måtte til for at jeg og broder'n fikk en helg sammen på hytta igjen. En vedlikeholdstur rettere sagt. 

Det ble heldigvis litt bedre vær enn meldt og vi fikk gjort alt som var planlagt for lenge siden. 

Et mer eller mindre restaurert bislag var målet for helga hovedsakelig. Ny kledning og erstatning for noen bord som det var gått råte i.

Å ha en lillebror med praktisk utdanning og ferdigheter er gull verdt, samt alt verktøy man måtte ha bruk for. Da blir jobben også skikkelig gjort, ja langt bedre enn hva vi kanskje måtte ha betalt noen for. Det er jeg sikker på!

Neste tur ned på vakre Sørlandet, ja det blir ganske sikkert i siste halvdel av juli i år. Da tar jeg båten med meg nedover og blir noen uker. Håper på godt fiske og mange krabber i teina!