Kjølig helg

Det har vært en kjølig helg og i morges så var temperaturen ned i 7 kalde grader da jeg gikk fra bilen.

Fiskevannet var heldigvis ikke frosset til, til tross for flere dager med kalde minusgrader. Det er nok ennå litt varme igjen i vannmassene som hindrer at det fryser.

Jeg ville gi et forsøk på røya igjen i morges, men den var vanskelig. Et titalls ganger hadde jeg både en og to og tre fine hannrøyer etter sluken med flua bak, men de var ikke så hissige og svømte bare rolig etter uten å nappe borti.

Litt frustrerende å se på slikt og jeg forsøkte litt etter ørreten som faktisk viste seg flere ganger i overflaten i frostrøyken over vannet. Utrolig å se.

Det ble til slutt en liten tass av en ørret som fort frøys til is. Jeg la den ut til ørna da jeg dro videre etter en to timers ferskvannsfiske.

På neste fiskeplass, ja så var det litt mildere i lufta, sørvendt som den er. Nå var det sjøørreten jeg ville forsøke i en isfri fjordarm, men den bare snuste på sluken den som var etter.

To makrell ble det til slutt før jeg satte nesa hjemover etter fine timer på tur i dag.

Det meldes litt mildere vær til uka, som blir travel på jobb, men til helga blir det i alle fall tur igjen regner jeg med.

Formiddagstur i Sveios ødemark

Det ble en finfin formiddagstur i dag til tross for kulda som har lagt seg over Haugalandet denne helga.

Jeg tok turen over i nabokommunen i nord, Sveio i Sunnhordland, i morges og var i vei fra bilen ikke lenge etter soloppgang. 5 minusgrader viste termometeret.

Sveio har noen områder der man kan få litt villmarksfølelse og i ett av disse tok jeg en liten rundtur i formiddag. Litt rekognosering egentlig, til seinere bruk.

Det ble ikke lange turen i kilometer, men en to timers rusletur på stier og langs hjortetråkk var en helt fin start på dagen.

Kjølige morgentimer ved fjorden

Jeg var avgårde før soloppgang i dag, denne første søndagen i november. Småkjølig allerede da jeg gikk fra bilen.

Underveis mot fiskeplassen, en av de bedre jeg vet om, så kjente jeg vinden mer og mer fra øst. Det var godt jeg tok med dunjakka i sekken. Den kom fort på da jeg rigget stanga.

Den må ha vært opp i en frisk bris på det meste vinden fra øst i formiddag. Jeg gav meg etter to små timer. Da var det kun en liten tass som hadde vært i håven. Et par napp hadde jeg også hatt, men ikke mer.

Selv om fangsten ikke var å skryte av så ble det likevel en fin tur på noen kilometer i formiddag.

Primo november

Kanskje den vakreste ferskvannsfisken vi har her i landet var jeg på jakt etter i morges, denne første helga i november. Det ble én på land!

Det skal ikke være lett dette her. Jeg var på plass på fiskeplassen ved soloppgang, kanskje litt etter. Egentlig burde jeg nok vært her timen før. Knappe graden i lufta viste termometeret i bilen da jeg parkerte.

Det var på et av de første kastene røya kom sigende etter og tok flua bak sluken. Helt inne ved land. Utrolig moro å se. De hvite markeringene på finnene er så synlig og det er lett å se om det er røye etter bruket.

Det var flere røyer som var etter flua bak sluken den første timen, men det ble med den første. De andre nappet bare såvidt borti og ville ikke ta skikkelig. Artig var det at den som kom på land, ja den tok en sjølbundet kreasjon av en flue, i rødt og svart.

Jeg prøvde litt etter ørreten også, men den var svært så selektiv i morges og tok kun noe utrolig smått i vannflaten. Fine "head and tail" -vak kunne ørreten riktignok fremvise, men det hjalp ikke meg med slukstanga.

Den siste timen var det ingen ting å se hverken til røya eller ørreten. Da var tydelig tida ute.

På vei hjem stoppet jeg i en fjordarm og prøvde litt etter sjøørreten. En liten tass og et par små lyr er alt å rapportere derfra.

Ny tur i morgen. Da legges nok all tid til fjordfiske etter sjøørreten tenker jeg.

Helt sist i oktober

Det ble tid til en liten fisketur i ettermiddag etter jobb i dag. Fin stille stund ved fiskevannet. Kvalitetstid.

Jeg var mest på jakt etter røya i ettermiddag, men det var 3 ørreter som var mest hissig på hva jeg serverte. To på sluk og den ene på flua, en red tag jeg hadde i en kort fortom bak en liten spesial.

Røya så jeg faktisk ganske mye til, men de nappet bare såvidt i redskapen jeg hadde uti. Litt frustrerende å se flere hannrøyer sige etter sluken tett inne ved land, men ta skikkelig ville de ikke.

Det var småkjølig i ettermiddag med knappe 6 grader i lufta der jeg var. Regnbygene unngikk jeg akkurat under fisket. Dråpene møtte jeg på vei til bilen etter solnedgang.

Det blir nytt forsøk i helga etter røya.

Møllerbua i Femundsmarka

Jeg har vært forbi Møllerbua ved Litlbuddhåen ved flere anledninger på turene mine i Femundsmarka de siste årene. Den ligger tett på T-stien som går mot svenskegrensen, på Trøndersida av Røa.

Bua ble på 1800-tallet satt opp som fiskebu av en funksjonær ved Røros Kopperverk med navn Sigurd Møller, som var sakfører på Kopperverket. Han ville bruke bua til fiske i Røa og håene her inne, nesten oppe ved Rogen.

Det var på denne tida at sportsfisket i Femundsmarka var begynt å bli kjent og flere reiste inn i marka for å fiske grov ørret, harr og røye. Både engelske og norske sportsfiskere var å finne inne i marka her allerede fra 1800-tallet.

Bua ble også kalt for "Lilbuddhaabuen" av reinoppsynsmann Jens Jensen Langen. Dette fordi bua her lå ved nettopp Litlbuddhåen i Røa. Jens Langen ble kalt "Litj-fauten" lokalt og var mannen som satte opp Fautbua lenger nord i Femundsmarka.

Det er gjennomført flere restaureringsarbeider på Møllerbua opp gjennom årene i regi av Statskog som nå eier og drifter bua.

Kilde: Åpne buer i Femundsmarka, informasjonshefte i koia.

Andre åpne buer i Femundsmarka på bloggen:
Gubbtjønnbua
Fautbua
Skarphølet
Roastbua
Styggsjøkoia
Roastkoia

Fint ved fjorden i dag

Det var småkjølig i morges da jeg gikk fra bilen mot fiskeplassen. 3,5 grader viste nemlig termometeret. Det gjaldt å finne le for den kalde nordøstlige brisen.

Le fant jeg og ganske snart var det pen sjøørret på i andre enden av snøret. En skikkelig fight ble det som turbloggeren kom seirende ut av.

En flott 7 hekto, blank sjøørret sier jeg ikke nei takk til. En finfin middagsfisk det der.

Det var mange kjenninger med fisk i sjøen i dag der jeg var og den største i dag ville jeg egentlig sette ut igjen, men den hadde slukt sluken og blødde sånn. Da var det bare å få den på land. En ørret som var klar for gyting, sprengfull av rogn. Jeg fikk dårlig samvittighet av det, men slikt kan dessverre skje.

Nå blir det en hektisk jobbuke, men kanskje det blir en sjanse for en liten tur både kommende onsdag og torsdag. Været ser brukbart ut i alle fall.