Helt på tampen av året så har jeg en slags tradisjon her på bloggen at jeg forteller litt om hva jeg har av turplaner for det kommende året og litt annet kanskje.
Bildet øverst i dette innlegget indikerer nok kanskje mer en noe hva jeg har lyst å gjøre kommende turår. Joda, nå er det vel tid for en retur til Nordkalotten og Finnmark. Dette står i allefall helt øverst på lista akkurat nå.
Jeg leste nettopp den
fine turrapporten til Grunde på Fjellforum, om turen hans sist sommer fra Slettnes fyr til Lakselv. Jeg traff Grunde inne ved Gurteluoppal på Laksefjordvidda i 2014. Det kunne ikke passet bedre den turrapporten hans nå. Jeg kjente meg igjen på flere av bildene hans. Jeg må tilbake dit!
Med andre ord lokker Laksefjordvidda og Ifjordfjellet på meg igjen. Det vil bli en av hovedturene til sommeren er planen nå. Problemet, som jeg har hatt før også, er NÅR det er tida å labbe i vei innover der. Sist jeg var der oppe, ja så traff jeg virkelig godt.
Det ble jo et eventyr.
Som lesere av bloggen vet så har jeg i høst investert i
ny kjøredoning. Ny turbil. En av grunnene til nettopp det kjøpet var en planlagt tur nordover igjen kommende sommer. Det er god plass til alt pikkpakk i den bilen.
Som nevnt er altså hovedturen nordpå, en retur til Laksefjordvidda/Ifjordfjellet. Skulle det bli vanskelig rundt St.Hans, ja da er alternativet trolig kanotur på Enaresjøen og de vestlige delene av Vätsäri.
Det trenger ikke være feil det å vente på sommeren på Enaresjøen! En uke eller to der vil gi høy turkvalitet er jeg sikker på. Kilosørretene står i kø der, er min erfaring.
Det kan godt hende jeg får selskap på første turen der oppe til sommeren. Min gode turkompis Frank vil forsøke å legge deler av sin sommerferie i starten av min. Det kan derfor per nå love godt for bra turselskap de to første turukene der nord. Frank er villig til både viddetur og/eller kanotur.
Mye er altså væravhengig med tanke på hvor første sommertur går neste år. Været spiller nok også en rolle for hvilke turer det er snakk om rett over nyttår. Værmeldingen akkurat nå melder mildvær, langt over frysepunktet. Det er helt greit. Enten får det være stabilt mildt, eller så får det være stabilt kaldt. Ingen mellomting.
Får vi en kaldværsperiode i vinter, ja så kan det bli isfiske igjen her på Haugalandet. 13 turer på isen ble det sist vinter. Det er rekord! Blir det stabilt mildvær, ja så blir det å jakte sjøørreten i fjordene igjen.
I uke 9 er det vinterferie i skolen her hos meg. Da blir det nok tur på Sørlandet igjen. I år ble det ny rekord med hele 6 turer ned dit. Det trenger ikke bli flere i 2019, men noen blir det nok. Både i vinterferien og påsken tenker jeg, og normalt en tur ned i høstferien.
Mai måned er normalt en god turmåned hos meg. Så også i år kan det se ut som. Jeg har tatt ut noen avspaseringsdager knyttet til langhelger der. Er været med meg og våren, ja så blir det turer opp i nærfjellene mine også i år. Både Vikefjellet og Etnefjellene får besøk hvis det klaffer værmessig, i godt selskap håper jeg. Helt i starten på mai blir det tur til Vigdarheim ved Vigdarvatnet med valgfagklassen. Det blir andre og siste overnattingstur dette skoleåret.
21. juni er planlagt avreise nordover gjennom Sverige og Finland. Mye
samme rute som sist i 2014. Skulle det bli Ifjordfjellet først så blir det kanskje en annen inngang inn i Finnmark fra Finland enn sist. Det får vi ta som det kommer.
Fra Kyyneljoki
Nordkalotten står altså øverst på turlista til sommeren. Hovedturene blir som sagt Ifjordfjellet/Laksefjordvidda og Enaresjøen med en smak av Vätsäri. Hvor lang turen blir på Enarasjøen/Vätsäri avhenger av om det blir første eller andre turen der nord. Blir det første, ja så blir det trolig en toukerstur, er Frank med. Blir det andre turen så blir den kun en ukes tid med en rundtur opp i Kyyneljärvi og Suolisjärvi. Jeg har nemlig ikke tenkt å bære kano like mye som sist tur, er jeg alene.
Jeg satser igjen på å bli det meste av sommeren nordpå. Bilen skal i alle fall pakkes for 7 gode uker. Det er flere områder jeg gjerne vil besøke er jeg nordpå. Lista er ganske lang, men som tidligere så har jeg Stabbursdalen, Sørøya og Indre Troms høyt oppe. Indre Troms blir trolig siste turen der oppe.
Høsten har jeg ikke tenkt mye på. Sist høst var ikke mye å skryte av når det gjelder fjellturer. Det meste regnet jo vekk. Skulle været bli bedre enn i år til høsten ja da blir det opp i nærfjellene. Sikkert blir det i alle fall en tur med valgfagklassen jeg underviser. Den turen går nok ganske sikkert til Løkjelvatnhytta i Etnefjellene.
Turplanene for neste turår spikres ikke. Det er nemlig ikke lurt har jeg erfart. Det er mye som kan skje de kommende månedene, selv om grovskissen er lagt for turåret 2019. Skulle det skjære seg totalt med tur nordpå, ja så står alternativene i kø her sør.
Ellers kan nevnes at turbloggeren og
Hekta På Tur skiller lag ved nyttår. Etter 6 års samarbeid går vi hver vår vei, like blide. Det har vært et svært hyggelig samarbeid.
Bloggen passerte nylig 1,3 millioner sidevisninger og er fremdeles oppegående. Der flere og flere tilsvarende og liknende blogger forsvinner, ja der fortsetter denne som en av de mest leste i sin sjanger i landet. Det er hyggelig å tenke på.
At jeg ikke nådde målet mitt med antall teltovernattinger i år, ja så tangerte jeg i alle fall fjorårets antall blogginnlegg, lesverdige de fleste håper jeg.
Da er det vel på tide å gjør klart for nytt år. Kanskje ses vi der ute i 2019? Det er alltid trivelig å treffe på dere som leser bloggen.
Godt nytt turår!
