Packrafttur

 

Det ble en tur med packraften i dag, midt inne i villmarka i Sveio kommune.

Det er snart et år siden sist jeg var på tur på dette vannet som jeg nesten hvert år besøker på denne tiden av året. I dag var jeg på vannet litt over klokka ni. 5 grader i lufta bare, men nesten vindstille.

Jeg burde egentlig ikke padlet denne helga, for armen min er ikke helt restituert og jeg ville nok kjenne denne turen i armen seinere i dag. 

Det ble strengt tatt ikke padlet veldig mye i dag og det meste av dagen ble tilbrakt i campingstolen på land i godt selskap, for halvannen time omtrent etter at jeg satte ut dukket Frank og Lars Mangor opp rundt neset. De padlet Allykanoen til Frank i dag.

Oppsummert så ble det ikke mye fiskefangst på turbloggeren som pakket inn i bilen litt over klokka fire i ettermiddag. Et par småtasser bare ble det. Både Frank og Lars Mangor fikk også noen småtasser i dag, mulig noen flere også da de ville ta seg en dorgerunde før de satte kursen mot bilen.

Nå meldes det et væromslag noen dager. Det meldes regnvær.

Formiddagstur

 

Det var den første halvtimen i morges det var mest liv da jeg tok turen til favorittvannet.

Knappe 6 grader i lufta, men nesten helt vindstille da jeg gikk fra bilen. På tredje kastet var det fisk på som snart var på land. Ikke lenge etter var det en til som også kom på land.

Det gikk nesten en time før tredje og siste var i håven. Denne var nok en hekto lettere enn de to første i dag. Alle ble tatt opp i kultiveringsøyemed. 

Våren har stått stille i flere uker nå og det er bare så vidt bjørka har tatt på musørene. På langtidsvarselet skimtes litt mildere temperaturer mot neste helg.

Kjølig teltnatt på Vigdarvatnet

 

Kvart over ett var jeg på vannet fredag. Det er ganske så gunstig å kunne komme seg litt tidlig fra jobb på fredager dette skoleåret. Jeg er ikke alle år så heldig.

Det måtte nesten bli en kanotur igjen, men jeg så ikke for meg mer enn et døgns tid egentlig. Det er iskalde vinder over Haugalandet for tiden og ikke så veldig fristende med teltovernatting.

Ut fra Lindøy har jeg vinden litt i ryggen og ut forbi "skilpaddå" så er den enda mer gunstig i min favør retning Skorpeneset.

Jeg har hatt en sluk bak Ally på overfarten, men ingen reaksjon. Ytterst på Skorpeneset finner jeg camplassen heldigvis ledig. Det er nok ikke mange som tar turen i det kaldværet som er meldt. Teltet er snart oppe.

Utover ettermiddagen så øker den kalde vinden litt mer på og går over mer på nordvest. Det blir rimelig hustrig. Bålet fyrer jeg ikke opp før etter Dagsrevyen på radio. Det er tørt i terrenget og faresignaler på yr.no ser jeg. Jeg må være forsiktig. Det blir ikke stort bål for å si det slik.

Jeg kryper mer eller mindre sammen tett på bålet utover kvelden med god drikke, bok, podcast og radio som underholdning. Det gjelder å pakke seg godt inn.

Jeg kryper inn i teltet og under Viking-posen ikke lenge etter solnedgang. Jeg må spare litt av veden til morrabålet. Kvelden avsluttes i teltet med en podcast fra Villmarksliv.

Jeg våkner noen ganger gjennom natta. En ugle tuter i skogen litt lenger nord. I grålysningen høres også brusingen fra en orreleik på andre siden av Dyngjevågen. Artig.

Jeg er oppe litt før soloppgang og fyrer morrabålet. Det er helt stilt, men rimelig kjølig. Likevel får jeg varmen i kroppen tett på bålet.

Det blir en liten ørret ytterst på neset da jeg tar noen kast mot et vak. Ingen middagsfisk, men heller ikke så farlig.

I halv nitiden blåser det mer opp og jeg blir litt engstelig for hvor mye det kan bli utover formiddagen. Derfor pakker jeg ned leiren og legger i vei sørover litt over ni med vinden midt i mot nesten.

Midt mellom Skorpeneset og "Japan" er det fisk på sluken jeg har hatt på slep. Det viser seg å være en liten røye faktisk. Artig, men ingen sensasjon. Det er kaldt i vannet og røya går nok høyt også da.

Innover mot Lindøy og forbi Vigdarheim roer vinden seg og det blir varmere under trøya.

I det kanoen er på taket på bilen igjen og jeg starter turen hjem, ja så kan jeg se tilbake på en fin tur ja, men ganske så kjølig. Det var godt jeg hadde god sovepose med denne gang, som holdt godt på varmen.

Etter denne turen kan jeg bokføre teltnatt nummer 4 for denne sesongen. Kan jeg klare kanskje 10 før sommerferien, ja da er jeg ganske fornøyd. I løpet av sommerferien håper jeg på kanskje rundt 20 i år. Det skal nemlig også bli plass til noen uker på hytta på Sørlandet i sommer er planen.

Blir været ok neste helg, ja da blir det nok en teltnatt og to til regner jeg med. Jeg tør ikke padle neste helg, for armen jeg har slitt med i hele vinter og vår er ikke 100% ennå. Den trenger hvile nå.

Vi er godt i gang med valgfag friluftsliv

 

Etter mange uker med med både hjemmeskole og rødt nivå i ungdomsskolen var vi endelig i gang sist uke med valgfag friluftsliv, så vidt. 

Forrige torsdag hadde vi en fin repetisjon i bruk av stormkjøkken. Her var det nok flere som angret på at de ikke fulgte godt nok med i høst...

I dag derimot, ja da var det langt lettere. "Aksjon rusken" nemlig. En aktivitet vi har kjørt i mange år i valgfaget, i nærturområdet vårt. Plastsøppel var mest i fokus.

Kort fortalt for i år, ja så ble det flere søppelsekker med mest plastsøppel i området vi plukket. Elevene reagerte mest på alle hundeposene/bæsjeposene som ble funnet!!! Hva er det med mange hundeeiere egentlig???...

4 vakre ørreter

 

Jeg var tidlig av gårde i morges for å få utnyttet søndagen til flere ting. Først altså en fisketur.

Som nevnt i blogginnlegget i går så herjer nordavinden over Haugalandet. Da gjelder det å finne et fiskevann litt i le for det verste. Jeg har noen alternativer og i morges gikk turen til ett av disse.

Det er sjelden jeg er innom dette vannet, men her går det virkelig fin fisk vet jeg. Sist jeg var her ble det ørret oppunder kiloen.

Det gikk ikke mange kastene før det var finfin fisk på Aura Flak-sluken, rød og kobber. Den sluken fanger godt altså.

Det må være en av de aller vakreste ørreter jeg har fanget, den første i morges. For noen flotte farger og flekker (bildet øverst)!

Noen hundre meter lenger borte tar jeg inn to fine ørreter på rad, også på Aura Flake. Disse to er litt mindre enn den første.

På tuppen av et nes er fjerde ørreten snart i håven etter en fin fight. Denne bikker halvkiloen, men er nok litt mindre enn den første i dag.

Alle ørreter fanget i formiddag, svømmer fremdeles i vannet. Det får bli en ny tur hit igjen om et års tid tenker jeg.

Nå blir det nok ikke mye tur før kanskje neste helg. Resten av søndagen i dag går til litt stell av diverse turutstyr.

I packraften igjen

 

Packraften fikk sesongdebuten denne helga, på Storavatnet i Tysvær kommune. Dette er et fint padlevann.

Spesielt denne helga passet det fint med en tur hit. Den kalde nordavinden som herjer Haugalandet disse dagene ville være langt mer slitsom på Sveiovannene var tanken. Da var det enklere å legge ut fra Svinali helt i nordenden av dette lange vannet.

Frank ville bli med på turen, men kom ikke fra jobb før halv fire. Jeg fikk dermed noen timers forsprang og var på vannet rett over to.

Det er noen hundre meter å gå fra veien og til vannet hvor jeg fikk blåst opp farkosten. Utpå så fikk jeg virkelig kjenne vinden fra nord, og jeg trengte egentlig bare å styre. 

På under halvtimen var jeg framme på den fine leirplassen som finnes nord i dette vannet. Her hadde vi avtalt camp det neste døgnet, jeg og Frank.

Turen denne helga var også en treningstur med full oppakning, liknende det som blir med i Femundsmarka i sommer. Sekken vil nok bli noe tyngre da, men på denne turen fikk vi testet reimer og annet.

Etter at jeg har fått etablert camp og samlet godt med ved til kveldsbålet dukker Frank opp i femtiden. Han har seilt rask sørover vannet, kan han fortelle, i kulingen som feier nedover fra nord.

Det blir rolige timer utover kvelden, etter at Frank har fått etablert alt sitt i campen. Det er greit med slike turer der man får diskutert og sett litt på ulike pakkeløsninger med sekk og packraft når det gjelder turen vi vil ha i Femundsmarka i sommer.

Det blir kaldt på natta og det er et rimlag på packraften ser jeg da jeg er ute i et nødvendig ærend på morgenkvisten.

Det blir rolige timer på morgenen og formiddagen. Vi har det ikke travelt. Jeg lander den tredje ørreten på turen på formiddagen fra campen, men noen stort å skryte av er det ikke.

I ettida er vi fornøyd og starter nedpakkingen og er snart i packraftene retning utoset av Storavatnet. Vi er spent på om det er en mulighet for å padle ned elva.

Vi slår det raskt fra oss etter en kort befaring nedover. Vi ville nok mest sannsynlig satt oss fast i trær og busker nede i strykene. Sjansen tar vi ikke og ruller packraftene sammen og får de på sekken. Det er en liten kilometer ned til veien gjennom skogen.

Nede ved veien hiver vi sekkene av oss og legger i vei etter bilene som er parkert drøye halvannen kilometer lenger nord. 

En finfin tur ble det i nordavinden denne helga altså. Småkjølig til tider og kaldt på natta. Jeg burde nok valgt en annen sovepose fant jeg ut, men jeg overlevde. Turen var i alle fall en fin treningstur med packraften igjen. Det blir nok et par til i vår før turen østover sist i juni. Da blir det noen uker på tur med packraften er planen.

Gilde turmat!

 

Endelig har en større norsk aktør innen matvarebransjen forsøkt seg innenfor segmentet frysetørket turmat.

Inntil nå har vel Real turmat som mange kjenner hatt et slags hegemoni i Norge når det gjelder slik mat som dette og mange er det av oss som har hatt både en og flere pakker fra Real med på tur.

I høst hørte vi snakk at Gilde ville forsøke seg innen denne nisjen og mange er vi som så fram til nettopp dette, nemlig å finne en stor norsk konkurrent til Real som flere synes å bli noe dyrt i innkjøp. Vi har sett fram til å finne pakker med Gildes turmat i butikken.

Skjermdump fra Gildes nettside (19. april 2021)

Ja, for det er nemlig i nærbutikken disse selges i dag. Jeg finner mine i min Coop Extra butikk til 79 kroner pakken når dette skrives. Jeg har fått handlet inn noen pakker med både lapskaus og Pasta Bolognese. Begge retter som også Real har i sitt sortiment.

Sist helg hadde jeg med meg en pakke Pasta Bolognese fra Gilde for nettopp å prøve ut denne. Jeg har spist noen titalls slike fra Real de siste årene og var spent på denne.

Åtte-ti minutter skal den stå med varmt vann opp til streken(!), men jeg lot den stå i nesten 12 minutter, av gammel vane. "Opp til streken" kan lett misforstås når sulten gnager, for merk at det er en hvit strek rundt hele pakken, MEN det er IKKE den det menes med "streken" her. Langs venstre side, på baksiden er det en markering som kan være lett å overse. Her vises hvor høy vannstand man skal ha i posen. Den så ikke jeg i farten. Det var langt lettere å se den hvite streken rundt hele pakken.

Den nevnte hvite streken er IKKE synlig på produktbildene til Gilde, se link ovenfor.

I og med at jeg da kanskje hadde litt for mye vann i posen, så ble det skikkelig søl da jeg skulle spise og fulgte anbefalingen med å rive av den øverste delen av posen slik at den ikke skulle bli for dyp for sporken min. Bolognesen gikk kant i kant med rivekanten og skvulpet over.

Jeg noterte meg også at posen virket litt tynnere enn posene fra Real, men jeg hadde ingen ved siden av å sammenligne akkurat det med der og da i helga. Kun en mistanke da jeg syns det var litt vanskelig å holde posen i ene handa og balansere den mens jeg spiste.

Hva så med selve retten? Kanskje ble den litt bløtere enn den skulle være etter veiledningen på pakken, for det var nok nesten en liten desiliter mer vann enn anbefalt. Ok, det får så være. Utseende var i allefall langt fra det som vises på produktbildet på pakningen og på Gildes nettsider. Konsistensen var også mer grøtet enn forventet og jeg kunne ikke kjenne igjen noen pastaskruer som vist på bildet på pakken heller mer noen små spagettislintrer. Smaken var dog ok, og mengden likeså. Jeg ble mett på denne.

Turkompis Frank hadde med seg pakken med Brun Lapskaus i helga da han kom på besøk. Det smakte lapskaus sa han, men denne hadde også en langt mer grøtkonsistens enn han hadde erfaring med fra Real sin lapskaus. Han savnet tyggebiter, som han sa. Smaken var grei. Mengden var overraskende god, mente Frank og det er et godt kompliment fra han som har klaget litt av og til på Real der.

Summa summarum så funker dette fra Gilde som alternativ til f.eks Real. At man får tak i slik turmat i nærbutikken er også et bra pluss, prisen er også bedre enn hva jeg finner på Realpakker her jeg bor. 

På fjellet, rimelig sliten og sulten, ja da går jo maten langt lettere ned enn i siviliserte strøk, så også vil denne. Gilde oppgir at en porsjon Pasta Bolognese skal gi energi tilsvarende 2390kJ/570kcal. En porsjon skal kunne gi 500g. Pakken er oppgitt til 125g tørrvare.

Til nå har jeg kun funnet Brun Lapskaus og Pasta Bolognese i min nærbutikk, men ser at det kan dukke opp også Biffgryte snart (tar man et googlesøk).

PS. Jeg skulle gjerne ha brent den tomme posen på bålet etter endt måltid, men der er også Gilde, som Real, like dårlige. Det finnes nemlig slik turmat vet jeg, der posen kan brennes, og dette er også oppgitt på disse posene. Hvor mange ganger har man ikke kommet over en bålgrue med rester etter Realposer!