To døgn med packraft og telt

 

Til tross for den sterke nordvesten som var meldt for helgedagene så måtte det likevel bli tur til vanns denne helga.

Etter et legebesøk med et mindre kirurgisk inngrep i turbloggerens kropp så er jeg endelig på vei denne fredags ettermiddagen. Jeg sa ikke til legen at jeg skulle på padletur, mulig ville han frarådet det. Likevel var jeg i vei.

Frank ligger en time og to foran meg og jeg får parkert rett ved siden av hans bil. Han er nok allerede framme på campplassen vi har sett oss ut på forhånd.

Det er frisk bris i mot da jeg legger i vei over vannet, men jeg får snart en sluk ut bak fartøyet. Kort etter er det en liten tass på. Den kakker jeg og hiver ut til ørna som vi nok garantert vil se på denne turen.

Jeg ser at Frank har fått opp teltet sitt der framme, oppe på en liten høyde, men likevel kort fra vannet. I det jeg er i gang med å få opp mitt telt har Frank en pen ørret på kroken rett ved campen.

Det går pen og sprek ørret i det vannet her vet vi og Franks ørret får svømme ut igjen etter et bilde.

Campplassen vi har valgt oss er valgt med omhu og her kjenner vi svært lite til den kraftige brisen med kuling i kastene som utover ettermiddagen herjer over vannet. Vi veksler mellom tid i campingstolene og prat om kommende turer og noen kast med stanga inni mellom. Flere ørreter blir det ikke på oss denne dagen.

I åttetiden på kvelden tar vi sjansen på å fyre opp bålet helt nede i vannkanten. Vinden har roet seg nok til at det bør gå fint. Vindretningen er også utover vannet så da er det helt trygt.

Det er ikke akkurat sommerlige temperaturer utover kvelden så det er greit å sitte så tett på bålet som mulig.

Vi har nok ved til hele kvelden og fyrer godt til langt utpå kvelden, men i halv tolvtida så lar vi det brenne ut og finner våre respektive telt for natta.

Jeg er ikke oppe før i halv nitida og da blir det først en kaffekopp før fiskestanga forsøkes. Jaggu er det ikke ørret på første kastet inne i ei vik like bortenfor campen. I finfin form. Etter bildet i håven så får den svømme ut igjen her.

I tolvtida så pakker vi ned leiren. Vi vil nemlig flytte oss til et annet vann i dag. Plassen vi har campert på siste natt er litt snau for to netter. Derfor pakkes campen ned og vi legger i vei tilbake mot bilene.

Vi har den kraftige brisen i ryggen mesteparten av veien tilbake til bilene og vi er framme etter en knapp times tid. Her laster vi inn og setter kursen for et nytt vann og nytt teltdøgn.

Etter en times tid i bil så kan vi laste båtene på nytt på stranda på Lier i Sveio. Her bør vi ha ok forhold med tanke på den kraftige vinden som er meldt i løpet av ettermiddagen. Opp i stiv kuling i kastene forteller Yr.

Vi får en forsmak på vinden  som er meldt på vei sørover vannet. Det er godt den er mest i ryggen og litt fra siden bakfra.

Frank har fått et lite forsprang på vannet foran meg og er først i land på den fine campplassen vi har her på Liervatnet. Snart er campen oppe her også, men vi er spent på hvordan vinden vil være utover ettermiddagen.

Sola varmer heldigvis rimelig bra utover ettermiddagen, samtidig som vinden også tar seg opp. Til tider så går det hvitt utpå vannet forbi holmen vi camperer på.

Vinden tar litt uventet også godt tak rundt campen og vi blir nødt å tjore båtene godt fast til furutrærne her. Da flyr de ikke på vannet.

Det er litt fugleliv rundt oss på Liervatnet. Vi ser bl.a. silender og andre andefugler, hører gjess ikke langt fra oss og en hakkespett som hakker i vei under Lindsliåsen. To havørn passerer også over oss på ettermiddagen. Majestetisk!

Ved solnedgang så er det også fyr i bålet. To sekker ved bør holde godt utover kvelden. Heldigvis stilner vinden noe utover kveldstimene og det er ingen fare å fyre bål her. Vi er også på en holme.

Det er kun varmen fra bålet som gjelder utover kvelden etter solnedgang og vi flytter oss tettere og tettere inntil jo kjøligere det blir. Det er mye turprat utover kvelden på oss. Vi skal nemlig møtes i sommer for en rundtur i Rogen og Femundsmarka med packraft og telt. Det ser vi virkelig fram til.

I det de siste vedkubbene brenner ut så tar vi også kvelden. Det er virkelig godt å få strekt ut kroppen i horisontalen i teltet etter en hel dag utendørs. Jeg sovner fort.

Det er nok ikke mange varmegradene på natta og jeg må hive på meg litt mer klær. Jeg burde nok ikke valgt sommersoveposen på denne turen.

På morgenkvisten så blir det noen hustrige, små timer før vi velger å pakke ned. Vi er tom for ved og den kalde trekken fra nordvest biter skikkelig i fra seg. Heldigvis er det ikke mye vind å snakke om, kanskje bare en svak bris, men kald nok.

Litt før ti er vi på vannet og setter kursen nordover mot Lier og bilene som er parkert der. Den overfarten er gjort på en liten halvtimes tid.

I bilen leser jeg av 6 varmegrader på termometeret. På vei hjemover etter to fine packraftturer og i godt selskap så kan jeg loggføre to netter til på tur. Det gir meg fem til nå i år.

Hvis værvarselet holder hva det viser i dag, så blir det tur også neste helg, og da er det langhelg.

Tre av slaget

 

Jeg fikk til en liten tur i kveldingen i dag til et vann jeg frekventerer noen ganger på vårparten spesielt.

Tanken var å kanskje forsøke å ta en ørret på ei nymfe, men det var fånyttes den stunden jeg forsøkte det. Sluk derimot virket som alltid.

Alle tre som tok sluken og ble med inn til land ble tatt opp som kultivering her. Større var de nemlig ikke. Et par ble mistet også. I godt hold er ørreten i vannet her i alle fall. Det finnes større uti der.

Våren spretter for fullt nå og værmeldingene er virkelig positive framover. Det blir spennende så se hva slags turer det blir mot mai.

Med packraft og telt på Vigdarvatnet igjen

 

Jeg var nødt å få til en tur til denne helga siden været også så ut til å holde seg brukbart til formålet. Det ble packraft og telttur.

Knapt hjemkommet fra jobbtur med en haug ungdommer så er jeg ikke mange timene hjemom før bilen fylles med packraft og utstyr til et nytt lite døgn på tur. Nå endelig helt alene og i salig ro.

Litt før to siger jeg ut fra Lindøy med vinden i ryggen. Det blåser friskt, men den har riktig retning så jeg vil ha god hjelp av den på overfarten.

Jeg har lenge fundert på en campplass på Vigdarvatnet og nå ville jeg sjekke den nærmere. For mange år siden så jeg et telt der, men jeg har aldri vært på land og sjekket campforholdene akkurat der. Denne turen legger jeg dit.

Utpå vannet så blåser det opp i en frisk bris i kastene fra sørvest, men det gjør ingen verdens ting. Det skal dempe seg noe mot kvelden melder Yr. Jeg har med en sekk med ved jeg kan fyre med, men jeg vil ikke ha særlig vind da.

Jeg har redskap på slep bak båten på overfarten, en 10 grams møresild, men det er ingen kjenning på turen over.

Etter en liten halvtimes padletur så siger jeg inn i vika jeg har studert på flyfoto mange ganger. Nå er jeg spent på denne plassen som campsite.

Jaggu treffer jeg blink! Dette viser seg å være en virkelig fin leirplass for slike som meg. Crocsvennlig er plassen også. Det liker vi! Her er det flere fine teltplasser å velge blant og en bålgrue som må restaureres noe. Jeg har snart teltet oppe på en fin plass, under noen furuer, med utsikt mot vannet.

Ved bålgrua etablerer jeg meg med campingstolen og bordet. Nå kan jo kvelden bare komme.

Jeg tar en runde i terrenget og samler nedfallskvist til bålfyringen i kveldingen. Det er vått i terrenget, så når vinden stilner så er det trygt å fyre.

Jeg ser ørret som vaker nede i vika og på kort tid så har jeg tre på land, der den største kunne vært en fin steikefisk hadde jeg hatt med steikapanna og ingredienser til fisk. Det er kun cruxen som er med på denne turen.

De tre ørretene legger jeg godt synlig på en stein. Jeg har nemlig sett havørna et par ganger på overfarten. Den seiler nok innom her også, men venter nok til jeg har forlatt åstedet.

I halvsjutida så har vinden stilnet såpass at jeg fyrer opp et kvistbål i grua jeg har restaurert litt. Jeg venter med å fyre med ved fra sekken jeg har med. Tre karbonader blir en del av middagen denne kvelden + sedvanlige grillede ostesmørbrød. Jeg har også noen pølser med.

Vinden stilner helt etter hvert og jeg nyter stillheten som senker seg over den fine campplassen jeg har funnet. Jeg er nesten litt skuffet over meg selv at jeg ikke har tatt turen og sjekket denne plassen tidligere. Her er det nemlig godt le fra flere vindretninger.

Dagsrevyen tar jeg på telefonen. Det er nemlig god dekning her og jeg benytter den muligheten godt, nyhetsjunkie som jeg er.

Hele ettermiddagen og kvelden så har det vært et yrende fugleliv i skogen rundt vika jeg har etablert meg i. Mye meiser ser jeg og et ivrig linerlepar. Ute på vannet er det med ett en stor flokk med gjess som lager lyd. Trolig er det flokken med kanadagås som holder til i Sveio. De er så langt ute at det er vanskelig å se helt hva det er, men jeg antar det er den flokken jeg har sett flere steder i området her.

Værmessig har jeg vært heldig og temperaturen er helt fin. Jeg nyter skumringen og mørket som sakte omslutter landskapet. Snart er det kun bålet og lampa i teltet som lyser opp i leiren.

I halv ellevetida så er jeg så sigen etter dagen at det bare er å tusle til teltet og finne horisontalen. Det skal bli godt med en natt helt alene denne helga.

Jeg sover utrolig godt gjennom natta, men i sjutida er det en meiseflokk som kjefter i vei i furuene rundt teltet og da finner jeg det like så godt å stå opp. Det er helt stille ute og tåka ligger tungt over Vigdarvatnet.

Værradaren på Yr forteller at regnet som er meldt i formiddag sakte siger nærmere fra nordøst over Ålfjorden. Jeg har en god times tid før det når fram hit. Da blir det en god halvtime i campingstolen med kaffe og nettaviser. Akkurat som jeg liker det.

Tåka holder stand en god stund utover, men jeg ser den slipper mer og mer taket utover morgenkvisten da jeg starter nedpakkingen av leiren.

Før jeg laster båten så tar jeg noen kast med stanga i vika, men det blir kun et napp. Ørretene fra i går ligger fremdeles på steinen jeg la de. Ørna vil se de godt der de ligger og venter.

I halv nitida siger jeg utover den lune vika og tar farvel til den flotte campplassen jeg fant. Det blir garantert tur hit også seinere i vår.

Jeg er ikke kommet mange hundre meterne av gårde før jeg kjenner nedbøren som er meldt. Litt forsiktig yr, men det skal bli mer snart, så det var godt jeg kom meg i vei såpass tidlig. Det er likevel nesten helt stille på vannet og det herlig å sige sakte sørover med sluken på slep.

Fra fjellet bak Vigdarheim hører jeg den karakteristiske klukkingen fra en orreleik. Det er tida for det nå. Artig.

Jeg legger tilbaketuren rundt "Japan" og stopper opp litt i vika øst for Lindøy og kaster litt med stanga. Det blir ikke mange kast før tunge dråper bryter den stille vannflaten rundt meg. Her er det bare å komme seg mot bilen. Jeg er ikke kledd for mye nedbør.

En times tid tar tilbaketuren over vannet. I det jeg pakker inn i bilen på Lindøy så plasker det ned. Jeg berger meg så vidt tørr inn.

Klokka bikker halv ti da jeg setter kursen hjemover fra Lindøy etter et herlig, nytt lite døgn på Vigdarvatnet. Det var i september i fjor høst jeg sist satt i packraften på dette fine padlevannet. Det skal nok ikke bli lenge til neste gang.

Dette var tur nummer to med packraft denne sesongen og den tredje med overnatting ute. Jeg hadde første telttur tidligere i vår, men da var det sammen med Ally.

Det meldes fint vær kommende uke viser Yr. Det blir fort en tur ut igjen da. Kanskje også med packraften.

PS. Vil du lese mer fra mine turer der packraften er transportmiddelet, ja så klikker du bare her. Der er alt jeg har skrevet om packraft på bloggen. Det er ikke helt lite.

Overnattingstur med valgfag friluftsliv

 

Det ble en flott overnattingstur med ungdommene på valgfag friluftsliv jeg underviser sist døgn.

Denne vårturen gikk i år til det fine friluftsområdet på Lindøy i Karmøy kommune. Rundt 25 ungdommer var klare for andre og siste overnattingstur dette skoleåret med valgfaget de tar på 9. trinn.

Bussen gikk kvart over to etter en langs skoledag og var framme like etter at turblogger og lærer hadde parkert følgebilen med fellesutstyret. Kollega Per Andreas fulgte ungdommene i bussen. Været var meldt litt ymse, men temperaturen skulle være ok. Slik ble det også.

Litt over tre var leiren så og si etablert rundt den fine gapahuken friluftsrådet har satt opp her. Fantastisk fint er det her.

Alle hjalp til å frakte fellesutstyret fram til basecamp og så var det bare å nyte ettermiddagen og kvelden med selvvalgte aktiviteter.

Det ble noen runder med sandvolleyball på en gjeng, mens andre tok fram fiskestanga. Her ble det rapportert om sjøørret på første kast.

Bålpannene var det fyr i så snart leiren var oppe og det var varme fra både bålpanna inne i gapahuken og den vi hadde med oss selv utenfor hele kvelden. Alle hadde med egen grillmat til middag denne fredags ettermiddagen og kvelden.

En og annen dråpe traff oss i løpet av kvelden, og da var gapahuken perfekt å søke ly inni og varmen fra bålpanna her var det mange som benyttet seg av, selv om gradestokken ikke viste noe veldig kaldvær.

Det var stort sett stille i campen etter klokka bikket 23 som avtalt med ungdommen, trøtte etter en lang dag som de fleste var.

De første var på beina i 7-tiden lørdag morgen etter et ganske så fuktig regnvær gjennom natta og tidlige morgentimer.

I halv nitida så var det nedpakking av hele camping og opprydning. Det var mange våte telt som ble pakket ned, også felleslavvoen. Den får turbloggeren tørke til uka.

Ti på ti kom bussen som bestilt og da var det bare å komme seg opp mot parkeringsplassen og laste inn. En trøtt ungdomsgjeng kunne se tilbake på en finfin overnattingstur, til tross for litt fuktig vær på morgenkvisten. Det var mange som sa de skulle sove noen timer når de kom hjem, for alle hadde ikke sovet like godt gjennom natta.

Takk for turen til alle. Den gikk som planlagt og forventet. Neste uke blir det en praktisk oppgave å gjøre på gjengen. Stormkjøkken er der tema.

To ettermiddagstimer

 

Med vårlige temperaturer da jeg forholdsvis tidlig dro fra jobb i dag, så måtte det bli en ettermiddagstur med fiskestanga.

12-13 milde grader var det da jeg forlot bilen og la i vei mot fiskevannet i ettermiddag. Jeg ville forsøke de nye, modifiserte, svarte slukene jeg hadde med i dag. Litt kjedelig vind fra sørøst var det da jeg ankom vannet, ja opp i en frisk bris i kastene, så det var bare å snøre igjen anorakken.

Det var napp på første kastet i ettermiddag, inne i den giftige vika jeg ofte besøker i dette vannet. Den er grunn og temperaturen er nok noe høyere der inne enn lenger ut i vannet. Her får jeg ofte kontakt med ørreten tidlig på året. På tredje kastet i vika så sitter den første på den svartlakkerte lillauresluken i 7 gram.

Det blir en finfin fight hvor ørreten er flere ganger høyt i lufta. En skikkelig pen ørret, men under halvikiloen med drøyt hundre gram. Da tar jeg de gjerne opp i dette vannet, som kultivering her.

Etter et par napp og en halvtimes tid etter den første så er det fisk på igjen langt inne i vika. Denne gang er det Aura Flake i rød og kobber som har lokket ørreten til å ta. Denne også gir finfin underholdning til sportsfiskeren og kommer også på land i dag. Omtrent i størrelse som den første.

Ikke lenge etter sitter tredje ørret på, og denne tok en 12 grams møreungen i kobber, grønt og rødt. Den sluken har fanget godt i vannet her tidligere.

Ti minutter etter er fjerde ørret på der ute. Denne tok også møreungesluken kontant. Denne siste som er i størrelse og kondisjon som den første i ettermiddag får svømme ut igjen etter et bilde i håven.

Den siste timen i ettermiddag er rimelig laber. Jeg forsøker flere sluker, men det er knapt et napp å kjenne der jeg fisker meg langs vestbredden av vannet sørover.

Like innenfor vannkanten, på land, så går jeg på et resultat av en mulig dramatisk hendelse for ikke så lenge siden. Hvem som er avlivet her, eller avgått med døden, er jeg usikker på, men skal jeg tippe så er det trolig en gås av et slag, ut fra størrelsen på restene av vingen. Jeg finner rester av et nebb også. Naturen kan være brutal for noen her ute.

Våren er i alle fall skikkelig i anmarsj. Bjørka skyter ut nå og det var antydning til de første musørene på ei bjørk jeg passerte i ettermiddag.

Jeg er tilbake i bilen etter en to timers tur i ettermiddag. Egentlig godt fornøyd med resultatet også. 11 grader viser termometeret da jeg ruller hjemover igjen. Nesten hjemme treffer de første dråpene frontruta, som meldt.

Neste tur ut blir fredag. Da er det overnattingstur med den ene klassen jeg underviser i valgfag friluftsliv. Det blir artig.