Denne tursesongen har derimot tarpen ofte vært i bruk og vist seg å holde mål slik jeg har brukt duken.
Tarpen fra Urberg ble innkjøpt med tanke på lav vekt og lite volum i forhold til andre tarper jeg har. På turene som er gjennomført med tarpen i år har ikke akkurat det vært veldig nødvendig, da transportmiddelet har vært packraften og heller lite bæring på ryggen. Likevel har det lille volumet vært greit. Den tar nedpakket ikke mye plass.
Tarpen er på årets turer brukt i forbindelse med teltetoppsettet, der tarpen har vært benyttet som et tak over teltets inngangsparti og ofte satt opp med litt høyde i fremkant slik at det var mulig å stå oppreist under duken.
Turene i år har stort sett gått i områder med skog og da er campplasser med gode "tarptrær" vært et viktig kriterie. Jeg måtte riktignok "ordne" egne tarptrær på turen på Straumsfjorden i sommer, men det gikk fint det også.
Tarpen fra Urberg er utstyrt med 8 barduner med smarte bardunlåser for kjapp oppstramming. Disse har fungert svært bra etter hensikten synes jeg. Det var ikke behov for ytterligere bardunering noen plasser vi var i år.
Tarpen er nærmest kvadratisk med målene 300x295cm. Det er en finfin størrelse på en tarp slik jeg bruker den mest.
Jeg kan ikke se noen tegn til særlig slitasje ennå på verken duk eller barduner, men det vil nok dukke opp etter hvert tenker jeg. Den er tynn den duken, og jeg passer på å holde den litt unna bålet.
Tarpen har helt klart fungert slik den var tiltenkt i bruk og med det lille pakkevolumet og den lave vekta, ja så må jeg si at det kjøpet i 2020 virkelig var bra.
Denne duken fra Urberg blir nok å se på flere turer framover.
Litjrennbua i Langtjønna landskapsvernområde er en av flere fascinerende åpne koier i Femundsmarka, til fri overnatting for friluftsfolk.
På turen vår fra Synnervika ved Femunden til Håsjøen, sommeren 2024, så stoppet vi innom nettopp her for en overnatting. Vi har aldri tidligere tatt oss tak over hodet inne i marka på denne måten før, men nå syntes vi det var på tide.
Vi har vært forbi mange av disse kulturhistoriske, fine koiene og buene på tidligere turer i området, men altså ikke tatt natta innendørs noen plass før nettopp på denne turen. Nå ville vi benytte anledningen.
Vi har passert to av de kjente tømmerrennene og Lorthålbua før vi i nordenden av Litllangtjønna skimter bua inne mellom trærne få meter fra den tredje tømmerrenna, Litjrenna. Det passer godt å ta overnatting her etter mange timers padling fra Synnervika og en bæreetappe denne dagen. Bua står ledig til bruk for oss.
Fløterbua vi finner ledig her ble satt opp på starten av 1950-tallet som en erstatning for en tømmerkoie som sto her tidligere. I området her har det vært fløtet tømmer siden 1700-tallet da de i dag kjente tømmerrennene senere ble opparbeidet og satt i drift.
I årene 1994-96 ble tømmerrennene fra Femunden til Feragen restaurert og er også en årsak til at området ble fredet som landskapsvernområde. Litjrennbua er én av fire åpne koier langs disse kjente tømmerrennene.
Rett nord for Litjrennbua, i Rundtjønna, finner vi rester etter en fløterlense som var endel av en lengre lenke stokker som skulle hindre tømmeret å drive på grunn.
Disse stokkene var fram til 1890-tallet bundet sammen med vier som var vridd til et naturlig tauverk, kan man lese i infoheftet til Statskog i bua.
Litjrennbua er langtfra noen luksuriøs overnattingsopplevelse, men bidrar med to doble og to enkle sengeplasser og vedovn, og det er stort sett det.
Vil man fyre i ovnen så er det tilkjørt ved utenfor, da det er Statskog som drifter denne og de andre buene og koiene på denne siden av fylkesgrensa. Når man forlater ei slik bu, så legger man klar litt opptenningsved og litt tørrved til de neste besøkende.
Det finnes også litt redskaper som øks og sag og noen bøtter skulle det bli bruk for det og litt etterlatt lesestoff til nøds skulle behovet melde seg.
Omtrent hundre meter oppe i skogen finnes "Skithuset" som var rimelig overfylt da vi var nødt.
Litjrennbua ble i 2017 blant flere lignende buer og koier i området, fredet av Riksantikvaren.
Å fyre bål ute med en såkalt kvistbrenner er blitt svært så populært de siste årene. Ikke trenger de å ta så stor plass heller i sekken.
Skånsom mot naturen er også en slik kvistbrenner gjerne og dermed lurt kanskje å ha med i områder hvor bålfyring slik man liker det ikke er like lett. Det var derfor jeg fant fram igjen kvistbrenneren etter flere år og tok med på tur i sommer.
Det er nemlig noen år den har ligget nedpakket den lille kvistbrenneren fra Firebox før jeg endelig tok den skikkelig i bruk i sommer på turene da. Jeg mener å huske jeg fikk tak i denne på tilbud hos Speidersport for, ja kan det ha vært 3-4 år siden nå? Det fulle navnet på brenneren er "Firebox Folding Stove Nano G2".
Jeg tror heller ikke jeg betalte så mange hundrelappene for den heller. Utgaven jeg har er i stål, men det selges også en tilsvarende i titan, som dermed er bitte litt lettere.
I størrelse nedpakket utgjør ikke denne kvistbrenneren et særlig større volum enn mobiltelefonen omtrent. Vektmessig også, ca. 250 gram.
At kvistbrenneren ble med i sommer var også planlagt da første turen gikk til innsjøen Isteren. Her skulle vi være en liten uke i naturreservatet nord i innsjøen med tydelige bålrestriksjoner. Kvistbrenneren kom virkelig til sin rett. At den også holdt myggen borte i campen var også fint.
Kvistbrenneren fra Firebox er blant de minste jeg har funnet og dermed er også selve brennerrommet begrenset til, ja nettopp kvist. Kongler var også en slager i brenneren i sommer, der vi campet mellom furutrærne.
Brenneren er et virkelig fint lite supplement til det tradisjonelle bålet og gir både bålfølelsen og ikke minst den gode lukta. Der jeg har vært på tur hvor veden til bålet måtte spares på kom da kvistbrenneren til sin rett.
Jeg testet også ut å ha med tennbriketter som ved til kvistbrenneren i høst (jeg tipper jeg "banner i kjerka" når jeg forteller dette til ihuga kvistbrennere der ute). Det hadde nemlig vært mye nedbør i dagene i forkant av der turen gikk og jeg regnet med at det ville være svært fuktig i terrenget. 100 tennbriketter fra Biltema fikk fint plass i båten på den turen og fungerte etter hensikten. Litt mer soting av kaffekjelen riktignok, men kaffevannet ble varmt.
Å koke opp en liten kjele kaffevann på denne vesle kvistbrenneren går ganske så greit, men jeg ville nok ikke basert meg kun på denne for all matlaging. Der er det lille stormkjøkkenet mitt langt mer effektivt.
På nærturene finner jeg også plass til en eske med slike store opptenningsfyrstikker. Fungerer helt glimrende også til kvistbrenneren.
Kvistbrenneren her finner jeg også ganske så trygt å bruke selv oppå campingbordet som har vært med på noen turer i år. Selve oppbevaringsboksen fungerer fint som både beskyttende og stødig underlag.
Det jeg fant ut i etterkant av kjøpet av denne kvistbrenneren er at den også faktisk er tilpasset bruk av gassbrenner eller rødspritbrenneren fra Trangia stormkjøkken. Det var jo en finurlig ting også, men jeg har ikke fått testet ut akkurat det ennå. Du kan se det i videoen her:
Jeg ser at det er blitt et stort hav av kvistbrennermodeller til salgs der ute siste året og enhver friluftslivinfluenser ser ut til å ha fått navnet sitt på sin egen versjon.
De virkelig entusiastene lager sine kvistbrennere selv med enkle hjelpemidler. Noen blikkbokser er gjerne da hoveddelene i slike DIY-brennere har jeg sett.
En kvistbrenner anbefales gjerne, men jeg ville ikke kun basert meg på en slik liten sak som dette for all matlaging på lengre turer. Da er du i så fall en skikkelig entusiastisk kvistbrenner!
Kalenderen har passert oktobergrensa og det er godt ut på høsten. I dag skulle man nesten ikke tro akkurat det, men det kan glimte til.
Det nærmer seg en ukes tid på deilige Sørlandet for turbloggeren. Enda er det en uke igjen. Dagene nytes til det man trives best med: Uteliv, båtliv og fiske.
De store fangsten kan det ikke berettes om, men makrellen biter fremdeles etter skjeene på harpa. Bildet ovenfor er fra sist lørdag og enda er det flere igjen som godgjør seg som hummeragn. Det lukter stramt!
Der i gården har det ikke lykkes enda. Krabbeteina er pimpet for hummerfiske, men ingen sorte kardinaler i teina enda.
Naturfagslærer'n er ikke helt i feriemodus alltid og må planlegge litt framover også. Det høstes i skogen på mer enn én måte.
Har lett litt etter sopp, men det er seint nå virker det som her sør hvor jeg er. Andre detaljer i skogen legges fort merke til. Eika pleier jo ikke bli så rød! Kanskje jeg skal ta med det bildet på naturfagsprøven etter høstferien?
Der det ikke blir hummer i teina blir det i alle fall noen krabber. Krabbene på bildet skuffet stort med magert innhold av mat. Pussige greier. Jeg trodde de kanskje var fulle av mat nå ut i oktober?
Makrell har jeg fått på nær alle turen ut på sjøen. Likevel må jeg være litt forsiktig med å innta slik "nei-mat", selv om jeg ikke klarte å holde meg til en liten lunsj i går. Jeg glemmer ikke podagrasmertene fra i sommer!
Moro var det en formiddag å komme rimelig tett på en havørn som sirklet over båten en runde. Jeg heiv ut en makrell, men som de fleste vet synker makrellen fort. Havørna forsvant vestover.
I dag når dette skrives er jeg nettopp i land igjen etter tur nummer to på sjøen i dag. Et par makrell på harpa, men ingenting på bunn etter en times tid med bunnmeite med makrellagn.
Hadde jeg vært en halvtime lenger på sjøen i dag, ja så hadde jeg fått et nærmere bilde av det gamle skipet Gamle Oksøy på vei østover. Bildet fra verandaen får klare seg. Ikke verst det heller!
Det tegner til et par fine dager til før været snur og blir gråere. Jeg tåler det også.
Endelig var det ned på Sørlandet igjen etter hektiske uker på jobb i høst.
En sykemelding i sommerferien har bidratt til at høstferien kunne utvides med en uke og så er gjort. Jeg ankom hytta på Sørlandet fredag kveld på 54-års dagen. Det skal altså med stor sannsynlighet bli hele 2 uker på hytta i høst og det er bursdagspresang nok.
Det er heller ikke feil det været som oppholdet her sør har startet med. Nordvestlig bris og finvær. Litt skiftende er meldt videre, men mye fint vær også.
Å nyte høsten og soloppgangen utendørs på verandaen er noe som savnes når jeg ikke er her sør. Man føler seg privilegert.
I dag er båten satt ut på sjøen og krabbeteina er allerede satt med fersk makrell. Krabbeteina skifter status til hummerteine 1. oktober. Turbloggeren har nemlig registrert seg som hummerfisker i høst. Det blir jo spennende.
Nå skal høsten nytes her sør for alt den er verdt.
Det var et virkelig fint høstvær da vi endelig fikk gjennomført kanopadlingen med valgfag friluftsliv på 9. trinn i dag.
Egentlig skulle vi ha fått gjort denne valgfagøkten tidligere i høst, men det skar seg av ulike årsaker, men i dag ble den gjennomført.
Alt gikk finfint, bortsett fra en kano som gikk rundt og to elever fikk seg en kald og våt høstopplevelse. Velten var selvforskyldt og padlerne kom seg til land ved egen hjelp.
Det var nydelig vær i Djupadalen og ved Eivindsvatnet i dag og alle som ikke blei våte hadde nok en flott tur på vannet.
Neste tur for valgfaget på dette trinnet blir neste torsdag, men da uten turbloggeren som er på ferie.
Da var jeg i gang igjen med å forsøke lære elevene mine navnet på noen av våre vanligste trær.
Spesielt er det løvtrærne våre vi er på jakt etter i nærskogen vår kort fra skolen. Det er ikke lett å finne alle, men en god del av de vanligste er mulig å finne her.
Elevene mine dette skoleåret skal få lære seg 10-15 arter av trær og hovedsakelig da løvtrær, da det er løvbladet vi bruker til å gjenkjenne og identifisere tresorten. Av bartrærne har vi kikket på gran, furu og barlind som vi finner i nærheten av skolen. Vi bruker appen Artsorakel til identifiseringen av artene.
Nedenfor er de fleste artene som elevene mine må kunne til prøven etter høstferien i år.
Ask
Bjørk
Bøk
Eik
Kristtorn
Lind
Platanlønn og Spisslønn
Osp
Rogn
Selje
Svartor
PS. Jeg har tidligere skrevet om dette temaet her på bloggen, som her. Mer fra min lærerhverdag finner du her.
