Man får gjerne være for seg selv ved fiskevannet på nasjonaldagen. Det fikk jeg i år også.
Jeg har hatt litt fiskefeber gjennom helga, men har holdt meg i ro og hvilt den vonde armen etter turen i Vikefjellet. I dag derimot måtte jeg bare ha en liten tur.
Det ble tre ørreter de små timene jeg fisket i formiddag, der den største nok kan ha bikket 6 hekto. Fin var den og den fikk også svømme ut igjen.
Det blir en flott kveld etter at Frank har fått etablert campen sin. Med andre ord virkelig "slap off". Vi har det ikke travelt med mange fridager foran oss begge to.
Selv om vi begge også prøver fiskestanga noen ganger gjennom kvelden så blir det ikke napp en gang nede i fra dypet. Det gjør i grunnen ingenting det viktigste er å være i gang skikkelig med tursesongen i fjelluft.
Vi nyter kvelden og solnedgangen fra leiren før vi etter hvert begge trekker oss tilbake til teltene til god bok og podcast.
Vi sovner begge til oppstarten til orreleiken ikke langt unna og kan høre den også tidlig, tidlig torsdag morgen. Det er flere orrhaner som vil ha oppmerksomhet på myra knappe hundre meter fra campen vår.
Jeg mister en liten tass inne i ei vik og det var vel hele fiskehistorien min fra denne turen. Frank derimot, han tok en god rundtur i området, mens jeg hvilte den vonde armen min i leiren gjennom dagen med en god bok i den gode armen.
Frank fikk både en og to ørreter på rundturen han gjorde. Den største var feit og fin og nesten 6 hektogram stor. Den svømmer fremdeles i tjønna der oppe ennå kunne Frank fortelle da han var tilbake.
I vannet tett ved campen ble det ingenting i kveldingen til tross for fine vak som indikerer fin fisk her.
En værmelding på kvelden varslet fuktigere vær de nærmeste dagene og vi var enige om at det så ut til å bli siste kvelden her.
Jeg vekkes i løpet av natta av regnet som trommer mot teltduken. Det var nærmest meldt ja. Det tegner til å bli siste natta her oppe helt sikkert da.
Vi avtaler avreise i ellevetiden og det fungerer finfint. Det er et lite opplett på formiddagen og vi kan pakke ned rimelig tørt. Teltene er riktignok våte, men de kan tørkes når vi kommer hjem.
Turen ned fra fjellet er ofte kanskje like tung som opp og jeg kjenner det godt i beina nedover og må ha noen små pauser også nå som oppover.
Det er artig å se at våren er sprunget ut nedover i lia mot Bjordal jo nærmere vi kommer nedover dit. Det lukter virkelig vår.
Det er alltid en fin følelse å komme ned til bilen igjen etter en fin tur der man virkelig har hatt villmarksfølelsen som faktisk dette lille området nord i Rogaland kan gi. Man skal ikke se bort i fra at det blir ny tur hit neste vår.
I bilen vestover kan jeg se tilbake på to nye teltnetter denne sesongen. Jeg har et uttalt mål om kanskje 10 før sommerturene starter i slutten av juni. Jeg kan kanskje klare akkurat det med seks til nå.
Det ble en tur med packraften i dag, midt inne i villmarka i Sveio kommune.
Det er snart et år siden sist jeg var på tur på dette vannet som jeg nesten hvert år besøker på denne tiden av året. I dag var jeg på vannet litt over klokka ni. 5 grader i lufta bare, men nesten vindstille.
Jeg burde egentlig ikke padlet denne helga, for armen min er ikke helt restituert og jeg ville nok kjenne denne turen i armen seinere i dag.
Det ble strengt tatt ikke padlet veldig mye i dag og det meste av dagen ble tilbrakt i campingstolen på land i godt selskap, for halvannen time omtrent etter at jeg satte ut dukket Frank og Lars Mangor opp rundt neset. De padlet Allykanoen til Frank i dag.
Oppsummert så ble det ikke mye fiskefangst på turbloggeren som pakket inn i bilen litt over klokka fire i ettermiddag. Et par småtasser bare ble det. Både Frank og Lars Mangor fikk også noen småtasser i dag, mulig noen flere også da de ville ta seg en dorgerunde før de satte kursen mot bilen.
Nå meldes det et væromslag noen dager. Det meldes regnvær.
Det var den første halvtimen i morges det var mest liv da jeg tok turen til favorittvannet.
Knappe 6 grader i lufta, men nesten helt vindstille da jeg gikk fra bilen. På tredje kastet var det fisk på som snart var på land. Ikke lenge etter var det en til som også kom på land.
Det gikk nesten en time før tredje og siste var i håven. Denne var nok en hekto lettere enn de to første i dag. Alle ble tatt opp i kultiveringsøyemed.
Våren har stått stille i flere uker nå og det er bare så vidt bjørka har tatt på musørene. På langtidsvarselet skimtes litt mildere temperaturer mot neste helg.
Kvart over ett var jeg på vannet fredag. Det er ganske så gunstig å kunne komme seg litt tidlig fra jobb på fredager dette skoleåret. Jeg er ikke alle år så heldig.
Det måtte nesten bli en kanotur igjen, men jeg så ikke for meg mer enn et døgns tid egentlig. Det er iskalde vinder over Haugalandet for tiden og ikke så veldig fristende med teltovernatting.
Ut fra Lindøy har jeg vinden litt i ryggen og ut forbi "skilpaddå" så er den enda mer gunstig i min favør retning Skorpeneset.
Jeg har hatt en sluk bak Ally på overfarten, men ingen reaksjon. Ytterst på Skorpeneset finner jeg camplassen heldigvis ledig. Det er nok ikke mange som tar turen i det kaldværet som er meldt. Teltet er snart oppe.
Utover ettermiddagen så øker den kalde vinden litt mer på og går over mer på nordvest. Det blir rimelig hustrig. Bålet fyrer jeg ikke opp før etter Dagsrevyen på radio. Det er tørt i terrenget og faresignaler på yr.no ser jeg. Jeg må være forsiktig. Det blir ikke stort bål for å si det slik.
Jeg kryper mer eller mindre sammen tett på bålet utover kvelden med god drikke, bok, podcast og radio som underholdning. Det gjelder å pakke seg godt inn.
Jeg kryper inn i teltet og under Viking-posen ikke lenge etter solnedgang. Jeg må spare litt av veden til morrabålet. Kvelden avsluttes i teltet med en podcast fra Villmarksliv.
Jeg våkner noen ganger gjennom natta. En ugle tuter i skogen litt lenger nord. I grålysningen høres også brusingen fra en orreleik på andre siden av Dyngjevågen. Artig.
Jeg er oppe litt før soloppgang og fyrer morrabålet. Det er helt stilt, men rimelig kjølig. Likevel får jeg varmen i kroppen tett på bålet.
Det blir en liten ørret ytterst på neset da jeg tar noen kast mot et vak. Ingen middagsfisk, men heller ikke så farlig.
I halv nitiden blåser det mer opp og jeg blir litt engstelig for hvor mye det kan bli utover formiddagen. Derfor pakker jeg ned leiren og legger i vei sørover litt over ni med vinden midt i mot nesten.
Midt mellom Skorpeneset og "Japan" er det fisk på sluken jeg har hatt på slep. Det viser seg å være en liten røye faktisk. Artig, men ingen sensasjon. Det er kaldt i vannet og røya går nok høyt også da.
Innover mot Lindøy og forbi Vigdarheim roer vinden seg og det blir varmere under trøya.
I det kanoen er på taket på bilen igjen og jeg starter turen hjem, ja så kan jeg se tilbake på en fin tur ja, men ganske så kjølig. Det var godt jeg hadde god sovepose med denne gang, som holdt godt på varmen.
Etter denne turen kan jeg bokføre teltnatt nummer 4 for denne sesongen. Kan jeg klare kanskje 10 før sommerferien, ja da er jeg ganske fornøyd. I løpet av sommerferien håper jeg på kanskje rundt 20 i år. Det skal nemlig også bli plass til noen uker på hytta på Sørlandet i sommer er planen.
Blir været ok neste helg, ja da blir det nok en teltnatt og to til regner jeg med. Jeg tør ikke padle neste helg, for armen jeg har slitt med i hele vinter og vår er ikke 100% ennå. Den trenger hvile nå.
Etter mange uker med med både hjemmeskole og rødt nivå i ungdomsskolen var vi endelig i gang sist uke med valgfag friluftsliv, så vidt.
Forrige torsdag hadde vi en fin repetisjon i bruk av stormkjøkken. Her var det nok flere som angret på at de ikke fulgte godt nok med i høst...
I dag derimot, ja da var det langt lettere. "Aksjon rusken" nemlig. En aktivitet vi har kjørt i mange år i valgfaget, i nærturområdet vårt. Plastsøppel var mest i fokus.
Kort fortalt for i år, ja så ble det flere søppelsekker med mest plastsøppel i området vi plukket. Elevene reagerte mest på alle hundeposene/bæsjeposene som ble funnet!!! Hva er det med mange hundeeiere egentlig???...
Jeg var tidlig av gårde i morges for å få utnyttet søndagen til flere ting. Først altså en fisketur.
Som nevnt i blogginnlegget i går så herjer nordavinden over Haugalandet. Da gjelder det å finne et fiskevann litt i le for det verste. Jeg har noen alternativer og i morges gikk turen til ett av disse.
Det er sjelden jeg er innom dette vannet, men her går det virkelig fin fisk vet jeg. Sist jeg var her ble det ørret oppunder kiloen.
Det gikk ikke mange kastene før det var finfin fisk på Aura Flak-sluken, rød og kobber. Den sluken fanger godt altså.
Det må være en av de aller vakreste ørreter jeg har fanget, den første i morges. For noen flotte farger og flekker (bildet øverst)!
Noen hundre meter lenger borte tar jeg inn to fine ørreter på rad, også på Aura Flake. Disse to er litt mindre enn den første.
På tuppen av et nes er fjerde ørreten snart i håven etter en fin fight. Denne bikker halvkiloen, men er nok litt mindre enn den første i dag.
Alle ørreter fanget i formiddag, svømmer fremdeles i vannet. Det får bli en ny tur hit igjen om et års tid tenker jeg.
Nå blir det nok ikke mye tur før kanskje neste helg. Resten av søndagen i dag går til litt stell av diverse turutstyr.
