tirsdag 13. mai 2025

Skikkelig tøffing!

 

Det er virkelig full vår i nabolaget for tiden. I morges var det elskov på naboens plen!

Kvart på fem i morges kikket jeg ut vinduet og der midt i offentligheten, på naboens plen, var det et par som "hadde seg". Piggsvinelskov! Det der er ikke for amatører, var det første som slo meg.

Det er ganske bra med piggsvin i nabolaget mitt, men jeg har aldri sett dette tidligere. Artig opplevelse:


søndag 11. mai 2025

Nytt besøk på Storavatnet i packraft

 

Med det fantastiske været som har lagt seg over landsdelen denne uka, så måtte det igjen bli en tur med packraften. Selskap ble det også på denne turen.

Etter å ha losset bilen for turutstyr fra valgfagturen sist natt, så var det en snartur hjemom og hive båten og resten av turutstyret inn i bilen og peise på østover. Frank hadde sendt et bilde i morges fra et blikkstille Storavatn, der han tidlig lørdag hadde lagt ut fra Sandbekken i kano.

Litt over elleve siger jeg også utover fra stranda ved Sandbekken. Jeg er ivrig på å komme rask nordover vannet. Jeg vet Frank venter der nord.

Jeg har en litt lettere båt denne gang enn sist tur her i vår, for Frank tok ansvar for veden til bålet siden han tok Allykanoen på denne turen. Da gikk det litt kjappere nordover vannet.

Etter en times padling skimter jeg skipet til Frank lenger nord og ser at han legger kursen i min retning etter hvert. Joda der kommer snart MS Bergtun opp på min babord side.

Frank padler nemlig ikke Allyen på denne turen. Han har motorisert farkosten med el-motor og kan svært komfortabelt daffe rundt på vannet og nærmest ikke løfte en finger for framdrift. 

Frank leder konvoien inn i den fine vika hvor campplassen fra min forrige tur her var. Plassen er ny for Frank og han ser fort at denne er virkelig av de fine her i vannet. Campen er snart oppe.

Det blir gjort svært lite utover ettermiddagen. Turbloggeren er rimelig sliten etter natta med ungdommene sist natt og blir stort sett sittende ved bålet utover ettermiddagen og kvelden, med noe godt i koppen.

Det er kort vei til teltet fra campingstolen og litt over ti har turbloggeren funnet horisontalen i soveposen. Dagen ble ikke lenger enn det.

Utpå morgenkvisten ligger tåka tykk over Storavatnet, men i åttetida da det er på tide å stå opp, ja da er tåka borte. Sola er likevel litt forhindret fra å nå fram, da skylaget ennå hindrer det, men Yr forteller om strålende solskinn snart.

Morrabålet fyres opp på restene av veden fra i går og kaffevannet er snart på kok.

Etter hvert er Frank også på beina utenfor sitt telt borte i skogen. Formiddagen nytes uten for mange utskeielser, bortsett fra en vedtur Frank står for. Det er godt med ved i skogen her.

Vi er ikke på vannet igjen før over tolv og da siger vi nordover for en liten sjekk av andre potensielle leirplasser her i vannet.

Det er et par plasser vi finner fint camppotensiale på og den siste vi er innom, ja der har vi campert for noen år siden begge to, en langt kaldere opplevelse enn sist døgn.

Vinden tar seg litt opp utover ettermiddagen og det blir tyngre å padle i motvind sørover mot Sandbekken igjen. Da trår MS Bergtun til å tar turbloggeren på slep sørover leia.

Det er ikke annet å si at el-motor og Allykano er et funn! Det går i fin fart sørover vannet som jo tross alt er flere kilometer langt.

I tretida nærmer vi oss Sandbekken igjen og nå avslutter vi slepet. Det er mye folk på Sandbekken hører vi og da må nesten turbloggeren padle for egen maskin de siste hundre meterne.

På Sandbekken rygger vi bilene helt ned på stranda og laster bilene rett fra vannet. Den plassen her er virkelig fin slik.

Etter å ha takket for turen til Frank, så settes kursen hjemmover. For denne helga her kan jeg nå loggføre to utenetter til, nå er jeg oppe i ti til nå i år. Jeg noterer meg også den niende packraftturen i år. I fjor hadde jeg 18. Jeg tror jeg skal kunne klare å slå den. Det blir nemlig ny tur med packraft allerede neste helg er planen.

Siste natt med valgfagklassen

 

Jobbtur nummer 2 denne uka gikk av stabelen fra fredag til lørdag i Djupadalen, Haugesund.

Halv fem var valgfagklassen jeg underviser sammen med Per Andreas, på vei inn til Friluftshuset til turistforeningen. Der hadde vi fått lov å campere til i morgen og bruke fasilitetene som finnes der. Et flott sted.

Vi fikk ikke bruk for lavvoene våre på denne turen, for alle hadde egne telt eller hengekøyer de ville bruke. Noen av jentene hadde skaffet seg et svært 8-mannstelt. Det skulle ikke stå på plassen der i alle fall.

Etter at leiren var etablert ble turbloggeren med sportsfiskerne ned til vannet for å fiske. Her spredte fiskerne seg ut og avfisket vika nord i Eivindsvatnet. 

To ørreter ble det på en av fiskerne den tiden fisketuren varte. Ikke verst det.

I tolvtidene skulle det være ro i leiren, men noen klarte ikke helt å følge denne regelen og må nok føle på konsekvensene av det både på den ene og andre måten i ettertid.

Tidlig opp etter en småkjølig natt for mange. Et yrende fugleliv i skogen var ivrige vekkerklokker. Også kattugla ulte fra skogen flere ganger på natta.

I titiden var alle tilbake på Stemmen der turen startet i går. Rimelig trøtte. Dette var siste overnattingsturen dette skoleåret både for disse elevene og lærerne. Nå ses vi bare såvidt et par ganger før sommerferien.

onsdag 7. mai 2025

Opptur!

 

Onsdag 7. mai opprant med fantastisk flott maivær, akkurat slik vi liker det i nettopp mai. Dagen var også tydelig markert på skolens årshjul, nemlig "Opptur", turistforeningens årlige arrangement for landets 8.-klassinger.

Med det fine været dagen åpnet med var det heller lite av dårlig humør hos ungdommen. Det tegnet til en finfin turdag i Haugesunds byheier med klassen jeg er kontaktlærer for i år, sammen med alle de 5 andre 8.-klassene på trinnet jeg underviser.

Turavgang fra Stemmen kl. 08.35 og innover Djupadalen gikk det i lett tempo. Et par pustestopp underveis så var vi ved post 1. Tema for dagen på de 4 postene og spørsmålene på "quizen" var passende for året, nemlig "Allemannsretten". Det er nettopp Friluftslivets år i år! Da passet jo temaene på postene fint. Flaks da at kontaklærer'n underviser i valgfag friluftsliv der et tema i vinter har vært om nettopp  "Allemannsretten".

Fra post 1 forlot vi grusveien og tok stien inn i skogen retning Kattanakk og vannverksveien. Der ble det en "timinutter" kjekspause før vi var ute i terrenget igjen.

Det var nok på dette strekket etter post 1 og mot post 2 at flere angret på skovalget sitt i dag. Det ble noen våte joggesko forbi de bløteste partiene retning Tjelltjørn.

På lang, lang rekke nærmet vi oss post 2 sør av Tjelltjørn. Her hadde vi også Skåredalen skole halsende etter oss i halen.

I det vi kommer ut i det gamle brannfeltet og utsikten vestover mot havet åpenbarer seg, passerer vi Steinerskolen sine elever og der dreier vi også sørover på stien mot post 3.

Den er bratt den kneika opp mot Svartups og den gamle tyskerbunkeren der oppe. Der finner vi post 3 og det bestemmes stopp for en liten halvtimes lunsjpause i sola.

Med nydelig utsikt vestover over nordre bydel inntas lunsjen. Det var her undertegnede tilbrakte barne- og ungdomsårene og disse skogene her var mye besøkt den gang. Nesten lommekjent i dette området.

(Turbloggeren har fått lov av elevene å bruke bildet på bloggen)

Den siste posten befinner seg på siste toppen på turen, nemlig Orkjå. Opp dit er det bratt! Før det får vi en flott utsikt ned mot Arkavatnet og skolen ikke langt unna. Ikke dett utfor der!

En god mils tur i dag med kjekk ungdom i godt humør er ikke feil dag på jobb det. Takk til Haugesund turistforening for igjen en flott arrangert "Opptur".

Om to dager er turbloggeren igjen opp i Djupadalen og da blir det overnattingstur med valgfagklassen.

PS. Vil du lese mer om min lærerhverdag med naturfag og friluftsliv i skolen, ja så klikker du her. På bloggen finnes nemlig mer enn 100 blogginnlegg om dette.

søndag 4. mai 2025

Nok en flott tur med packraft og telt

 

Lørdag skulle bli bra utover dagen og søndag ble lovet strålende solskinn fra blå himmel. Det måtte bli en overnattingstur til denne langhelga.

Litt over ti er jeg på vannet i nabokommunen, med fullpakket packraft som sist tur. Nå var jeg litt mer spent på campplassen jeg hadde i tankene. Det kunne bli fuktig.

Jeg stopper her og der under overfarten og tar noen kast med stanga inn i små viker og over grunne partier jeg passerer. En liten tass er etter sluken, men vil ikke ta skikkelig.

I ellevetida har jeg leiren reist på "lunsjplassen" vår, der jeg og Frank var innom tidligere i vår og fyrte bål.

Det er mildt sagt fuktig i terrenget her og crocsene som er med blir ikke tatt i bruk. Det vil være nesten umulig å holde seg tørr rundt campen. Gummistøvlene beholdes på. Under teltet har jeg lagt en fjellduk som en footprint. Den vil hjelpe litt.

Noen kast med stanga resulterer snart i en ørret på et par hundre gram og feit i formen, så den lar jeg gå igjen. Litt etter er det en langt finere fisk på og denne drar vekta ned til 520 fine gram. Den får også friheten tilbake.

I løpet av ettermiddagen så feier flere regnbyger forbi, og jeg lurer på om meteorologene holder meg for narr. Dette var ikke meldt tidligere i dag. Heldigvis er teltet tett.

På ettermiddagen mellom noen regnbyger så får jeg besøk på campingbordet av en liten sak. Kan det være en Leptophlebia vespertina? Artsorakel mener så.

Jeg blir ikke veldig våt av regnbygene som kommer forbi og ettermiddagen blir etter hvert virkelig fin. Særlig når også bålet fyres opp. I området er det mye fin tørrfuru, og med den lille saga som er med så har jeg hentet noen greiner til bålfyringen, i tillegg til det jeg har med.

Det blir pølser til middag i dag i kveldingen. I tillegg har jeg med de vanlige ostesandwichene jeg liker så godt.

Når sola forsvinner bak skogen i vest blir det betraktelig kjøligere i lufta og det er godt dunjakka er med på denne turen også.


Det er et yrende fugleliv i området, selv etter at sola forsvant. Det er mye meiser hører jeg, men også hakkespett og linerle. En våk av et slag jages av en ravn høyt på himmelen ved solnedgang.


Etter hvert så stilner vinden mer og mer jo lenger ut på kvelden man kommer. Det var en periode i ettermiddag der den nok var opp i en frisk bris i kastene. Campen var også derfor valgt akkurat her, nettopp for at her ville det være le for nordavinden.


Jeg ser til at bålet brenner ut før jeg køyer. Det er likevel ingen fare for at terrenget skal ta fyr her. Det er skikkelig fuktig i marka.

Den er langt fra ideell denne teltplassen her, men jeg får likevel sovet ganske så godt gjennom natta. En ugle tuter en periode inne fra skogen, ellers ganske så stilt inntil jeg står opp i syvtiden.

Litt skuffet er jeg da jeg ser at meteorologene melder sol fra klar himmel, men likevel er det overskyet. Knappe 6 grader viser termometeret på campingbordet. Jeg hadde håpet på langt høyere temperaturer og en soloppvarming av campen.

En rusletur langs vannet forteller at kort fra campen har det vært storfugl på leik. Kanskje ikke så mange fugler, men jeg finner endel ekskrementer helt ned mot vannkanten knappe 50 meter fra teltet. Jeg burde vært her for et par uker siden skulle jeg fått med meg det eventyret antar jeg.

Det lovede finværet glimrer med sitt fravær og da bestemmer jeg meg for å pakke ned campen og sette kursen mot bilen igjen.

I nitiden siger jeg utover vannet igjen og legger i vei mot parkeringsplassen. Jeg bruker en liten halvtime omtrent på den turen, med noen innlagte stopp her og der for å ta noen kast i kjente viker og bukter.

På vei hjemover kan jeg se tilbake på en igjen flott liten tur med packraft og telt. Det var moro egentlig å overnatte her igjen. Sist var i 2012 tror jeg det var. Dette var også den 8. overnattingen utendørs i vår. Samtidig var det også den 8. turen der packraften var transportmiddelet.

Neste overnattingstur blir uten telt, men i gapahuk. Den går av stabelen fra kommende fredag til lørdag. Da er det siste overnattingstur med valgfagklassen jeg underviser. Skulle den helga bli fin skal man ikke se bort i fra at det blir mer tur den helga.

PS. Alt jeg har skrevet om packraft her på bloggen finner du her.

fredag 2. mai 2025

Ikke et napp en gang

 

I kulingkastene i formiddag var det å finne le for det verste været og da ble det lengst øst i Skjoldafjorden turen gikk.

Her fant jeg fint le mot vinden, men noen fiskefangster er det ikke å skrive noe om. Etter en times fiske gav jeg opp faktisk og satte kursen hjem. Ikke et napp en gang.

Det blir mer tur denne helga, men været må nesten bestemme på hvilken måte turen gjøres.