Årets første ørreter!

 

En uke etter at jeg var på isfiske, så er de første ørretene fanget på stang i samme kommune.

Det var noe kjøligere enn i går da jeg gjorde første forsøk og det var heller ikke dumt å ha med hanskene i formiddag. Rundt fem plussgrader i lufta da jeg parkerte og en småkjølig bris fra sørøst som kom over vannet. Heldigvis ikke så fuktig i lufta som i går.

Det var allerede fisk på etter noen få kast, men den slo seg av møresilda jeg startet med i formiddag. Etter slukbytte til julepynten, ja da var snart første ørreten i håven.

Rundt to hekto i størrelse kanskje, så den ble tatt på land i kultiverings øyemed her i vannet. Er de under halvkiloen så tar jeg de gjerne opp her.

Et lite kvarter etter første fisk i håven og et kraftig napp, ja så er det en finfin ørret som tar sluken rett framfor beina mine, helt inne ved land. Utrolig moro.

Denne er virkelig fin og greit over halvkiloen. Fin i formen også, noe også den første var. Et bilde og to på håven, så får den fine ørreten svømme ut igjen.

Etter en liten halvtimes tid til og etter et par napp og to som sitter på noen sekunder, så er det en tredje ørret i håven. Den tok den modifiserte møreungen jeg fisket med den siste halvtimen i dag.

Den siste ørreten i formiddag var nok gode 3 hekto stor, men fikk likevel svømme ut igjen i vannet så godt i hold som den var.

Det er kanskje ennå litt tidlig å tromme ørretsesongen i gang så tidlig som 19. januar, men holder mildværet seg videre, ja så blir det fisketur også neste helg.

Første forsøk

 

For seks dager siden nøyaktig, var vannet islagt med trygg is for isfiske. I dag var det null is.

12 grader mildere temperatur enn for seks dager siden var det i formiddag da jeg parkerte bilen og la i vei gjennom skogen. 

En kald og fuktig bris fra sørøst kom over vannet og gjorde det tidlig utrivelig og kjølig. I løpet av den timen jeg forsøkte meg på første ørret i år, ja så var det faktisk en på. Jeg fikk også sett rakkeren i det den slo seg av i vannskorpa. Ingen stor, men likevel.

Det heter seg at det er like etter isgang det kan være godt fiske. Jeg tror ikke akkurat det gjelder etter kun en drøy uke med is. Det ble med den ene kjenningen, den som slo seg av i formiddag, men det lover jo likevel godt.

Jeg forsøker igjen i morgen tenker jeg, i et av de grunne vannene i området her.

Fine timer på isen!

 

Jaggu ble det ikke en tur på isen igjen i dag. For få dager siden så jeg ikke akkurat det komme.

Jeg var og sjekket istykkelsen i går og fant ut at den akkurat holdt. Rundt 7 cm tjukk. Da går det akkurat.

På vei hjem i går dro jeg innom Salar Sportsfiske for å høre om Frode hadde tatt inn maggot. Nei, det hadde han ikke, forståelig nok. Vinteren skulle ikke bli lang i januar i følge meteorologene. Derimot hadde Frode et glass hermetiserte maggot som jeg tok med meg. Det fikk holde.

Det var betraktelig mildere i skogen i dag da jeg parkerte enn i går da jeg var her. Nå var det levelige 5 minusgrader og helt vindstille mot minus 12 i går. Med akebrettet fylt opp med en vedsekk, isborret, liggeunderlag og campingbordet, så var det å kave seg gjennom vinterskogen mot fiskevannet. Campingstolen tok jeg i neven.

To ståsnører med bjelle ble snart satt ut i de første hullene som ble borret. Joda, en centimeter eller to tykkere is i dag enn i går. Jeg var trygg på isen, men ispiggene var likevel i snor rundt halsen hele tiden.

Etter at ståsnørene var satt ut, så forsøkte jeg meg på litt kikkfiske på grunt vann. Jeg hadde en pose eggeskall med som jeg slapp ned i hullet på rundt en meters dyp. Da fikk jeg god kontrast mot bunnen. Det er alltid spennende slikt fiske.

Jeg gav snart opp kikkfisket. Lite liv der nede og kaldt var det jo også å ligge slik på isen. Bålet ble fyrt opp på bredden og da fikk jeg snart varmen igjen.

Noen nye hull ble borret litt lenger ute og ståsnørene flyttet. Ingenting de første timene.

Etter rundt tre timer var det plutselig et pling i bjella på ståsnøret lengst ute. Et lite napp. Mer var det ikke. Det sto på rundt 3 meters dybde med blinkede rødt lys også.

Etter en fire timers tid var all veden brent opp og jeg startet nedpakkingen. Det ville seg ikke i dag. Likevel var det utrolig artig å forsøke seg på isen igjen.

Nå blir det nok ikke mer isfiske i januar i alle fall. Det er meldt tosifrede plussgrader til uka og mildvær helt til februar.

Mulig kan jeg da besøke dette fiskevannet neste helg og da med fiskestanga. Det gledes til det også.

Isen holder!

 

Jeg var ikke veldig optimistisk i formiddag da jeg tok turen for å sjekke istykkelsen på favorittvannet i nabokommunen.

Med vinteren som ankom Haugalandet like over nyttår, ja da kunne jeg håpe på noen isfisketurer igjen, men langtidsværet viste snart at det nok ikke kom til å gå. Jeg hadde ikke troa på at isen ville bli trygg før mildværet setter inn fra søndag kveld. Likevel tok jeg altså turen i formiddag, men kun med isboret.

Med snø opp til knærne og i 12-13 minusgrader, ja så var det tungt gjennom skogen, men på isen var det ikke mye snø. Fem meter fra land borret jeg prøvehullet. Joda, med isøsa så målte jeg tykkelsen til ca. 7 centimeter. Er isen av grei kvalitet da, ja så bærer den akkurat.

Søndag blir det isfiske er planen nå. Med enda et iskaldt døgn, ja så er isen enda tryggere i morgen.

I dag var det virkelig vinterstemning og iskaldt der jeg tok turen og det fortsetter heldigvis ett døgn til i følge meteorologene.

Hvor går turen i 2025?

 

Ja, hvor går turen egentlig i 2025 er det store spørsmålet her på bloggen i dag, den siste i 2024.

Der skulle det kanskje vært et spørsmålstegn til slutt eller? Vel, jeg overlever en eventuell kritikk av det. Bildet i headingen ovenfor kan kanskje gi en indikasjon på hva som er pratet om oss turkompiser i mellom om sommeren 2025.

Joda, Finnmark står på planen i 2025 og da er packraft også et stikkord i så måte. Mulig er det snakk om en retur til Laksefjordvidda der packraften vil bli et essensielt framkomstmiddel. Litt usikkert fremdeles, men står fremdeles høyt på planen. Skulle den planen måtte skrotes, ja så er alternativlista lang.

Etter halvannet år med helsemessige utfordringer så håpes det på en bedring i 2025. Skulle det bli et kaldt nytt år, ja så er isfiske ikke å forakte. Der er det i så fall mye spennende å hente skulle det fryse på lokalt framover.

Det som er sikkert er at feriene framover, som vinterferien og påskeferien, blir tilbrakt på Sørlandet. Det er planen nå.

Med noen avspaseringsdager til gode så er det lagt opp til en drøy ukes fri sist i mai. Mulig det da blir en kombinasjon av behagelig hytteliv og en vedlikeholdshelg med broderen på hytta på Sørlandet. Der er det endel på lista å gjøre. Mai gir også mulighet for undertegnede til en langhelg helt først i måneden. Er været på min side, ja så skal de dagene benyttes til fulle.

Sommeren er nevnt, foruten flere uker med makrellfiske og krabbefangst på Sørlandet. Det må til for å gjøre året fullkomment.

Vinteren skal først gjennomføres og da blir det avhengig av vær og føre å jakte på ørreten i både sjø og vann. Blir det mildvær så er den første ørreten i ferskvann artig å få så snart som mulig. Jo tidligere jo artigere.

Packraften skal sjøsettes så tidlig som mulig i vår. Der er det mange nye vann jeg vil padle den i, dette året.

Skulle kommende høst bli på linje med årets, ja da kan det igjen bli fine turer til vanns og til fjells, ja gjerne også en kombinasjon.

Det er i alle fall utforbakke mot lysere tider nå og jeg er garantert ikke alene om å ønske meg fint turvær i 2025. 

Bloggen fortsetter også i 2025 med liknende innhold som de siste 15-16 årene. Hyggelig at du er innom her og leser.

Ha et fortryllende fint, nytt turår!

Summa summarum 2024

 

Da året snart rundes av tar jeg en oppsummering av året med vekt på turlivet, men også hva som har påvirket nettopp det i år og kanskje om et og annet også. Også dette året har vært noe annerledes nemlig, som fjoråret.

2024 startet som 2023 ble avsluttet for turbloggeren, med høyrefoten i gips og svært redusert aktivitetsradius. Januar ble et skikkelig krykkeliv og det ble ikke veldig opptur selv etter at gipsen var av 17. januar. Bruddet hadde ikke grodd i foten. Diagnosen jeg fikk var Jones' fraktur og er kjent for nettopp at det ikke gror så godt der slikt brudd kan skje. Det ble 6 nye uker med krykker, men nå heldigvis uten gips.

Det ble et litt lettere liv med "slalomstøvel" på foten i stedet for gips. Jeg kunne begynne å jobbe halvt såvidt også.

Første turen på nyåret var en liten båltur med turkompis Frank til Lie i Skjoldafjorden. Der er det krykkevennlig.

I det februar startet var livet også, ja bokstavelig talt, blitt hele 13 kilo lettere enn det var i starten på januar. Januar ble nemlig utnyttet til en saftig diettperiode for undertegnede, etter oppfordring av fastlegen før jul. Med endret kosthold, ja så raste kiloene.

Før februar var halvveis, var også 15-kilo-målet nådd, som jeg hadde satt meg for våren, lenge før planlagt egentlig. Så lett som det hadde gått, ja så ble nytt mål satt.

Lørdag 17. februar ble det ny tur med bål til Skjoldafjorden. Lite fisking, desto mer prating.

Siste søndag i februar var første ørreten dette året i håven. Jeg besøkte et vann der det ligger få meter fra veien. Der var det liv. 

28. februar var jeg tilbake på sjukehuset for å sjekke foten og ståa der. Det var ikke veldig positivt. Bruddet hadde fremdeles ikke grodd.

Det eneste positive som kom ut av det besøket var at ortopeden gav grønt lys for at jeg kunne kaste "slalomstøvelen" og heller bruke de gode fjellstøvlene, som han mente gav like god støtte og beskyttelse rundt bruddet. Nå kunne i alle fall aktivitetsradien økes noe.

Vinterferien på Sørlandet gikk uansett i vasken i år. Jeg tok ikke sjansen på å ta turen dit.

Første lørdagen i mars startet i alle fall ørretsesongen opp, selv om første ørreten var tatt allerede uka før. Denne lørdagen var jeg også blitt mer enn 18 kilo lettere enn i starten på januar. Det gikk rett vei der også. Dagen etter var det ny tur ut, men da med magrere resultat, men desto hyggeligere selskap.

Foto: Frank Bergtun

Endelig var det på vannet igjen lørdag 9. mars. Første turen i packraften i år gikk til Storavatnet i Tysvær, der de tre vindmøllene står. Litt fiskefangst ble det også.

Helga etter ble det to kalde fisketurer, lørdag og søndag. Begge turer med fiskefangst selv i kaldværet.

På vårjevndøgn i år var det også fin ørret i håven, en fisketur etter jobb gav resultater. Et par dager etter ble det mer fangst.

Palmesøndag ble det ny tur i packraften og denne gang med ei røye som fiskefangst.

Siste røntgenbilde i år ble tatt 25. mars og nå kunne ortopeden såvidt se at noe var i gang i bruddet i høyrefoten. Samme dag kunne jeg endelig låse meg inn på hytta på Sørlandet for noen påskedager der, 21 kilo lettere enn hva jeg veide ved nyttår.

Siste dag i påsken, 2. påskedag, så var vårens peneste ørret innom håven. Det er like artig hver gang synes jeg.

Etter påske var jeg tilbake i 100% jobb igjen. Det var helt greit, selv om jeg fortsatt måtte ta hensyn til foten så gikk det nå uten krykker.

Det ble flere turer i april og litt fangst ble det også både her og der. Nå var våren virkelig i gang selv om kald nordavind kjølte ned sportsfiskern i blant.

Søndag 21. april ble en fantastisk fin dag på packrafttur i nabokommunen. Der ble Frank vinner i antall arter.

Lørdagen etter ble det også en tur i packraften for turbloggeren og der også ble det fin ørret i håven. Søndagsturen gav 3 ørreter på land.

I nesten sommerlige temperaturer ble det ny packrafttur 1. mai. Turen gikk til Liervatnet. Dagen etter, 2. mai var jeg 25 kilo lettere enn hva jeg veide 2. januar. På 4 måneder hadde jeg gått ned et kvart hundre kilo! Det utvida målet for våren var mer enn nådd.

4. mai ble også båten satt på sjøen for første gang i år. Turen gikk fra gassterminalen på Kårstø til Vesterøy.

Dagen etter båtturen ble det tur i packraften igjen og denne gang på flotte Vigdarvatnet. Det ble også noen flotte dager på Sørlandet i mai, sammen med broderen. Vi forsøker hvert år å få til en slik vedlikeholdshelg på hytta. Da får vi gjort unna litt.

Langhelga i forbindelse med 17. mai ble utnyttet godt i år. Igjen så ble det tur med både el-sykkel og packraft opp i Etnefjellene. Det er blitt en tradisjon nå.

Mot slutten av mai ble det også tur med valgfagklassen jeg underviser og nå var det tid for vårens overnattingstur. Jeg gikk glipp av overnattingsturen i fjor høst (pga. covid), men nå var jeg klar. Turen ble gjennomført i Djupadalen i Haugesund i strålende sommervær.

Siste søndagen i mai ble benyttet i packraften igjen. Det har blitt bra mange turer med den i år, for også helga etter ble det tur og nå med overnatting. Et hovedmål med den turen var å teste ut en pakksekk på hekken på packraften. Det skulle nemlig benyttes på sommerens turer.

Den siste halvannen uka på jobb før sommerferien gikk fløyten og jeg måtte kaste inn håndkleet med en sjukemelding. En fryktelig vond senebetennelse i høyrearmen var vanskelig å jobbe med. Da var det lettere å ta en tidligere tur ned på Sørlandet enn planlagt i sommer og heller ta det rolig der.

Høyrearmen ble rimelig bra igjen med god hvile, men i det jeg overlot hytta til broderen og familien hans hadde jeg pådratt meg en skikkelig vond fot, høyrefoten igjen. Hjemme så ble det så ille at jeg måtte få tak i profesjonell hjelp.

Podagra ble diagnosen denne gang. Helt fantastisk og noe av årsaken kunne overlegen fortelle var trolig vektnedgangen til undertegnede i år, dette sammen med kanskje litt mange voksenbrus i sommer og ikke minst større mengder inntatt sjømat, les makrell.

Utrolig hvor effektiv en kortisonsprøyte kan være. Et døgn etter den var satt i den vonde ankelen, ja så var jeg på beina igjen. Nå var det klart for sommerens turer i packraft: 

Det ble 3 fantastisk fin turer i sommer, der de to første var sammen med turkompis Frank. Først en liten uke på innsjøen Isteren, som var ny for oss, for deretter et par dagers tur via de flotte tømmerrennene mellom Femunden og Håsjøen.

Vi avsluttet tursamarbeidet i sommer etter tømmerrennene og jeg la turen mot Sørlandet igjen, men før jeg endte på hytta, så fikk jeg noen flotte dager på Straumsfjorden i Setesdal Austhei. Et helt nytt område for meg.

De siste ukene av skolens sommerferie tok jeg på hytta der jeg var tilbake 19. juli. Uka etter fikk jeg og broderen lagt nytt tak på hytta, noe vi har snakket om en stund. Vi klarte det på fem dager.

Så vidt kommet hjem fra Sørlandet, så måtte jo fiskestanga luftes igjen. Helga etter ble det også en finfin bifangst.

Natt til første september ble tilbrakt på Vigdarvatnet. Et fantastisk døgn. Ja hele september slo i år til med flotte turer. Også på jobb i ymse vær.

Den andre helga i september ble det utrolig nok enda en tur opp i Etnefjellene med el-sykkel og packraft. Den så jeg ikke helt komme. Virkelig flotte høstdager i sommertemperaturer.

Midt i september ble Liervatnet igjen besøkt dette året og nå ble det også en ganske fin ørret i håven.

Søndag 15. september tok jeg turen til Otertong igjen, etter over et års fravær. Det ble fin fangst.

Med fantastisk positiv værmelding for denne septemberhelga, ja da måtte jeg opp igjen i Etnefjellene og den ble magisk! Jeg fikk også hyggelig selskap.

Etter en fin jobbuke med blant annet kanopadling med valgfagklassen på Eivindsvatnet i Djupadalen gikk turen nedover på Sørlandet.

En utvidet høstferie ble det i år og jeg fikk hele to flotte uker på hytta på Sørlandet. Sykemeldingen fra i sommer, midt i ferien, gav meg noen dager ekstra.

De to ukene på Sørlandet gav mye fint vær den første uka og litt vekslende den andre. Det ble også litt fiskefangst å snakke om, men hummer ble det ei.

I oktober ble det flere turer ut og flere også til Skjoldafjorden. En av de var i godt selskap.

Årets siste teltnatt skjedde på Liervatnet siste helg i oktober. Den turen var virkelig fin og gav også fin ørret i håven, igjen.

I november ble det hele to turer til Olalia fjellstove med valgfagklassene jeg underviser sammen med Per Andreas. Den første med klassen på 9. trinn, den andre turen, to uker etter, med klassen på 10. trinn. Flotte turer!

Helga mellom turene til Olalia så ble også årets siste tur med packraften tatt. En flott dagstur på litt kjølige Vigdarvatnet avsluttet sesongen til vanns. Alle årets 18 turer med packraft har jeg samlet her.

De siste turene med fiskestanga i november var fuktige er mildt sagt. Litt fisk ble det uansett.

1. desember ble det brukbar fangst der turen gikk. Sesongen var virkelig på hell her og de siste turene ut var rimelig resultatløse.

18. desember var jeg igjen på Sørlandet og klar for både jul og nyttårshelg her. Når dette skrives, ja så høljer regnet ned og sjøen går tung. Det meldes uvær til nyttår.

Summa summarum for i år var dette. Preget mye av sykdom og diagnoser, men også virkelig flotte turopplevelser. Jeg krysser fingrene for færre diagnoser neste år og flere fine turer.

Turplaner for 2025 sier jeg kanskje litt om før nyåret.

De 5 mest populære blogginnleggene i år

 

Det kunne være interessant å se litt på statistikken på bloggen nå som året tikker mot slutten. Jeg tror ikke jeg har gjort det før.

Jeg kan først som sist fortelle at bloggen er forholdsvis mye besøkt i år og jeg ser at det er via Google at de fleste besøkende finner mine skriverier her. Det er ikke ofte jeg reklamerer for nye blogginnlegg lenger. Der var jeg nok flinkere tidligere. Derfor er det desto artigere at jeg tydeligvis figurerer høyt hos Google.

Når året nå tikker mot slutten leser jeg i statistikken at det har vært over 160 000 klikk på innlegg på bloggen. Det er jo selvsagt ikke så mange unike besøk selvsagt, men likevel et ganske så høyt tall. Her er det nok mange som er innom flere ganger og kikker.

Det blogginnlegget som er mest besøkt i år er innlegget fra turen på Ifjordfjellet og Laksefjordvidda i 2019. Turen var en helt fantastisk opplevelse med svært godt fiske. Bildet øverst i innlegget er en røyefangst fra et vann helt øverst i Silisvassdraget. Det er nok mange som ønsker seg dit og leter etter informasjon på nettet og finner mine skriverier derfra.

Det nest mest besøkte innlegget på bloggen i år er også fra samme område, men fra turen jeg hadde dit alene i 2014, fem år tidligere Også en utrolig flott opplevelse den turen. Røya på bildet ovenfor her er også tatt i Silisvassdraget, men altså i 2014.

Tredjeplassen når det gjelder populære innlegg på bloggen i år er litt artig synes jeg. Det er spesielt på høsten fra august og utover at det blogginnlegget blir mye besøkt.

Det er nemlig et gammelt innlegg på bloggen som jevnlig dukker opp høyt i statistikken. Jeg antar det har med naturfag i skolen å gjøre, at mange elever rundt om i landet tidlig på høsten lærer om ulike tresorter, ja som mine egne elever også gjør og derfor er rundt på nett og leter etter info.

Like utenfor pallplass, på fjerde, der er det et lokalt blogginnlegg som har figurert høyt i år i statistikken, nemlig blogginnlegget om hvor du kan finne fiskekort for vann og vassdrag i mitt distrikt, Haugalandet. Artig er det at det kan være til hjelp for sportsfiskere. Det er ikke alltid lett å finne ut hvor man får kjøpt fiskekort.

Femteplassen i år i statistikken er innlegget fra en tur jeg hadde i 2017 der jeg besøkte Vikbekkfjellet på Hardangervidda. Det var en virkelig flott opplevelse, men fryktelig dyr, noe jeg også kommenterer tydelig i innlegget.

Ser jeg lenger ned på lista så er det flere innlegg fra turer på Hardangervidda som når høyt i år og også bl.a. en tur i Femundsmarka.

Turene jeg har hatt på Hardangervidda har jeg samlet her på bloggen. Turene nordpå finner du her og turer i området i og rundt Femundsmarka har en egen side på bloggen her.