En natt på Liervatnet med Ally og gapahuk

 

Det var uvær meldt i helga, men fredag ettermiddag og lørdag formiddag kunne bli fin. Da ble det tur til vanns igjen.

Rett fra jobb i halv totida kan jeg legge kursen nordover til Sveio og vakre Liervatnet. Jeg er på vannet i halv tretida lastet med akkurat det jeg trenger for ett lite døgns overnatting ute.

Det er en svak bris litt på skrå i mot på overfarten sørover vannet. Den skal etter værmeldingen gi seg utover ettermiddagen og jeg forventer blankstille vann om ikke lenge.

Jeg har redskap ute etter kanoen med en svartlakkert lillauresluk i 7 gram. Det er packraftåra jeg bruker i kanoen i dag. Da går det litt fortere fram, enn kanoåra. Jeg er tungt lastet i baugen med fire og en halv sekk med ved + to sekker kjøpekvist til kvistbrenneren.

På overfarten så planlegges leirreisingen, jeg har nemlig tatt med gapahuken som jeg kjøpte i vår og nå får jeg andre turen med den.

Det ser ikke ut til at campenplassen er brukt siden sist jeg var her. Den ser akkurat ut som da jeg forlot den siste helga i september for nesten en måned siden.

Leiren er reist og etablert litt før fire denne fredags ettermiddagen. Det er bare å senke seg ned i campingstolen i åpningen i gapahuken. Nå skal de kommende timene bare nytes her i "villmarka".

Gapahuken er plassert en drøy meter i fra bålgrua. Jeg har også fått opp tarpen så jeg har litt mer uteplass under tak også. Det kan komme noe nedbør utpå morgenkvisten er det meldt.

Det sto mellom telt og gapahuken før denne turen, men jeg ligger jo likevel med teltdøra på vidt gap på slike turer, så da var det jo like greit å ta gapahuken. Den tar ikke særlig mer plass enn teltet. Nå var det jo Allykanoen som ble transportmiddelet på denne turen og der er det jo eventyrlig bedre plass enn i packraften.

Den lille brisen som viste seg da jeg padlet over vannet i ettermiddag gir seg helt mot kveldingen. Det blir helt blikk stille.

Ti på halv seks kryper sola seg ned i furuskogen i vest og det blir merkbart litt kjøligere. Sola har faktisk varmet godt hele ettermiddagen og de timene ble tilbrakt i t-skjorta. Nå må dunjakka snart finnes fram.

Middagen blir tilberedt på kvistbrenneren som er helt supert å toaste de medbrakte ostesmørbrødene på.

Rett før seks så fyrer jeg opp i bålgrua. Jeg kan virkelig fyre også, med fire og en halv sekk med ved med meg. Det er takket være at jeg tok Ally med denne gang.

Jeg koser meg skikkelig denne fredagskvelden med podcaster, aviser og litt TV-titting. Inni mellom så tar jeg noen kast med stanga rett ved campen. Jeg ser nemlig noen vak i blant, men sluken jeg tilbyr er ikke fristende tydeligvis.

Kveldsmaten tas på grillrista på bålet. Elgkarbonader som jeg fant på Kiwi i går. De er virkelig gode utpå kvelden.

Før jeg køyer så hiver jeg godt med ved på bålet. Da kan jeg sovne til knitringen fra bålgrua to meter unna. Jeg sovner fort.

Utpå morgenkvisten hører jeg regndråpene mot tarpen. Der kom nedbøren som var meldt. 

I sjutida er jeg oppe og fyrer opp i bålgrua og jeg flytter campingstolen godt inn i gapahuken. Nå vil jeg kose meg noen timer mens det regner og se dagen komme. 

Det er regnbyger som sakte driver forbi på morgenen og det er helt stille på vannet. Det er nesten helt stilt i skogen. Ikke mye fugleliv å snakke om.

Litt før halv ti har jeg lastet alt i kanoen og kan sette kursen nordover igjen mot Lier og bilen der. Et lavtrykk er på vei i dag og det skal treffe sørvestlandet i ettermiddag. Da vil jeg ha tjoret kanoen fast på terrassen hjemme.

Jeg har sluk bak kanoen på vei nordover, men ikke et napp nå heller. Jeg ser noen typiske røyevak her og der på den stille vannflaten, men de er i alle fall kresne.

Det er ikke en sjel å se nå heller på Lier da jeg laster i bilen nede på stranda. Det er helt stille her.

I det jeg ruller hjemover kan jeg igjen se tilbake på en herlig, liten tur på dette vakre vannet. Det har blitt mange turer hit opp gjennom årene. Dette var også tur nummer 37 med overnatting ute i år. Allykanoen ble benyttet for andre gang i år. Jeg tror nok det blir Ally på neste overnattingstur til vanns i høst også. Det er mørke kvelder nå og da er det kjekt med mye ved å fyre med.

Det blir dog en stund til neste tur som denne. Neste helg så blir til Olalia med den ene valgfaggruppa jeg underviser. Helga deretter likeså, med den andre gruppa. Det gledes til det også.

Borreliose - igjen!

 

Da var det på'n igjen, en penicillinkur mot denne borreliabakterien som et flåttbitt kan overføre. Det er tredje gang nå.

I sommer ble jeg var et utslett nede på høyre ankel, men jeg koblet det ikke da til et flåttbitt. Jeg hadde jo ikke sett noen flått der. Jeg er nemlig ganske så nøye med permetrinsprayen jeg bruker på bukser, sokker og skotøy før jeg tar turen ut i skogen. 

Litt utydelig, men en del av det ringformede utslettet rundt ankel og legg

Jeg tenkte først det var et merke etter et slag mot ankelen, men så forsvant det ikke. I høst endret det litt form og etter hvert mer den karakteristiske ringformen. Nå kanskje nesten fire måneder etter bittet, som jeg overhodet ikke merket, så tok jeg kontakt med legen. Her måtte det jo bare tas tak i.

Et ringformet utslett rundt hele leggen var tydelig, selv om det var noe mer "falmet" i forhold til utslettet jeg observerte først i sommer. Legen var enig i dag og jeg fikk raskt resept på en penicillinkur.

Det er tredje gang jeg opplever dette og alle etter flåttbitt på Sørlandet. Jeg har ikke, heldigvis, kjent noen fysiske plager til nå, som kan oppleves. Jeg krysser fingrene for at dette igjen går bra.

PS. Jeg er fullvaksinert mot TBE-viruset som er en annen plage flåtten kan overføre. Les alt jeg har skrevet om flått på bloggen her.

Stikkord: flått, borreliose, borrelia, lyme disease

Med packraft og telt på magiske Vigdarvatnet

 

Det måtte bare bli tur igjen med packraften denne helga. Lørdag så bra ut på værmeldingen, søndag så fantastisk ut. Det ble slik.

Langt ut i oktober så er det lengre kvelder man møter og da er det greit å ha med nok ved til fyring. Ganske så kjølig kunne det også bli var det meldt. Hele to og en halv sekk med ved ble det plass til på packraften + en liten sekk med kjøpekvist og en kartong saft.

Både campingbord- og stol ble også med. Utrolig hvor mye packraften kan lastes med. Båten er lastet med alt som trengs for en natt på Vigdarvatnet.

Litt over halv elleve denne oktoberlørdagen siger jeg nordover forbi Vigdarheim og føler på vinden  som kommer rett fra nord. En kald nordavind opp i en frisk bris i kastene. Det må brukes litt krefter på overfarten.

Nesten framme i Otervik treffer jeg på en haug ungdommer i kano + noen voksne. Det er faktisk en valgfagfriluftslivsklasse fra Håvåsen ungdomsskole i Haugesund som er på sin overnattingserstur denne høsten. Artig å møte de, siden turbloggeren også underviser samme valgfag.

Litt over elleve er jeg framme og kan starte å bære i land. Jeg sender en melding til Frank om at jeg er framme i Otervik.

Jeg får restaurert bålgrua som noen har flyttet på siden sist jeg fyrte bål her. All veden får jeg også stablet opp ved siden av grua. I det jeg gjør meg ferdig med det, så dukker Frank opp nede i vika med fullastet båt han også.

Vi får en finfin ettermiddag i Otervik der campen etter hvert reises på plane, fine teltplasser kort fra bålgrua.

Vi nyter ettermiddagen i campen, for det er ikke særlig å ta turen ut på vannet. Der blåser det stikker og strå. Inne i vika der vi har etablert oss, der er det så og si helt i le for nordavinden.

I kveldingen stilner også vinden og det er bare å nyte den fine høstlufta som snart også krydres med bålrøyk fra grua. Det er akkurat slik vi liker det. Inne i mellom praten ved bålet så fisker vi litt i vika tett på campen, men det er helt resultatløst utover kvelden.

Ved bålet planlegger vi morgendagens rundtur på vannet. Det er meldt knakende fint vær. Blikk stille og sol fra skyfri himmel. 

Det er mørke natta da turbloggeren finner horisontalen i teltet og sovner til den deilige, kalde høstlufta som får slippe inn gjennom den åpne teltdøra.

Halv åtte er jeg på beina og får fyrt opp i bålgrua en times tid før soloppgang. Tåka ligger som meldt, tett over hele vannet. Nesten trollskt.

Snart er også kaffen klar. Skikkelig kokekaffe ble med på denne turen og nå er første kjelen klar. Frank har begynt å røre på seg i teltet hører jeg. Han får varm kaffe servert i det han er på plass ved bålet.

Tåka blir liggende over hele vannet i flere timer på morgenen, men det gjør aldeles ingenting for oss. Vi har hele søndagen til rådighet og nyter timene ved bålet.

Det er litt fugleliv rundt leiren til tider. Vi ser noen trosteflokker fly over oss, men klarer ikke å identifisere hvilken trosteart det kan være. Noen meiseflokker er også forbi via trærne i campen. Ute på et skjær ser vi to skarv som tørker vingene i det sola bryter gjennom tåka utpå tidlig formiddag.

Endelig begynner tåka å tape kampen mot sola. Sola varmer faktisk der den treffer ansiktet. Herlig!

I halv tolvtida er vi på vannet etter en lang og rolig formiddag i campen. Nå er alt ombord og campen i Otervik er ryddet og klar til andre gjester. Nå er vi klar for en rundtur på Vigdarvatnet. Vi setter kursen østover.

Det er som å padle på et svært speil. Det store Vigdarvatnet ligger blikk stille denne oktobersøndagen der vi siger østover med en sluk hver bak farkostene våre. Høsten rundt vannet speiles i vannflaten. Det er helt magisk!

Vi ser ikke en eneste sjel på vannet, men av og til så hører vi trafikken på europaveien ved Fjon. Det er noen kilometer dit. Lyden bærer godt i den stille høstlufta.

Det er hula i Kollesundet vi har lyst å besøke denne flotte oktobersøndagen. Begge har vi vært der noen ganger, men likevel artig å ta en tur til. 

Etter en tur inn i Stutatrevika og noen kast i oset der, så er det kun en liten etappe til før vi er i Kollesundet og kan besøke den flotte hula der.

Frank får en 3-4 hektos ørret i et bekkeos, men den sitter så lett på kroken at den får gå ut igjen. Ellers på hele rundturen er det kun noen napp å kjenne.

Vi får tatt de obligatoriske bildene i hula før vi legger kursen vestover igjen. Det er noen kilometers padling foran oss.

Det tar oss en times tid turen vestover til Lindøy og bilene som står parkert der. Vi nyter ettermiddagen på vannet, selv om det ikke er noen kjenning med fisken i vannet her.

Litt før tre takker vi hverandre for turen og kan rulle hjemover begge to etter et fantastisk flott høstdøgn på magiske Vigdarvatnet. Dette var en av de fineste høstturene vi har hatt her.

Dette var også utenatt nummer 36 i år for undertegnede. For 20. gang ble packraften benyttet som framkomstmiddel i år. Klarer jeg 6 til i høst? I så fall tangerer jeg antallet turer fra i fjor.

PS. Mine fineste turer på Vigdarvatnet jeg har hatt har jeg samlet her.

På tur med Frank og Bamse på Vigdarvatnet

 

Etter en melding fra Frank om tur denne søndagen så falt valget på vakre Vigdarvatnet for en søndagstur.

Det er småkjølige 2 grader da jeg pakker ut av bilen ved Lindøy litt over halv ti denne oktobersøndagen. Kort etter er også Frank og Bamse på plass. Det er første gang Bamse er med i packraft, men ikke første gang til vanns. Han var også med oss på overnattingstur i fjor høst, men da i Franks Allykano.

Bamse motsetter seg ikke en tur i packraft og finner snart sin plass oppå beina til Frank. Et blankstille Vigdarvatn møter oss der vi sakte glir ut mellom "Skilpaddå" og "Japan".

Jeg har snart snøret ute med en 18 gram møreungen som jeg har tatt kilosørret på her i vannet før, ja nå er det faktisk hele ti år siden.

Frank kunne tenke seg å se den fine campplassen i Otervik, som jeg fant i vår. Der kunne vi jo ta en tidlig lunsj.

Det tar oss en liten times tid overfarten til Otervik, men det gjør ingenting så stille og fint Vigdarvatnet viser seg i dag. Sola har også begynt å varme godt i det den er kommet høyere på himmelen.

Det er snart fyr i kvistbrenneren turbloggeren har med og kaffevannet er også snart på kok. Vi har mye å prate om siden sist vi var på tur og mye har skjedd siden den gang.

Fiskestanga blir også forsøkt i vika ved campplassen her og det er snart et par små ørreter på land. Bamse synes akkurat det er veldig spennende. 

Svart sluk ville ørretene ha i dag både fra turbloggerens og Franks sluksortiment. Ørreten ble lagt på en stein til ørna vi så senere på turen, faktisk to.

Foto: Frank Bergtun

Det blir noen timers tid i campingstolene denne søndagen før vi finner ut at vi vil videre og få en liten rundtur ut av det hele i dag. Slettes ikke feil det på en slik flott oktoberdag.

I halv tretida er vi på vannet igjen og setter kursen sørover den stille vannflaten. Vi vil ta turen til campplassen jeg benyttet på turen i september her på Vigdarvatnet. Det blir noen kilometers padling.

På overfarten så blir det en lite ørrettass på den svarte sluken jeg har bak båten. Den overlates til ørna her.

Med den nesten unormalt høye vannstanden så åpner det seg opp nye sund å padle. Alltid litt artig det å padle over områder som vanligvis er over vann.

Vi forsøker oss i et bekkeos og to også, men det er ikke annet enn noen napp og kjenninger fra ørreten. Sitte skikkelig vil de ikke utover ettermiddagen.

Klokka har bikket halv fem i det vi ankommer bilene ved Lindøy igjen. Nesten 7 timer har vi vært på tur i dag på vakre Vigdarvatnet som nå er omkranset av høstfarger. Det var slettes ikke feil med tur på vannet her i dag og vi avtaler at det ikke trenger å bli siste heller i høst.

På turen i dag så vi havørna, et par nøtteskriker og hørte hakkespetten skrike. Skarv så vi også. Ellers var det ikke så mye annet liv, ja bortsett fra to skjærgårdsjeeper som kjørte galmann en liten periode før de forsvant nordover vannet der de kom fra.

I det jeg ruller hjemover mot byen i 11 plussgrader, så kan jeg notere meg den 19. turen med packraften i år. Det blir garantert ikke den siste. Kanskje allerede neste helg?

PS. Vil du se flere av mine turer på vakre Vigdarvatnet, ja så klikker du bare her.