søndag 20. januar 2019

Isfiske snart?


Det kan se ut som det er lys i tunnelen snakker vi isfiske her på mine kanter av landet, ytterst på kysten av Haugalandet.

Temperaturene svinger riktignok opp og ned rundt null grader denne helga og det skal bli noen varmegrader i lufta de kommende dagene også, men så meldes det noe kjøligere igjen mot neste helg.

Jeg er riktignok ikke superoptimistisk, men har likevel litt tro på at neste helg kan det bli tur på isen. Kanskje ikke her helt ute ved kysten, men litt lenger inn er nok sjansene bedre, der har det vært kjøligere døgn den siste tiden ser jeg. Vatnakvamsvatnet har kanskje sikker is da?

Rundt 2,5 cm istykkelse i dag

I formiddag var jeg en tur til et av vannene vi fisket mye sist vinter og sjekket istykkelsen. Rundt 2,5 cm, der kun halvannen var kvalitetsis synes jeg. Det må nok 4-5 døgn til med minusgrader før isen på det vannet er gangbar.


Det meste av utstyret for isfisket er i alle fall gjort klart. Nye skjær til isborret er anskaffet og skal monteres. Både pilkestikker og mormyskastikker er klargjort. Til uka er jeg lovet maggot hos Frode på Salar Sportsfiske som er hovedsponsor på bloggen. Salar Sportsfiske har også et godt utvalg utstyr til isfiske inne nå vet jeg.


Vi som trives med denne vinteraktiviteten her i mitt distrikt, ja vi krysser fingrene for nok en periode med isfiskemuligheter. Sist vinter fikk jeg 13 turer på isen. Det er vel kanskje i overkant å håpe på denne vinteren, men ikke umulig heller kommer kaldværet hit for en lengre periode.

Klikker du på etiketten #isfiske her på bloggen, så får du tilgang på alt jeg har skrevet om denne fine vinteraktiviteten. Mer enn 40 innlegg finnes på bloggen med tema isfiske. Vil du lære litt mer om dette fisket finner du litt om dette her.

Det jeg vet om fiskekort på Haugalandet finnes her.

lørdag 19. januar 2019

Aldri mer Alfa Bukk!


Litt vonbråten er jeg, helt ærlig, for dette var gode fjellstøvler på beina mine. Bare så dumt at de ikke holder mål!

I april 2017 fikk jeg et par Alfa Bukk fjellstøvler i hus, for første gang. Fristende med den lette vekta og gode kritikker å lese på nett. Litt skeptisk var jeg likevel. Så lette fjellstøvler måtte jo ha noen svakheter?

I Etnefjellene våren 2017

I desember 2017 etter en lang barmarkssesong med turer i bl.a. Etnefjellene, Hardangervidda og Femundsmarka, så oppsummerte jeg mine erfaringer så langt med disse fjellstøvlene. Jeg trodde kanskje jeg hadde fått et "mandagseksemplar" for jeg så tydelig større slitasje enn hva man burde forvente etter kun én sesong.

Tydelig oppsprekking over hælkappen etter første sesong (2017)

Jeg fikk enkelt og raskt tilsendt et nytt par fra Hekta på Tur som hadde levert meg det første paret. Reklamasjonen gikk altså helt fint.

Selv med et nytt par på beina på de første turene våren 2018, så var jeg fremdeles litt skeptisk til holdbarheten. Pessimismen min slo ut i full blomst i Vikefjellet sist i april. Støvlene trakk vann som en sil. Jeg var gjennomvåt. Gore Tex-membranen holdt ikke vannet ute.

Det tredje paret Alfa Bukk er på beina midt i mai 2018

Igjen reklamerte jeg støvlene og mottok snart et nytt par samme dagen jeg la i vei opp i Etnefjellene i midten av mai. Dette var altså det 3. paret jeg hadde på beina i løpet av et år. Ville dette holde?

Jeg hadde flotte turer gjennom hele 2018-sesongen, men innerst i Etnefjellene i juli merket jeg at dette tredje paret også trakk vann. Gore Tex-membranen holdt ikke her heller. Likevel brukte jeg støvlene også på Hardangerviddaturen seinere på sommeren. Tørt som det stort sett var gikk det greit. Støvlene var jo fantastisk gode på beina. Det skal sies.


Ser jeg etter på støvlene etter 2018-sesongen så ser jeg igjen en tilsvarende oppsprekking over hælkappen som på det første paret etter 2017-sesongen. Det er synlig slitasje på støvlene etter én sesong, kanskje litt i overkant mye.


Før jeg gikk i gang med dette innlegget så sjekket jeg en siste gang støvlene i vann. Med støvlene på beina sto jeg 5 minutter i vann opp til øvre kant på hælkappen. Gore Tex-membranen i begge støvler holdt ikke vannet ute. Venstre støvel hadde lekkasje bak på hælen, høyre støvel lakk vann både framme og bak ved hælen akkurat som jeg opplevde på de siste turene sist sommer.


Egentlig er dette triste greier. Jeg var som sagt litt skeptisk eller pessimistisk til holdbarheten på disse lettvektsstøvlene fra Alfa, og jeg fikk rett. Beklageligvis, for støvlene er fantastisk gode på beina mine og er bare brukt i moderat turterreng og langt fra noe ekstremt. Derfor burde de også ha tålt dette i følge Alfas egen markedsføring av støvlene, men altså nei.

Jeg er nå på jakt etter et par nye, gode fjellstøvler til kommende tursesong og tar gjerne i mot tips.

søndag 13. januar 2019

Torsk


Det ble en kjølig fisketur i formiddag og tidlig ettermiddag i gråværet og vinden som herjer Haugalandet denne helga.

Jeg valgte meg først en fiskeplass i le for den verste vinden, men selv der ble det fort kjølig. Heller ingen kjenning med sjøørreten her den halvtimen jeg forsøkte.


I en annen fjordarm og i ei vik i le for den verste vinden her holdt jeg ut en times tid. Da hadde jeg mistet noen småtasser og hatt en 2-3 kilos torsk i håven.


Da vinden gikk mer på nord-nordvest ble det merkbart kjøligere og jeg la turen hjemover igjen.

Neste helg kan det se ut til å fryse på, leser jeg værmeldingen rett. Måtte det bare vare noen uker så det kan brukes til noe fornuftig. Isfiske for eksempel.

lørdag 12. januar 2019

I ny vadebukse


Jeg har vel mer eller mindre slitt ut den gamle vadebuksa etter 9-10 års bruk. I ettermiddag fikk den nye jomfruvadet.

Blogginnlegget omtaler produkt levert på turbloggerens forspørsel fra hovedsponsor på bloggen, Salar Sportsfiske.

Med etterhvert multiple lekkasjer i den gamle vadebuksa som vanskelig lot seg fikse, så var det tid for en ny. Hovedsponsor på bloggen siden 2012, Salar Sportsfiske hadde en fin vadebukse på salg nå. En Guideline Kaitum med lite pakkevolum som fristet.

Jeg hadde ikke tenkt meg noen tur i dag, surt som det var, men da temperaturen steg opp mot 7 varme grader, ja da ble det en liten ettermiddagstur i de nye vadebuksene.

Sist høst mistet jeg et par sluker i jakten på høstrøya i et av fiskevannene jeg trakterer mye i Sveio. Det var på grunt vann jeg mistet slukene og med nye vadebukser å prøve for første gang kunne jeg like godt kikke etter slukene jeg mistet.

Sluken sitter fast i en stein

Jeg fant én av disse en halvtime før solnedgang og nesten skumring i gråværet. Enkeltkroken satt godt fast i steinen 20 cm under vannflaten. Jeg er ganske sikker på at jeg hadde mistet flere sluker hadde jeg brukt treblekrok her i høst.

Enkeltkroken har gitt litt etter

Jeg hadde selvsagt med fiskestanga også, men det var ikke et eneste napp å kjenne den timen jeg var ved fiskevannet.

Det blir nok en tur til denne helga, men da trolig til en fjordarm etter sjøørreten.

søndag 6. januar 2019

7 grader og blikk stille


Med de temperaturene som har ligget over Haugalandet den siste tiden, ja da kan man ikke sitte inne.

Ved soloppgang i dag var vi igjen ved Skjoldafjorden og et nytt forsøk etter sjøørreten der. Sola så vi strengt tatt ikke noe til, men blikk stille var det, og flott tur-og fiskevær.


Frank var den som hadde et snev av fiskelykke i dag, med et halvt dusin småtasser i håven. Den største kanskje 4 hekto stor mente han. Turbloggeren kunne ikke notere et eneste napp.


Vi gav oss litt tidligere i dag enn i går. I ettida var vi fornøyd og pakket sammen. Det blir nok ny tur og nye forsøk med fiskestanga neste helg.

lørdag 5. januar 2019

Første tur 2019


Det ble fisketur med Frank og Johnny i dag, innerst i Skjoldafjorden i fint fiskevær, og 8 grader i lufta.

Turen min 1. januar, som har vært en tradisjon de siste årene gikk ut i stormen som herjet da. Dermed ble det å vente til første helga i år før den første turen i år ble gjennomført.


Vi holdt på fra soloppgang til nesten solnedgang i dag, uten noen større fisk å rapportere om. Den største i håven på oss var kanskje opp i halvkiloen. Frank hadde trolig på en større fisk, men den slo seg av før han fikk sett den.


Rimelig stille vær hele tida i dag, overskyet og litt tåke. 5 grader i vannet målte Johnny. Mildere altså på land da.

Ny tur i morgen er planen.

mandag 31. desember 2018

Hvor går turen i 2019?


Helt på tampen av året så har jeg en slags tradisjon her på bloggen at jeg forteller litt om hva jeg har av turplaner for det kommende året og litt annet kanskje.

Bildet øverst i dette innlegget indikerer nok kanskje mer en noe hva jeg har lyst å gjøre kommende turår. Joda, nå er det vel tid for en retur til Nordkalotten og Finnmark. Dette står i allefall helt øverst på lista akkurat nå.

Jeg leste nettopp den fine turrapporten til Grunde på Fjellforum, om turen hans sist sommer fra Slettnes fyr til Lakselv. Jeg traff Grunde inne ved Gurteluoppal på Laksefjordvidda i 2014. Det kunne ikke passet bedre den turrapporten hans nå. Jeg kjente meg igjen på flere av bildene hans. Jeg må tilbake dit!

Med andre ord lokker Laksefjordvidda og Ifjordfjellet på meg igjen. Det vil bli en av hovedturene til sommeren er planen nå. Problemet, som jeg har hatt før også, er NÅR det er tida å labbe i vei innover der. Sist jeg var der oppe, ja så traff jeg virkelig godt. Det ble jo et eventyr.


Som lesere av bloggen vet så har jeg i høst investert i ny kjøredoning. Ny turbil. En av grunnene til nettopp det kjøpet var en planlagt tur nordover igjen kommende sommer. Det er god plass til alt pikkpakk i den bilen.

Som nevnt er altså hovedturen nordpå, en retur til Laksefjordvidda/Ifjordfjellet. Skulle det bli vanskelig rundt St.Hans, ja da er alternativet trolig kanotur på Enaresjøen og de vestlige delene av Vätsäri.


Det trenger ikke være feil det å vente på sommeren på Enaresjøen! En uke eller to der vil gi høy turkvalitet er jeg sikker på. Kilosørretene står i kø der, er min erfaring.

Det kan godt hende jeg får selskap på første turen der oppe til sommeren. Min gode turkompis Frank vil forsøke å legge deler av sin sommerferie i starten av min. Det kan derfor per nå love godt for bra turselskap de to første turukene der nord. Frank er villig til både viddetur og/eller kanotur.

Mye er altså væravhengig med tanke på hvor første sommertur går neste år. Været spiller nok også en rolle for hvilke turer det er snakk om rett over nyttår. Værmeldingen akkurat nå melder mildvær, langt over frysepunktet. Det er helt greit. Enten får det være stabilt mildt, eller så får det være stabilt kaldt. Ingen mellomting.


Får vi en kaldværsperiode i vinter, ja så kan det bli isfiske igjen her på Haugalandet. 13 turer på isen ble det sist vinter. Det er rekord! Blir det stabilt mildvær, ja så blir det å jakte sjøørreten i fjordene igjen.

I uke 9 er det vinterferie i skolen her hos meg. Da blir det nok tur på Sørlandet igjen. I år ble det ny rekord med hele 6 turer ned dit. Det trenger ikke bli flere i 2019, men noen blir det nok. Både i vinterferien og påsken tenker jeg, og normalt en tur ned i høstferien.


Mai måned er normalt en god turmåned hos meg. Så også i år kan det se ut som. Jeg har tatt ut noen avspaseringsdager knyttet til langhelger der. Er været med meg og våren, ja så blir det turer opp i nærfjellene mine også i år. Både Vikefjellet og Etnefjellene får besøk hvis det klaffer værmessig, i godt selskap håper jeg. Helt i starten på mai blir det tur til Vigdarheim ved Vigdarvatnet med valgfagklassen. Det blir andre og siste overnattingstur dette skoleåret.

21. juni er planlagt avreise nordover gjennom Sverige og Finland. Mye samme rute som sist i 2014. Skulle det bli Ifjordfjellet først så blir det kanskje en annen inngang inn i Finnmark fra Finland enn sist. Det får vi ta som det kommer.

Fra Kyyneljoki

Nordkalotten står altså øverst på turlista til sommeren. Hovedturene blir som sagt Ifjordfjellet/Laksefjordvidda og Enaresjøen med en smak av Vätsäri. Hvor lang turen blir på Enarasjøen/Vätsäri avhenger av om det blir første eller andre turen der nord. Blir det første, ja så blir det trolig en toukerstur, er Frank med. Blir det andre turen så blir den kun en ukes tid med en rundtur opp i Kyyneljärvi og Suolisjärvi. Jeg har nemlig ikke tenkt å bære kano like mye som sist tur, er jeg alene.

Jeg satser igjen på å bli det meste av sommeren nordpå. Bilen skal i alle fall pakkes for 7 gode uker. Det er flere områder jeg gjerne vil besøke er jeg nordpå. Lista er ganske lang, men som tidligere så har jeg Stabbursdalen, Sørøya og Indre Troms høyt oppe. Indre Troms blir trolig siste turen der oppe.


Høsten har jeg ikke tenkt mye på. Sist høst var ikke mye å skryte av når det gjelder fjellturer. Det meste regnet jo vekk. Skulle været bli bedre enn i år til høsten ja da blir det opp i nærfjellene. Sikkert blir det i alle fall en tur med valgfagklassen jeg underviser. Den turen går nok ganske sikkert til Løkjelvatnhytta i Etnefjellene.

Turplanene for neste turår spikres ikke. Det er nemlig ikke lurt har jeg erfart. Det er mye som kan skje de kommende månedene, selv om grovskissen er lagt for turåret 2019. Skulle det skjære seg totalt med tur nordpå, ja så står alternativene i kø her sør.

Ellers kan nevnes at turbloggeren og Hekta På Tur skiller lag ved nyttår. Etter 6 års samarbeid går vi hver vår vei, like blide. Det har vært et svært hyggelig samarbeid.

Bloggen passerte nylig 1,3 millioner sidevisninger og er fremdeles oppegående. Der flere og flere tilsvarende og liknende blogger forsvinner, ja der fortsetter denne som en av de mest leste i sin sjanger i landet. Det er hyggelig å tenke på.

At jeg ikke nådde målet mitt med antall teltovernattinger i år, ja så tangerte jeg i alle fall fjorårets antall blogginnlegg, lesverdige de fleste håper jeg.

Da er det vel på tide å gjør klart for nytt år. Kanskje ses vi der ute i 2019? Det er alltid trivelig å treffe på dere som leser bloggen.

Godt nytt turår!