Småkjølig ved fjorden i dag

Det ble noen småkjølige timer ved fjorden i dag i temperaturer like over frysepunktet.

To grader viste termometeret da jeg parkerte bilen. Heldigvis nesten vindstille da jeg kom ned til sjøen.

Det var snart kontakt med fisk, og etter et kvarters fiske så var første i håven. Kort etter var det enda en og det ble den største i dag. Rundt 7 hekto stor og fin i formen.

Like etter dukket Frank opp også. Det ble noen hyggelige timer på fisketur i dag, i til dels vekslende vær. En liten periode sluddet det også. Det var godt vi var kledd for været.

Turbloggeren bikket ti i håven i dag, der den største var blant de første. Alle fikk svømme ut igjen. Frank fikk også en torsk helt inne på grunna.

Det blir nok tur ut i morgen også, men ikke lenger enn at jeg når hjem til cupfinalen på TV.

Langmyrbua i Femundsmarka

Langs stien sør for Mugga i Femundsmarka, et par små kilometre før Nedre Muggsjøen, der ligger Langmyrbua tett på stien.

Det var Statens skoger, som det het den gang, som satte opp bua her i 1979-80. Dette som en erstatning for en gammel bu som hadde stått og forfalt her etter krigen. Georg Knutsen og Odd Langen stod for arbeidet med å sette opp bua.

Juli 2016

Det var en såkalt slåttebu som hadde stått her tidligere, helt tilbake fra 1791 som tilhørte Nordvikagården. De store myrene var slåttemyrer for gårdene i området og både Langmyra og Stormyra var viktige med tanke på vinterfôr for dyra for gården nede i Nordvika.

Juli 2016

Slike slåttebuer var husrom og tak over hodet for de som drev utmarksslått langt fra gårdene, så også denne bua ved Langmyra.

Juli 2016

Høyet som ble slått ble satt opp i stakker eller lagret i løer og kjørt ned til gårdene med slede på vinteren.

Juli 2016

Vinteren 1932-33 ble bua brukt av kjørerne i forbindelse med vedhogst i området ("broslerne" bodde i Muggsjøbua). Da var det også oppført en stall like ved, men denne ble tatt ned og materialene fløtet ned Mugga sammen med veden.

Langmyrbua driftes av Statskog og står åpen hele året.

Kilde: Åpne buer i Femundsmarka

Andre åpne buer i Femundsmarka på bloggen:
Gubbtjønnbua
Fautbua
Skarphølet
Roastbua
Styggsjøkoia
Møllerbua
Roastkoia
Muggsjøbua

Siste dag i november

Det var såpeglatt på veien i morges og jeg var spent på om jeg kom meg av gårde for en siste fisketur i november.

Underkjølt regn hadde gjort det skummelt glatt på vei ut på hovedveien hjemmefra, men det gikk heldigvis greit. Neste utfordring var om jeg kom meg helskinnet ned den lange bakken til Lie badeplass ved Skjoldafjorden.

Det gikk heldigvis fint det også, for Lie badeplass er fiskeplassen å være på en dag som denne da man kan fiske med ansiktet mot sør og nyte de siste strålene fra novembersola. Denne plassen ligger fint sørvendt.

Jeg forsøkte første halvtimen med fluestanga, men kun én kontakt kunne jeg notere. Deretter ble slukstanga montert opp.

Den gav fangst på første kastet og det ble bortimot tosifret antall i løpet av de timene jeg fisket meg fram og tilbake langs stranda.

Ingen store å snakke om, den største kanskje opp i halvkiloen. En dobbelt så stor var etter sluken helt på tampen, men ta ville den ikke.

Jeg burde nok også hatt et lag til inne i vadebuksa, for det var småkjølig å stå lenge i sjøen om gangen. Neste gang blir det flere lag.

Nå blir det trolig ikke fisketur før neste helg igjen. Travle uker på jobb nå med rettebunker også.

Havabbor igjen!

Litt seinere avgårde i dag morges enn i går. Jeg ville akkurat nå flotoppen som var rimelig tidlig til en søndag å være.

Det var 6 grader da jeg kjørte hjemmefra, men tosifrede 10 grader da jeg gikk fra bilen. Blikk stille på fjorden.

På andre kastet er det krefter i enden av snøret. Skikkelige krefter. Igjen tror jeg først at det er en fin lyr som har tatt sluken, men den kjemper og kjemper der ute, og går heller ikke ned som lyr ofte gjør.

Det tar kanskje 5 minutter før jeg har fisken i håven, en havabbor igjen. Egentlig ganske utrolig, for denne beit på samme sluken som havabboren for snart en måned siden tok, og på nøyaktig samme fiskeplass! Den tok også så og si nøyaktig på samme sted som sist også. Pussig opplevelse.

At den var nesten like stor også, ja det var også en pussighet. 120g lettere enn den jeg fikk sist i oktober akkurat her. Denne veide 1350g.

Jeg vet Frank er like om hjørnet og han skal få ta "instabilde" av meg med havabboren. Joda, ti minutter etter at fisken er på land dukker Frank opp og får tatt noen bilder av turbloggeren. Det blir havabbor til middag i dag!

Det blir både makrell, lyr, sei og et par sjøørreter på oss de kommende timene. Ingen store ørreter, den største i håven rundt halvkiloen. En større ørret glapp tett ved land for turbloggeren. Den var kanskje opp i 7-8 hekto.

Den siste timen vi fisket var det svært få kjenninger og napp. Vi gav oss utpå tidlig ettermiddag.

Nå blir det trolig ikke ny tur med fiskestanga før tidligst onsdag eller torsdag. Jeg kan gå tidlig fra jobb de dagene framover.

(Frank Bergtun er fotografen av øverste bilde i innlegget)

Fjordfiske

Det var tidlig avgårde i morges, østover mot en fjordarm som ikke besøkes for ofte. Der ble det noen timers fiske i dag.

Meteorologene hadde lovet tosifret antall varmegrader innafor, men der vi var ble det vel knapt 7-8 grader de timene vi fisket.

Foto: Frank Bergtun

Noen store fangster ble det ei. Frank fikk en liten tass av en ørret, ellers ble det noen småsei og en lyr. Vi så riktig nok noen større eksemplarer, men vårt isenkram var de ikke interessert i.

Ny tur i morgen, litt lenger vest da.

Helt på tampen

Jeg fikk til en tidlig ettermiddagstur i dag nesten rett fra jobb. Med tidlig fri torsdager framover nå, ja så gir det slike muligheter.

Det er virkelig helt på tampen nå, fisket i ferskvann med haspelstanga. Jeg gjorde et forsøk etter røya i ettermiddag, men den halvannen time jeg forsøkte, så var det kun to napp, som indikerte liv uti der.

Ikke så jeg fisken heller, som jeg har gjort tidligere i høst, når de har kommet sigende etter sluken helt inn mot land. Jeg skal aldri si aldri, og det kan godt være jeg forsøker en gang til i høst er det mildt i lufta.

I ettermiddag var det 6-7 varmegrader i skogen da jeg gikk fra bilen. Det har vært minusgrader de siste nettene, men fiskevannet lå helt isfritt.

Til helga blir det nok mest trolig fjordfiske. Det er meldt enda mildere temperaturer. Det passer meg fint.

Webkamera på Oppheim i Ølen

Friluftsrådet Vest har nylig montert opp webkamera på Oppheim i Ølen, innfallsporten til de ytre delene av Etnefjellene.

Nå kan man enkelt via dette kameraet sjekke vær-og føreforholdene ved Oppheim i Ølen, der veien innover mot Olalia Fjellstove starter. Dette er hovedinnfallsporten til denne delen av de ytre delene av Etnefjellene.

Friluftsrådet Vest er bl.a. ansvarlig for fasilitetene på parkeringsplassen på Oppheim, samt å kjøre skispor til Olalia Fjellstove når snøen legger seg.

Webkameraet til Etne Rødekors, på Skarstøl i Etne, er en annen god mulighet å sjekke forholdene før man planlegger tur i Etnefjellene. Dette er plassert på Røde Korshytta 12,5 km lenger øst i Etnefjellene og nesten 100 m høyere over havet.

Vil du lese om mine fineste turer i Etnefjellene de siste årene, klikker du her.