På tur med Frank og Bamse på Vigdarvatnet

 

Etter en melding fra Frank om tur denne søndagen så falt valget på vakre Vigdarvatnet for en søndagstur.

Det er småkjølige 2 grader da jeg pakker ut av bilen ved Lindøy litt over halv ti denne oktobersøndagen. Kort etter er også Frank og Bamse på plass. Det er første gang Bamse er med i packraft, men ikke første gang til vanns. Han var også med oss på overnattingstur i fjor høst, men da i Franks Allykano.

Bamse motsetter seg ikke en tur i packraft og finner snart sin plass oppå beina til Frank. Et blankstille Vigdarvatn møter oss der vi sakte glir ut mellom "Skilpaddå" og "Japan".

Jeg har snart snøret ute med en 18 gram møreungen som jeg har tatt kilosørret på her i vannet før, ja nå er det faktisk hele ti år siden.

Frank kunne tenke seg å se den fine campplassen i Otervik, som jeg fant i vår. Der kunne vi jo ta en tidlig lunsj.

Det tar oss en liten times tid overfarten til Otervik, men det gjør ingenting så stille og fint Vigdarvatnet viser seg i dag. Sola har også begynt å varme godt i det den er kommet høyere på himmelen.

Det er snart fyr i kvistbrenneren turbloggeren har med og kaffevannet er også snart på kok. Vi har mye å prate om siden sist vi var på tur og mye har skjedd siden den gang.

Fiskestanga blir også forsøkt i vika ved campplassen her og det er snart et par små ørreter på land. Bamse synes akkurat det er veldig spennende. 

Svart sluk ville ørretene ha i dag både fra turbloggerens og Franks sluksortiment. Ørreten ble lagt på en stein til ørna vi så senere på turen, faktisk to.

Foto: Frank Bergtun

Det blir noen timers tid i campingstolene denne søndagen før vi finner ut at vi vil videre og få en liten rundtur ut av det hele i dag. Slettes ikke feil det på en slik flott oktoberdag.

I halv tretida er vi på vannet igjen og setter kursen sørover den stille vannflaten. Vi vil ta turen til campplassen jeg benyttet på turen i september her på Vigdarvatnet. Det blir noen kilometers padling.

På overfarten så blir det en lite ørrettass på den svarte sluken jeg har bak båten. Den overlates til ørna her.

Med den nesten unormalt høye vannstanden så åpner det seg opp nye sund å padle. Alltid litt artig det å padle over områder som vanligvis er over vann.

Vi forsøker oss i et bekkeos og to også, men det er ikke annet enn noen napp og kjenninger fra ørreten. Sitte skikkelig vil de ikke utover ettermiddagen.

Klokka har bikket halv fem i det vi ankommer bilene ved Lindøy igjen. Nesten 7 timer har vi vært på tur i dag på vakre Vigdarvatnet som nå er omkranset av høstfarger. Det var slettes ikke feil med tur på vannet her i dag og vi avtaler at det ikke trenger å bli siste heller i høst.

På turen i dag så vi havørna, et par nøtteskriker og hørte hakkespetten skrike. Skarv så vi også. Ellers var det ikke så mye annet liv, ja bortsett fra to skjærgårdsjeeper som kjørte galmann en liten periode før de forsvant nordover vannet der de kom fra.

I det jeg ruller hjemover mot byen i 11 plussgrader, så kan jeg notere meg den 19. turen med packraften i år. Det blir garantert ikke den siste. Kanskje allerede neste helg?

PS. Vil du se flere av mine turer på vakre Vigdarvatnet, ja så klikker du bare her.

Flott uke på Sørlandet

 

Tilbake i heimen og hverdagen etter en flott uke på hytta på Sørlandet. Godt utvilt.

Det ble ikke gjort mange sprell, helst minst mulig den uka jeg tilbrakte på Sørlandet denne høstferien. Lite fisking, men første dagen ble det to fine lyr. Deretter ikke mye å skrive hjem om.

Fine stemninger ble det flere morgener, men det var også litt rufse vær noen dager også, men det hører litt med også på høsten.

Noen turer etter sopp ble det, men der var det ikke mye å finne. Kun litt tilbehør til en middag ble det.

Det blir ny tur ned på Sørlandet i jula er planen. Jeg har hele to uker jeg kan benytte da.

Nå pakkes det om til søndagstur i morgen og da blir det packraften som igjen skal på vannet. Det gledes!

Kløfthåbua i Femundsmarka

 

Kløfthåbua ligger tett på Kløfthåen i Øvre Røa i Femundsmarka nasjonalpark. Bua står åpen til fri benyttelse av de som kommer forbi.

Bua er plassert like ved utoset av Kløfthåen, et langt og smalt vann i Røavassdraget. I sommer var det første gang jeg besøkte bua, selv om jeg har vært forbi og sett bua på avstand på en tidligere tur i Femundsmarka. I sommer ble det overnatting i bua.

Kløfthåbua er nærmest en kopi av Roastbua ved Øvre Roasten. Begge såkalte plankebuer som er satt sammen av lemmer som ble fraktet inn vinterstid med hest og slede. Arbeidet ble gjort i 1949/50 i regi av Røros Skogforvaltning. 

Det var blant annet Odd Langen som senere ble første oppsynsmann i nasjonalparken som sto for frakten av lemmer og utstyr til de to fløterbuene. Disse var ikke vinterisolert på noe vis, da de kun skulle brukes i den lyse årstida.

Kløfthåbua, som Roastbua, er romslige buer med god takhøyde. Det er god plass til 6-8 stykker.

Tømmeret som ble fløtet forbi her ble hogget i området rundt innsjøen Rogen skulle stort sett brukes til jernbanesviller. Tømmeret ble fløtet ned Røavassdraget og videre til Røros.

Elva mellom Kløfthåen og Stor-Buddhåen var blant de verste stedene under fløtingen og det var ikke uvanlig at tømmeret satte seg fast i elva her. Derfor også en strategisk plassering av fløterbu akkurat her.

Tømmerfløtingen i Røa foregikk i seks år før den ble avsluttet. I dag er det Statskog som drifter og vedlikeholder buene i Femundsmarka. Statskog kjører også inn ved til buene.

Bak bua finnes utedoen med det velklingende navnet tydelig plassert over døra.

Kløfthåbua var en av buene som i 2017 ble fredet av Riksantikvaren som del av Statskog kulturhistoriske eiendommer.

Jeg besøkte og overnattet i Kløfthåbua i juli 2026 på en rundtur i packraft fra Käringsjön i Sverige.

Kilde: Åpne buer i Femundsmarka, infohefte i Kløfthåbua.

PS. Vil du lese om flere av mine turer i dette fascinerende området, ja så klikker du her!

Andre åpne buer i Femundsmarka på bloggen:
Fautbua
Skarphølet
Roastbua
Styggsjøkoia
Møllerbua
Roastkoia
Muggsjøbua
Langmyrbua

Grunnhåbua

Gubbtjønnbua

Grådalsbua

Revhiet

Muggsjølia

Revbua

Litjrennbua

Langtjønnbua

Høstferien på Sørlandet

 

Det er endelig en uke fri denne høsten. Ja, det har gått fort ukene fra midten av august. Nå er det fri noen dager.

Jeg tar en uke fri på sommerhytta nå i starten på oktober. Det er tradisjonen å runde av hyttesesongen i disse dager.

Høstdagene skal nytes her sør og både sopp og fiskefangst er allerede sikret. Det kan bare blir mer!

Det er meldt ymse vær de kommende dagene her sør, men det blir tur ut på tur her uansett. 

Stay tuned!

Sherpatrappen i Haugesund

 

Haugesund har i høst fått sin "Sherpatrapp" og det var slettes ikke ille å ta turen opp i trappa i dag. Anbefales herved!

I kveldingen i dag møtte jeg broderen på parkeringsplassen oppe ved Mosskardveien i gode 21 varmegrader. Herfra gikk vi ned i Fjellveien og vis-a-vis de kjente høyblokkene i Haugesund så fant vi starten på den nå så omtalte Sherpatrappa som sto ferdig nå i høst.

Trappene har vært under bygging i hele sommer og fram til seint i september med offisiell åpning 25. september.

Man kan lese at det er benyttet 400 tonn med stein til trappene og arbeidet er gjort av sherpaer fra Nepal som er profesjonelle med slikt arbeid. Det meste av steinen er fra Valevåg i Sveio.

Trappen utgjør 365 trappetrinn opp til toppen av Vardafjellet i Haugesund og er bygget av 8 sherpaer i to arbeidslag. Arbeidet ble gjort på omtrent 3 måneder.

Trappen fra Fjellveien og opp til toppen er ca. 398 meter lang og selve turløypa fra veien og opp til toppen omtrent 415 meter.

Langs trappen finnes flere plasser der man kan sette seg nedpå for en hvil. Langs trappene kan man også få med seg litt krigshistorie, nemlig rester av flere tyske bunkere fra andre verdenskrig som var plassert flere steder på Vardafjellet under krigen.

Man har god utsikt over Haugesund fra toppen av Sherpatrappen i flere retninger. På toppen av Vardafjellet er det flere benker man kan sette seg ned på for en hvil.

Trappa var godt besøkt da vi tok turen i kveldingen i dag, men den er fin og brei og det er ingen problemer å kunne passere hverandre på vei opp eller ned.

Dette blir nok en skikkelig godt besøkt attraksjon i byen framover med kort avstand fra sentrum.

Vardafjellet er en sentrumsnær fjelltopp/utsiktspunkt ca. 123 moh. Det er anlagt parkeringsplass øverst ved Mosskardvegen/Djupaskarsvegen ca. 500 meters gangavstand fra toppen/utsiktspunktet.

Kilde: Haugesund kommune, Wikipedia

Video av Sherpatrappa i Haugesund

Flere trapper: Sherpatrapper.no

Fisketur i sommervarme

 

Det var virkelig varmt på fisketuren med valgfag friluftsliv i dag, nesten tropisk, og fisk på land ble det!

Siste tur med valgfaggruppa på 10. trinn før høstferien gikk til nærvannet vårt med fiskestenger i over 20 graders varme. Skikkelig fønvind fra sørøst.

Varmen til tross så ble det fangst denne gang, til forskjell fra turen med 9. trinnsgruppa for to uker siden. Steffen startet ballet med en boks Red Bull på kroken, faktisk!

Ikke lenge etter Steffens fangst var det rop ute fra stupetårnet. Der var det den ivrige sportsfiskeren Nils Andreas som dro i land en fin ørret.

Ørretfiske er ikke nytt for Nils Andreas og han viste oss hvordan man skal sløye en fisk. 

Faktisk var det ganske så ok kvalitet på ørreten hans. Bendelorm i tarmen riktignok og ingen overraskelse, men ingen parasitter i kjøttet. Det er ganske så bra her til å være.

Ikke lenge etter var det fisk på hos jentene som fisket lengst nord. Der var det Avienda som dro i land en fin, liten ørret. Den fikk svømme ut igjen etter fotografering.

Oppsummert en svært så vellykket tur i dag med denne valgfaggruppa. Neste gang vi treffes, etter høstferien, ja så blir det en praktisk oppgave som skal gjennomføres. Det kan bli spennende.

PS. Vil du se og lese mer fra min lærerhverdag, ja så klikker du bare her. Der er det nå over 140 blogginnlegg med det siste først.

Endelig tur med packraft og telt igjen

 

Etter svært fuktige dager og uker så var det endelig vær til en ny tur med packraft og telt. Det var meldt brukbart turvær.

Jeg hadde noen alternativer å velge blant for denne lille helgeturen, men landet på Liervatnet i Sveio igjen. Det er en måneds tid siden sist tur hit.

Jeg er tidlig ute denne siste lørdagen i september og det er nesten vindstille på stranda på Lier da jeg laster båten. Småkjølige 5 grader bare, i lufta. Båten fullastes denne gang. Halvannen sekk med ved i baugen + (og nå banner jeg nok i kjerka) to sekker med opptenningsved fra jem & fix bak på hekken oppå pakksekken der.

Det er herlig å være på vannet igjen der jeg før halv ni glir sakte sørover vannflaten fra Lier retning Lindsliåsen der nede i sør. Snart er møresilda på slep bak båten.

Sola dukker opp bak Børshovda i nordøst med deilige varmestråler i min retning. Jeg må snart åpne opp anorakken litt. I øst på andre siden av Ålfjorden ligger Vikefjellet med morgentåke på toppene.

Det er faktisk litt fugleliv å høre fra skogen rundt vannet, ikke så mye som på vårparten, men litt likevel kan høres. Mest meiser.

Snart glir jeg inn blant holmene sør i vannet. Det er skyhøy vannstand etter den fuktige høsten til nå. For en måned siden var det langt lavere vannstand.

Jeg har leiren rigget før halv ti på holmen og er klar for en liten fisketur med båten bort mot bekkeoset fra Lindslitjønna noen hundre meter lenger sør i vannet.

Jeg har ørret etter sluken flere ganger, men ta skikkelig vil ikke fisken denne formiddagen. Jeg husker godt en meget pen ørret jeg tok her for noen år siden som må ha vært godt over halvkiloen.

Tilbake i campen så fyrer jeg kvistbrenneren med ferdig kjøpt kvist. Årsaken er jo selvsagt de fuktige ukene den siste tiden. Det ville blitt vanskelig å finne tørrkvist her på holmen nå. Alt er søkkevått.

Jeg har snart god fyr i Monsenbrenneren jeg har blitt skikkelig glad i. Den er med i rygglomma i sekken på alle turer. Nå er det snart varmt kaffevann.

I det jeg tar noen kast med stanga i tolvtida så kommer det en regnskur. Det var ikke meldt i dag og jeg ser på værradaren på yr at det vil komme flere. Da var det enda godt jeg fikk opp tarpen. Den er en velsignelse i dag viser det seg.

Den ene regnbygen avløser den andre utover ettermiddagen. Heldigvis er det ikke kaldt og jeg sitter tørt og godt under tarpen i campen. Den fungerer skikkelig bra tarpen jeg har med på denne turen, en billig tarp fra Sport Outlet til 295 kroner. Det er ingen dyr pris å betale for solid tarp.

Regnbygene gir seg litt etter litt utover ettermiddagen, men sola glimrer med sitt fravær. Vel, det gjør ikke mye. Temperaturen er finfin. Snart er det også middag på gang på kvistbrenneren.

Magre grillpølser servert i lompe er dagens middag på holmen sør i Liervatnet. Smaker utmerket.

Ettermiddagen går med til lett underholdning fra mobiltelefonen og noen kast inni mellom med stanga. Det er kun noen napp og ingen som vil sitte skikkelig.

I det Dagsrevyen tas på mobiltelefonen så fyrer jeg også opp i bålgrua. Halvannen sekk med ved bør holde fint. Jeg har også mye kjøpekvist igjen til kvistbrenneren.

Denne lille helgeturen er slettes ikke feil å ta til tross for litt fuktig vær denne lørdagen, nå i kveldingen er det virkelig fint. Høstlufta er akkurat slik den skal være på denne tiden av året. Det lukter høst.

Jeg roter det til litt med mobiltelefonen i kveldingen og plutselig vil den ha PUK-2 koden for å slå seg på. Vel, den har ikke jeg memorert utenatt så da er jeg faktisk uten mobil resten av turen. Ingen flere bilder blir det heller, litt trasig akkurat det synes jeg, for jeg hadde planlagt noen kveldsbilder. Jeg angrer på at jeg ikke tok med et kompaktkamera som jeg faktisk sto med i hånda hjemme i morges, men la igjen.

Høstnatta er slettes ikke veldig mørk, for fullmånen skinner gjennom skydekket og på morgenkvisten så lyser den opp bursdagsbarnet som er ute i et nødvendig ærend. Turbloggeren runder 56 denne septembersøndagen. I fjor ble dagen tatt i Etnefjellene.

Det blir bursdagskaffe rundt soloppgang denne søndagen. Jeg vet ikke hva klokka er nøyaktig, men vet at sola står opp i halvåttetida og nå skimter jeg den mellom skyene mot øst.

Litt utpå tidlig formiddag så legger jeg i fra holmen og setter kursen nordover med vinden på skrått bakfra i ryggen. Den røsker litt vinden på overfarten. Kursen settes mot bekkeoset fra Joavatnet. Der vil jeg ha noen kast og se om det står noen ørreter der.

En ørret mistes i bekkeoset fra Joavatnet, ellers ingen kjenning med andre der. Snart er jeg i vei mot bilen med en fin bris i ryggen.

Ergerlig var det med den mobiltelefonen som ikke ville samarbeide fra i går kveld av. Det viser vel også hvor mye den dingsen gjør med livet vårt. Jeg innrømmer glatt at jeg savnet sårt morgenavisene mine ved bålet i morges, nyhetsjunkie som jeg er. Neste gang skal jeg i alle fall ha med et kompaktkamera i reserve.

I det jeg pakker inn i bilen på Lier denne siste søndagen i september, så kan jeg se tilbake på den andre høstnatta utendørs i år, den 35. så langt. Packraften ble benyttet for 18. gang i år.

Neste helg går turen sørover til det blide sørland.