Norges beste villmarksturer

Nå snakker vi bok! For dette er noe alle friluftsliventusiaster og villmarkinger ser etter i bokhandelen. Tittelen sier sitt!

Når vi også finner ut at det er to av Norges fremste friluftslivforfattere, turforfattere og ikke minst vanvittig gode turfotografer som står bak denne litteraturen, ja da trykker man kjapt på "Kjøp" i nettbutikken.

Jeg har lest mye av begge forfatterne tidligere og fortalt om dette også her på bloggen. Marius Nergård Pettersen gjorde seg kjent med boka Lomsdal-Visten for 12-13 år siden og har senere skrevet mange flotte artikler og bøker innen temaet, og Randulf Valle har lenge levert høykvalitets friluftslivlitteratur i mange år nå. Tidligere redaktør i magasinet Friluftsliv og nå i dag også podcast-leverandør innen friluftsliv.

Når to slike friluftslivsambassadører som her slår seg sammen og forfatter ei bok om villmarksturer, ja da må man virkelig sjekke det ut. Her får vi kvalitet!

Jeg skal først og fremst innrømme at boka egentlig har gått meg hus forbi, men takket være Håkon som nevnte på Youtube i en kommentar der at boka fantes, ja da fant jeg den og den kom i hus for ei uke siden.

Boka tar for seg 17 områder i Norge der man kan oppleve villmarksfølelsen i følge forfatterne. Fra Pasvik i nord til Setesdalsheiene i sør får vi god informasjon om områdenes kvaliteter. Man merker fort at her får vi ikke detaljerte turbeskrivelser om området, men heller god og generell informasjon om hva som finnes der, hvordan komme dit og tips til både korte og lengre turer i området.

Jeg skal ærlig innrømme at det nok var "mine" områder jeg først måtte sjekke opp i boka når jeg fikk den i hus og jeg er svært fornøyd med hvordan disse er skildret. Skulle jeg savne et område, ja så måtte det jo være mine nærmeste "villmarksområder", nemlig Etnefjellene.

Artig er det jo at nettopp min blogg, ja den du leser nå, er nevnt i boka, som informasjons- og inspirasjonskilde til turer i Femundsmarka og områdene rundt. Det er alltid kjekt å bli nevnt!

Boka er illustrert med forfatternes egne bilder for det aller meste, fra områdene som er beskrevet. Noen har jeg sett i tidligere bøker og artikler, men det gjør ingenting. Det er høy kvalitet på bildematerialet gjennom hele boka.

Vel, er det én bok du bør skaffe deg driver du med det samme som meg, ja da er det bare å si: "Løp og kjøp!".

Nok en tur til Skjoldafjorden

 

I formiddag gikk turen igjen til Skjoldafjorden, men i langt gråere vær enn gårsdagens tur.

3-4 grader kjøligere også kunne jeg notere meg i dag. Vinden var ok og nesten vindstille periodevis. Det var fuktigere i lufta i dag enn i går, så regnjakka kom langt mer til nytte i dag.

Det ble faktisk noen flere ørreter innom håven i dag, men den største i dag må nok vente til neste år før den bikker halvkiloen. Med andre ord ikke mye å skryte av fangstmessig.

En gammel, modifisert 10 grams møresild gav fungerte best i dag.

Nå blir det trolig ikke tur igjen med fiskestanga før neste helg. Da blir det nok også en tur etter ferskvannsfisk.

Flott tur til Skjoldafjorden

 

Det ble en virkelig flott tur ut i dag der turen gikk til Skjoldafjorden og Otertong lengst nordøst.

I sommerlige temperaturer opp i 15-16 grader(!) ankom jeg Otertong i morges og jeg hadde ikke tatt mange kastene før også Johnny dukket opp. Jeg møtte ham sist på Lie forrige helg og sa jeg ville ha meg en tur hit denne helga.

Mens vi sitter og prater dukker også Frank endelig opp. Han er også klar for noen timers fiske her på Otertong.

Det var fisk på hos turbloggeren på første kast i morges, men langt fra noen kilosfisk. Den datt også av etter få sekunder.

Alle tre fikk fisk på turen i dag, men ingen av de kan kalles trofefisker. Vi bikket vel aldri over halvkiloen i dag. Frank var den som kunne notere seg flest arter med både en torsk og en lyr i tillegg til et par tre små ørreter.

Oppsummert var turen virkelig flott og nesten rart at vi fikk plassen for oss selv i dag. En aldeles nydelig høstdag med sommerlige temperaturer. Nesten vindstille der vi hadde basecampen under fisket i dag. Fiske og fiske, fru Blom. Det var like mye prat over kaffekoppen som fiske, og kanskje mer også.

Johnny var vel den som hadde snøret mest i vannet de timene vi var på Otertong i dag, og nok også han som fikk flest. Likevel ingen store å snakke om. Uansett må turen ses på som en suksess. Fantastisk flott høstvær med kun noen dråper fra oven av og til og faktisk et par solgløtt også.

Ny tur i morgen på turbloggeren. Trolig etter saltvannsfisk da også.

Luftetur ut i mildt høstvær

 

Det ble en finfin liten luftetur ut i dag etter jobb med fiskestanga og matpakken jeg ikke rakk å ta på jobb i dag. Hele 15 varme grader i lufta!

Egentlig var det på vei til båten som snart skal i vinteropplag jeg var på tur i dag. Jeg skulle nemlig tømme bensintanken for 95 E10-bensin og erstatte den med litt 98 E5. Den nye "miljøbensinen" kan være litt trøblete for motorer, selv om min akkurat skal være innafor produksjonsår. Likevel trenger man ikke ta noen sjanser tenker jeg. Motoren skal kjøres litt med 98-bensin før den vinterlagres.

På vet til lillebror der båten står på henger ble det altså en fiskestopp. Det resulterte snart i en liten på land etter et par kast og en liten halvtime senere, enda en. Begge ble tatt opp som kultivering her.

Det blir mer tur i helga, men da i saltvann. Det gledes!

Høstlig

 

Det ble en forholdsvis tidlig tur ut i formiddag i regnværet. Heldigvis var det nesten vindstille.

Noen fiskefangster er det ikke å fortelle om, det var kun noen napp da jeg forsøkte etter ørreten i et fiskevann og ingen kjenning da jeg la turen om Lie i Skjoldafjorden. Der virket det ganske dødt.

Derimot ble det hyggelig prat med kjentfolk på badeplassen på Lie. Det er alltid trivelig å treffe på likesinnede som er ute i samme ærend.

PS. Har du lest dette innlegget om gode plasser å fiske etter sjøørret i Skjoldafjorden?

15 flotte dager på Sørlandet!

 

Det skal godt gjøres å ikke huske nettopp disse to drøye ukene denne høsten. Det ble nemlig 15 dager på herlige Sørlandet i høst.

Det var ikke veldig planlagt, men med en ukes ferie til gode fra i sommer, ja så kunne høstferien bli hele to!

Jeg har fått utnyttet disse to ukene svært godt med både hytteliv slik det skal leves ved sjøen og litt arbeid. Det vet alle som har hytte må til. Det ble noen skikkelige bæreøkter et par av dagene, men akkurat det var planlagt også.

Krabbeteina ble pimpet til hummerteine og forsøkt til nettopp det uten hummerfangst. Vel, da kan jeg krysse av for at det er forsøkt i alle fall. Tror jeg dropper det neste høst.

Det ble i alle fall litt fiskefangst de dagene jeg var på sjøen, ja den første uka var jeg vel på sjøen opptil to ganger til dagen. Mest spesielt var vel fjesingen som beit på harpa. Det skjer ikke for ofte. Ellers var det mest makrell, sei og lyr som ble tatt opp.

Den beste dagen på sjøen ble det en 4-5 kilos torsk i enden av harpa som var endesatt med en fin, feit og rosa shad som torsken virkelig hadde slukt. De liker rosa, torskene.

Der den første uka ble fantastisk værmessig med vindstille dager og strålende sol, ble den andre langt mer skiftende med vind og nedbør. Ikke det at det gjør så altfor mye. Jeg storkoser meg uansett på hytta.

Nå blir det ikke nedover til Sørlandet igjen før til jul tenker jeg. Det gledes til det!

Langtjønnbua

 

Langtjønnbua ligger i nordenden av Langtjønna ved den siste tømmerrenna før innsjøen Feragen. Bua er også endel av de verneverdige kulturhistoriske minnene som finnes i Langtjønna landskapsvernområde nord i Femundsmarka.

Dette er også den siste åpne koia man passerer tar man turen fra Femunden til Feragen via de fascinerende tømmerrennene som ble restaurert tilbake på 1990-tallet.

Langtjønnbua har god plass med en svær sengebrisk langs ene langveggen. Her er det plass til en liten speiderleir skulle de trenge fast tak over hodet.

Langtjønnbua er den eldste fløterbua i Femundsmarka står å lese og var først en såkalt ljørbu, dvs. ei koie med åpent ildsted i midten, da den ble satt opp på 1890-tallet. Den var også langt lavere den gang, men ble i 1946 gjort høyere og det ble og den gang satt inn en ovn. I 1975 ble bua restaurert.

Bua ligger der den siste og lengste tømmerrenna starter lengst nord i Langtjønna. Da vi var forbi sommeren 2024 var denne tømmerrenna helt tørrlagt. Det gjorde også at vi fikk et virkelig inntrykk av hvilket arbeid som må ha vært lagt ned i å bygge disse.

Vi tok ingen overnatting i denne bua da vi passerte da behovet ikke var til stede for nettopp det og vi fortsatte turen vår ned til Feragen etter en kort pause her.

Langtjønnbua ble med flere andre i området fredet av Riksantikvaren i 2017.

Kilde: Åpne buer i Femundsmarka

PS. Vil du lese om flere av mine turer i dette fascinerende området, ja så klikker du her!

Andre åpne buer i Femundsmarka på bloggen:
Fautbua
Skarphølet
Roastbua
Styggsjøkoia
Møllerbua
Roastkoia
Muggsjøbua
Langmyrbua

Grunnhåbua

Gubbtjønnbua

Grådalsbua

Revhiet

Muggsjølia

Revbua

Litjrennbua