Det måtte bli sesongstart med packraften i dag med det fine været som har ankommet etter påske.
Jeg måtte ut en tur etter jobb i dag og etter en kjapp tur hjemom for en rask middag så bar det i vei for første tur med den oppblåsbare doningen. Jeg anså det dumt å bruke den fine ettermiddagen og kvelden på andre ting.
Nesten 13 grader er det da jeg forlater bilen og legger i vei gjennom skogen med båt og utstyr. Det er kun en svak bris fra vest som regjerer. Etter at alt er klart så avfisker jeg vika med en ti grams møresild før jeg entrer båten.
Jeg vil ha meg en liten runde på dette spennende fiskevannet i ettermiddag er planen og se om ørreten har våknet her etter vinteren.
Det er et yrende fugleliv i skogen rundt vannet og det er tydelig at naturen er inne i en ny årstid. Langt mot øst derimot ser jeg at snøen fremdeles ligger oppe i fjellet.
Sola varmer faktisk godt, men det er kjølig kommer jeg inn i skyggen fra furuskogen. Jeg holder meg mest i sola på rundturen.
Det er mange andefugler på vannet, men jeg kommer aldri nært nok til å se hvilke det er. De er fryktelig sky og flyr opp på langt hold. En stor flokk med kanadagjess ser jeg tydelig og de holder god avstand. Det kan se ut som de har selskap av noen grågjess også.
Jeg padler forbi ei kanadagås som ligger på reir og ruger. Gåsa kryper sammen og ligger helt i ro da jeg padler forbi på kort hold. Det er nok samme gåsa kanskje jeg så akkurat der i fjor også på denne tiden.
Det har ikke vært et eneste napp å kjenne på rundturen eller i de grunne vikene jeg har stoppet og kastet med stanga. Vel, det var ikke så overraskende. Det er et godt stykke mellom ørretene i dette vannet vet jeg, men tar de så er sjansen stor for at det er ørret av fin størrelse.
Jeg avslutter runden med et fåfengt forsøk på å få vakende røye til å velge slukene mine i stedet for fjærmyggen de tydeligvis er ivrige etter. Smårøyene vaker tett inntil packraften til tider, men noen interesse for mitt slukutvalg viser de altså ikke.
Etter nesten tre timers tur på vannet, den første i packraft i år, så tar jeg landkjenning og legger turen gjennom skogen igjen mot bilen.
For en herlig sesongåpning det ble med packraften i år. Det skal ikke bli lenge til neste tur.
Det er hele 10 grader da jeg ruller hjemover godt fornøyd med turen. Jeg får sette meg et hårete mål i år og gjøre et forsøk på å få til minst like mange packraftturer som i fjor, selv om fjorårets sesong startet en måned tidligere. Det er bare å komme seg ut!












