Et maidøgn på Liervatnet!

Med en fredag fri fra jobb og kjølig vær i nærfjellene, ja så var det kanskje ikke dumt med en kanotur i vakre Sveio.

Nå sist i mai hadde jeg planer om en fjelltur denne helga, men værmeldingen varslet kjølig vær til fjells. Da fristet heller et døgn med kano og bålfyring turbloggeren. Liervatnet i Sveio fikk besøk.

Med fri fra jobb denne fredagen så trengte jeg ikke å stresse heller. Rundt 12 var jeg på vannet ved Lier. Det eneste fornuftige startpunktet for kanotur på vakre Liervatnet. Fiskekort fikk jeg tak i på bensinstasjonen på Haukås på vei innover.

Perfekt turvær er det der jeg siger sørover på vannet. To stenger er snart ute. Det er kontakt etter et kvarters tid, men sitte vil den ikke, trolig ørret.

Jeg er i land etter en tre kvarters tid. Teltet er oppe rimelig kjapt, med fjellduken under som ekstra sikring mot fuktigheten i bakken. Det har regnet litt siste døgn.

Ettermiddagen blir en rolig foreteelse. Fisking, radiolytting, lesing og podcast. Det er en god fiskeplass akkurat her ved leiren.

Det blir et par ørreter fra leirplassen utover ettermiddagen og kvelden. Ingen store å snakke om kanskje opp i 3 hekto de største.

Jeg har ikke med særlig spennende mat på turen. Noen ostesmørbrød og noen pølser. Det får klare seg.

Det er ikke veldig seint før jeg er i soveposen med en god podcast på øret. Liggeunderlaget er tett igjen etter at jeg fikk lekkasje i det i Etnefjellene sist helg. Heldigvis. Jeg måtte lete litt før jeg fant hullet. Lappingen holder godt.

Regnværet kommer i løpet av natta. Heldigvis ikke så kraftig, men det fukter godt i leiren for det.

I åtte-tida er jeg oppe og fyrer morrabålet og tar morrakaffen i campingstolen. Vinden er litt spakere i dag ser jeg, enn i går. Den har dreid litt mer vestlig.

Jeg er på vannet litt over ti og tar turen inn i vika der bekken fra Linslitjørna kommer ut. Her får jeg ofte fisk.

Joda, ørreten er snart på og den gir en fin fight, selvom den ikke er av de største jeg har fått her. To hekto stor kanskje. Jeg slipper den ut igjen.

Et kvarter etter har jeg fisk på igjen, langt bak kanoen. Jeg har hatt to stenger ute og nå er det fisk på den ene. Få meter fra kanoen skjer det jeg misliker sterkt. Ørreten surrer seg inn i snøret fra den andre stanga. Forbanna dritt. En skikkelig vase.

Resultatet blir at jeg må kappe en 20-30 meter multisnøre på den ene stanga. Ørreten lagde en skikkelig vase. Dette har jo skjedd før minnes jeg. At jeg aldri kan lære.

Tilbake mot Lier er det liv på stranda der jeg har bilen parkert. Det er speiderleir her. Trivelig å se ungene er ute og bruker naturen. De har trukket garn og fått både ørret og røye.

Pakket og klar i bilen kan jeg se tilbake på nok en fin tur her på Liervatnet. Kanotur nummer 3 i år er gjennomført og teltnatt nummer 11 i år. Ikke verst for en gammel turblogger det.

Det blir helt sikker mer tur denne helga, men nok ikke i telt. Stay tuned!

PS! Her kan du lese om mine 3 kanoperler på Haugalandet!

Én måned!

I dag er det én måned igjen til kursen settes nordover for nye tureventyr på Nordkalotten. Det er fem år siden sist.

Jeg hadde seriøse planer om en tur nordover igjen i 2017, men da var vinteren der nord så lang at jeg heller ble sørpå. Isen lå på vanna langt ut i juli der oppe i områder jeg ville besøke. Fine turer fikk jeg likevel i Sør-Norge den sommeren.

Nå ser det lovende ut for en mer normal forsommer i Finnmark hvor første turen er tenkt gjennomført. 21. juni setter jeg meg i en fullpakket bil, retning Finnmark. I år så får jeg selskap på turen. Frank og Johnny som jeg har vært mye på tur med de siste årene blir med oppover. De får jomfruturen.

Vi kjører hver vår bil nordover, jeg og Frank. Johnny sitter på hos Frank opp til Finnmark. Det er Ifjordfjellet og Laksefjordvidda som er hovedmålet, og første turen min nordpå i sommer. Vi kommer til å gå litt i fotsporene mine fra turen min i 2014. Det ble jo en drømmetur!

Det blir en lang kjøretur nordover i sommer

Vi kjører gjennom Sverige og Finland og ser for oss to hotellovernattinger på veien nordover før vi legger i vei innover Ifjordfjellet St.Hansaften.

To uker er tidsbudsjettet på Ifjordfjellet og Laksefjordvidda. Etter dette settes Johnny på flyet sørover igjen. Frank blir med meg på enda en tur og vi har på papiret en kanotur på Enaresjøen og inn i Vätsäri. En tidagers tid ser vi for oss nå pluss-minus.

En tur på Enaresjøen igjen står høyt på turlista i sommer

Frank har ikke fri like lenge som meg i sommer og setter nok kursen sørover noen uker før jeg gjør det. Jeg har flere områder jeg vil besøke før jeg også til slutt setter kursen hjemover. Stabbursdalen, Sørøya, Sennalandet og Indre Troms er høyest opp på lista nå etter de to nevnte første turene.

Vi har mange alternativer å velge blant skulle vinteren plutselig nekte å slippe taket, eller at været meldes fryktelig dårlig der vi vil starte. Jeg har etterhvert god erfaring med å foreta endringer i turplanene.

Nå framover så komplementeres noe utstyr, men det aller meste er klart. Det må bare pakkes og sorteres. I ny bil av året så får jeg god plass til alt jeg vil ha med meg nordover.

Fingrene krysses for at alt er klart og fungerer som det skal til fredag 21. juni. Da går altså startskuddet for sommerturene nordpå.

17. mai i Etnefjellene

Med fri fra jobb 16. mai og lovende værmelding, så kunne det bli en finfin langehelg i de ytre delene av Etnefjellene i år.

Så også ble det. Torsdag formiddag 16. mai var jeg i vei oppover fra parkeringsplassen i strålende vær. En herlig bris var fin og avkjølende.

Oppe i kneika gikk jeg rett på et hvesende kvinnfolk. En slange, en hoggorm. Hun var skikkelig hissig damen, men fikk fred etter noen bilder.

Det har snart blitt en tradisjon dette å ta nasjonaldagen her oppe i Etnefjellene og det er en rimelig fornøyd turblogger som snart er oppe på høyeste punkt på ruta inn.

Som vanlig blir det en stopp der oppe for å nyte utsikten over dette vakre fjellområdet, ikke langt fra der jeg bor.

Jeg har tatt meg god tid opp, kanskje hele to timer. Det er i virkelig rolig tempo. Jeg har det ikke travelt. Leiren er oppe rundt halv ett. Da er også flagget plantet utenfor boligen denne langhelga.

Det gjøres egentlig fint lite utover ettermiddagen. Jeg tusler rundt i crocs og fisker fra neset, leser litt og sover en lett førmiddag. En slank ørret blir resultatet av fiskeriet.

I kveldingen dukker 17. maitoget opp. Frank og Johnny har travet opp hit på litt over en time. Det er rimelig kjapt med masse godsaker i tunge sekker. Johnny spanderer voksenbrus på oss, som velkomstdrink.

Frank og Johnny er snart oppe med sine telt på neset og 16. maikvelden kan senke seg stille og rolig.

Det blir en svært så rolig kveld med fisking fra neset og prat om kommende turer. Vi planlegger nemlig alle tur nordover i sommer.

 Nesten fullmåne

17. maisalutten høres helt opp hit i fjellet klokka sju. Ikke lenge etter er det liv i leiren, selv om det drøyer lenge før vi tar ut på tur.

Det blir først noen rolige timer i leiren med fisking og kaffedrikking, men de store fangstene uteblir. Et par små bare, tynne som tas opp.

 Det var året det var så bratt

Godt utpå formiddagen legger vi i vei for en liten dagstur i fjellområdet her. En kraftig østavind gjør det noen steder litt utrivelig, men der vi finner le for vinden er det faktisk virkelig fint.

 Foto: Johnny Svendsen

Vi har ikke mye kjenning med fisken i vannene vi er innom, men på hjemvei så sitter den endelig på hos turbloggeren. Kanskje rundt 6 hekto stor? Den får svømme ut igjen der den kom fra.

Foto: Frank Bergtun

Tilbake i leiren så er det rolige takter etter middag. Den kraftige østavinden som faller ned fra fjellet gjør at det ikke blir for varmt i teltet. Da kan man få seg en blund på øyet etter middag.

Utpå kveldingen tar Frank seg en fisketur rundt vannet, mens turblogger og Johnny fisker nærmere leiren, men de store fangstene uteblir igjen. Frank kan likevel melde om 7 ørreter på rundturen sin mot et par små til oss to ved leiren.

Det regner godt på morgenen 18. mai og det blir innendørsaktiviteter i teltene. Podcast, radio og bok er fint å ha tilgang på da.

Jeg ymter frampå for gutta om vi kanskje skal trekke nedover pga. været, men blir nedstemt. I grunnen helt greit, for noen timer senere så kommer finværet tilbake selv om vinden holder oss rimelig i ro i nærområdet.

Ingen store fangster denne dagen heller på oss. De fleste ørretene er rundt 2-3 hekto i størrelse, flere er tynne. De står tett i vannet her nemlig.

Der 18. mai opprant i regnvær, så opprinner 19. mai i strålende, nesten vindstille vær. Vi nyter morgentimene på neset vårt i godværet før vi begynner å pakke sakene.

Rundt halv tolv er vi i vei nedover med atskillig lettere sekker enn da vi kom opp. Den svake brisen i ryggen er ikke mye til hjelp mot varmen som har lagt seg over de vakre Etnefjellene i dag. Opp mot 20 grader må det være.

Igjen kan vi se tilbake på en flott tur opp i disse fjellene, selv om fiskefangstene kanskje ikke var veldig å skryte av denne gang. Det er jo i og for seg sjelden de er det.

Vel nede på parkeringsplassen så kan undertegnede notere seg teltnatt nummer 10 til nå i år. Det er ennå noen langhelger igjen før sommerferien, så kanskje blir det noen til før langturene i sommer. Jeg har et uttalt mål om minst 50 i år.

Hvis dette slår til!?

Ja, da blir det fine dager i fjellet her lokalt! Mer kan egentlig ikke sies om akkurat det!

Vel, man bør nok ta langtidsværet med en klype salt, det har vi vel alle erfart. Likevel så melder begge de store værmelderne i landet dette bildet akkurat nå. Blir dette virkelighet til uka, ja så blir det en flott langhelg på turbloggeren fra og med 16. mai!

Stay tuned!

Endelig til fjells igjen!

Endelig var det til fjells igjen, noen uker siden sist. Nå var det dags for første tur i de vakre Etnefjellene!

Det er tre uker siden sist fjelltur, den første i år. Endelig var det muligheter for en tur til fjells igjen, godt ut i mai måned. Frank ville bli med.

Det var meldt rimelig kjølig vær, like greit da at det kun ble tid til én teltnatt denne helga. Det er travelt på jobb disse tider, med rettebunker som må prioriteres. Derfor kom jeg meg ikke avgårde før lørdag formiddag.

Det er kjente stier som skal traskes til kjente fiskevann. Etter proviantering i Etne og kjøp av fiskekort er det endelig i vei fra parkeringsplassen med vinden i ryggen. Kjølig er den, men helt greit når den kommer bakfra. Rundt 6 grader i lufta.

Frank skimtes på stien langt der framme

Frank ligger foran meg et sted, bilen hans var en av to på parkeringsplassen. Etter hvert skimter jeg han en kilometer halvannen foran meg på stien.

Det er vår i de ytre delene av Etnefjellene, ikke så langt fra Olalia Fjellstove. Bjørka har sprunget skikkelig ut, men er fremdeles fin og lysegrønn. Det er virkelig flott i fjellet nå!

Jeg krysser etter hvert den kjente Gullruta som kan ta deg Etnefjellene på langs hvis du vil. Jeg har enda ikke gjort det, men turen står på lista.

Jeg bruker halvannen time opp til fiskevannet og der finner jeg Frank bak en stein slumrende på liggeunderlaget. Han har ennå ikke fått opp teltet.

Etter at teltene er oppe, så blir det noen timers fisketur. Det er kaldt i nordvesten her oppe, men der vi finner litt le for vinden så varmer sola ganske så bra.

Foto: Frank Bergtun

De store fiskefangstene uteblir, litt som forventet. Fisken står ganske tett i vannet her og flere av de vi får er tynne slips. De ville nok sett finere ut i august og september.

Etter flere timers fiske så kan vi notere oss 6-7 ørreter til sammen, der halvparten var rimelig slanke. Ingen havnet på steikpanna.

En løkrull som bare MÅ sjekke Instagram! Foto: Frank Bergtun

Det ble med den fisketuren på oss på denne turen. Det fristet lite å ta turen ut i kveldingen i blåsten fra nordvest. Da fristet heller edle dråper i teltet og god bok, som alltid er med på slike turer.

Ut på kvelden kom også et regnvær innover fjellet. Noen snøfnugg også. I løpet av natta ble turbloggeren faktisk vekket av en rypestegg som landet rett utenfor teltet. Moro å være så nærme. Jeg hørte den smattet og tatlet med seg sjøl rett utenfor teltduken ved siden av de karakteristiske rapene. Jeg antar at snorkingen min kan ha lokket steggen til teltet mitt, men sikker på akkurat det er jeg jo ikke.

Vannet i turkoppen var frosset i løpet av natta

Rundt halv ti var Frank bortom og sa god morgen. Ingen av oss var fristet til mer fiskeri i den kalde nordavinden og vi ble fort enige om å pakke sammen og rusle nedover igjen.

Ganske nøyaktig ett døgn på tur var helt greit for oss denne gang. Vi fikk en fin treningstur med tyngre sekk, noen gode kilometre i beina og kaldt vær. En fin oppladning til Finnmarksturen vår i sommer. Det er vi fornøyd med.

Nå blir det heller ikke lenge til vi skal opp i fjellene her igjen. Allerede til uka er vi tilbake og klar for feiring av nasjonaldagen i fjellene her. Det ser vi fram til.

Turlitteratur ankommet

Nei, det er ikke snakk om litteratur som omhandler tur, men bøker som blir med meg på tur. Jeg liker godt en god bok i teltet når det regner mot teltduken.

De som har lest bloggen en stund vet nok nettopp det, at det alltid er en bok med i sekken til turbloggeren på litt lengre turer. I dag kom det nok en forsendelse med bøker i posten. Det holder snart nå.

I sommer er det bl.a. bøker av Tore Renberg som blir med på tur, samt siste i Haugesundstrilogien til Geir Tangen, + litt annet småsnacks som jeg har hatt liggende over vinteren evt. som måtte dukke opp framover. Jeg må ha de i papir, bøkene. Digitalt duger ikke for meg.

Allerede neste uke er det klart for en litt lengre tur, dog ikke lang i distanse med sekk, men heller noen flere overnattinger med basecamp og dagsturer derfra. Da er det nok bok med i sekken ganske sikkert.

Kommende helg blir det også en tur, men da trolig med kun én teltovernatting. Stay tuned!