To netter på Storavatnet i Tysvær

 

Turen opp i Etnefjellene med el-sykkel og packraft gikk ut pga. usikre værmeldinger, men tur ble det uansett før 17.-maihelga.

Med fridager både torsdag og fredag denne uka så måtte disse utnyttes selv om Etnefjellsturen utgikk. Storavatnet i Tysvær med avgang fra Sandbekken ble turmålet. Frank kunne bli med og det er alltid hyggelig.

Jeg er klar for avgang litt over klokka tre onsdag ettermiddag, etter at jeg kom meg fra jobb en liten time før tenkt. Frank var enda ikke kommet og jeg satte igjen hele fire sekker ved han kunne ta i kanoen som han har motorisert.

Jeg har kommet meg 200 meter ut på vannet da jeg med ett kommer på at jeg har jo glemt flagget som var tenkt plassert i baugen på båten. Godt jeg ikke var kommet lenger. Enda viktigere var det kanskje at jeg også holdt på å glemme voksenbrusen. Både flagg og voksenbrus kom endelig med.

Det er fin temperatur, rundt 13 grader, og lite vind å snakke om. Jeg har god framdrift nordover dette langstrakte vannet. I nordøst ser jeg mørke skyer og halvveis omtrent på vannet så kommer regnværet. Det plasker ned en periode der og jeg blir søkke våt på overkroppen.

Jeg tar landkjenning rund en kilometer fra der vi har avtalt å ha campen, rett og slett for å se om jeg kan finne litt le for regnværet under noen furuer.

I det regnet gir seg litt er jeg i båten igjen for den siste etappen mot Svinaliholmen vi vil ha campen på denne turen. Framme så er jeg snar med å få opp teltet og gjøre campplassen klar for Frank når han vil ankomme. Rundt to timer har jeg brukt fra Sandbekken og nord til Svinaliholmen. Jeg har med Storsylenteltet på denne turen og jeg gleder meg til å ta det i bruk igjen.

I sekstiden ser jeg motorskipet til Frank dukke opp lenger sør i vannet og snart har han landkjenning han også på holmen. 7 sekker ved har han fraktet med seg i kanoen. Snakk om god ballast.

Frank har tatt seg tid til å fiske på veien og har dratt inn flere ørreter, deriblant noen større eksemplarer som ville vært svært så fine hadde de ikke vært så vinterslanke. De hadde glatt passert halvkiloen med en god sommer i magen.

Vi skal klare oss med ved, det er sikkert. Litt kan vi også finne i skogen her skulle det røyne på akkurat det.

Like etter at Frank er ankommet og fått opp telt og utstyr får vi også opp hver vår tarp over campen. Det er meldt litt regnvær de kommende dagene og her på denne campplassen så er det gode tarptrær til formålet.

Da kan kvelden bare komme og det gjør den jo også selvsagt. Vi har finvær hele kvelden til endes.

Nærmere midnatt etter timesvis med bålfyring så finner vi våre respektive telt og er snart i drømmeland.

Det er typisk at turbloggeren er først på beina på himmelsprettdagen. Frank ligger litt utpå som vanlig. Fyr i bålet blir det kjapt i allefall og første kaffekoppen kan snart nytes.

I titiden så legger vi fra land begge to og tar turen inn mot fastlandet. Vi har sett oss ut et tjønn ikke langt unna som vi vil besøke med fiskestenger. Et par timers tur ser vi for oss med dagstursekker på ryggen.

Vi får oss en aldeles flott tur i et virkelig spennende landskap på vei til tjønnet. Noen dråper i lufta er det riktignok, men ingenting som ødelegger den fine turen.

Noen fiskefangster er det ikke å berette om fra turen til det bortgjemte tjønnet, men vi er alikevel enige om at turen, nei den var virkelig ikke bortkastet.

Tilbake på stranda der båtene var parkert, så kommer det et skikkelig regnvær. Jeg har akkurat komme meg ombord, mens Frank blir igjen på land for å ri av været der. I regnvær rett i mot og litt stri vind så blir det en virkelig kjølig overfart tilbake til camp for turbloggeren. 

Jeg er ikke sen om å få fyr i bålet under tarpen da jeg er tilbake i campen. Bra gjennomvåt ble jeg den lille halvtimen båtturen tok i regnværet.

En halvtimes tid senere ankommer Frank med motorskipet og da har regnværet gitt seg. Det er middagstid i leiren.

Utpå ettermiddagen så blir det skikkelig avslapning. Vi har ingenting annet å gjøre enn nettopp å fyre bål, drikke kaffe, litt voksenbrus og fiske fra campen.

Vi ser ikke et menneske på hele turen og det usikre været er nok en av årsakene til at ikke andre har tatt turen på dette fine padlevannet. Ikke noen hyttefolk er heller å se i båt på vannet.

Det er et rikt fugleliv i området og vi ser silender på vannet og over oss ser vi også nøtteskriker, i tillegg ser vi låvesvaler som jakter insekter over vannet. Et lurveleven fra mange meiser hører vi inne fra skogen. Havørna er også over oss.

Igjen er det turbloggeren som er først oppe og fyrer bålet. Vi har rikelig med ved igjen så det er bare å fyre i vei.

Frank dukker ut av teltet en times tid etter at bålet er fyrt opp. Han får varmt vann til kaffen i det han setter seg i campingstolen.

I halvtolvtida er vi på vannet med kurs sørover og tilbake mot Sandbekken der bilene er parkert. Én sekk med ved er med tilbake og fungerer fint som ballast i kanoen til Frank.

På tilbaketuren så blir det 3 små ørreter på undertegnede, og det er også hele fangsten totalt disse dagene. Frank derimot mistet etter hvert tellingen på antall, men anslår kanskje nærmere 20 totalt. Det er slettes ikke verst!

Turen sørover går veldig greit og vi har en periode også litt medvind. En regnskur treffer oss også på vei sørover og det er litt surt en periode der.

Litt over ett kan vi gå i land på den fine stranda på Sandbekken etter to aldeles fine netter på tur her på Storavatnet. Det er like folketomt på Sandbekken som da vi la i vei herfra for to dager siden.

Vi vil se om vi ikke kan gjenta en tur hit en helg til høsten. Det er slettes ikke feil sted for en helgetur her nemlig.

På vei hjemover kan jeg se tilbake på utenatt nummer 10 og 11 i år. Packraften fikk vann under buken for sjette gang i år.

Det blir en overnattingstur til denne uka. Da får et annet vann besøk av turbloggeren med packraft og telt. Flagget må også med da, på selve nasjonaldagen.

Åtte til sammen

 

Jeg måtte døyve fiskefeberen litt i formiddag etter nesten en uke uten fiskerier. Det ble et par små timers tur i dag.

Knappe 6 grader var det da jeg forlot bilen og la i vei gjennom skogen. Nesten vindstille, men det var meldt mer vind utover formiddagen.

Et yrende fugleliv er det både i skogen og ved fiskevannet. To grågjess er over meg et par ganger. Gjøken er hørbar under hele turen i formiddag, ja opptil flere individer hører jeg samtidig. Jeg ser både taksvaler og linerler. Mye meiser høres inne fra skogen.

I det jeg monterer fiskestanga ved bredden blir jeg oppmerksom på en liten kar som sitter på stanga. Artsorakel-appen oppgir at det mest sannsynlig er døgnflua L. vespertina som sitter på stanga mi.

Det er fin ørret på etter kun tre kast med en Aura Flake i 7 gram. Den bikker ikke halvkiloen, men jeg slipper den likevel ut igjen etter et bilde i håven.

Ikke lenge etter er det enda en til på og denne slipper også ut igjen selv om den også er under halvkiloen. De er i så godt hold ørretene at jeg ikke tar de opp denne gang.

Den tredje derimot tar jeg på land. Den er minst til nå, rundt 250 gram tipper jeg på. Også den fjerde tas på land.

Det er den første timen som det er mest kjenninger og jeg tar de fleste i formiddag. Alle ørretene, til sammen 8 er i godt hold. Tydelig at våren har vært god for ørretene her i vannet.

Den siste timen er det langt mer sporadisk med napp og kjenninger og det blir kun to ørreter innom håven. Den siste tok den svarte, modifiserte sluken i fire grams størrelse. 8 til sammen i dag, der tre ble tatt opp som kultivering her.

Vekslende vær i formiddag var det. En kald bris fra nordvest kom etter hvert over vannet. Sola varmet når den var framme. Et par dråper var det også, men ingenting å bli våt av. 7 grader viste termometeret i bilen da jeg trillet hjemover igjen.

Langs veien fikk jeg se et par rådyr som beitet på et jorde. Da var det jo greit at jeg hadde kompaktkameraet med god optisk zoom klar i bilen.

Nå blir det nok ikke tur før på onsdag tipper jeg. Mulig starter jeg langhelga allerede da hvis været er ok. Jeg krysser fingrene for første tur i Etnefjellene, men blir det feil vær der, så blir det nok noe mer lokalt tenker jeg.

Andre og siste overnattingstur med valgfag friluftsliv i vår

 

Fredag denne uka gikk den andre og siste overnattingsturen med valgfaget jeg underviser av stabelen, denne gang med 10.-klassegruppa.

Campen på Lindøy ved den fine gapahuken var oppe rimelig kjapt etter at klassen ankom i tretiden denne maifredagen. Været var ganske så upåklagelig. 

De fleste valgte telt, mens et par jenter tok bolig i lavvoen vår. Turblogger og lærer innlosjerte seg som forrige tur hit, i gapahuken. Kollega Per Andreas valgte telt borti skogkanten.

Da campen var etablert tok de fleste turen ned til stranda der noen faktisk tok seg et bad, noen padlet kano og et par av gutta forsøkte fiskestanga.

Utpå ettermiddagen ble det også litt volleyballspill nede på den fine banen i Makkavik. 

I kveldingen tok turbloggeren med seg gjengen på en liten rusletur mot Storevik, gjennom trollskogen. Der var det ingen som hadde vært før. 

Vi var snart tilbake i campen, for vinden tok ganske så godt i Storevik og da fristet bålet i bålpanna til en rask retur til campen igjen.

Fiskerne som forsøkte seg seinere på kvelden kunne ikke rapportere om noen fangster, men kanskje noen napp.

I det mørket senket seg over campen valgte flere og flere å finne sine respektive boliger og det var til slutt bare lærerne som passet på at de siste vedkubbene brant ut i bålpanna.

I tolvtida var det stilt i campen og kanskje ikke så rart etter først en lang skoledag for så rett i bussen til Lindøy på tur.

Bussen kom lørdag formiddag i det styrtregnet satte inn. Det passet jo utmerket egentlig.

En vellykket tur ble det på valgfaggruppa. Alle hadde ikke sovet like godt, og noen opplevde en litt kald natt, men alle overlevde tross alt. Nå er det ikke mange ganger igjen på valgfaget for denne gruppa. Neste uke blir det tur rundt Lionsløypa, rundt Eivindsvannet i Haugesund.

Gamle Storsylen 2+

 

Det er ikke urgammelt dette Helsportteltet, men hos meg er det nå mange år siden det sist var i bruk. Utrolig nok!

I dag fikk jeg igjen satt det opp, i hagen, for en sjekk. Jeg må tilbake til våren 2015 jeg sist hadde dette teltet i bruk mener jeg, og da lokalt på kanotur med overnatting på Liervatnet.

På Liervatnet i 2015

Jeg fikk teltet levert av Helsport den gang jeg hadde et samarbeid med dem. Det var med på mange fine turer der de lengste var i Femundsmarka i 2013 og Pasvikturen og Vätsärituren i 2014.

Vätsäri 2014

Storsylen 2+ er et suverent og romslig kuppeltelt bruker man det alene som jeg gjorde. Det er solide saker og var en del av PRO-serien til Helsport. Det ble levert med DAC-featherlight-stenger.

Sommeren 2015 ble det mer eller mindre pakket ned og erstattet av Reinsfjell Superlight 2-teltet fra Helsport. Etter det så er det stort sett Reinsfjelltelt det har gått i på turene mine. Nå vil jeg gjøre noe med det tenker jeg. 

På lokale turer der en av båtene er transportmiddel så vil fra nå av Storsylenteltet bli mer benyttet. Trolig mest i den kjølige årstiden, vår og høst. Når det er varmt i været er nemlig Reinsfjellteltet overlegent med to innganger for gjennomlufting. Der taper Storsylenteltet i konkurransen.

Storsylen 2+  har et ganske så romslig fortelt, og sammen med det romslige innerteltet så ble jeg virkelig fornøyd med det. Vektmessig er det ikke så ille, jeg veier det inn til 3125 gram på den digitale fiskevekta.

Et annet telt som har ligget nedpakket i mange år nå er Fjellheimen Camp 3-teltet jeg kjøpte i 2010. Det blir nok fremdeles sjelden brukt, men kanskje lånt bort allerede til helga? Jeg fikk satt opp dette også i hagen for en sjekk. Fjellheimenteltet er et virkelig godt tunneltelt jeg hadde mye glede av og hadde med på flere fine turer, inntil kuppelteltene kom inn i livet mitt.

Børgefjell 2012

Det er en mulighet for at Storsylenteltet får luftet seg i helga av turbloggeren. Været vil avgjøre litt om det blir tur til vanns, eller ikke fra lørdag til søndag.

Nok et fint døgn på Vigdarvatnet

 

Med fri mandag 4. mai så hadde jeg litt igjen av helga etter fjellturen nylig. Tur til vanns igjen fristet veldig.

Tanken var egentlig å bruke Ally, men værmeldingen varslet en del vind utover dagen, så jeg valgte packraften i stedet. Vel, det hadde gått finfint å ta Allyen også, for jeg møter bare en svak bris fra nordvest. 

Jeg har kurs for den fine campplassen jeg fant her for to uker siden. Der vil jeg også ha bra le for vindretningen som er meldt utover dagen. Jeg venter en frisk bris fra nordvest etter hvert, men akkurat nå på overfarten er det kun en svak en. Sola varmer.

I det jeg runder et nes og ser inn i vika der campen skal reises spretter en oter opp på en stor stein inne på land og stuper uti vannet rett foran packraften. Den var knappe fem-seks meter i fra meg. Mer ser jeg ikke til den. For en artig opplevelse!

I det jeg siger inn i den lune vika, så navngir jeg den etter oteropplevelsen minutter før, nå heter den fine og lune campvika "Otervik". Det passer jo utmerket.

I tolvtida er campen oppe og etablert. Jeg kan velge blant mange fine teltplasser her, men tar akkurat den jeg hadde sist. I dag også velger jeg å ha en presenning under teltet. Det kom litt regn i går her.

Utover ettermiddagen så ser jeg at vinden tar seg opp utpå vannet, men her inne i vika så er det rimelig lunt, selv om det kommer en liten vindrosse i blant. Sola varmer godt her og jeg sitter bare i t-skjorta utover ettermiddagen.

Jeg har tatt med den lille DAB-radioen jeg kjøpte for flere år siden til turbruk. Måtte teste den igjen med tanke på fotball-VM i sommer. Da blir den med på tur, radioen. Den fungerer utmerket og jeg fyller vika med fengende rytmer fra et uttall kanaler.

Sist jeg var her var det godt fiskebett nede i vika rett ved campen. Nå også biter ørreten. Tre småtasser er snart på land til ørna, eller kanskje til oteren, her i "Otervik".

Litt senere tar det kraftigere midt uti vika, og snart kan jeg etter en liten fight løfte en 2-3 kilos laks opp av vannet i håven. Skulle du ha sett! Den er rimelig vinterslank laksen og jeg setter den forsiktig ut igjen. Kan virke som en villaks, sølvblank og helt fine finner. Jeg sjanser på at det er villaks.

All fisken på denne turen, også laksen, tok den helsvarte, modifiserte lillauren i 7 gram. Jeg benyttet bare den og den fanget godt.

I det ettermiddagen går mot kveld så fyrer jeg opp bålet med kvister jeg har samlet langs bredden mens jeg har vært her. Vinden har roet seg en del og nå går det helt fint med et kvistbål. Det er snart klart for toastskivene jeg har tatt med.

I det sola forsvinner bak skogen i vest så kan jeg endelig skåle for nok en finfin dag på tur og snart senker natten seg.

I det de siste vedkubbene jeg har med brenner ut, krabber jeg inn i teltet og finner snart vannrett positur.

Jeg sover forholdsvis godt gjennom natta, selv om jeg igjen angrer litt på at det var sommerposen jeg tok med. Jeg burde tatt en varmere pose med i stedet. Det var helt på grensen. Jeg er kun et lite nødvendig ærend utforbi i løpet av natta. På morgenkvisten kommer også regnbygene som er meldt. Jeg har fulgt med på nedbørsskyene på nedbørskartet på Yr og rir av regnet i teltet med en kopp morgenkaffe.

Halv ni allerede er jeg på vannet igjen med kurs retning bilen og Lindøy. Hadde jeg hatt mer ved igjen så hadde jeg nok fyrt opp et morgenbål, men det gjør ingenting. Nå vil jeg ha meg en times dorging over vannet på vei mot bilen.

Jeg har knapt sett folk på turen, kun noen padlere på avstand da jeg klargjorde båten på Lindøy i går før avgang, ellers helt folketomt. Denne mandagsmorgenen er det nesten vindstille midt utpå. Jeg ser både kanadagjess og grågjess på vannet. Pussig å se to kanadagjess fly i formasjon sammen med ei grågås. Det har jeg ikke sett før. Jeg klarer ikke å få bilde av de, selv om de er ganske så nærme. Havørna ser jeg ikke i dag, men gjøken er kommet. Den høres godt over vannet.

Den svarte sluken gir fangst også midt utpå vannet. To ørretertasser og faktisk én liten røye er resultatet. Røye har jeg fått før her, men det er ikke ofte. 

Sola forsvinner i et skylag i det jeg nærmer meg bilen. Det er ikke akkurat sommerlige temperaturer da. I bilen leser jeg av 7 grader pluss.

På vei hjemover kan jeg notere meg hele tre fiskearter på turen. Denne turen var også den åttende utenatta til nå i år. Packraften ble benyttet for femte gang i år.

Neste tur med overnatting blir kommende fredag. Da er det på tur med den andre valgfagklassen jeg underviser. Krysser fingrene for fint vær.