Åtte til sammen

 

Jeg måtte døyve fiskefeberen litt i formiddag etter nesten en uke uten fiskerier. Det ble et par små timers tur i dag.

Knappe 6 grader var det da jeg forlot bilen og la i vei gjennom skogen. Nesten vindstille, men det var meldt mer vind utover formiddagen.

Et yrende fugleliv er det både i skogen og ved fiskevannet. To grågjess er over meg et par ganger. Gjøken er hørbar under hele turen i formiddag, ja opptil flere individer hører jeg samtidig. Jeg ser både taksvaler og linerler. Mye meiser høres inne fra skogen.

I det jeg monterer fiskestanga ved bredden blir jeg oppmerksom på en liten kar som sitter på stanga. Artsorakel-appen oppgir at det mest sannsynlig er døgnflua L. vespertina som sitter på stanga mi.

Det er fin ørret på etter kun tre kast med en Aura Flake i 7 gram. Den bikker ikke halvkiloen, men jeg slipper den likevel ut igjen etter et bilde i håven.

Ikke lenge etter er det enda en til på og denne slipper også ut igjen selv om den også er under halvkiloen. De er i så godt hold ørretene at jeg ikke tar de opp denne gang.

Den tredje derimot tar jeg på land. Den er minst til nå, rundt 250 gram tipper jeg på. Også den fjerde tas på land.

Det er den første timen som det er mest kjenninger og jeg tar de fleste i formiddag. Alle ørretene, til sammen 8 er i godt hold. Tydelig at våren har vært god for ørretene her i vannet.

Den siste timen er det langt mer sporadisk med napp og kjenninger og det blir kun to ørreter innom håven. Den siste tok den svarte, modifiserte sluken i fire grams størrelse. 8 til sammen i dag, der tre ble tatt opp som kultivering her.

Vekslende vær i formiddag var det. En kald bris fra nordvest kom etter hvert over vannet. Sola varmet når den var framme. Et par dråper var det også, men ingenting å bli våt av. 7 grader viste termometeret i bilen da jeg trillet hjemover igjen.

Langs veien fikk jeg se et par rådyr som beitet på et jorde. Da var det jo greit at jeg hadde kompaktkameraet med god optisk zoom klar i bilen.

Nå blir det nok ikke tur før på onsdag tipper jeg. Mulig starter jeg langhelga allerede da hvis været er ok. Jeg krysser fingrene for første tur i Etnefjellene, men blir det feil vær der, så blir det nok noe mer lokalt tenker jeg.

Andre og siste overnattingstur med valgfag friluftsliv i vår

 

Fredag denne uka gikk den andre og siste overnattingsturen med valgfaget jeg underviser av stabelen, denne gang med 10.-klassegruppa.

Campen på Lindøy ved den fine gapahuken var oppe rimelig kjapt etter at klassen ankom i tretiden denne maifredagen. Været var ganske så upåklagelig. 

De fleste valgte telt, mens et par jenter tok bolig i lavvoen vår. Turblogger og lærer innlosjerte seg som forrige tur hit, i gapahuken. Kollega Per Andreas valgte telt borti skogkanten.

Da campen var etablert tok de fleste turen ned til stranda der noen faktisk tok seg et bad, noen padlet kano og et par av gutta forsøkte fiskestanga.

Utpå ettermiddagen ble det også litt volleyballspill nede på den fine banen i Makkavik. 

I kveldingen tok turbloggeren med seg gjengen på en liten rusletur mot Storevik, gjennom trollskogen. Der var det ingen som hadde vært før. 

Vi var snart tilbake i campen, for vinden tok ganske så godt i Storevik og da fristet bålet i bålpanna til en rask retur til campen igjen.

Fiskerne som forsøkte seg seinere på kvelden kunne ikke rapportere om noen fangster, men kanskje noen napp.

I det mørket senket seg over campen valgte flere og flere å finne sine respektive boliger og det var til slutt bare lærerne som passet på at de siste vedkubbene brant ut i bålpanna.

I tolvtida var det stilt i campen og kanskje ikke så rart etter først en lang skoledag for så rett i bussen til Lindøy på tur.

Bussen kom lørdag formiddag i det styrtregnet satte inn. Det passet jo utmerket egentlig.

En vellykket tur ble det på valgfaggruppa. Alle hadde ikke sovet like godt, og noen opplevde en litt kald natt, men alle overlevde tross alt. Nå er det ikke mange ganger igjen på valgfaget for denne gruppa. Neste uke blir det tur rundt Lionsløypa, rundt Eivindsvannet i Haugesund.

Gamle Storsylen 2+

 

Det er ikke urgammelt dette Helsportteltet, men hos meg er det nå mange år siden det sist var i bruk. Utrolig nok!

I dag fikk jeg igjen satt det opp, i hagen, for en sjekk. Jeg må tilbake til våren 2015 jeg sist hadde dette teltet i bruk mener jeg, og da lokalt på kanotur med overnatting på Liervatnet.

På Liervatnet i 2015

Jeg fikk teltet levert av Helsport den gang jeg hadde et samarbeid med dem. Det var med på mange fine turer der de lengste var i Femundsmarka i 2013 og Pasvikturen og Vätsärituren i 2014.

Vätsäri 2014

Storsylen 2+ er et suverent og romslig kuppeltelt bruker man det alene som jeg gjorde. Det er solide saker og var en del av PRO-serien til Helsport. Det ble levert med DAC-featherlight-stenger.

Sommeren 2015 ble det mer eller mindre pakket ned og erstattet av Reinsfjell Superlight 2-teltet fra Helsport. Etter det så er det stort sett Reinsfjelltelt det har gått i på turene mine. Nå vil jeg gjøre noe med det tenker jeg. 

På lokale turer der en av båtene er transportmiddel så vil fra nå av Storsylenteltet bli mer benyttet. Trolig mest i den kjølige årstiden, vår og høst. Når det er varmt i været er nemlig Reinsfjellteltet overlegent med to innganger for gjennomlufting. Der taper Storsylenteltet i konkurransen.

Storsylen 2+  har et ganske så romslig fortelt, og sammen med det romslige innerteltet så ble jeg virkelig fornøyd med det. Vektmessig er det ikke så ille, jeg veier det inn til 3125 gram på den digitale fiskevekta.

Et annet telt som har ligget nedpakket i mange år nå er Fjellheimen Camp 3-teltet jeg kjøpte i 2010. Det blir nok fremdeles sjelden brukt, men kanskje lånt bort allerede til helga? Jeg fikk satt opp dette også i hagen for en sjekk. Fjellheimenteltet er et virkelig godt tunneltelt jeg hadde mye glede av og hadde med på flere fine turer, inntil kuppelteltene kom inn i livet mitt.

Børgefjell 2012

Det er en mulighet for at Storsylenteltet får luftet seg i helga av turbloggeren. Været vil avgjøre litt om det blir tur til vanns, eller ikke fra lørdag til søndag.

Nok et fint døgn på Vigdarvatnet

 

Med fri mandag 4. mai så hadde jeg litt igjen av helga etter fjellturen nylig. Tur til vanns igjen fristet veldig.

Tanken var egentlig å bruke Ally, men værmeldingen varslet en del vind utover dagen, så jeg valgte packraften i stedet. Vel, det hadde gått finfint å ta Allyen også, for jeg møter bare en svak bris fra nordvest. 

Jeg har kurs for den fine campplassen jeg fant her for to uker siden. Der vil jeg også ha bra le for vindretningen som er meldt utover dagen. Jeg venter en frisk bris fra nordvest etter hvert, men akkurat nå på overfarten er det kun en svak en. Sola varmer.

I det jeg runder et nes og ser inn i vika der campen skal reises spretter en oter opp på en stor stein inne på land og stuper uti vannet rett foran packraften. Den var knappe fem-seks meter i fra meg. Mer ser jeg ikke til den. For en artig opplevelse!

I det jeg siger inn i den lune vika, så navngir jeg den etter oteropplevelsen minutter før, nå heter den fine og lune campvika "Otervik". Det passer jo utmerket.

I tolvtida er campen oppe og etablert. Jeg kan velge blant mange fine teltplasser her, men tar akkurat den jeg hadde sist. I dag også velger jeg å ha en presenning under teltet. Det kom litt regn i går her.

Utover ettermiddagen så ser jeg at vinden tar seg opp utpå vannet, men her inne i vika så er det rimelig lunt, selv om det kommer en liten vindrosse i blant. Sola varmer godt her og jeg sitter bare i t-skjorta utover ettermiddagen.

Jeg har tatt med den lille DAB-radioen jeg kjøpte for flere år siden til turbruk. Måtte teste den igjen med tanke på fotball-VM i sommer. Da blir den med på tur, radioen. Den fungerer utmerket og jeg fyller vika med fengende rytmer fra et uttall kanaler.

Sist jeg var her var det godt fiskebett nede i vika rett ved campen. Nå også biter ørreten. Tre småtasser er snart på land til ørna, eller kanskje til oteren, her i "Otervik".

Litt senere tar det kraftigere midt uti vika, og snart kan jeg etter en liten fight løfte en 2-3 kilos laks opp av vannet i håven. Skulle du ha sett! Den er rimelig vinterslank laksen og jeg setter den forsiktig ut igjen. Kan virke som en villaks, sølvblank og helt fine finner. Jeg sjanser på at det er villaks.

All fisken på denne turen, også laksen, tok den helsvarte, modifiserte lillauren i 7 gram. Jeg benyttet bare den og den fanget godt.

I det ettermiddagen går mot kveld så fyrer jeg opp bålet med kvister jeg har samlet langs bredden mens jeg har vært her. Vinden har roet seg en del og nå går det helt fint med et kvistbål. Det er snart klart for toastskivene jeg har tatt med.

I det sola forsvinner bak skogen i vest så kan jeg endelig skåle for nok en finfin dag på tur og snart senker natten seg.

I det de siste vedkubbene jeg har med brenner ut, krabber jeg inn i teltet og finner snart vannrett positur.

Jeg sover forholdsvis godt gjennom natta, selv om jeg igjen angrer litt på at det var sommerposen jeg tok med. Jeg burde tatt en varmere pose med i stedet. Det var helt på grensen. Jeg er kun et lite nødvendig ærend utforbi i løpet av natta. På morgenkvisten kommer også regnbygene som er meldt. Jeg har fulgt med på nedbørsskyene på nedbørskartet på Yr og rir av regnet i teltet med en kopp morgenkaffe.

Halv ni allerede er jeg på vannet igjen med kurs retning bilen og Lindøy. Hadde jeg hatt mer ved igjen så hadde jeg nok fyrt opp et morgenbål, men det gjør ingenting. Nå vil jeg ha meg en times dorging over vannet på vei mot bilen.

Jeg har knapt sett folk på turen, kun noen padlere på avstand da jeg klargjorde båten på Lindøy i går før avgang, ellers helt folketomt. Denne mandagsmorgenen er det nesten vindstille midt utpå. Jeg ser både kanadagjess og grågjess på vannet. Pussig å se to kanadagjess fly i formasjon sammen med ei grågås. Det har jeg ikke sett før. Jeg klarer ikke å få bilde av de, selv om de er ganske så nærme. Havørna ser jeg ikke i dag, men gjøken er kommet. Den høres godt over vannet.

Den svarte sluken gir fangst også midt utpå vannet. To ørretertasser og faktisk én liten røye er resultatet. Røye har jeg fått før her, men det er ikke ofte. 

Sola forsvinner i et skylag i det jeg nærmer meg bilen. Det er ikke akkurat sommerlige temperaturer da. I bilen leser jeg av 7 grader pluss.

På vei hjemover kan jeg notere meg hele tre fiskearter på turen. Denne turen var også den åttende utenatta til nå i år. Packraften ble benyttet for femte gang i år.

Neste tur med overnatting blir kommende fredag. Da er det på tur med den andre valgfagklassen jeg underviser. Krysser fingrene for fint vær.

Retur opp i Vikefjellet

 

Jeg kom meg fra jobb i ettiden torsdag og satte kursen rett østover. Opp i Vikefjellet var planen fram til lørdag.

Det er fem år siden sist jeg klatret opp i Vikefjellet på sesongens første fjelltur. Det ble nesten en tradisjon, men av ymse årsaker så ble det et opphold på nesten fem år. I ettermiddag var det igjen klart for klatreetappen opp i Vikefjellet. Jeg gleder meg nesten som en liten unge.

Alt er pakket og klart i bilen så det er nesten bare å hive på seg sekken etter å ha vippset for parkeringen i Bjordal. I vippsappen ser jeg at jeg sist vippset for dette 12. mai 2021. Det var sist gang jeg var i Vikefjellet. Sekken er fine 17-18 kilo. Det bør gå fint selv opp de bratteste partiene i ettermiddag.

Jeg får meg en utrolig trivelig prat med bonden som har gården der stien oppover starter. Han er jo lommekjent i området og jeg får fine tips.

Det er vanlig her i gården å grue seg litt til brattene oppover fra Bjordal. Heldigvis er jeg bortimot 25 kilo lettere i kroppen i dag, enn hva jeg var for fem år siden her. Det bør gå fint oppover.

Joda, jeg trenger småpauser oppover i vårværet som har landet over Haugalandet. En fin temperatur er det også oppover 12 grader kanskje? En svak, liten bris er også finfin å ha i ryggen oppover.

Det blir en selvskreven pause på "solosteinen". Den har vært benyttet til nettopp det flere ganger tidligere, men i dag altså ikke siden 2021 for undertegnede. Det gjør alltid godt med en kjølende solo akkurat her.

Hvitveisen blomstrer for fullt i skogen her og det sedvanlige hvitveisbildet jeg alltid tar på disse turene blir avfotografert akkurat ved "solosteinen".

Det går overraskende greit oppover brattene, men det er likevel helt alright at det flater ut der stidelet til Bårefjellet er. Jeg skal heldigvis ikke opp dit. Snart er jeg endelig også ved stidelet Grautvatnet og Ulserhaug.

Herfra er det rimelig flatt terreng fram til Grautvatnet og campen der. En liten pustepause på en stein resulterer i en finfin orrfuglopplevelse da en orrhøne flyr opp på rundt 20 meters hold fra der jeg sitter og puster. Det blir spennende å se om spillet kan høres fra campen som tidligere år.

Nesten halvannen time bruker jeg opp, og da har jeg tatt det helt med ro også oppover. Det er kjekt å se igjen den fine teltplassen jeg har benyttet de siste gangene her oppe. Den er tørr og fin etter noen dagers finvær.

Campen er etablert før fire på ettermiddagen og nå skal det bare nytes. Det er snart klart for middag på gassbrenneren.

Det er godt og varmt i sola her og nesten vindstille. I flere timer utover ettermiddagen nytes sola i baris. Tenke seg til, vi har ikke bikket mai enda.

Ettermiddagen og kvelden brukes til solbading utenfor teltet, podcastlytting og noen kast med stanga rett ved campen. To småtasser er alt å rapportere om angående fisket denne dagen.

Sola forsvinner sakte ned bak åsryggen i vest i nitiden og det er bare å skåle for en fantastisk fin fjellturstart her i Vikefjellet.

Fuglelivet i krattskogen rundt vannet her fortsetter etter solnedgang og det er til tider et lurveleven. Jeg regner med de gir seg nå mørket senker seg. 

I det jeg i ellevetiden finner horisontalen i teltet så hører jeg også de første lydene fra orrfugler som samler seg ikke langt unna. Tipper jeg vil høre mer til de i morgen tidlig. Jeg tror jeg sovner med et smil om munnen.

Sola treffer teltet rundt halv åtte og da er det bare å komme seg ut. Jeg har sovet med teltdøra på vidt gap hele natta og våknet første gang i morges til den svake "buldringen" fra en orreleik ikke langt fra campen. Utrolig fascinerende det der. Gjøken var også frampå med vekking i halv femtiden i morges. Et herlig vårtegn.

Tanken i dag er en rundtur lenger inne i fjellet, men på yr ser jeg at vinden skal ta seg opp i løpet av formiddagen. Været er helt nydelig, men jeg gidder ikke legge fisketuren til vannene høyere opp i kulingkast. Jeg merker allerede etter frokost at vinden også treffer godt her nede, selv om campen ligger litt i le for vindretningen.

Det blir heller en tur i nærområdet på formiddagen og den starter fint med en finfin ørret i håven. Kanskje bortimot 400 gram stor er den. Jeg slipper den ut igjen der den kom fra.

I et tjønn jeg er forbi så tar jeg inn tre småtasser som riktignok gir en fin fight, men jeg tar alle opp her og legger igjen til ørna på en stein. Jeg så nemlig to havørn seile over himmelen litt tidligere i formiddag. Nå ligger det et lite måltid til dem og venter.

Rundt Grautvatnet går turen og jeg speider etter hoggorm. Jeg husker jeg og Frank kom over en flott hunnorm her en vår som stilte opp til fotoshoot.

Jeg ser ingen orm på rundturen, men observerer derimot et telt ute på en holme i Grautvatnet. Jeg ser ingen personer der og lurer jo litt på valg av teltplass akkurat der. Skulle gjerne spurt. Kanskje er packraft med hit opp? Jeg trodde jeg faktisk var alene i dette området, men altså ikke.

Tilbake igjen i leiren så er det dags for formiddagsmat og solbading utenfor teltet. En melding fra en kollega som er forbi, uten at vi traff hverandre, er på topptur til Sætrafjellet og har gått opp fra Bjordal i formiddag. Han går ned fra fjellet igjen mot Vikebygd.

Middagen utpå ettermiddagen blir en pastarett, posemat fra Coop. Den fungerer finfint og er et billig alternativ til frysetørkede varianter.

Jeg tar inn noen småtasser av noen ørreter i kveldingen, men ingen i samme størrelse som den jeg fikk i morges. Det gjør aldeles ingen ting.

Selv om dagen i dag har gitt fin temperatur, så kjenner jeg at vinden utpå kvelden avkjøler kroppen mer enn i går kveld. Dunjakka må på. I det sola igjen forsvinner bak horisonten i vest så skåler jeg for nok en fin dag i fjellet her.

Igjen sovner jeg med teltdøra på vidt gap og orrfugler som samler seg ikke langt fra campen. Gjøken gir også noen koko fra seg seint på kvelden.

Jeg er tidlig oppe og sjekker Yr-appen. Joda, der er nedbøren på vei i min retning. Jeg har nesten to timer på meg før det skal treffe.

Sekken er ferdigpakket kvart over seks og jeg legger i vei nedover igjen mot Bjordal. Jeg har ikke vanntett jakke med på denne turen, så jeg var klar for nettopp en tidlig avgang i dag. Målet er å rekke ned til bilen før regnværet kommer. Yr melder om dette mellom 7 og 8.

På stien nedover får jeg utsikt vestover og der ser jeg hva som er på vei hitover. Jeg bør klare å være nede igjen i Bjordal før det treffer.

Midt på stien før de bratteste partiene begynner har det for ikke lenge siden vært stor dramatikk. Det er tydelig en orrhane som har måttet bøte med livet her. Mulig et angrep fra luften?

Det er om ikke annet, vanvittig god trening å klatre både opp og ned disse bakkene. Jeg kjenner det godt i låra på vei nedover. Nede i lia er også våren kommet lenger enn der jeg camperte. Her er det solide musører på bjørkene.

I det jeg skifter skotøy bak bilen kommer første regnbyge. Der traff jeg godt. På vei vestover igjen kan jeg se tilbake på en igjen flott tur opp i Vikefjellet. Nå håper jeg på en tur opp dit igjen neste vår også. Det må ikke gå lenger enn det.

Jeg kan se tilbake på to nye overnattinger ute. Jeg er oppe i 7 til nå denne tursesongen. En til er planlagt før jeg må på jobb igjen på tirsdag.

PS. Vil du lese mer om turene jeg har hatt i mine nærfjell, ja så klikker du bare her.