mandag 10. august 2020

Tur med båten rundt Ognøy i dag

I dag ble det en fantastisk fin båttur rundt Ognøy nord i Boknafjorden med start og slutt ved Kårstøterminalen.

Det har ikke blitt så mye tur i det siste bortsett fra med båten som ble kjøpt for en uke siden. Båtturer altså. 

I dag ble det tur nummer 3 med start rett ved Kårstøterminalen i Tysvær. Her er det en veldig grei båtrampe å bruke, rett øst for gassterminalen. God plass til å snu med båthenger og flotte parkeringsmuligheter. Helt gratis.

Nabo og kollega Ove ville bli med på tur i dag, ivrig fisker han også. Makrell var det vi var ute etter, men de fleste av den sorten var i aller minste laget.

Til slutt endte vi opp med 5 makrell i passe størrelse + en lyr som kunne gi en solid middag.

Tre bitte små torsk og en knurr!

Vi var i land litt før tre igjen, rimelig varme etter en finfin tur rundt Ognøy med fiskestopp både her og der. Neste vindstille i dag, kun en svak bris avkjølte oss av og til.

Det blir ganske sikkert snart ny tur på turbloggern, men kanskje ikke før til helga. Det er snart tid å begynne på jobb igjen. Det er uansett meldt finvær framover. Det kan jo love godt. Hva det blir til helga vet jeg ikke ennå.

tirsdag 4. august 2020

Askeladden


I dag ble jeg båteier av en herlig, lekker 82-modell 16 fot Askeladden 4400. Utrolig artig, og ikke minst en noe nostalgisk opplevelse.

Den ble prøvekjørt på vakre Vigdarvatnet i kveldingen i dag der jomfruturen gikk fra Sveio og ned til Skorpeneset og tilbake. Vi var lovet 25-26 knops fart på damen av selgeren og det gikk finfint.


Det er sammen med min bror at båten er innkjøpt til en hyggelig pris synes vi som inkluderte 40hk motor og en ganske så ny båthenger. Vi har snakket en stund om en slik, gammel Askeladd vi som barn så lengselfullt etter på Sørlandet.
Det er riktignok litt man kan freshe opp på båten, men den er brukenes fra første dag. Denne blir et kjekt supplement til kanoen og kan bidra også til litt mer fiskefangst på sjøen er tanken.

mandag 3. august 2020

Feriedager på Sørlandet


Det ble halvannen uke på Sørlandet i sommer. I grunnen var det neimen ikke feil, sett sommeren under ett.

Stille dager til refleksjon og ettertanke gjorde godt etter sommerens hendelser i familien. Sommerhytta er ikke feil plass å være da, med alle minnene som kommer fram der.


Hyttelivet ble selvsagt utnyttet maksimalt, men så mye fiskeri ble det ikke. Noen særlige fangster å snakke om er det ikke.


Et par besøk også på hytta var utrolig hyggelig. Da tok jeg også sjansen på å frisere noen større furuer ned til rota. Noe jeg ikke gjør er jeg alene der. Kjekt og tryggere å være flere da når man håndterer motorsaga. Utsikten er blitt langt bedre mot Skagerak.


Jeg antar det blir en tur ned igjen i høst, tradisjonen tro.

lørdag 1. august 2020

Ospesvermer (Laothoe populi)


Dette er en av våre vanligste svermere, men man overraskes stadig over størrelsen når denne dukker uventet opp.

Som denne som ville inn i stua i kveld. Jeg fikk geleidet den forsiktig ut igjen. Fascinerende skapning dette. Nesten i størrelse som en liten fugl.


Den finnes vanligvis opp til Nordland fylke og larvene er avhengig av treslaget osp, derav navnet. Ellers finnes den i mesteparten av Europa og østover, samt sørover mot Nord-Afrika.


Den er en sommerfugl, men kanskje ikke så fargesprakende da som vi vanligvis forventer sommerfugler å være. Likevel er det utrolig artig å kikke nærmere på den der den plutselig dukket opp fra intet i kveld.

En artig, liten naturopplevelse en sommerkveld lengst sør i landet (Lindesnes).

lørdag 25. juli 2020

Hardangervidda 2020 - Sør for Kleivshovd


Hardangervidda sto på turplanen denne sommeren, men akkurat hvor var jeg litt usikker på kort før jeg satte kursen mot Eidfjord.

En litt avstumpet tursommer er det blitt i år, men det er godt å være på vei ut igjen etter noen uker hjemme. Jeg lar meg virkelig irritere også denne gang av bobilene langs Sørfjorden mot Eidfjord. Nå er de jo stort sett bare norske, og mange helt amatører.

Det er godt jeg ikke kjører tungtransport på Riksvei 13 langs Sørfjorden i sommer. Jeg hadde eksplodert.

Det var først i går at jeg bestemte meg for tur fra Tinnhølen igjen. Nå var jeg snart framme etter å ha betalt to hundrelapper i automaten på Tråstøl.

Værmeldingen er litt ymse framover og jeg er spent på forholdene de kommende dagene. I dag  er det sørvestlig bris og regn i lufta. Ikke veldig kjølig heldigvis.


Denne fredags ettermiddagen er det rimelig fullt på parkeringsplassen ved Tinnhølen, akkurat som sist. Jeg får likevel funnet meg en plass lengst inne.

Til forskjell fra de tidligere turene mine herfra, så skal jeg starte på sykkel denne gang. Jeg er spent på akkurat det, for sekken veier jeg til 21,5 kilo. Det er i overkant mye å sykle med på ryggen, men heldigvis skal jeg ikke langt, knappe 5-6 kilometer. Likevel er det uvant der jeg tråkker i vei på grusveien etter bommen, retning Byen.


Jeg har pakket for en drøy uke, ja jeg kan vel kanskje klare meg nærmere ti dager på tur med innholdet jeg har med. Likevel er det ganske sparsommelig innhold i sekken i forhold til turen i Femundsmarka tidligere i sommer. Jeg har ikke godtet meg med noe denne gang.


Jeg har regnværet inn fra siden på vei mot Byen sørøst for Tinnhølen, eller Tinnhylen som Eidfjordingene kanskje heller vil si det. Jeg er spent på fortsettelsen der jeg forlater sykkelen i et vierkratt godt låst. Nå skal jeg følge traktorslepa et stykke, men ta av borte ved Kleivshovdtoppen, som er et landemerke her ved Tinnhølen.

Jeg ser det er noen camper rundt Tinnhølen og flere nær Hestosen der Snero kommer inn i innsjøen fra sørvest.


Det blir en kort stopp ved kanalen mellom Tinnhølen og Vestre Bakkatjønn. Her er det krigshistorie da det var tyskerne som sørget for at vannet fra Tinnhølen skulle renne østover og ikke vestover som i dag og som naturlig var. Numedalslågen trengte mer vann til kraftproduksjon. Det var ikke før i 1980 at kanalen ble stengt her hvor jeg nå passerer over. Nå gir Tinnhølen vannkraft til Sima Kraftverk lenger vest.


Området her er et eldorado for padlere av ulike farkoster og man kan nå langt inn på vidda med korte bæringer herfra. Kanskje jeg skal foreslå det for Frank neste sommer. En ukestur her med kano eller packraft?

I det jeg nærmer meg Kleivshovdtoppen tar jeg av traktorslepa som fortsetter mot Bjornesfjorden. Like under toppen kommer jeg i prat med noen ungdommer som camper akkurat her. De forteller at det er litt mobildekning på toppen av Kleivshovd.

Jeg har kursen mot et av tjønnene sør for Kleivshovdtoppen. Det er nemlig tjønnet jeg tok den fine ørreten i 2018 jeg har lyst å campe ved og igjen forsøke å få en fin ørret her.

I femtida har jeg teltet oppe mellom regnbygene. Vinden fra sørvest har jeg funnet litt le for bak en liten morenehaug. Det er kort fra vannet slik jeg liker det. Da gir det fine muligheter for crocsfiske.


Fredagskvelden gir ingen fangst og jeg bestemmer meg for å ta to netter akkurat har og bruke lørdagen til å fiske meg rundt deler av vannet her og kanskje nærliggende tjønner. Problemet er at været ikke er særlig medgjørlig. Det gjelder å kle seg tett.

Lørdag formiddag så legger jeg litt sjel i fiskinga, men det virker rimelig tomt i vannet her. I går før jeg fant teltplassen, så møtte jeg en lokalkjent kar og kona som fisket seg hjem mot Tinnhølen. Han mente at det var drevet rovfiske med garn her de siste årene og at det nå var langt mellom ørretene i vannet. Kanskje ikke så rart da at jeg ikke har noen kjenning den første timen.

Så biter det! Et kontant hogg langt der ute ved det grunne partiet jeg kastet sluken mot. Der sitter den virkelig. Herlige utras slik vi liker å høre 1000-snella. Nifotstanga får også kjørt seg. Det er så moro.

Jeg tipper kanskje 8 hekto stor denne, der jeg etterhvert skimter den nede i vannet. Dette skal bli middagsfisk, men håv har jeg bortprioritert på denne turen. Da må jeg bruke neveklypa. Det går strålende på første forsøk.


Et prakteksemplar av en ørret er berget på land. Jeg bommer grovt på vekta, for etter både en og to kontrollveiinger, ja så er dette kilosfisk. 1030g viser digitalvekta to ganger.


Jeg trenger knapt å fiske mer i dag og legger snart tilbake til campen. Det er flere måltider på denne vakre skapningen. En flott Kleivshovdørret.


Været er ikke på min side utover dagen, men det gjør ikke mye. Jeg har berget middagsfisken, om enn ikke også kveldsmatfisken idag. To bøker har jeg også med i sekken på denne turen. Det var ikke dumt i det regnværet sørger for at noe uteliv ikke er trivelig i fjellet her.

Kleivshovd spesial

De timene jeg har fisket i dag, ja de har kun gitt den ene ørreten. Ikke et napp ellers. Det forteller at det nok er et godt stykke mellom ørretene i vannet her. Man bør nok ikke forvente mange fisk herfra kommer man forbi.
Jeg bestemmer meg for å vandre videre i morgen formiddag og vil legge kursen litt lenger sør hvor jeg ikke har vært før. Det kan bli spennende både på den ene og den andre måten. Været skal nemlig bli kjøligere.

Kveldsmat

Søndag formiddag i flott vær legger jeg sørover. Jeg må krysse motorveien mellom Rauhellern og Sandhaug turisthytter. Oppe på den så følger jeg den litt vestover for letthets skyld før jeg tar av mot sør, retning Storfisketjønne.


Storfisktjønne dukker snart opp foran meg. Med et slikt navn, ja så bør jo mulighetene være tilstede for fin fisk. Det er i grunnen lett å se at et slikt vann kan inneholde større eksemplarer. Det er grunt over det hele. Det gir nok derfor en virkelig god bunndyrproduksjon, da sollyset enkelt når ned. Mye mat til fisken.


Nede ved østbredden får jeg meg en prat med en kar som er ute i samme ærend, men han ligger i leir ved Tinnhølen og er bare på en dagstur i området. Noe fisk hadde han ikke fått.


Det blir heller ingen kjenning på meg på de kastene jeg tar fra østbredden der jeg følger denne sørover. Ikke et napp.

Det er Øvre Krakavadtjønne som er dagens mål og jeg vil helst ha camp på vestbredden der elva fra Eiriksbudalen kommer inn i vannet. Der må det jo være en god fiskeplass.

Øvre Krakavadtjønne

Det er knappe to kilometer i flatt viddeterreng ned til Øvre Krakavadtjønne, men jeg klarer utrolig nok å bomme på orienteringen. Jeg burde ha holdt en langt mer vestlig kurs, nå havnet jeg nærmere utoset i vannet. En god kilometer feilnavigering. Irriterendes.

Ute på neset vest i vannet der elva fra Eiriksbudalen munner ut er det flotte campplasser å finne. Også endel unødvendig søppel ligger igjen her etter tidligere campere. Det er alltid trist å se.


For to år siden hadde jeg en teltnatt nede ved utoset i Nedre Krakavadtjønne. Det var da det slo meg at en tur nettopp hit, til Øvre, ja det måtte jeg få til en gang. Nå var jeg her.

Det er en vestlig bris som kommer ned fra Krakavadnutane i det jeg setter opp teltet. Det er meldt kraftigere vind fra nordvest i morgen, så jeg vinkler teltet mer i den retningen. Opp i 8-9 sekundmeter er meldt ser jeg.


Like nedenfor teltet iført crocs så er det snart kjenning med fisken i vannet her. Jeg så flere vak da jeg ankom i ettermiddag og nå var det ørret på.


Kanskje rundt 5-6 hekto stor er den ørreten som er første på denne kvelden her ved Øvre Krakavadtjønne. Det blir et par mindre også, men jeg slipper alle ut igjen. Jeg må spise litt av sekken i kveld.


Vinden har tatt seg betraktelig opp i løpet av natta. Før jeg køyet i går kveld fikk jeg lagt noen steiner på de mest utsatte teltpluggene. Denne mandags morgenen var nok vindene opp i 8 sekundmeter fra nordvest. Langt kjøligere enn i går. 

Jeg har bestemt meg for å ta en natt til her og ikke vandre lenger sør. Værmeldingen viser kaldvær og nordvest de nærmeste dagene. Det frister ikke da å dra lenger inn på vidda.


I løpet av dagen så avløser den ene regnbygen den andre på rekke og rad. Det er utrivelig og kaldt å fiske i slikt vær. Nordvesten ramler ned mot meg fra Eiriksbudalen. Det er mest innevær selv om sola er framme mellom bygene. Noe varme er det knapt i den.


Fiskemessig har det blitt heller skralt denne mandagen. Til sammen noen timers fiske har ikke gitt mer enn en liten ørret.

Tirsdag formiddag er jeg på vei nordover igjen med en langt lettere sekk på ryggen. Tanken i dag er en siste camp kanskje ved Kleivshovd igjen. Deretter mot Tinnhølen og bilen igjen. Meteorologene varsler fare for snø over 1200 meter nattestid framover ble det sagt på radioen i morges. Det er jeg ikke veldig lysten på.

I den kalde nordvesten tar jeg turen langs vestbredden av Storfisketjønne, men det gir ingen resultater. 


I det jeg krysser T-stien igjen på høyden nord for Storfisketjønne så sjekker jeg oppdatert værmelding og får bekreftet at kaldværet skal fortsette noen dager til. Vel, det avgjør det hele. Jeg setter kursen mot Tinnhølen og bilen igjen.


Nede ved Kleivshovd igjen følger jeg stien, eller rettere sagt tråkket, på nordsiden av toppen. Jeg hadde jo en tanke om en siste camp her i området, men i den sure nordvesten som hamrer løs på meg, ja så frister det lite. Enda mindre da jeg nesten ser bilen på parkeringsplassen i andre enden av Tinnhølen.


Sykkelen ligger der jeg forlot den i vierkrattet like ved Byen. Jeg har vært litt engstelig for om noen hadde herpet den, men jeg tror knapt noen har sett den ligge der.


Det blir en virkelig sur sykkeltur tilbake til bilen. Jeg har vinden og regnbygene midt i mot. Litt før halv fem kan jeg endelig parkere sykkelen ved bilen. En lang etappe ble det denne siste dagen på vidda. Den lengste på hele turen.

Termometeret i bilen viser  kjølige 6 grader da jeg ruller nordover etter fem dager på Hardangervidda. Jeg hadde håpet på noen flere dager, men det fristet lite i det været som kom og som er meldt framover. 

Kanskje neste sommer blir det en retur opp hit igjen. Da frister det egentlig å ta vannveiene fatt. Det har jeg ikke forsøkt her oppe ennå.

onsdag 15. juli 2020

Femundsmarka 2020 - Frank gjesteblogger


Bjarne har tidligere luftet for meg tanken på å være gjesteblogger, noe jeg har takka høflig nei til, flere grunner til det. En er at de mest spennende turene gjennomfører jeg sammen med Bjarne, og en annen ting er at Bjarne skriver så godt at jeg er redd for at mine «stokking av ord» vil bli en skikkelig nedtur, litt skryt får han tåle på sin egen blogg.

Gjesteblogger har jeg vært tidligere på en annen blogg, men dette er noen år siden. Foranledningen til denne turen var imidlertid så spesiell at jeg følte meg litt forpliktet..... Jeg hadde satt av 3 uker av ferien til turer i Femundsmarka i år, første tur var spikret, men til en tur nr 2 hadde vi flere alternativer, valget falt på en ukes rundtur til fots med inngang fra Storvika.

Mot slutten av første tur hadde Bjarne noen telefoner hjem, det sto ikke bra til med hans mor, og dette skulle vise seg å bli verre. Bjarne måtte ta en avgjørelse, og valgte etter hvert å sette kursen hjemover, noe som skulle vise seg å være et klokt valg. Bjarnes mor sovna stille inn noen dager seinere, kondolerer så mye til Bjarne og hans familie.

Jeg for min del hadde da pakka sekken for en uke, båttaxi var bestilt, og værmeldingene var ok, og valgte derfor å ta meg en rundtur alene. Som et sosialt vesen skal jeg lett innrømme at jeg trives best på tur når vi er to eller flere i lag, men har tidligere to ukesturer på Hardangervidda alene, og visste derfor at det også går fint. Veit også at på sånne turer blir jeg fryktelig «pratesyk» noe som gikk hardt utover de få sjelene jeg traff på min ferd.


Dag 1, 7. juli:
Hadde båttaxi fra Jonasvollen til Storvika ‪kl 14.00, og var på plass i god tid. Fikk ordna med parkering m.m. Det er kjempegod service som alltid på Jonasvollen, har benytta meg av dem tidligere, her kan du parkere, leie båttaxi, og du får deg også en dusj før hjemturen hvis du skulle ha behov for det.

Turen over til Storvika tar ca. 30 minutter, og derfra er det kun noen få kilometer opp til Røvoltjønnan, som er dagens mål.


På forrige tur hadde jeg og Bjarne snakka litt om at vi ikke hadde sett en eneste rein, vår teori var varmen, og at de av den grunn gikk litt høyere i terrenget. Det første jeg så når jeg kom over åskammen, og fikk utsikt over Røvolfjellet var en flokk rein, kanskje teorien vår var riktig?
Observerte også raskt 3-4 camper, men fant meg en fin camp på lesiden av et nes ved det største av Røvoltjønnan.


Etter at camp var etablert, og middagen inntatt ble det noen timers resultatløs fisking i en bitende kald nordavind. Resten av kvelden gikk med til å boklesing i teltet, samt å få varmen tilbake igjen i kroppen.

Dag 2, 8 juli:
Når vi er flere på tur har vi alltid en avtale om avgang ‪kl 10.00, nå som jeg var alene på tur ble det å sove til jeg våkna, samt en laaaang frokost, kom meg derfor ikke avgårde før nærmere 12.


Første stopp var Svarttjønna, her ble lunsj inntatt, samt en times resultatløst fiske, begynte nå å få «flachback» til turen som jeg, Johnny og Bjarne hadde i 2016, dette var en 15 dagers tur, og første uka fikk vi ikke en eneste fisk.

Over Røa

Veien videre gikk over Røa, og oppover langs nordsiden av Nedre Roasten, nåken resultatløse kast blei det her også, til et lite tjønn som jeg og Bjarne hadde camp ved på kanoturen vår i 2018, den gangen hadde vi ok fiske her, kanskje jeg er heldig her også i år?

Langs Nedre Roasten

Neset som jeg og Bjarne campa på i 2018 var fullt av røde Hillebergtelt, men campen på vestsiden av tjønnet var ledig, flott plass det også, i le av den kalde nordavinden.


Kvelden ble brukt til «crocsfiske» ved teltet, og boklesing, det siste var igrunn det mest givende.


Dag 3, 9. juli:
Jeg våkna i 8-tia, morgensola sto rett på teltet, og varmen var rett å slett uutholdelig, her var barra og få opp «dørene».


I dag skulle jeg ikke rive leir, lang dagstur stod på programmet, denne solfylte og flotte morgenen, noe hastverk hadde jeg ikke og ble derfor liggende til nærmere 11 i teltåpningen og studere storlomen som svømte like utenfor. Storlomen, en skikkelig villmarksfugl som kan skremme vettet av en stakkar med sitt hjerteskjærende skrik.

Steinrammel

Dagens rundtur starta med å fiske meg nordover langs tjønnet jeg telta med, ikke et napp.
Deretter stod en ca 2km vandring i Femundsmarkas typiske «steinrammel» i retning nordøstover for tur, til et vann som jeg og Bjarne besøkte med kano i 2018. Den gangen konstaterte vi at vannet inneholdt tildels grov abbor. Jeg er veldig usikker på min pers på abbor, men noe særlig over 700gr er den ikke.


På første kastet satt den, kjente snart at dette var en «kraftig plugg», og etter noen utras fikk jeg landa den, en flott abbor på 720gr! Etter en liten «fotoshoot» fikk den friheten tilbake, og jeg noterte meg ny pers på abbor, men det skulle ikke vare lenge......


En liten times fiske seinere satt den igjen, denne gang en «feit kubbe» av en abbor på 780gr, ny pers igjen, også denne fikk friheten tilbake.

Mer steinrammel

På returen til camp valgte jeg en annen rute, et lite tjønn lenger øst måtte prøves, en fin ørret på rundt halvkiloen ble det her, før jeg tok «straka vegen» tilbake til camp.


Dag 4, 10. juli:
Morgensola vekka meg i dag også, så etter at frokosten var inntatt, og leiren var pakka ned, satte jeg kursen mot Julfisktjønna, lang lunsj og fiskestopp var planlagt her.

Fra Julfisktjønna

Hadde en anelse om at her kunne være mye småfisk, og det var riktig, mista riktig nok en halvkilos ørret, men ellers var de i størrelse «kulepenn». Området ved Julfisktjørna er likevel et utrolig vakkert sted, vel verdt å besøke.

Videre gikk ferden mot Langeggtjønnan, hadde fått tips fra Bjarne at dette ikke var det optimale fiskested, men dette var et sted jeg ikke har besøkt, planen var derfor leir her.

Ved ankomst Langeggtjønnan ble jeg møtt av en voldsom regnskur og sikta meg derfor inn på ei koie. Der kom jeg i prat med et hyggelig par fra Sauda og det ble en trivelig prat til det verste regnet hadde gitt seg.


Fant meg ein flott camp plass ved et av de vestligste tjønnene. Resten av kvelden ble brukt på ei go bok i teltet, noe fiske ble det ikke, kanskje jeg begynte å bli «mettet» ?

Dag 5, 11 juli:
Blei vekka i nitiden av tramping og snøfting like utenfor teltet. Reinsdyr! Ettehvert begynte de også å nappe i teltbardunene!


Om det var spørsmålet fra min side, om det virkelig var nødvendig å spise mose akkurat her, eller synet av ein Veabu i bare stilongsen som gjorde utslaget skal være usagt, men LØP gjorde de.
Noe særlig skremt var de ikke, for i løpet av min lange frokost kom de tilbake flere ganger.


Kom meg etterhvert avgårde, og dagens første stopp var Styggfisktjønna. Femundsmarka er et eldorado for oss som liker vann med snodige navn; Julfisktjønna, Heimveitjønna, Frysihjeltjønna osv.

En liten times fiske i Styggfisktjønna gav kun et napp, greit nok det, for jeg har mer en nok mat i sekken.

Da jeg kom ned til Røa hadde jeg to valg, T-stien gjennom skogen som sannsynligvis ville være den letteste, eller følge stien langs Røa, jeg hadde aldri fulgt noen av dem.


Tenkte som så at trær hadde jeg sett nok av, valget falt derfor på stien langs Røa. Og for et klokt valg! Norsk natur på sitt vakreste vil jeg påstå, helt fantastisk å gå nedover der, ganske utrolig at den stien ikke er merket/skiltet bedre, den står ikke i alle kart engang!


Når jeg nærmet meg Røoset begynte jeg å møte litt folk; en herremann med den største sekken jeg noen sinne har sett, noen minna meg om birøktere selv om det nesten ikke var mygg, og noen fullstendig utslitt etter laaaaaange kanobæringer, mens jeg gikk å «daffa» med en sekk som antakelig nå lå på rundt 17-18kg, men uansett alltid trivelig å prate med likesinnede på tur.


Ankom Røoset litt sent på ettermiddagen, hadde billett til «Vaffelskipet» (Fæmund II) neste dag ‪kl 09.30, så da var det bare å rigge camp.

Dag 6, 12 juli:
Camp ved Røoset er behagelige greier, utedo og greier, nesten for en campingplass å regne.


Både jeg og Fæmund II var på plass kl 09.30, og jeg så fram til vafler med rømme om bord. De kan virkelig anbefales!


Turen fra Røoset går via Femundshytten, Haugen gård, og etter ca 1,5 time var jeg fremme på Jonasvollen der bilen og en nesten 13 timer lang kjøretur hjem til Karmøy ventet.

Frank Bergtun