lørdag 17. februar 2024

Herlige timer ved fjorden

 

Det ble noen virkelig flotte timer ved fjorden i dag etter ukesvis med kaldt, gråvær. Nesten vårstemning var det.

Det er hele tre uker siden sist vi var på fisketur og i dag måtte det jo bare bli noen timer. Å kalle det fisketur er kanskje å dra det litt langt for det ble ikke veldig mange kastene med stanga i fjorden. Nesten fire timer utendørs i allefall, med bålfyring, ja det gjorde virkelig godt.

Det går mot lysere tider, og måtte det bare bli flere slike dager utover nå så kan det nytes som vi gjorde i dag.

tirsdag 13. februar 2024

Midtpunkt på Dagsrevyen!

 

Det er en første gang for alt, og i kveld var det første gang jeg var midtpunkt i selveste Dagsrevyen på statskanalen NRK. 

Det er saken om Stein Lier-Hansens oppførsel i Norsk Industri/NHO som har loset NRK fram til mine bilder fra Dargesjåen på Hardangervidda i 2012. Jeg var den gang forbi den nå berømte hytta på min rundtur i området nord for Kvenna lengst oppe i Telemark. Forresten en utrolig fin tur.

Fra bloggen så fant NRK fram til bildene som er brukt både i artikkelen på NRK.no sist helg og nå i kveld i stort format i Dagsrevystudioet der jeg figurerer med bildekred både mellom programlederne og på et bilde også i stort format mellom beina til selveste Elin Ørjasæter.


Jeg må vel si meg rimelig fornøyd med dagen da å få bilder og bildekred på storskjerm i beste sendetid hos rikskringkasteren.

PS. Vil du se innslaget så går du inn på NRKTV og finner Dagsrevyen 13. februar 2024.

PS. Her er bilde også brukt i NRK-artikkel 15. februar 2024 der det stilles spørsmål om nødvendigheten av alle 129 flyturene(!) til Dargesjå i årene 2015 til 2023.

søndag 11. februar 2024

Medio februar

 

Et bilde fra bålet jeg hadde i campen ved Sølna, elva som renner ut i Sølensjøen, i 2012 skal få være headingen i dette blogginnlegget.

Turen på Sølensjøen og oppover Sølna var første skikkelige turen jeg hadde med Ally, altså kanoen som ble anskaffet det året. Nå ligger forøvrig Ally kraftig nedsnødd på terrassen under en presenning. Det må ha kommet minst 30 cm snø i går og i natt til sammen. 

Ståa per dato for turbloggeren er fremdeles et krykkeliv og kun i 50% jobb. Det er utsikten fram til 28. februar per nå. Det er et skikkelig handikappliv jeg lever. Jeg vil egentlig ikke rope veldig høyt om dette, det er mange andre skjebner i verden i dag som har det langt verre enn undertegnede. Jeg er i så måte glad for at jeg bor i Norge, som vet å ta vare på innbyggerne sine.

Med svært redusert aktivitetsradius har vinteren til nå vært benyttet ganske så meningsfylt likevel synes jeg. Jeg nevnte i forrige blogginnlegg at jeg har tatt et livsstilsgrep og i januar allerede gått ned 13 kilo i kroppsvekt. Det var egentlig på tide. Vårens mål var 15 som jeg satte i romjula da planleggingen av det hele ble gjort. De 15 ble passert sist uke!

Nå er jeg slett ikke i mål slik sett, for det nye målet er 20 kilo ned og kanskje litt til også. Til forskjell fra januar så er tanken å ta det litt mer forsiktig. Kaloribudsjettet er justert en del og det planlagte kaloriunderskuddet som er gjeldende i februar er litt mer romslig enn hva januarbudsjettet gav rom for.

Jeg kjører fremdeles på 16:8 (intermitterende faste), men en noe mer romslig knekkebrøddiett. Alt av kaloriinntak noteres, men nå har jeg lagt inn at jeg kan spare kalorier til helga som jeg kan ta ut som lørdagskos. Det motiverer skikkelig. Denne helga har det blitt både litt potetgull og voksenbrus.

Det som også er artig med prosjektet jeg har gående er at jeg lager maten mer fra bunnen av enn tidligere. Handikappet som jeg er så er det også mer tid til overs i hverdagen. Den brukes blant annet til god, gammeldags matlaging. Det blir langt mer grønnsaker i matlagingen enn tidligere og større vekt på rent og magert kjøtt. Langt flere fiskemåltider blir det også.

Bildet er generert ved hjelp av KI

Jeg har lagt min elsk på mer viltkjøtt i middagsmenyene. Dette er jo i utgangspunktet svært magert og ikke minst langt sunnere også enn magert storfekjøtt, svinekjøtt og fjærkrekjøtt. Flere middager i uka er dedikert proteiner fra vilt. For ikke snakke om hvalkjøtt. Der har man virkelig sunne proteiner!

Jeg kommer nok til å fortsette diettplanen utover våren, for det går egentlig ganske så greit. Jeg spiser godt hver dag og har ingen problemer i så måte. Artig er det også å være så detaljert som jeg er på opplegget jeg har lagt opp. Det er motiverende i seg selv å se at detaljene faktisk betyr noe for at det skal lykkes.

Av andre ting i hverdagen kan nevnes at NRK tok kontakt i helga og ville gjerne låne bilder fra Hardangervidda. Den berømte hytta og området rundt som Stein Lier-Hansen i Norsk Industri/NHO leide på bekostning av medlemmene sine, hadde jeg nemlig bilder av. De finnes nå i artikkel om saken på NRK. Artig selvsagt å hjelpe media å ta pampene!

Det går i mot hektiske dager på jobb også nå, selv i kun halv stilling. Det drar seg til mot vurderinger og prøver som skal både organiseres og rettes. Vinterferien går fløyten med tanke på sørlandstur. Jeg får heller krysse fingrene for at påskeferien går min vei.

torsdag 1. februar 2024

Et lettere liv?

 

Det her så jeg ikke helt komme for noen år siden, men slik ser det ut akkurat nå i starten på februar 2024.

Krykketilværelsen fortsetter ubønnhørlig også gjennom februar, ja helt til i hvert fall 28. februar. Da er det inn igjen på kontroll til ortopeden for å se om bruddet i foten er leget som håpet er. Hvis ikke så blir det nok satt en dato for et inngrep antar jeg, men det skjer nok ikke da med det første, slik jeg kjenner helsevesenet. Antar det blir flere måneders ventetid.

Vel, når vi snakker om helse så er jeg rimelig heldig å ha en relativt ærlig fastlege, synes jeg, og det skulle jo bare mangle. Han sa nemlig under en time jeg hadde før jul, at "du har ikke vondt av å ta av noen kilo du!". På vei ut fra legetimen fikk jeg en post-it-lapp i hånda med en nettadresse på. "Den tar du en titt på i jula", sa han i samme åndedrag som han ønsket god jul.

Med foten i gips og et krykkeliv i jula, ja så begynte så smått planleggingen av ukene på nyåret. Det er ikke til å stikke under en stol at kroppen har est endel ut gjennom høsten og ikke minst også i jula. Aktivitetsnivået sank jo betraktelig siste halvdel av fjoråret og kroppen ble langt mindre satt på fysiske prøver.

Knekkebrøddietten

I jula planla jeg nemlig å sette kroppen på diett på nyåret. Målet var 15 kilo ned i løpet av våren, med en kikkstart i januar hvor jeg ville forsøke å ta et lite javs. Knekkebrøddietten jeg ble anbefalt av fastlegen sendte meg til nettstedet til Sykehuset i Vestfold. Der er det ekspertise på nettopp vektreduksjon.

Jeg er skrudd sammen slik at setter jeg med noe fore, ja så vil jeg gjøre det ordentlig. Her ville jeg gå grundig og detaljert til verks og dokumentere godt hva jeg gjør underveis. Jeg ville kjøre diettperioden gjennom 30 hele dager i januar med start 2. januar og slutt 31.

Den såkalte knekkebrøddietten, som er utviklet av ernæringsfysiologer ved Sykehuset i Vestfold, ble retningsførende med tanke på detaljer rundt mat, menyer og kalorier, mens16:8-dietten, som jeg oppdaget, som også kalles intermitterende faste, skulle følges nærmest slavisk. Denne fant jeg god informasjon om hos Dr. Wasim Zahid (kjent lege fra mange opptredener i media og TV). 

Den såkalte 16:8-dietten så jeg nemlig lett kunne kombineres med knekkebrøddietten. Knekkebrøddietten kunne alene, hvis slavisk og riktig gjennomføring gi 1-2 kilos vektreduksjon i uka ved å gi kroppen et skikkelig brutalt kaloriunderskudd (max. 1200kcal i døgnet). 

Intermitterende faste, altså 16:8-dietten, ville gi en noe mindre vektreduksjon alene, men ville ha større effekt med sunnere kosthold. At jeg i alle år har droppet frokosten og ikke spist særlig før i lunsjtider, ja det gjorde at 16:8-dietten (faste 16 timer sammenhengende i døgnet og ha et spisevindu de resterende 8 hvor alle måltider gjennomføres) også kunne passe meg. Kjørt samtidig med knekkebrøddietten burde det kunne resultere i gull!

Gjennomføringen og resultat

2. januar ble startdato med å børste støv av badevekta, veie inn 133(!) hele kilo, og etterpå gjennomføre første diettmåltid kl. 12 etter nøye oppsatt frokost/lunsjmeny. Derfra gikk januardagene lettere og lettere, ja bokstavelig talt!

Måltidene de 6 første januardagene

Etter 7 hele dager, en hel første uke av januar, viste badevekta nesten 5 kilo ned før frokost den 8. dagen! Jeg var flere ganger på vekta for å dobbeltsjekke. Nesten litt skremmende så lett det hadde gått. Ingen andre bivirkninger enn litt forsiktig svimmelhet og rumling i magen på formiddagen før første dagsmåltid. Det hadde jeg også lest om kunne oppleves.

Måltidene 8. - 13. januar

Ukene gikk og jeg fulgte diettplanen nøye. Jeg dokumenterte også alle måltidene jeg inntok. Sukkerholdige søtsaker og salt lørdagsgodteri (f.eks. potetgull) holdt jeg meg langt unna, samme også med skotsk kildevann og andre alkoholholdige drikker. Her skulle alle unødvendige kalorier strupes til beinet. Det har også gått overraskende bra og jeg har ikke vært fristet til å innta verken det ene eller andre. 

Måltidene 20. - 25. januar

Drikke gjennom hele perioden har vært mye vann, litt sukkerfri brus og kaffe på morgen og formiddag. Slik drikke er tillatt i fasteperioden i dietten jeg fulgte.

Overraskende nok har jeg spist meg mett hver dag og hatt solide middager som vist på bildene. Likevel har jeg holdt meg godt under maksimale 1200 kcal daglig, ja snittet har faktisk vært på 1010 kcal daglig.

Jeg kan nevne at jeg tilpasset menyinnholdet i knekkebrøddietten mer til egen smak ang. pålegg og annet. I helgene har jeg bla. laget meg yoghurtiskrem og spist bringebærgelé som kveldsmåltider. Anbefales virkelig!

Så, hvordan gikk det nå egentlig? Joda, det har gått over all forventning. Et gedigent javs er tatt og målet med 15 kilo ned i vår, ja det er faktisk allerede nesten innfridd. Tro det eller ei! 

13 kilo ned i vekt på 30 dager er resultatet!

Utover i januar opplevde jeg riktignok at vektnedgangen flatet ut litt, men dette hadde jeg også lest om kunne skje, at kroppen faktisk kjempet i mot. Jeg kjørte likevel knallhardt 30 dager til endes.

Hva nå da?

Jeg har ennå noen kilo til målet er nådd, og de 2 bør gå fint tenker jeg. Faktisk går jeg for noen flere og har nytt mål satt, nemlig til sammen 20 kilo ned i løpet av våren. Da begynner jeg å nærme meg vekten på en ukestursekk.

Egentlig ganske rart at det gikk så greit i januar. Her har jeg ikke løftet en finger gjennom hele perioden, kun redusert energiinntaket og fra hvilken mat kaloriene er kommet i fra. Ganske greit har det også vært å klare synes jeg. Riktignok har jeg vært svært nøye på kaloritellingen og føring av kalorier inn i regneark. Kjøkkenvekta har vært godt brukt for å si det forsiktig. Jeg har også lært fryktelig mye om matvarers kaloriinnhold og næringsverdi. At jeg har vært så grundig med kaloritelling, registrering og dokumentering har også vært motiverende i seg selv.

For februar har jeg hevet kaloriinntaket noe og laget klar noen mer spennende måltidsmenyer, men vil fremdeles kjøre kroppen på et kaloriunderskudd i ukene som kommer. Alt skal fremdeles telles og veies, men nå gir jeg litt mer slingringsmonn i kaloribudsjettet framover. Det blir faktisk spennende å prøve.

Når krykkene kan kastes, forhåpentligvis i slutten av februar, ja da kan også aktivitetsnivået skrus opp langt mer. Da er jeg forhåpentligvis også tilbake i 100% jobb, for det er stusselig å jobbe halvt synes jeg. Fingrene krysses også for fine dags- og helgeturer i vår. Både kano og packraft skal ut på vannet igjen går alt som planlagt.

Skulle du som leser dette ha noen ekstra kilo å stri med og bli inspirert, her er kilder til god informasjon:

Knekkebrøddietten

16:8-dietten/intermitterende faste

Periodisk faste

Kalorikalkulator

Hvordan gå ned i vekt uten å trene?

PS! Skulle noen ønske før-og-etter-bilder av turbloggeren, så vil ikke slike publiseres. Verken tjukk eller tynn er turbloggeren lettkledd noe glansbilde å se til.

Stikkord: knekkebrøddietten, knekkebrødkuren, intermitterende faste, 16:8-dietten, periodisk faste, tidsbegrenset matinntak, intermittent fasting, periodic fasting, 8:16 fasting, time-restricted eating (TRE)

lørdag 27. januar 2024

Luftetur

 

Med brukbart opplett og ingen regnbyger i sikte på værradaren så ble det en liten luftetur ut i dag krykker til tross.

Turbloggeren lever krykketilværelsen i et håp om at foten med benbrudd i skal leges. Likevel så fristes man av en tur ut med fiskestanga. I dag var sjansen der og Frank var med. Skjoldafjorden ved Lie var isfri og der er det krykkevennlig tilrettelagt.

Det ble ikke mer enn 4-5 kast med stanga uten et napp å kjenne, men det gjorde likevel godt. Resten av tida ble benyttet i campingstolen kort fra bålet Frank hadde med ved til.

Etter en to timers tid var vinden fra sørvest blitt så kald at vi valgte å pakke sammen. Fin tur var det uansett der vi fikk pratet også litt om sommerens turplaner.

onsdag 17. januar 2024

Nedtur!

 

Optimistisk møtte jeg på sjukehuset i dag og endelig skulle få av gipsen som har sittet på siden Luciadagen i fjor.

Joda, gipsen fikk jeg av og røntgenbilder tatt. Deilig! Ortopeden derimot, nei han var ikke positiv og kunne fortelle at bruddet ikke var grodd. Årsaken lå i beinstrukturen som bruddet var i, nemlig beinet som fører ut i lilletåa. Der er det naturlig dårlig blodsirkulasjon kunne han fortelle og dette er årsaken til at bruddet der nok ikke er helet som ønsket.

"Jones' fraktur" er nemlig den sannsynlige diagnosen forteller journalen min og slike brudd har ofte dårlig tilheling med gipsbehandling sier Store medisinsk leksikon. Røntgenbildet som brukes i artikkelen om nevnte tilstand er jo også mistenkelig likt bruddet jeg har i foten min og på nøyaktig samme plass også.


Nå er det pokker meg nye 6 uker å humpe rundt og nå med en svær slalåmstøvellignende sak på foten. Eneste positive er at jeg kan ha den av om natta og at morgendusjen går litt greiere enn med gipsen. 

Fungerer ikke dette, ja da sa legen det sannsynligvis måtte et inngrep til. Håper jeg slipper det.

søndag 31. desember 2023

Summa summarum 2023

 

Siste dag i 2023 er det blitt og tid for en oppsummering av turåret.

Når sant skal sies slik på tampen av dette året, ja så ser jeg virkelig fram mot neste år. Da må det vel gå veien.

Der våren gav noen fine turer, om ikke så mange, ja der gikk heller høsten fløyten med sjukdom, sykemelding fra jobb og brudd i foten og dertilhørende gips. Når dette skrives siste dag i år, så er foten fremdeles i gips.

Turlivet i høst har altså ikke blitt som det kunne blitt, men det får jeg komme tilbake til lenger ned.

Januar startet noe vinterlig, men så ble det mildere hvor det ble noen turer før første sjøørreten var i håven i midten av januar i kaldt vær. En tur rundt Børshovda i Sveio ble det også den helga, for neste helg en tur til Trodlakjerka i Tysvær. Den siste helga i januar var endelig også brunørreten våknet.

Første helga i februar gav også ørret i håven, men så dabbet det av med null fangst helga etter. Sist i februar ble det en ukes hytteopphold på Sørlandet, der terrassebordinnkjøp og bæring av disse stod på tapetet. Ellers ikke så mye mer å nevne derfra.

Ikke særlig tur å snakke om i mars før over midten av måneden. Da ble det tur til Otertong, men uten resultat. Heller ikke dagen etter er det så mye å skrive om, selv om håven kom i bruk littegrann med et par småtasser oppi. I mars kom vi også igang igjen etter vinterpausen med valgfaget jeg underviser. Sykkeltur sto på planen 23. mars og uken etter ruskenaksjon. Siste helg i mars gav endelig litt ørretfangst igjen.

April startet med hyttetur igjen til sørlandet. Påsken ble tradisjonen tro tilbrakt der. Lite fiskeri, desto mer hyttesysleri. Uka etter påske var det tur med valgfagklassen igjen, denne gang til Kvalsvik og kyststien. Lørdag midt i april ble det ørreter i håven igjen, men ikke noen størrelse å snakke om. Mot slutten av april begynte jeg endelig å føle at våren kom for fullt. Det ble også en ørret i håven den helga og orrfugl å se langs veien hjem. Høyrearmen og skulderen voldte meg litt bry denne våren så fisketurene ble ikke så veldig aktive skal sies.

Siste helga i april gav ingen fiskefangst på turene til Skjoldafjorden, derimot ble det nesten en liten fiskebonanza 1. mai i et godt fiskevann jeg besøkte. Mai startet bra synes jeg.

Også helga etter var jeg fornøyd med bettet. 7. mai var jeg på vannet i Ally igjen for en liten dagstur i Sveio. Et par små ørreter ble det også på den turen. Det var ikke før i midten av mai at det ble teltovernatting igjen, en av svært få dette året. Turen gikk til Vibrandsøy like utenfor Haugesund sentrum med valgfagklassen jeg underviser. Kjølig og hustrig vær i tåka, inntil vi var tilbake i by'n igjen. Da brøyt sola gjennom.

Jeg fikk en langhelg på Sørlandet i forbindelse med nasjonaldagen og himmelspretten. Første makrellen var på den helga. Ellers ble nytt verandagolv på hytta lagt sammen med broderen. Siste helga i mai ble det ørret i håven både lørdag og søndag. Slik sett et godt bevis på at mai er en god ørretmåned her på mine kanter av landet.

Første dag i juni startet med siste tur med valgfagklassen det skoleåret. Kanopadling på Eivindsvannet i Djupadalen i Haugesund. Dagen etter la jeg og Frank i vei på el-sykler oppe i Etnefjellene. Packraften var med. Det ble første og siste fjellturen dette året, men for en flott tur da gitt! Bildet øverst i innlegget er hentet fra den turen. 

Torsdag 22. juni tok jeg båten på henger og dro ned på Sørlandet. Der ble jeg til ut i august og nøyt hyttelivet med makrellfiske og krabbefangst. Akkurat som planen var dette året.

Dagen før jeg begynte i jobb igjen etter sommeren så ble det to på svart. Også helga etter beit ørreten på svart sluk.

Så ble jeg sjuk! De første dagene på jobb ble jeg og flere kolleger covid-smittet. For meg gikk det så langt som til en kraftig covidindisert infeksjon med nærmest lungekollaps. Legen kalte det for en bakteriell superinfeksjon i lungene. 30. august ble jeg lagt inn på sykehuset etter alle smittevernregler og lå nesten en uke med ekstra oksygentilførsel og kraftig medisinering. Etter hjemkomst ble det 100% sykemelding pga. redusert lungekapasitet ut september.

Første uka i oktober var jeg tilbake i jobb i 50% og det gikk greit fram til høstferien. Den tok jeg rolig på Sørlandet og hadde et håp om at det oppholdet kunne være rett medisin til å klare full jobb etter ferien.

Det gikk ikke og jeg fortsatte i 50% helt fram til 8. desember(!). Inni mellom så fikk jeg luftet meg litt utover høsten mot jul og de artigste opplevelsene i denne perioden var nok kilosørretfangst i Skjoldafjorden i november og faktisk to turer på isfiske i desember, der Frank tok eneste røye den andre dagen. En liten filmsnutt fra turen kan ses her. Mer isfiske ble det ikke.

Mandag 11. desember var jeg i full jobb igjen endelig og jeg så også fram til en juleferie på Sørlandet. Slik gikk det ikke. Det ulmet litt i høyrefoten både mandag og tirsdag den uka og jeg småhaltet litt. Etter lunsj tirsdag smalt det høylydt fra foten med påfølgende intense smerter. Jeg mistenkte at noen sener inne i foten var røket slik jeg trodde jeg opplevde i 2021, da jeg også gikk på en slik smell og aldri ble helt god i foten igjen. 

Dagen etter var sjefen enig i at håndkleet burde kastes inn og lege kontaktes. Fastlegen fryktet et brudd og sendte meg til røntgen på luciadagen og på kvelden kom jeg hjem med foten i gips og med fryktelig redusert aktivitetsradius. Alle tur-og hytteplaner kunne skrinlegges til langt ut i januar. Det ble 100% sykemelding ut skoleåret.

Så sitter man der da og nyter alle strømmetjenestene man abonnerer på, men lengter egentlig ut. Heldigvis er man blitt litt avbrutt av det flotte værfenomenet perlemorskyer noen dager i jula. Det har vært moro å se, selv kun fra verandaen


Over nyttår blir det fremdeles sykemelding, men jeg forsøker meg i 50% på jobb til gipsen er av i midten av januar. Snakk om å ha uflaks denne høsten. Jeg bør egentlig ikke klage så mye. Det er mange her i landet og verden for øvrig som har det langt, langt verre enn turbloggeren. 

Nå ser jeg bare framover egentlig og hvis alt går etter planen nå så er jeg tilbake i aktivitet igjen i siste halvdel av januar. Derfra blir det å gjenoppta turlivet slik jeg liker det. Kanskje jeg også bør satse på noen flere fjellturer og teltovernattinger enn hva jeg fikk meg dette året. Det planlegges en packrafttur til sommeren med Frank. Akkurat hvor er ikke bestemt ennå. Det vi vet er at vi nok gjentar packraftturen med el-sykkel i Etnefjellene til våren. Den var super den turen vi hadde i år og kan gjentas.

Det blir også flere sørlandsturer. Juleferien var planlagt der, men gikk jo ut. Neste sjanse blir i vinterferien sist i februar. Deretter tur ned igjen i påsken er planen og i mai en tur. Det blir nok også inntil fem uker på Sørlandet til sommeren går alt som planlagt.

Nå krysser jeg fingrene for at helsa er i orden snart og jeg kan ta igjen litt av det tapte utpå nyåret. Det er vondt å se fiskeutstyret ligge ubrukt. Kommer vinterkulda igjen og blir værende en stund rekker jeg kanskje litt isfiske også. Det hadde vært moro.

Bloggen vil også neste år bestå er planen. Da blir det det 15. året det blogges her siden starten i 2010. Det er snart 1800 innlegg som er publisert på bloggen og den er godt besøkt ennå selv uten særlig markedsføring. Det er litt moro.

Du som leser dette får ha et godt, nytt turår i 2024.