Endelig tur med packraft og telt igjen

 

Etter svært fuktige dager og uker så var det endelig vær til en ny tur med packraft og telt. Det var meldt brukbart turvær.

Jeg hadde noen alternativer å velge blant for denne lille helgeturen, men landet på Liervatnet i Sveio igjen. Det er en måneds tid siden sist tur hit.

Jeg er tidlig ute denne siste lørdagen i september og det er nesten vindstille på stranda på Lier da jeg laster båten. Småkjølige 5 grader bare, i lufta. Båten fullastes denne gang. Halvannen sekk med ved i baugen + (og nå banner jeg nok i kjerka) to sekker med opptenningsved fra jem & fix bak på hekken oppå pakksekken der.

Det er herlig å være på vannet igjen der jeg før halv ni glir sakte sørover vannflaten fra Lier retning Lindsliåsen der nede i sør. Snart er møresilda på slep bak båten.

Sola dukker opp bak Børshovda i nordøst med deilige varmestråler i min retning. Jeg må snart åpne opp anorakken litt. I øst på andre siden av Ålfjorden ligger Vikefjellet med morgentåke på toppene.

Det er faktisk litt fugleliv å høre fra skogen rundt vannet, ikke så mye som på vårparten, men litt likevel kan høres. Mest meiser.

Snart glir jeg inn blant holmene sør i vannet. Det er skyhøy vannstand etter den fuktige høsten til nå. For en måned siden var det langt lavere vannstand.

Jeg har leiren rigget før halv ti på holmen og er klar for en liten fisketur med båten bort mot bekkeoset fra Lindslitjønna noen hundre meter lenger sør i vannet.

Jeg har ørret etter sluken flere ganger, men ta skikkelig vil ikke fisken denne formiddagen. Jeg husker godt en meget pen ørret jeg tok her for noen år siden som må ha vært godt over halvkiloen.

Tilbake i campen så fyrer jeg kvistbrenneren med ferdig kjøpt kvist. Årsaken er jo selvsagt de fuktige ukene den siste tiden. Det ville blitt vanskelig å finne tørrkvist her på holmen nå. Alt er søkkevått.

Jeg har snart god fyr i Monsenbrenneren jeg har blitt skikkelig glad i. Den er med i rygglomma i sekken på alle turer. Nå er det snart varmt kaffevann.

I det jeg tar noen kast med stanga i tolvtida så kommer det en regnskur. Det var ikke meldt i dag og jeg ser på værradaren på yr at det vil komme flere. Da var det enda godt jeg fikk opp tarpen. Den er en velsignelse i dag viser det seg.

Den ene regnbygen avløser den andre utover ettermiddagen. Heldigvis er det ikke kaldt og jeg sitter tørt og godt under tarpen i campen. Den fungerer skikkelig bra tarpen jeg har med på denne turen, en billig tarp fra Sport Outlet til 295 kroner. Det er ingen dyr pris å betale for solid tarp.

Regnbygene gir seg litt etter litt utover ettermiddagen, men sola glimrer med sitt fravær. Vel, det gjør ikke mye. Temperaturen er finfin. Snart er det også middag på gang på kvistbrenneren.

Magre grillpølser servert i lompe er dagens middag på holmen sør i Liervatnet. Smaker utmerket.

Ettermiddagen går med til lett underholdning fra mobiltelefonen og noen kast inni mellom med stanga. Det er kun noen napp og ingen som vil sitte skikkelig.

I det Dagsrevyen tas på mobiltelefonen så fyrer jeg også opp i bålgrua. Halvannen sekk med ved bør holde fint. Jeg har også mye kjøpekvist igjen til kvistbrenneren.

Denne lille helgeturen er slettes ikke feil å ta til tross for litt fuktig vær denne lørdagen, nå i kveldingen er det virkelig fint. Høstlufta er akkurat slik den skal være på denne tiden av året. Det lukter høst.

Jeg roter det til litt med mobiltelefonen i kveldingen og plutselig vil den ha PUK-2 koden for å slå seg på. Vel, den har ikke jeg memorert utenatt så da er jeg faktisk uten mobil resten av turen. Ingen flere bilder blir det heller, litt trasig akkurat det synes jeg, for jeg hadde planlagt noen kveldsbilder. Jeg angrer på at jeg ikke tok med et kompaktkamera som jeg faktisk sto med i hånda hjemme i morges, men la igjen.

Høstnatta er slettes ikke veldig mørk, for fullmånen skinner gjennom skydekket og på morgenkvisten så lyser den opp bursdagsbarnet som er ute i et nødvendig ærend. Turbloggeren runder 56 denne septembersøndagen. I fjor ble dagen tatt i Etnefjellene.

Det blir bursdagskaffe rundt soloppgang denne søndagen. Jeg vet ikke hva klokka er nøyaktig, men vet at sola står opp i halvåttetida og nå skimter jeg den mellom skyene mot øst.

Litt utpå tidlig formiddag så legger jeg i fra holmen og setter kursen nordover med vinden på skrått bakfra i ryggen. Den røsker litt vinden på overfarten. Kursen settes mot bekkeoset fra Joavatnet. Der vil jeg ha noen kast og se om det står noen ørreter der.

En ørret mistes i bekkeoset fra Joavatnet, ellers ingen kjenning med andre der. Snart er jeg i vei mot bilen med en fin bris i ryggen.

Ergerlig var det med den mobiltelefonen som ikke ville samarbeide fra i går kveld av. Det viser vel også hvor mye den dingsen gjør med livet vårt. Jeg innrømmer glatt at jeg savnet sårt morgenavisene mine ved bålet i morges, nyhetsjunkie som jeg er. Neste gang skal jeg i alle fall ha med et kompaktkamera i reserve.

I det jeg pakker inn i bilen på Lier denne siste søndagen i september, så kan jeg se tilbake på den andre høstnatta utendørs i år, den 35. så langt. Packraften ble benyttet for 18. gang i år.

Neste helg går turen sørover til det blide sørland.

Høstlig i Skjoldafjorden

 

Turen i formiddag gikk øst i Skjoldafjorden for å slippe unna den kraftige nordvesten som var meldt.

På Otertong er det lune viker der det går an å finne le for de dominerende vindretningene på Haugalandet.

Styrtregnbygene som det kom et par av den tiden jeg fisket der, de var det vanskelig å unngå, men jeg var godt kledd og holdt meg rimelig tørr likevel.

Noen fiskefangster å skryte av ble det dog ikke i dag. Noen småtasser mistet og en liten torsk var innom håven en tur.

Høy vannstand langt over normalen var det i dag og litt pussig at ikke det gav mer fiskefangst synes jeg. Vel, det blir tur tilbake til Otertong seinere i høst ganske sikkert.

PS. Vil du fiske i Skjoldafjorden etter sjøørret, så kan du sjekke fine fiskeplasser her.

Gråværstur i formiddag

 

Det var rimelig grått og tildels vått ved fiskevannet i formiddag. De store fangstene uteble.

To småørreter var det hele som kom på land på fisketuren i formiddag. Faktisk sjelden jeg tar så små ørreter i dette vannet. Virket som samme årsklasse også, nøyaktig like store. Glemte å ta bilde av de.

På vei hjem forsøkte jeg stanga i sjøen, men der ble jeg kun avspist med ett napp. 

Det blir trolig tur til sjøen igjen i morgen med fiskestanga.

Fisketur i øs, pøsende regn i dag

 

Det var litt av et regnvær vi tok fisketuren i denne septembertorsdagen på valgfag friluftsliv på 9.-trinn i dag.

Regnværet bøttet ned over oss der vi forsøkte oss på fisken i nærvannet til skolen i dag. De som ikke hadde kledd seg etter været, ja de ble skikkelig blaute.

Det ble rapportert om napp like etter de første kastene, men sitte ville ikke fisken. Ei jente hadde til slutt en ørret i hånda, men den glapp uti igjen i vannet og forsvant. Sånn kan det også gå.

Nei, det ble ikke fangst i nærvannet til skolen vår selv om elever på tidligere turer hit har fått både ørret, laks og regnbueørret her. 

Neste tur hit er med 10.trinnsgruppa om snaue to uker.

Til sjøen i dag

 

Det ble tur til sjøen i dag og broderen ble med. Utover mot Bokn satte vi kursen.

Vi forsøkte først en liten times tid på Ognøy ved friluftsområdet der. Her ble det en liten lyr på broderen. Turbloggeren hadde kontakt med makrell, men sitte ville de ikke.

Neste stopp ble nedenfor brua over til Austre Bokn. Her har vi vært tidligere for mange år siden og fått fin fisk. I dag ble det kun noen små lyr.

Nei, det var dårlig fangst på turen i formiddag, så etter middag i dag kjørte jeg ned til kaien ved Staalehuset i Haugesund. Her ble det på noen få minutter to fine makrell på land. Flere trenger jeg ikke og disse blir middag i morgen er planen. Stekt med løk og servert med nypoteter.

Første høstnatt på Vigdarvatnet

 

Det har vært våte helger lenge, men endelig åpnet det seg et værvindu med ok turvær et lite døgn denne helga. Da ble det overnattingstur.

Våte uker med mye regn har det vært i september så langt, men denne fredags ettermiddagen så lys ut på værmeldingen. Tidligere på dagen hadde det bøttet ned. I halv tretiden var jeg på vannet og ville ha en fin., liten bris i ryggen mot campplassen.

Båten er lastet på sedvanlig vis med en vedsekk fremst i baugen, dagstursekken, campingbord- og stol. På hekken har jeg pakksekk med telt, liggeunderlag og tarp + en presenning.

Jeg har snart redskap ute bak båten på overfarten mot campplassen. En plass jeg besøker med telt for første gang her på Vigdarvatnet. Alltid litt spennende det.

Det tar ikke lange tiden turen over vannet til neset jeg vil campe på og snart er jeg i land og starter å reise leiren. Fra halv fire denne fredagen kan jeg nyte ettermiddagen i campingstolen.

Sola er mer og mer framme utover ettermiddagen og jeg fisker litt fra neset. Det bør være en god fiskeplass dette med noen spennende grunntområder like utenfor neset her.

Det er finfin temperatur i lufta og jeg leste av 17 grader da jeg parkerte bilen i ettermiddag. Det er sommertemperatur det, her på Haugalandet. Jeg nyter helgestarten i bare t-skjorta.

En sprek ørret tar på den slitte, modifiserte møresilda utpå ettermiddagen like utenfor neset mitt. Den er flere ganger i lufta, men snart i håven. En virkelig kraftplugg. Så fin er den i formen at den får svømme ut igjen. Kort etter er en mindre slektning på, men denne tar jeg opp til ørnemat.

I sekstida fyrer jeg opp kvistbrenneren med kvist fra furuene rundt campen. Den er litt våt, men never fra vedsekken jeg har med sørger snart for fin fyr.

Jeg har ikke lyst å fyre bål her, for det er så tynt jordsmonn over svaberget på neset her. Derfor blir det å fyre med vedkubbene oppi kvistbrenneren. Det går helt fint, men jeg må jo da holde rista når jeg skal toaste ostesmørbrødene mine.

Det er ikke mye trafikk i denne delen av Vigdarvatnet jeg ser, bortsett fra noen unggutter som kommer forbi i båt på fisketur. De vinker til turbloggeren.

Brisen stilner helt i kveldingen og snart senker kvelden seg over campen. Jeg nyter første teltnatta denne høsten. Jeg håper jeg får flere både her på Vigdarvatnet, men ellers også. Skulle ønske det ble en fin helg til i september så Etnefjellene kan besøkes igjen.

Det er så og si helt stille i skogen rundt campen. En hakkespett skreik litt tidligere inne mellom trærne, men den forsvant fort. Ellers er kvelden helt stille. Ikke et vindpust heller.

Jeg blir sittende til over ti denne fredagskvelden, men så blir øyelokka så tunge at det bare er å komme seg i horisontalen i teltet. Jeg sovner med teltdøra på vidt gap og kan nyte høstlufta gjennom natta.

I sjutida er jeg på beina og tar morgenkaffen til nettavisene, nyhetsjunkie som jeg er. Det er en herlig, stille morgen, men det skal blåse mer opp utover dagen vet jeg og et nytt nedbørsområde nærmer seg ser jeg på yr. Lørdagen kan bli fuktig.

Jeg har ikke mye vanntette klær med på den lille turen her og vil være tilbake under tak før regnet som er meldt ankommer. I halv nitida er jeg ferdig pakket og legger ut på Vigdarvatnet igjen etter en finfin natt på neset her.

En sluk er på slep bak båten, men som gårsdagen så blir det ingen kjenning på det viset. Jeg stopper litt underveis og tar noen kast med stanga i et bekkeos, men det er også resultatløst.

Vindretningen er på sør i dag og som i går har jeg den i ryggen. Kvart over ni er bilen pakket og klar og jeg kan rulle hjemover. På veien vil jeg innom å kjøpe alt jeg trenger til fårikålmiddag. Høstens første det også.

Denne overnattingsturen var den 34. utendørsovernattingen i år. Packraften ble benyttet for 17. gang.

Tur i morgen også blir det, men da med fiskestanga til sjøen er planen.

Sykkeltur i dag

 

Sykkeltur sto på halvårsplanen på valgfag friluftsliv i dag på 9. trinnsgruppa og sykkeltur ble det. Turen gikk fra skolen og opp på Vardafjellet i Haugesund.

To mekaniske sykkeluhell ble det på turen, men ingen personskader heldigvis. På toppen ble det en solid pustepause.

Her oppe fikk ungdommene se noen sherpaer fra Nepal som bygger steintrapper opp til toppen. Noen jenter flørtet seg til selfier sammen med to staute, smilende sherpaer. Det blir flotte trapper som bygges her og blir artig å se ferdig.

Neste uke er det å prøve fiskestengene i nærvannet vårt.