fredag 5. juli 2024

Endelig klar for sommertur med packraft!

 

Godt inn i juli måned så nærmer det seg sommerens høydepunkt, nemlig packrafttur østafjells, men det så tidligere i uka faktisk svært mørkt ut for nettopp det.

Tunge bæreøkter på Sørlandet sist lørdag skapte nemlig ubehag og smerter i høyrefoten som ikke ville gå over av seg selv.

Sist søndag, tilbake i Haugesund, utviklet det seg kraftige smerter i høyre ankel og en høyrefot som vokste i størrelse. Tenkte vel egentlig at det var en liten overbelastning etter sjauingen på hytta lørdag, men det fortsatte i det samme mandag. 

Da jeg ikke lenger klarte å gå særlig på foten måtte krykkene fra i vinter fram igjen. Jeg var helt hjelpeløs uten.

Onsdag denne uka var like ille som mandag og tirsdag. Vel, her var det bare å krype til korset og forsøke å få time hos fastlegen. Det gikk på første forsøk utrolig nok, midt i ferieavviklingen der. Fastlegen min tok i mot på formiddagen og skjønte fort at her måtte mer ekspertise til da han undersøkte foten.

Senere på dagen befant jeg meg på blodlabben på sjukehuset, en institusjon jeg er blitt ganske godt kjent med gjennom siste året. Timen etterpå kom jeg inn til undersøkelse hos en overlege på revmatologisk poliklinikk på Revmatismesykehuset. 

Det svarte området i midten er betent leddvæske som ble sugd ut

Her ble foten undersøkt fra alle vinkler og tilslutt med ultralyd. Da begynte ting å åpenbare seg. Der var det tydeligvis full betennelse inne i ankelleddet, monoartritt som også fastlegen min mente. Snart var det to overleger over foten min der den ene penetrerte foten med en svær sprøyte for å suge ut den betente leddvæsken for undersøkelse. Hele 10 ml fikk de ut. Deretter ble det sprøytet inn en god dose kortison.

Overlegen ville også undersøke den betente leddvæsken i mikroskop og snart var diagnosen satt, og jeg fikk se det med egne øyne også i mikroskopet. Tydelige uricakrystaller. Turbloggeren har nemlig fått oppleve podagraens smerter. Urinsyregikt er mer folkelig å si. Joda, jeg er i alderen for det og ting har begynt å falle på plass også som medvirkende årsaker når jeg ser tilbake.

Framover må jeg bl.a. være litt forsiktig med en del matvarer med høyt purininnhold. Det bør gå greit, men da blir det noe mindre sjømat, krabber og makrellmiddager framover i alle fall. Der er det kilder til mye puriner. Også inntaket av brun voksenbrus bør inntas med større forsiktighet framover, men noen glass med flytende, rødlige druer var ikke så ille bekreftet overlegen, noe jeg har svart på hvitt i epikrisen.

Med resepter med hjem fra sykehuset på kortisontabletter og kolkisin i tilfelle rottefelle, ja så var jeg langt mer positiv på kommende turplaner.

Torsdag denne uken våkner jeg til merkbar bedring i høyrefoten og tydelig at kortisonsprøyta har startet virkningen. I dag fredag, når dette skrives, er tilstanden i høyrefoten så og si tilbake til normalen som for en uke siden.

Vel, jeg tar ingen sjanser likevel og tar en runde med kortisontabletter som foreskrevet noen dager framover også og de blir også med på tur i sommer i tilfelle.

Når man først snakker om kroppen, ja så har jeg pause fra diettprosjektet i sommer, men det er ikke det samme som å neglisjere det helt. Jeg spiser smart selv om jeg ikke fører kaloriregnskap gjennom sommeren, som planlagt. Likevel så holder jeg fint vekta og veide inn i dag 27 kg lettere enn da jeg startet prosjektet 2. januar i år. Apropos vektnedgang, så fortalte overlegen at en for rask vektreduksjon også kunne medvirke til urinsyregikt og jeg ble bedt om å være forsiktig der framover.

I dag pakkes bilen, ja for i morgen settes kursen østover mot villmarka i grenselandet. Det gledes enormt og villmarksfeberen raser, men det er jo bare sunt.

Det er pakket og gjort klart for minst to turer med packraften de kommende to ukene sammen med turkompis Frank. Den første uka til innsjøen Isteren som er hovedmålet i sommer. Værmessig ser det ikke per nå supert ut, men heller ikke for ille. Fordelen med innsjøpadlingen i sommer er å kunne padle rett fra veien og slippe unna bæringer mellom vann og vassdrag. Det redder turbloggeren fra mer trøbbel med høyrefoten og redder dermed også turen. Senebetennelsen i armen og skulderen som eksploderte i juni er så og si tilbake på nivå som tilstanden var sommeren 2021. Det her bør gå fint tenker jeg.

Er det dekning der jeg er på tur i sommer, ja så kan det fort dryppe noen bilder underveis på Instagram her.

Stay tuned!

onsdag 26. juni 2024

Siste uka i juni

 

26 krabber i teina er ingen rekord, men kort i fra den på 29 fra i fjor. Joda, sørlandssommeren leverer!

Jeg er inne i den siste uka i juni denne sommeren og nyter hyttelivets goder her ved sjøen. Den sjukemeldte armen er på bedringens vei, for de som lurer, men noe av det planlagte malerarbeidet utgår inntil videre.

Jeg må hvile armen så godt som det lar seg gjøre og knasker smertestillende for søvnens skyld ennå. Om en god uke eller to er det packraften som gjelder. Da må armen være dugandes til det. Vel, jeg hadde samme problemstilling i 2021 og knasket smertestillende gjennom hele sommeren og padlet som en helt likevel. Der har du meg!

Til nå i sommer har havet vært gavmildt den gamle turbloggeren. Makrell, sei og lyr har fylt fiskekassen i båten. For ikke snakke om lyr! En flott, kanskje opp i 5 kilos lyr beit på her om dagen. Den er blitt til saftige lyrburgere må vite!

Det er første gang jeg forsøker meg på nettopp fiskeburgere, men garantert ikke siste. Her snakker vi enkel og vanvittig god mat! Sjelden har jeg vært så fornøyd med matlagingen! Ja, for enklere kan ikke burgere lages tenker jeg.

Jeg gjorde det enkelt med en stavmikser, der lyrbitene (skåret i biter og lettsaltet og avkjølt i kjøleskapet over natta) som var avkjølt et døgn, ble mixet til en fin deig sammen med 2-3 ts salt og med en sleiv iblandet ett egg, ca. 1 dl matfløte og finhakket løk og rød paprika. Litt svartpepper som krydderier i. (PS: Det trengs ikke noe bindemiddel til lyr, det går nemlig svært fint uten!)

Jeg vætet hendene og laget fine "snøballer" av lyrdeigen og la dem på steikepanna i rapsolje. Klemte dem litt flate der, og vips, ja så var de på gang! 4-5 min på hver side og på god varme. 

Det ble en herlig burgermiddag og flere deilige frokoster de kommende dagene med burgerpålegg på brødskiva.

Vel, nok om sjølberga mat her på "Bjarnes matblogg". Dette er siste uka før ferien endrer form nemlig. Til helga er det nordover igjen for å pakke om til andre turmål. Packraften skal luftes og innsjøen Isteren er målet om halvannen uke går alt som planlagt. Det gledes!

Stay tuned!

torsdag 20. juni 2024

Sommersolverv og tjuvstart på Sørlandsferien

 

Det er sommersolverv i dag og sola står høyest på himmelen denne dagen i året.

En fin merkedag, men likevel litt vemodig synes jeg siden nå går det igjen mot mørkere tider. Vel, sommeren skal i alle fall nytes før det uansett.

Turbloggeren har tjuvstartet litt på det planlagte sørlandsoppholdet i år med en liten uke ekstra. Dagene er dermed allerede i gang med å fylles med makrellfiske, båtliv, krabbefangst og andre hyttesysler.

Krabbeteina har allerede vært i sjøen en gang når dette skrives med 8 krabber som resultat. Bildet øverst er fra i går da teina ble satt for andre gang i sommer. Den trekkes i morgen, eller lørdag tenker jeg.

For det er allerede blitt litt fiskefangst, så nevnte krabbeteine er fylt med agn. Også første makrellmåltid i år er fortært av fangsten på bildet ovenfor. Det blir garantert flere slike.

Kongeskipet Norge på vei vestover sett fra verandaen en ettermiddag

Litt problemer med Askeladden var det da jeg skulle sjøsette den her sør. Styrekabelen var røket og da var båten uten styring og helt ubrukelig. På et par dager så var saken fort fikset hos Nautic Marine i Mandal. Stor oppgradering av hele styresystemet på den gamle Askeladden var faktisk ganske kjærkomment.

Besøk av den fargerike finkefuglen Stillits på forautomaten

Det blir et todelt opphold på hytta i sommer. Fra kommende månedsskifte så overtar broderen og familien hytta noen uker og da blir det packrafttur østafjells på undertegnede. Sist i juli er det ned på Sørlandet igjen for de siste ukene av sommeren da.

lørdag 1. juni 2024

Joda, langt lettere!

 

Joda, neida, men jo, det kunne ha vært undertegnede ovenfor. Headingbildet er KI-generert hvis noen måtte lure på det.

Det dreier seg nemlig om diettprosjektet jeg satte i gang 2. januar i år. Hvordan går det?

Over all forventning egentlig! Jeg skriver ikke veldig mye om det her på bloggen, men veien ned i vekt går sin gang ved siden av alt annet. Det går nemlig rett vei.

Jeg skal fatte meg i korthet for de som lurer på nettopp dette, ja for jeg vet flere venter på nytt angående prosjektet mitt.

Jeg tikket ut av mai halvannen kilo lettere enn jeg kom inn i vårmåneden. Dvs. at jeg per 1. juni er 26,5 kilo lettere enn hva jeg veide inn til 2. januar i år. Med andre ord har jeg startet utflatingen mot sommerferien, ja som planlagt egentlig. Der jeg 1. mai veide inn til 108 kilogram så veide jeg inn til 106,5 1. juni, i dag når dette skrives.

Målet nå er å holde vekta gjennom sommeren fram til høsten, med et nytt mål, nemlig ned de siste kiloene til 100. Der tror jeg at jeg vil trives helt suverent. Til jul, ja så er jeg på 100!

For deg som lurer på hva dette handler om, ja så finner du mer informasjon om diettprosjektet mitt her.

PS. Skulle du som leser dette ha noen ekstra kilo å stri med og bli inspirert, her er kilder til god informasjon: 

Knekkebrøddietten

16:8-dietten/intermitterende faste

Periodisk faste

Kalorikalkulator

Hvordan gå ned i vekt uten å trene?

Dette er 16:8-dietten

PS! Skulle noen ønske å se før-og-etter-bilder av turbloggeren, så vil ikke slike publiseres. Verken tjukk eller tynn er turbloggeren lettkledd noe glansbilde å se til.

Stikkord: knekkebrøddietten, knekkebrødkuren, intermitterende faste, 16:8-dietten, periodisk faste, tidsbegrenset matinntak, intermittent fasting, periodic fasting, 8:16 fasting, time-restricted eating (TRE)

Liervatnet igjen i packraften

 

Det ble en finfin overnatting på Liervatnet helt sist i mai til første juni i godt sommervær.

En av hensiktene med turen var å få testet pakksekken som er innkjøpt til bruk bak på båten. Det er første gang jeg forsøker å pakke packraften på denne måten.

Nå fikk jeg også testet båten med en hel sekk ved framme på baugen, siden jeg her fikk bedre plass denne gang. I tillegg hadde jeg en 20-liter pakksekk med noen vedkubber også i fotenden oppi båten.

Det var meldt litt vind denne helga, men den ble ikke plagsom. En finfin bris fikk jeg i ryggen sørover på Liervatnet fra Lier der jeg ikke så en levende sjel i tretiden da jeg la i fra land.

Jeg hadde god fart sørover vannet med vinden i ryggen. Fiskestanga fikk hvile, noe den også gjorde det meste av døgnet på tur.

Den lave vannstanden var merkbar og den må ha vært rundt halvmeteren lavere enn da jeg var her sist, faktisk på første mai.

På holmen sør i vannet fant jeg leirplassen ledig, men endel søppel etter de forrige gjestene her var synlig og bålgrua var ikke akkurat brukendes. Trist at noen kan forlate en slik fin plass på den måten.

Jeg fikk ryddet opp søppelet og restaurert bålgrua tilbake til god stand før jeg pakket ut og satte leir.

Pakksekken jeg hadde på hekken på båten fungerte bra etter hensikten. Likevel så dropper jeg nok både stormkjøkken og bålkjele i den i fremtiden. Sekken ble litt for lang synes jeg med det også inni. Uten det blir den da rundt 6 kilo tung og med mykere innhold også enklere å pakke og feste til båten.

Innholdet i sommer blir nok da kun telt med plugger og stenger, soveposen, liggeunderlag, tarp og fjellduk. På returen pakket jeg også dunjakka ned i denne pakksekken.

Teltet var oppe i firetiden allerede og kvelden kunne senke seg. 

Middagen ble av den enkle sorten med pølsebiter stekt i panna sammen med en boks champignon. 

Kvelden ble stort sett tilbrakt ved bålet der både podkaster og TV på mobilen ble benyttet utover kveldstimene.

Da sola forsvant bak Lierfjellet i nordvest var det helt greit å trekke inn teltet og sovne til en podkast.

Det ble forholdsvis tidlig opp den første dagen i juni. I halv sjutiden var kaffevannet klart på bålet.

En rolig lørdagsmorgen ble tilbrakt mest ved bålet, men med noen få økter med fiskestanga fra land uten annet resultat enn noen napp.

I titiden var jeg tilbake i båten lettere lastet enn da jeg ankom i går. I lett motvind bar det nordover igjen med en kort stopp på en holme for å strekke på beina.




Tilbake på Lier var det blitt veldig folksomt. En hel speiderleir var ankommet med speidere fra Karmøy, Haugesund, Sveio og også noen helt fra Bergen ble jeg fortalt da jeg fikk en hyggelig prat med noen av lederne da jeg gikk i land.

Det ble en skikkelig fin liten tur i packraften igjen altså. En femte overnatting ute kan også noteres for sesongen. Nå får været avgjøre litt om det blir tur også neste helg på liknende vis.


PS. Vil du lese mer om turene mine med packraften, ja så er alt som omhandler packraften samlet her.


tirsdag 28. mai 2024

Villmarksflanøren Martin HJ på Youtube!

 

Jeg er ikke den som følger flest friluftslivkanaler på YouTube, men noen følger jeg med på og Martins kanal her synes jeg er virkelig fin.

Martin har jeg kjent til i flere år og da han begynte å filme og legge ut resultatene ja da så jeg fort at den her karen raskt leverte kvalitet.

Mine favoritter til nå må være filmen hans fra Femundsmarka og den siste med packraftturen hans på Myklandsvatna i vår.


Virkelig severdige filmer og som med rolig puls betrakter turen og naturen forsiktig og ikke høylydt og brautende.

Jeg har nemlig sansen for tilnærmingen Martin har til landskapet og naturen han ferdes i. Jeg gleder meg til neste film. 

Her kan du følge Martins Youtubekanal.

mandag 27. mai 2024

Pakksekk på hekken

 

De litt lengre turene i sommer er under planlegging og da også pakking og lasting av båten og hvordan det kan gjøres.

På sist tur i Etnefjellene pratet vi om det jeg og turkompis Frank. Hvordan mest effektivt pakke båten når vi ikke skal bære mye. Turbloggeren har som nevnt noen etterplager etter bruddet i fotsålen like før sist jul. Litt hensyn må tas.

Derfor har vi sett på muligheten der vi også kan ha last bak på hekken på packraften, altså rett bak ryggen. Kanskje kan dette også bidra til litt ekstra ryggstøtte der bak?

I dag kom den bestilte vanntette, 35 liter store pakksekken i posten, Ortlieb av merke. Kjent vet jeg for nettopp vanntette produkter. Fjellsport hadde denne inne til en grei pris synes jeg.

Jeg og Frank snakket nemlig om å pakke en del av utstyret som ikke endres i volum på en tur, bak på båten. Jeg sjekket om jeg hadde noen solide pakksekker liggende, men fant ut at her måtte jeg få tak i noe langt bedre enn hva som fantes i samlingen av pakksekker fra tidligere.

Utstyr som typisk ikke volumendres gjennom en tur er telt, sovepose, liggeunderlag og tarp. Dette er utstyr som normalt utgjør et ganske stort volum i ryggsekken. Kunne jeg nå laste dette bakpå packraften i stedet og dermed frigjøre rom i ryggsekken, ja da kan det gå mot turer i sommer med høyere komfort enn vi har gjort plass til tidligere.

Pakksekken på bildene i innlegget her inneholder nettopp telt, sovepose, liggeunderlag og en tarp. Sekken på bildene inkludert innholdet har en vekt på totalt 5,1 kilo. Pakksekken har plass til mer, kanskje også stormkjøkkenet kan få plass eller noe annet med fast volum.

Å feste pakksekken til båten er såre enkelt. Her kan jeg bruke en av de gode bagasjestroppene jeg alltid har med (kjøpt på Biltema). Krokene er i plastikk og det er solide stropper. Det er ingen sjanse for at pakksekken vil løsne, om ikke selve stroppen ryker da.

Jeg har nevnt tidligere at jeg har litt plass foran beina i båten. Her har jeg testet ut noen ganger en 20 liters pakksekk fylt med ved. På turene i sommer tenker jeg at denne 20-literen i stedet kan inneholde mye av maten. Ryggsekken som festes over baugen trenger strengt tatt ikke bli veldig stor i sommer.

Når alt dette er sagt, ja så kan jeg også til slutt nevne at turene i sommer med høy sannsynlighet går østover. Innsjøen Isteren er hovedmålet med inntil en uke der. Deretter er det to andre alternativer der godt vær er langt viktigere enn hva vi nok er avhengig av lengst øst i landet.

PS. Før noen føler for å nevne å bruke Tizip'n, nei så gidder jeg ikke det. Hadde jeg kjøpt båten i dag hadde jeg nok valgt uten Tizip. Jeg har til nå ikke funnet bruk til den muligheten på turene jeg har vært på.