Fisketur i morgentåka

 

Morgentåka gav finfin stemning i morges ved fiskevannet der det var helt vindstille før soloppgang.

Det var også rimelig kjølig på morgenkvisten i dag med frost på frontruta på bilen da jeg dro av sted. Da jeg parkerte i skogen var det knappe to varmegrader i lufta.

Allerede etter tre kast hadde jeg to ørreter på land, men etter det var det kun et par napp og kjenninger bortpå slukene jeg forsøket deretter.

Jeg burde kanskje vært enda tidligere på plass ved fiskevannet for det var ingenting å kjenne den siste halvtimen jeg var ved vannet.

Røya som jeg først forsøkte etter så jeg ingenting til i dag. Jeg får gjøre et forsøk seinere i høst etter den.

På vei hjem kjørte jeg om en fjordarm og forsøkte etter saltere ørret, men ingenting å berette derfra.

Fine høstferiedager på Sørlandet

 

Det ble en fin drøy uke på Sørlandet i høstferien i år. Omtrent akkurat slik jeg liker det.

Så mye praktisk hyttearbeid ble ikke gjort selv om dette sto på planen. Jeg tør ikke bruke den vonde armen mer enn absolutt nødvendig. Heldigvis føles den enda litt bedre når dette skrives, enn da jeg reiste nedover.

Jeg kunne selvsagt ikke dy meg for et par små fiskeøkter med stanga fra land, men så mye mer å nevne enn en torsk og et par lyr er det ikke. Torsken fikk svømme ut igjen.

Når det ikke ble gjort så mye praktisk, så ble det desto mer planlegging av de neste vedlikeholdsprosjekter og annet. Mulig kommer jeg i gang med noe av det neste gang jeg er nedover.

Jeg fikk vinterstengt hytta før jeg dro, men det er en mulighet for en tur nedover igjen i juleferien skulle været tegne å bli bra da. Man skal ikke kimse av Sørlandet selv midt på vinteren.

Månen, Jupiter og svakt oppe til høyre, Saturn

Nå krysser jeg fingrene for litt fint vær på Haugalandet videre i høst. Da kan jeg kanskje få utnyttet helgene slik jeg mest liker det.

Oktoberørret

 

Det ble en liten fisketur tidlig i ettermiddag og fisk i håven ble det sannelig også.

Etter siste døgns uvær med kraftig vind og regn, ja da tenkte jeg det kunne være god sjans for fiskefangst. Temperaturen har tydeligvis sunket i fiskevannet og det var fangst allerede på andre kastet i dag. En finfin ørret som fikk svømme ut igjen.

Totalt ble det tre ørreter på turbloggeren den timen det ble fisket i dag. I tillegg var det mange kjenninger. Det lover godt for senere turer hit.

En ørret ble tatt opp som kultivering. De største to fikk en ny sjanse altså. En slitt møresild gav både fangst og mange kjenninger i dag.

Fuktig tur til Olalia med valgfagklassen

 

I øsende, pøsende regnvær la valgfagklassen i vei fra Oppheim i Ølen utpå ettermiddagen fredag 1. oktober. Høstens overnattingstur til Olalia var i gang.

Det er ingen overdrivelse å si at det ble fuktige kilometere å vandre inn til Olalia denne første fredagen i oktober. Alle var mer eller mindre søkkvåte da vi ankom sikringshytta på Olalia som vi hadde booket for natta.

Det var helt i orden at Per Andreas hadde fått fyrt i ovnen og det ble fort varme i hytta. Ungdommen ble fordelt med guttene på hemsen og de fire jentene på et firemannsrom. Lærerne fikk hvert sitt rom.

Det fristet lite til uteaktiviteter da også vinden økte betraktelig på utover kvelden og det var slett ikke ille å kose seg innendørs fram til sengetid klokka tolv.

Lærerne var først oppe i åttetiden og litt etter litt så dukket ungdommen opp også i stua før ni. Halv ti var alle ute og Per Andreas tok siste sjekken før han også la i vei retning Oppheim igjen.

Været tilbake viste seg fra en litt mer hyggeligere side enn fredagen, og det var mest medvind og ikke så mye regn i lufta den drøye timen tilbaketuren tok.

Det var en rimelig fornøyd ungdomsgjeng som til slutt entret bussen på Oppheim etter et fuktig døgn vest i Etnefjellene.

Neste overnattingstur blir ikke før langt utpå våren en gang.

Et septemberdøgn på Vigdarvatnet

 

Jeg var litt usikker på værmeldingen denne helga, men lørdagen kunne bli fin var jeg tidlig i vei.

Vigdarvatnet lå blankt da jeg tidlig lørdag formiddag satte kursen retning Dyngjevågen og Skorpeneset. Nesten ikke et vindpust.

Det ble riktignok mer vindfullt utover dagen, men heldigvis ikke så kaldt, selv om anorakken var selvskreven påkledning på ettermiddagen.

Jeg hadde godt med ved med på turen og jeg kunne derfor fyre opp tidlig på dagen og nyte bålvarmen i campen.

Noe fiske ble det lite av, og de kastene jeg tok var uten kjenning. Det var heller ikke det viktigste med turen. Det viktigste var å utnytte det lille værvinduet som var meldt denne helga. Jeg var mest usikker på søndagen for da var det meldt mer vind.

Det blåser ganske friskt gjennom natta og jeg funderer på hvordan søndagen vil bli. På morgenkvisten stilner det ganske mye og jeg er ikke sein om å få pakket sakene og lagt i vei over vannet.

Værmeldingen kunne melde om vindkast opp i liten kuling utover dagen og det ville jeg ikke oppleve i Allykanoen. Nå kom jeg meg over og tilbake i en fin bris fra sørøst.

Nøyaktig ett døgn på Vigdarvatnet ble det da jeg legger til ved Lindøy igjen litt over klokka ni søndag formiddag. En fin, men litt vindfull tur ble det.

Nå meldes det gråvær framover og det tror jeg kommer godt med også for Vigdarvatnet som har en historisk lav vannstand for tiden. Ny tur blir det til helga i alle fall. Da blir det til Olalia med valgfagklassen jeg underviser.

Høstjevndøgn i dag!

 

I dag er det høstjevndøgn og dag og natt er like lange og det er tre måneder til sola snur.

Det er nok riktigere å si at dag og natt er omtrent like lange i dag, for det er egentlig ikke helt nøyaktig. Sola står omtrent vinkelrett på jordaksen i dag og for vår del skjer dette i kveld klokka 21.21.

Det blir altså mørkere og mørkere kvelder og lengre netter framover nå. Høsten har virkelig tatt grep, selv om temperaturen ikke er falt veldig synes jeg. Det er fremdeles rimelig milde netter.

Det er meldt uvær denne uka, men til helga ser det lysere ut værmessig. Høsten har ikke helt blitt slik jeg ønsker det turmessig, men kanskje det blir en sjans til helga? Den vonde armen blir bedre dag for dag, sakte. Jeg må fremdeles være litt forsiktig.

Kilde: Wikipedia, timeanddate.no

Et teltdøgn i ytre Etnefjell

 

Med en brukbar værmelding for helga, ja så kunne det bli sjans for et døgn til fjells. Det ble det akkurat.

Tidlig av gårde lørdag morgen kom jeg meg østover og var allerede litt over ni på parkeringsplassen gode 500 meter over havet. Kun to andre biler sto parkert der. Det ville altså ikke bli fullt i fjellet så det ut til.

Like viktig som å kunne krysse av et teltdøgn til denne sesongen var også å få brukt kroppen litt. Det har vært mye stillesitting de siste ukene. Med en vond arm i bedring og en fot som måtte prøves litt mer, ja så passet det utmerket med en tur denne helga.

Det er på kjente stier jeg tusler oppover med en sekk pakket med akkurat hva jeg trenger for et avslappende døgn oppe ved Lysevatnet. God bok, noe godis og ellers god komfort.

Jeg ser ikke en sjel på vei oppover, men i det jeg tar en pust på en stein så blir jeg tatt igjen av en hyggelig, lokal sauebonde som er på leit etter de siste dyra som skal ned fra fjellet for sesongen.

Det blir en trivelig prat og artig å høre med lokalkjente som er vokst opp nettopp i dette området. Han kunne fortelle at en jerv var observert ikke langt unna for kort tid siden. Slikt er spennende å høre om.

Etter gode halvannen time er jeg oppe ved fjellvannet og finner snart teltplassen fra sist jeg var her. 

I den friske vinden fra sørøst som kommer feiende over vannet så må jeg feste teltduken til sekken når jeg skal sette opp teltet. Den er opp i en frisk bris vinden, men ikke så kald. Det er en 8-10 grader i lufta her mer enn 600 moh.

Etter at teltet er oppe monterer jeg stanga og tar en tur langs vannet. Det blir ikke mange kastene i vinden og armen er heller ikke god nok til langvarig fiske. Likevel så er det napp på første kast og kort etter også fisk på land. En liten tass riktignok, men av riktig slag.

Etter den korte fisketuren blir det mye teltliv i vinden som nå kanskje er oppe i en liten kuling i kastene. Det gjør ingenting, teltet står seg godt i vinden godt bardunert som det er. Døra på lesiden kan fint stå åpen selv i vinden som treffer teltet. Jeg er virkelig fornøyd med denne teltkonstruksjonen.

Det blir noen solgløtt utover ettermiddagen, men ikke noe langvarig. Artig er det å se tårnfalken igjen her over teltet, men noe bilde klarer jeg ikke denne gang å få som i fjor.

Det frister ikke mye å være ute i vinden og teltetlivet blir heller prioritert utover ettermiddagen og kvelden. Jeg har likevel teltdøra åpen og nyter høstlufta som er så tydelig nå.

Det blir lørdagsunderholdning på skjermen fra statskanalen utover lørdagskvelden. Det er akkurat dekning der jeg har teltet plassert. Inni mellom blir det også noen kapitler i boka som er med.

Jeg sover overraskende godt gjennom natta til tross for den kraftige vinden som sliter i teltduken.

Det er regndråper som kommer med vindkastene i åttetiden som får meg til å stå opp. Regn var ikke meldt i dag. Jeg avventer litt, men i nitiden så tar jeg ikke sjansen lenger og starter nedpakkingen.

Noe kraftig regnvær er det ikke, men jeg har ikke vanntett bekledning med, lett som jeg ville pakke for turen. I halv titiden er jeg i vei nedover igjen etter et herlig teltdøgn her oppe tross alt.

Bortsett fra den hyggelige sauebonden jeg traff i går har jeg ikke sett en sjel. Noen hagleskudd fra Vikedalsiden av Lysevatnet har jeg riktignok hørt, da jakta er i gang der allerede. Her i området starter den ikke før neste helg ble jeg fortalt.

Jeg har regndråpene i ryggen på vei nedover, men etter hvert så vinner sola litt fram i skydekket.

Det er ganske så tørt i terrenget og det er mer eller mindre mot normalt. Jeg er vant til langt fuktigere terreng her.

Det er ikke mange bilene på parkeringsplassen heller, et par til siden i går. Det er ikke det aller beste været som frister kanskje.

I vei vestover treffer jeg regnværet i Ølen. Godt det ikke traff meg i morges. Da ville det blitt en våt nedpakking av telt tenker jeg.

Jeg er godt fornøyd med turen. 23. teltnatt i år har jeg telt riktig. Kanskje klarer jeg å bikke 25 før jeg pakker ned for sesongen. Det blir nok ikke flere teltnetter til fjells år, men skal aldri si aldri. Mest sannsynlig blir det i lavlandet og til vanns.

Neste fjelltur er likevel ikke langt unna. 1. oktober blir det til Olalia med valgfagklassen jeg underviser. Vi har bestilt sikringshytta der for elevene fra fredag til lørdag. Krysser fingrene for ok turvær da.