De første høsttegnene åpenbarte seg på himmelen i dag da jeg for første gang i år så en flokk med gjess på vei sørover. Antar det var grågås.
Noen fangstresultater fra fisketuren i morges kan ikke rapporteres. Ikke et eneste napp de to timene jeg var ved fiskevannet. Jeg så noen sporadisk vak. Ørreten er selektive nå på hva de vil ha.
Ikke noe sopp så jeg særlig til heller, bortsett fra en vassen kantarell. Derimot fant jeg mye tyttebær som var fullmodne nå. Bra med blåbær var det også i skogen.
Langs vannet svermet blåvannymfer i store antall. Artig skapning denne lille, fargesterke øyenstikkeren.
Nesten rett fra jobb denne fredagen bar det innover til nabokommunen med bilen lastet med alt nødvendig for ett døgn på tur.
Den voldsomme varmen skremte meg litt, men vinden som var meldt ville nok avdempe litt.
Jeg har fin medvind i starten av padleturen da jeg legger i vei i totida fra bilen. Det er flere og tjue varmegrader, så det blir litt hett under spruttrekket ganske snart.
Jeg har sluken bak båten og i det jeg runder et lite nes er det fisk på. Den er ikke stor ørreten og den gis bort til ørna jeg vet patruljerer området her.
Campen er oppe litt før tre i strålende vær og vind fra sør. Det er opp i kuling i kastene og jeg finner litt le rett på nordsiden av teltet. Her sitter jeg fint.
Sist jeg var her, i starten på mai, så var det så bløtt at jeg beholdt gummistøvlene på under hele oppholdet. Nå derimot, er det helt motsatt. Det er fryktelig tørt og finfint crocsføre. Med vinden som var meldt, så lastet jeg ikke båten med ved denne gang. Det ville vært et stort sjansespill å fyre bål.
Middagen står Monsen for, og jaggu fant jeg ikke bittelitt kjøtt i denne, noen småbiter av bacon. Det var overraskende.
Den meldte varmen kjenner jeg bra til utover ettermiddagen. Det er nesten som å befinne seg i en varmluftsovn til tider. Selv i lett overskyet vær bikker termometeret 30 grader i kulingkastene.
Jeg blir avbrutt i ettermiddagsdøsen i campingstolen av et voldsomt plask rett i vannkanten få meter fra beina mine. I brøkdelen av et sekund ser jeg en oter som stirrer på meg fra vannkanten før den kaster seg rundt og forsvinner under vannet nordover. 30 meter fra leiren ser jeg hodet på den, der den stirrer tilbake på meg som selvsagt ikke fikk noe bilde.
Kvelden benyttes sedvanlig til noen kast med stanga mellom podcaster, avislesing, boklesing og litt TV-titting. I det sola forsvinner i nordvest så lokker teltet og soveposen. Temperaturen ute er også dempet seg noe, så jeg sovner fort.
Med begge dører på vidt gap i teltet og kun myggnettingen i døra som vern, så sover jeg godt. Likevel er jeg på beina i femtiden da de første solstrålene bryter gjennom myggnettingen.
Ute møter knotten meg i horder. Det er helt vindstille og da avhjelper jeg litt med et lite kvistbål tett nedved vannkanten, der jeg fyrte bål på turen her i mai. En myggspiral på campingbordet er heller ikke dumt.
Det er et yrende fugleliv i skogen rundt vannet og gjøken er fortsatt også aktiv hører jeg. Jeg trodde den hadde gitt seg.
På en litt oppspist furubusk kommer jeg over en haug med små larver. Artsorakelappen gir mest sannsynlighet for at det er furusvermerlarver. Fin liten naturopplevelse det der.
Like bortenfor campen vokser det mye soldogg, denne fine og rare lille planten som vokser på fuktige steder og fanger insekter med de klebrige dråpene. Artsorakelet på telefonen oppgir dette til å være dikesoldogg. Soldoggen er altså en kjøttetende plante.
Det blir noen småturer i terrenget rundt campen på morgenkvisten og det går jo helt finfint i crocs denne gang. Det er helt vindstille de første timene av denne lørdagen midt i juni.
Varmen kommer etter hvert i dag også og i i sjutida passeres 20 grader allerede. Heldigvis kommer det en svak bris i nitida. Det avhjelper litt også kleggproblematikken.
I titida starter jeg nedpakkingen og siger utover vannet igjen kvart over ti retning bilen. På veien får jeg den tredje lille ørreten som fanges på turen. De var ikke veldig ivrige etter mine redskaper denne gang.
Den er fin den svake brisen jeg har i mot og det er slett ikke verst under spruttrekket i dag, selv om termometeret faktisk viser 23 grader da jeg rygger ut bilen fra parkeringsplassen.
Det var den 14. turen i år der packraften var transportmiddelet og den 15. overnattingen ute. Nå pakkes båt og telt ned, sammen med resten av turutstyret for sommeren. Det er en god sannsynlighet for at det tas i bruk i sommer en gang, skulle jeg bli litt lei makrell, krabber og saltvann. Da lokkes jeg nok mest av en høyfjellstur tenker jeg, men det må ikke bli for langt fra Sørlandet. Setesdalsheiene er jo ikke altfor langt unna.
Jeg la merke til det litt før Flekkefjord da jeg var på vei sørover på palmelørdag, 12. april. Flere steder så jeg at bjørka var i fullt firsprang. Bjørka sto med store musører i lune lier.
De milde siste ukene har tydeligvis satt i gang sesongen hos løvtrærne, for også rogna og selja er på full fart ut med bladverket så jeg. At også mars har vært rekordmild i Europa kan også ha hjulpet på.
Jeg kan ikke huske å ha sett at bjørka har kommet så langt medio april tidligere. Bildene her i dette innlegget er tatt lørdag 19. april rett ved siden av hytta, Lindesnes kommune.
Kalenderen har passert oktobergrensa og det er godt ut på høsten. I dag skulle man nesten ikke tro akkurat det, men det kan glimte til.
Det nærmer seg en ukes tid på deilige Sørlandet for turbloggeren. Enda er det en uke igjen. Dagene nytes til det man trives best med: Uteliv, båtliv og fiske.
De store fangsten kan det ikke berettes om, men makrellen biter fremdeles etter skjeene på harpa. Bildet ovenfor er fra sist lørdag og enda er det flere igjen som godgjør seg som hummeragn. Det lukter stramt!
Der i gården har det ikke lykkes enda. Krabbeteina er pimpet for hummerfiske, men ingen sorte kardinaler i teina enda.
Naturfagslærer'n er ikke helt i feriemodus alltid og må planlegge litt framover også. Det høstes i skogen på mer enn én måte.
Har lett litt etter sopp, men det er seint nå virker det som her sør hvor jeg er. Andre detaljer i skogen legges fort merke til. Eika pleier jo ikke bli så rød! Kanskje jeg skal ta med det bildet på naturfagsprøven etter høstferien?
Der det ikke blir hummer i teina blir det i alle fall noen krabber. Krabbene på bildet skuffet stort med magert innhold av mat. Pussige greier. Jeg trodde de kanskje var fulle av mat nå ut i oktober?
Makrell har jeg fått på nær alle turen ut på sjøen. Likevel må jeg være litt forsiktig med å innta slik "nei-mat", selv om jeg ikke klarte å holde meg til en liten lunsj i går. Jeg glemmer ikke podagrasmertene fra i sommer!
Moro var det en formiddag å komme rimelig tett på en havørn som sirklet over båten en runde. Jeg heiv ut en makrell, men som de fleste vet synker makrellen fort. Havørna forsvant vestover.
I dag når dette skrives er jeg nettopp i land igjen etter tur nummer to på sjøen i dag. Et par makrell på harpa, men ingenting på bunn etter en times tid med bunnmeite med makrellagn.
Hadde jeg vært en halvtime lenger på sjøen i dag, ja så hadde jeg fått et nærmere bilde av det gamle skipet Gamle Oksøy på vei østover. Bildet fra verandaen får klare seg. Ikke verst det heller!
Det tegner til et par fine dager til før været snur og blir gråere. Jeg tåler det også.
Da var jeg i gang igjen med å forsøke lære elevene mine navnet på noen av våre vanligste trær.
Spesielt er det løvtrærne våre vi er på jakt etter i nærskogen vår kort fra skolen. Det er ikke lett å finne alle, men en god del av de vanligste er mulig å finne her.
Elevene mine dette skoleåret skal få lære seg 10-15 arter av trær og hovedsakelig da løvtrær, da det er løvbladet vi bruker til å gjenkjenne og identifisere tresorten. Av bartrærne har vi kikket på gran, furu og barlind som vi finner i nærheten av skolen. Vi bruker appen Artsorakel til identifiseringen av artene.
Nedenfor er de fleste artene som elevene mine må kunne til prøven etter høstferien i år.
Ask
Bjørk
Bøk
Eik
Kristtorn
Lind
Platanlønn og Spisslønn
Osp
Rogn
Selje
Svartor
PS. Jeg har tidligere skrevet om dette temaet her på bloggen, som her. Mer fra min lærerhverdag finner du her.
Det måtte bli tur i packraften denne helga og vakre Vigdarvatnet fristet til et besøk der.
Med finvær meldt for både lørdag og søndag så var det bare å komme seg av gårde lørdag formiddag. Det var ledig parkering ved Lindøy og snart var jeg på vei utover på den blanke vannflaten.
Jeg siger sakte forbi Vigdarheim leirsted og utover vannet forbi "Skilpaddå" med "Japan" rett øst.
Packraften har god ballast på overfarten. Jeg har fått plass til både campingstol- og bord denne gang, + en 40-liters vedsekk framme på baugen. I tillegg har jeg en 20-liters pakksekk med ved også i fotenden.
På hekken har jeg en 20-liters vanntett pakksekk lastet med telt, tarp, liggeunderlag, fjellduk og en steikepanne. Den gir også litt ryggstøtte den sekken der. Resten av bagasjen får jeg plass til i 45-literen som også festes framme på båten.
På Skorpeneset er det heldigvis ledig. Jeg har outet den plassen litt for ofte på bloggen og jeg er, når finværet setter inn, alltid litt engstelig for at noen har okkupert plassen når jeg vil dit. Nå var den heldigvis ledig og campen er oppe allerede i ellevetiden.
Det tegner til en herlig dag ute på neset her med kun en svak bris fra nordlig retning. T-skjortevær.
Jeg ser det har vært storfe på beite her ute på neset for ikke lenge siden. Heldigvis er det ikke mange rukene jeg må flytte på og ingen akkurat der jeg har teltet på denne plassen.
Like ved den opparbeidede, velbrukte bålgrua her ser jeg små gule trompetsopper. Litt for små og for lite til noe måltid, men det sier meg at kanskje er det mer i nærheten. Å joda, det er det.
Litt lenger innover på neset finner jeg nok trompetsopp og også et par traktkantareller til en solid middag i ettermiddag.
Den gule trompetsoppen er ikke alltid så lett å se da den går nesten i ett med bakken, men hvis man bøyer seg ned litt så vil man lett se den gule stilken lyse opp.
For å spare litt på veden til kveldsbålet, er det den lille kvistbrenneren jeg benytter utover ettermiddagen. Den gir bålfølelsen med godlukt god som noen.
Nærmere sju fyrer jeg bålet og er klar for middag. Haugen med sopp skal steikes og heldigvis har jeg med en liten flaske med rapsolje i matsekken. Men, jeg oppdager fort at salt og pepper ikke er med i sekken.
Jeg reddes av chorizoskivene jeg har mellom hvitosten på de klargjorte ostesmørbrødene jeg har med. 6-7 slike i steikepanna sammen med soppen gjør susen. Det var søren ikke dumt!
Soppen blir tilbehør til de gode karbonadene fra Coop, som jeg fant på tilbud denne uka. Karbonadene inneholder også gode grønnsaker som rød paprika, røde kidneybønner, gulrot og kikerter. Anbefales!
Den lille grillrista jeg fant for noen år siden gjør også susen på bålgrua. Den får jeg nemlig plass til i rygglomma inni 45-literen. Der er den aldri i veien for noe annet.
Ved solnedgang inntas siste måltid denne lørdagskvelden akkompagnert av underholdning via mobiltelefonen, både podcaster og TV-titting blir absorbert.
Det går heller ikke veldig lenge etter solnedgang at turbloggeren begynner å kjenne trøtteheten komme sigende. En hektisk jobbuke har bidratt til nettopp det.
I halvtitida er horisontalen funnet, men jeg beholder teltdøra åpen. Det er herlig med frisk luft inn i teltet på det viset.
Jeg våkner noen ganger i løpet av natta, men sovner fort igjen. Det er ikke mange lydene fra skogen på Apelandsneset, men ei ugle hører jeg noen ganger der inne i fra.
I sekstiden fyres morgenbålet. Det er helt stille før soloppgang. Jeg nyter stillheten og varmen fra både kvistbrenneren jeg har tent og fra de siste kubbene med ved i bålgrua.
Trekken fra nord gir liv i morgendisen som danser utover Dyngjevågen og ut mot Krossneset. Etter hvert som det lysner mer og mer, så høres også mer liv fra skogen.
Kråketrekket er i gang ved soloppgangen i sjutida. En og annen ravn er også å se, og havørna ser jeg fly nordover lenger inne over Apelandsneset.
Jeg nyter hvert minutt av soloppgangen, der stjerna sakte klatrer oppover himmelen i øst på andre siden av Dyngjevågen. Det er første soloppgang i september i år!
Det har vært så og si helt stille på Vigdarvatnet den tiden jeg har vært her denne helga. Kun en kano med to padlere i går, en båt som tok en rundtur inn i Dyngjevågen, og ja, to stykker i båt i går kveld som var innom for en prat. De ville bare fortelle at hjortejakta starta søndag morgen. Han ene var grunneieren av Skorpeneset her, ble jeg fortalt. Hyggelige karer begge to.
I nitiden så fristes jeg mer og mer av den blikkstille vannflaten. Jeg ivrer etter å komme meg utpå igjen i båten.
Nedpakkingen av leiren går rimelig kjapt. Likeså lastingen av båten. Nå er den mye lettere også siden all veden er brent opp.
Litt over halv ti er jeg ute på Vigdarvatnet igjen og siger sørover med en grønn møresild noen titalls meter bak båten.
Nå vil jeg bruke en god time på veien tilbake til bilen og få fisket litt. Det har ikke blitt så mye fisking på turen, litt fra land på Skorpeneset uten noen fangst der, men jeg fikk en liten tass på overfarten i går. Nå vil jeg fiske litt rundt "Japan".
Like før jeg passerer nordspissen av den lille øya "Japan" som har fått navnet sitt av speiderne på Vigdarheim, så er det en liten tass på der bak. Den detter av like ved båten. Kort etter er det en ny på da jeg kaster langs land på øya. Den er innom håven en tur.
Det blir et par napp og kjenninger til før jeg setter kursen mot bilen igjen.
Jeg padler forbi et rognetre som har tatt på seg høstfargene allerede. Det er nok i tidligste laget vil jeg mene, men antar treet er stresset av noe, slik at det har trukket inn klorofyllet som normalt ville farget treet grønt enda litt lenger i høst. Her kan du lese om hvorfor trærne kan bli så fargerike på høsten.
Det er like stille på parkeringen ved Lindøy da jeg når dit som da jeg dro derfra i går. Ikke en sjel å se. Kun en annen bil parkert der.
Det slår meg da jeg pakker inn i bilen at denne turen her var av de virkelig fine jeg har hatt her på vannet. Det har blitt en del turer hit oppgjennom årene. At det var så lite folk å se overrasket meg litt denne helga. Med det fine været ville jeg trodd flere ville ta turen utpå enn de få jeg så. At også det nasjonale arrangementet "Natt-i-naturen" foregikk denne helga skulle kanskje også tilsi flere på overnattingstur. Natt-i-naturen på bloggen finner du her!
September er i gang, kanskje den fineste høstmåneden synes jeg. Det blir flere turer framover. Både på jobb til uka og ganske sikkert neste helg også. Neste helg tror jeg også packraften skal få bli med.
Her finner du flere bilder og filmsnutter fra turen:
