Askeladden endelig på sjøen

 

Jeg var knapt kommet inn døra hjemme fra helgetur da lillebror er på tråden og lurer på en båttur med litt fiskerier.

Det er bare å hive i seg noe mat så settes kursen østover igjen til Tysvær. Broderen er klar i det jeg parkerer. Han har båten på hengeren på bilen sin. Vi har allerede hatt start på motoren sist uke, men nå får vi også sjøsatt doningen en tur i dag.

Førresfjorden blir destinasjonen og båtrampen innerst i båthavna ved krigsmuseet der. Motoren starter akkurat som ønsket og den går som ei klokke. Vi møter litt vind utpå fjorden før vi velger oss en plass å  forsøke fisket.

Etter å ha flyttet oss litt og funnet le av noen holmer utenfor Skre, så blir det to fisk, en på hver av oss. Ingen størrelse å snakke om, men nok til at svigerinna blir fornøyd kan jeg tenke meg.

Det ble en liten hvitting på turbloggeren og en liten lyr på broderen. Begge arter fremragende matfisker.

Da er båten i alle fall prøvekjørt for sesongen. Den tar jeg på slep ned på Sørlandet i sommer, ja om ikke mer enn to og en halv uke. Det gledes!

Tilbake på Storavatnet med telt og packraft

 

Regnværet til tross på fredag så la jeg likevel i vei på tur. Lørdag skulle i alle fall bli fin.

Litt før to legger jeg i fra den fine stranda på Sandbekken og tar de første padletakene på det fire kilometer lange strekket fram til campplassen.

Jeg trekker skjørtet på spruttrekket høyt opp på brystet for å hindre mest mulig av regnvannet å trenge inn. Det regner hele tiden under overfarten, men jeg har likevel en sluk ute bak båten. En fiskestopp tar jeg også inne i Frankvika, der Frank tok kilosørret for flere år siden. Noen småtasser bare er bortpå min sluk.

Regnet skal gi seg utpå ettermiddagen er det meldt, men jeg klarte likevel ikke å vente med å ta denne turen. Tørke kan jeg gjøre når finværet kommer tenker jeg.

I halv firetida subber jeg inn på bånn i den lune vika jeg fant i fjor vår. Nå skal tarpen først opp og så teltet under den inni mellom svartortrærne. 

Det blir en time under tarpen foran teltet fram til regnværet gir seg. Det er fin temperatur så jeg har pakket rimelig lett.

I halv femtida kan jeg flytte ut til den fine bålgrua her. Regnværet har gitt seg helt, selv om det er litt grått ennå.

Jeg har en sekk ved med og regner også med å finne godt med ved i skogen her skulle det være behov for det. Med på turen er også Monsens kvistbrenner som jeg vil teste skikkelig ut. Den er nemlig tiltenkt en viktig rolle på turen i Femundsmarka i sommer.

Kvistbrenneren fra Monsen overbeviser virkelig og kveldsmaten blir også tilberedt på den.

I åttetida får jeg fyr i bålet og fyrer forsiktig utover kvelden. Jeg vil ha meg en skikkelig vedøkt i morgen i skogen tett på campen. Jeg har nemlig med den lille, sammenleggbare saga i sekken.

Jeg har ikke sett et menneske på turen til nå. Mulig gråværet har skremt andre fra å dra ut i dag.

Kvelden avsluttes med et lysspill på himmelen som selvsagt fotograferes.

I det de siste fargene fader ut på vesthimmelen blir det horisontalen i teltet på turbloggeren. Fuglesangen fortsetter likevel litt til. Det er et yrende fugleliv rundt vannet her.

I halv sjutida koker kaffevannet på stormkjøkkenet. Jeg har tatt med det store stormkjøkkenet mest fordi jeg trengte å fylle pakkposen bak på packraften. Posen på 30 liter er tenkt brukt på tur i sommer og pakkes med telt, liggeunderlag, tarp og stormkjøkken.

Litt over åtte er jeg på vannet på en liten formiddagstur. Jeg vil ta turen til et vann ikke langt unna, men på andre siden. Ser spennende ut på kartet, men etter en halvtimes tid ved vannet så kan jeg nok konkludere med mest småfisk der.

Tilbake på Storavatnet så kaster jeg litt med stanga på vei utover ei vik og tar inn en veldig sprek ørret. Den var i været hele fem ganger i forsøket på å slå seg av. Den måtte gi tapt til slutt.

Ute på Storavatnet ser jeg først noe jeg tror er en stor andefugl, men etter et kort øyeblikk skjønner jeg at det er et rådyr som krysser dette store vannet. Jeg holder avstand for å ikke stresse dyret så bilde har jeg ikke. Jeg ser at det klatrer i land på vestbredden og hopper inn i skogen. Artig naturopplevelse!

Tilbake i campen så starter vedhogsten. Jeg finner tre fine, tørre furuer som jeg tar ned. Det gir rikelig med ved til bålfyringen i dag.

Før jeg fyrer bålet så blir det pølsemiddag tiberedt på Monsenbrenneren. Det fungerer aldeles utmerket. Den er glimrende den rista som følger med kvistbrenneren. Den må kjøpes utenom handler man en tilsvarende kvistbrenner hos lillebror Monsen vet jeg. Her fulgte den med.

Det blir middagslur på packraften. Den båten er virkelig genial til det bruket også. Jeg ligger knakende godt oppå båten og får meg en times lur etter middagen.

Utpå ettermiddagen bryter sola gjennom og det blir skikkelig sommerlige temperaturer. Jeg må hive t-skjorta etter hvert og det blir flere timer i baris.

Det er på ettermiddagen jeg ser de første menneskene på turen. Et kanofølge passerer på vei nordover. Hvor de blir av vet jeg ikke, men de dro ikke inn til campplassen på Svinaliholmen i alle fall.

Kvelden blir aldeles nydelig og jeg nyter tilværelsen her innerst i vika. Det er heller ingen insektsplage enda, kanskje er det en liten knott her og der, men ingen mengder. Myggmiddelet kunne jeg ha lagt igjen hjemme.

Jeg er ikke fryktelig sein denne lørdagskvelden og finner horisontalen før klokka bikker elleve. Man blir trøtt av å være utendørs hele dagen. Jeg sover virkelig godt gjennom natta.

I sjutida vekkes jeg av fuglelivet utenfor og velger å stå opp. Det er helt blikk stille ute. På værradaren ser jeg at det er litt regn som vil komme over området om en time og to. Det kan umulig være mye, for det er ikke meldt.

Etter en fin morgenstund ved bålet et par timer så starter jeg nedpakkingen av campen. Regnet som kommer er bare noen små dråper som man ikke blir våt av. 

Jeg er på vannet før halv ti og setter kursen sørover et blankstille vann. Ikke et vindpust.

En sluk har jeg optimistisk bak båten på nesten hele tilbaketuren. Ett napp kan rapporteres. 

Ikke et menneske er å se på tilbaketuren de fire kilometerne omtrent strekningen er. Jeg bruker en time og ett kvarter tilbake til stranda på Sandbekken.

På stranda hilser jeg på en tysker i en liten bobil som kjører avgårde i det jeg pakker inn i bilen. Ellers er det helt stille på Sandbekken.

I det jeg kjører vestover etter nok en herlig helg utendørs og fine naturopplevelser så kan jeg krysse av på utenatt nummer 14 og 15 på denne turen. Packraften ble brukt for niende gang i år.

To netter på Storavatnet i Tysvær

 

Turen opp i Etnefjellene med el-sykkel og packraft gikk ut pga. usikre værmeldinger, men tur ble det uansett før 17.-maihelga.

Med fridager både torsdag og fredag denne uka så måtte disse utnyttes selv om Etnefjellsturen utgikk. Storavatnet i Tysvær med avgang fra Sandbekken ble turmålet. Frank kunne bli med og det er alltid hyggelig.

Jeg er klar for avgang litt over klokka tre onsdag ettermiddag, etter at jeg kom meg fra jobb en liten time før tenkt. Frank var enda ikke kommet og jeg satte igjen hele fire sekker ved han kunne ta i kanoen som han har motorisert.

Jeg har kommet meg 200 meter ut på vannet da jeg med ett kommer på at jeg har jo glemt flagget som var tenkt plassert i baugen på båten. Godt jeg ikke var kommet lenger. Enda viktigere var det kanskje at jeg også holdt på å glemme voksenbrusen. Både flagg og voksenbrus kom endelig med.

Det er fin temperatur, rundt 13 grader, og lite vind å snakke om. Jeg har god framdrift nordover dette langstrakte vannet. I nordøst ser jeg mørke skyer og halvveis omtrent på vannet så kommer regnværet. Det plasker ned en periode der og jeg blir søkke våt på overkroppen.

Jeg tar landkjenning rund en kilometer fra der vi har avtalt å ha campen, rett og slett for å se om jeg kan finne litt le for regnværet under noen furuer.

I det regnet gir seg litt er jeg i båten igjen for den siste etappen mot Svinaliholmen vi vil ha campen på denne turen. Framme så er jeg snar med å få opp teltet og gjøre campplassen klar for Frank når han vil ankomme. Rundt to timer har jeg brukt fra Sandbekken og nord til Svinaliholmen. Jeg har med Storsylenteltet på denne turen og jeg gleder meg til å ta det i bruk igjen.

I sekstiden ser jeg motorskipet til Frank dukke opp lenger sør i vannet og snart har han landkjenning han også på holmen. 7 sekker ved har han fraktet med seg i kanoen. Snakk om god ballast.

Frank har tatt seg tid til å fiske på veien og har dratt inn flere ørreter, deriblant noen større eksemplarer som ville vært svært så fine hadde de ikke vært så vinterslanke. De hadde glatt passert halvkiloen med en god sommer i magen.

Vi skal klare oss med ved, det er sikkert. Litt kan vi også finne i skogen her skulle det røyne på akkurat det.

Like etter at Frank er ankommet og fått opp telt og utstyr får vi også opp hver vår tarp over campen. Det er meldt litt regnvær de kommende dagene og her på denne campplassen så er det gode tarptrær til formålet.

Da kan kvelden bare komme og det gjør den jo også selvsagt. Vi har finvær hele kvelden til endes.

Nærmere midnatt etter timesvis med bålfyring så finner vi våre respektive telt og er snart i drømmeland.

Det er typisk at turbloggeren er først på beina på himmelsprettdagen. Frank ligger litt utpå som vanlig. Fyr i bålet blir det kjapt i allefall og første kaffekoppen kan snart nytes.

I titiden så legger vi fra land begge to og tar turen inn mot fastlandet. Vi har sett oss ut et tjønn ikke langt unna som vi vil besøke med fiskestenger. Et par timers tur ser vi for oss med dagstursekker på ryggen.

Vi får oss en aldeles flott tur i et virkelig spennende landskap på vei til tjønnet. Noen dråper i lufta er det riktignok, men ingenting som ødelegger den fine turen.

Noen fiskefangster er det ikke å berette om fra turen til det bortgjemte tjønnet, men vi er alikevel enige om at turen, nei den var virkelig ikke bortkastet.

Tilbake på stranda der båtene var parkert, så kommer det et skikkelig regnvær. Jeg har akkurat komme meg ombord, mens Frank blir igjen på land for å ri av været der. I regnvær rett i mot og litt stri vind så blir det en virkelig kjølig overfart tilbake til camp for turbloggeren. 

Jeg er ikke sen om å få fyr i bålet under tarpen da jeg er tilbake i campen. Bra gjennomvåt ble jeg den lille halvtimen båtturen tok i regnværet.

En halvtimes tid senere ankommer Frank med motorskipet og da har regnværet gitt seg. Det er middagstid i leiren.

Utpå ettermiddagen så blir det skikkelig avslapning. Vi har ingenting annet å gjøre enn nettopp å fyre bål, drikke kaffe, litt voksenbrus og fiske fra campen.

Vi ser ikke et menneske på hele turen og det usikre været er nok en av årsakene til at ikke andre har tatt turen på dette fine padlevannet. Ikke noen hyttefolk er heller å se i båt på vannet.

Det er et rikt fugleliv i området og vi ser silender på vannet og over oss ser vi også nøtteskriker, i tillegg ser vi låvesvaler som jakter insekter over vannet. Et lurveleven fra mange meiser hører vi inne fra skogen. Havørna er også over oss.

Igjen er det turbloggeren som er først oppe og fyrer bålet. Vi har rikelig med ved igjen så det er bare å fyre i vei.

Frank dukker ut av teltet en times tid etter at bålet er fyrt opp. Han får varmt vann til kaffen i det han setter seg i campingstolen.

I halvtolvtida er vi på vannet med kurs sørover og tilbake mot Sandbekken der bilene er parkert. Én sekk med ved er med tilbake og fungerer fint som ballast i kanoen til Frank.

På tilbaketuren så blir det 3 små ørreter på undertegnede, og det er også hele fangsten totalt disse dagene. Frank derimot mistet etter hvert tellingen på antall, men anslår kanskje nærmere 20 totalt. Det er slettes ikke verst!

Turen sørover går veldig greit og vi har en periode også litt medvind. En regnskur treffer oss også på vei sørover og det er litt surt en periode der.

Litt over ett kan vi gå i land på den fine stranda på Sandbekken etter to aldeles fine netter på tur her på Storavatnet. Det er like folketomt på Sandbekken som da vi la i vei herfra for to dager siden.

Vi vil se om vi ikke kan gjenta en tur hit en helg til høsten. Det er slettes ikke feil sted for en helgetur her nemlig.

På vei hjemover kan jeg se tilbake på utenatt nummer 10 og 11 i år. Packraften fikk vann under buken for sjette gang i år.

Det blir en overnattingstur til denne uka. Da får et annet vann besøk av turbloggeren med packraft og telt. Flagget må også med da, på selve nasjonaldagen.

Med packraften på Storavatnet igjen

 

Det så mørkt ut noen dager om det skulle bli overnattingstur denne helga, men så ombestemte Yr seg og meldte finvær fra fredag ettermiddag.

Gjennom hele uka har jeg sett gråværet meldt på Yr for denne helga, men så lysnet det litt etter litt og fredag ettermiddag og kveld skulle det bli kjempefint likevel. Bilen var ferdig pakket da jeg dro på jobb fredag morgen.

I halv ettiden legger jeg i fra stranda på Sandbekken sør i Storavatnet. Jeg roper "by-by" til et tyskt, ungt par som spiste lunsjen sin utenfor campervanen de hadde parkert nesten ned på stranda.

Jeg er virkelig heldig med været. De siste dråpene etter siste døgns regnvær traff bilen så vidt da jeg passerte grensen til Tysvær i 12-tiden. Nå klarnet det opp på himmelen og en finfin bris treffer meg perfekt i ryggen da jeg vender båten nordover vannet.

Det er faktisk tredje turen på dette vannet i år. Jeg hadde to i vår, den ene sammen med turkompis Frank. Han hadde ikke anledning å bli med på denne.

Jeg har en møresild bak båten på slep, men jeg er ikke veldig optimistisk. Litt større tro har jeg da jeg stopper opp i vika der Frank en gang tok kilosfisk her, men det blir ikke et eneste napp på meg.

Ganske nøyaktig en time har jeg brukt på turen nordover vannet da jeg runder det lille neset og vender baugen innover vika mot den fine campplassen jeg fant i vår. Ikke overraskende står den ledig i dag. Det var nemlig ingen andre biler enn tyskerne på Sandbekken i dag da jeg dro derfra.

Det ble også kun to kvalifiserte napp på den 4 kilometer lange turen nordover vannet i ettermiddag. Sitte ville ikke fisken. Litt typisk årstiden akkurat det. Ble ikke mye fangst sist helg heller i Sveio.

Det er fint å legge til her i denne vika, med fine, slake svaberg ned i vannet og sand på bunnen. Nesten perferkt landgang for packraft.

Teltplassen jeg benyttet i vår på turene da, visste jeg ville være ganske så fuktig, så presenningen jeg tok med kom til sin rett, akkurat som jeg tenkte.

Svaberget skrår litt nedover der jeg har teltet her, men det passer meg utmerket. Jeg liker å ligge litt skrått med hode høyere enn beina. Det er akkurat så skrått at jeg heller ikke sklir nedover inni teltet. Helt perfekt.

Campen er ferdig etablert i halv tretiden og da kan ettermiddagen og kvelden bare komme. Det er høy komfort på denne turen.

Plassen har vært brukt siden sist jeg var her ser jeg. Litt søppel og etterlatenskaper må jeg fjerne, men det meste er brennbart som kan hives på bålet i kveld.

Jeg har med halvannen sekk ved med i båten og det bør holde til kveldsfyringen. Det er ganske så vått i terrenget rundt campen så jeg dropper å sanke mer ved. Jeg får klare meg med det jeg har med.

Etter Dagsrevyen så fyrer jeg bålet og kvelden siger på. Inni mellom podcaster og TV-titting så tar jeg noen kast med den lille teleskopstanga, men det blir kun et napp å kjenne i løpet av hele kvelden.

Bortsett fra en eldre kar i båt som kom kjørende forbi nordover vannet på ettermiddagen så har jeg ikke sett et menneske ellers. Det gjør jo aldeles ingenting.

Det er helt perfekt temperaturmessig, men jeg tar på den lette dunjakka etter solnedgang. Mest for knotten som har dukket opp når den deilige brisen fra sør gav seg i kveldingen. En myggspiral som er med holder de litt på avstand likevel.

I ellevetiden så går de siste kubbene på bålet og teltet frister. Det tar ikke mange minuttene før drømmeland er nådd. 

I femtiden er jeg ute i et nødvendig æren og nå hører jeg orrfuglen oppe fra myra der jeg hørte orreleiken i vår. Nå er det bare klukkingen jeg hører fra noen orrhaner der oppe.

Jeg er på beina i sekstiden og lager morgenkaffe på cruxen. Det blir en ganske så tidlig avgang i dag, for det er nedbør på vei nordover ser jeg på værradaren til Yr.

I halv åttetiden starter jeg nedpakkingen av leiren. Det går alltid litt enklere å laste båten når jeg slipper vedsekkene.

Kvart over åtte er jeg i båten og slipper meg ut i den fine, svake brisen fra nordøst. Helt perfekt siden jeg skal padle sørvestover. Jeg har den rett i ryggen.

Jeg har en litt tyngre sluk bak båten på hjemturen enn i går, en modifisert, svart Lill Zigge som har gitt gode fangster. Det blir kort fortalt kun et napp på hele strekningen tilbake.

Omtrent halvveis snur vinden og nå kommer den på skrått forfra. Ingen kraftig vind, med nok til at jeg må bruke litt mer krefter for framdriften.

Det mørkner litt på himmelen i sør og det er nok regnværet som er meldt jeg ser. Jeg tror ikke det blir så voldsomt, men jeg gidder ikke sjanse på det. 

Jeg bruker litt lenger tid på hjemturen enn i går. Stranda på Sandbekken ligger helt folketom. Det er kun min bil å se der. Ikke et menneske i nærheten. Begge hyttene her virker også folketomme.

Det går raskt å pakke inn i bilen og snart ruller jeg vestover grusveien gjennom skogen lengst sør ved Storavatnet.

På veien hjemmover mot Haugesund kan jeg se tilbake på utenatt nummer 21 i år og packrafttur nummer 18! Fjorårets turer er tangert og blir nok ganske sikkert slått godt også seinere i høst.

Turen på Storavatnet denne helga gikk på ett av de virkelig fine kanoperlene jeg har skrevet om her på bloggen for mange år siden. Da padlet jeg kano på de tre vannene jeg fortalte om i det blogginnlegget. De tre siste helgene har jeg nå besøkt de samme tre vannene, men nå i packraft, og det kan også gjerne anbefales!

Det er meldt gråvær i morgen, men det blir nok tur ut likevel, men hvor vet jeg ikke ennå. Neste helg blir det også tur, men hva slags, ja det får været avgjøre.

PS. Alle turene mine med packraft her på bloggen finner du her.