søndag 31. desember 2023

Summa summarum 2023

 

Siste dag i 2023 er det blitt og tid for en oppsummering av turåret.

Når sant skal sies slik på tampen av dette året, ja så ser jeg virkelig fram mot neste år. Da må det vel gå veien.

Der våren gav noen fine turer, om ikke så mange, ja der gikk heller høsten fløyten med sjukdom, sykemelding fra jobb og brudd i foten og dertilhørende gips. Når dette skrives siste dag i år, så er foten fremdeles i gips.

Turlivet i høst har altså ikke blitt som det kunne blitt, men det får jeg komme tilbake til lenger ned.

Januar startet noe vinterlig, men så ble det mildere hvor det ble noen turer før første sjøørreten var i håven i midten av januar i kaldt vær. En tur rundt Børshovda i Sveio ble det også den helga, for neste helg en tur til Trodlakjerka i Tysvær. Den siste helga i januar var endelig også brunørreten våknet.

Første helga i februar gav også ørret i håven, men så dabbet det av med null fangst helga etter. Sist i februar ble det en ukes hytteopphold på Sørlandet, der terrassebordinnkjøp og bæring av disse stod på tapetet. Ellers ikke så mye mer å nevne derfra.

Ikke særlig tur å snakke om i mars før over midten av måneden. Da ble det tur til Otertong, men uten resultat. Heller ikke dagen etter er det så mye å skrive om, selv om håven kom i bruk littegrann med et par småtasser oppi. I mars kom vi også igang igjen etter vinterpausen med valgfaget jeg underviser. Sykkeltur sto på planen 23. mars og uken etter ruskenaksjon. Siste helg i mars gav endelig litt ørretfangst igjen.

April startet med hyttetur igjen til sørlandet. Påsken ble tradisjonen tro tilbrakt der. Lite fiskeri, desto mer hyttesysleri. Uka etter påske var det tur med valgfagklassen igjen, denne gang til Kvalsvik og kyststien. Lørdag midt i april ble det ørreter i håven igjen, men ikke noen størrelse å snakke om. Mot slutten av april begynte jeg endelig å føle at våren kom for fullt. Det ble også en ørret i håven den helga og orrfugl å se langs veien hjem. Høyrearmen og skulderen voldte meg litt bry denne våren så fisketurene ble ikke så veldig aktive skal sies.

Siste helga i april gav ingen fiskefangst på turene til Skjoldafjorden, derimot ble det nesten en liten fiskebonanza 1. mai i et godt fiskevann jeg besøkte. Mai startet bra synes jeg.

Også helga etter var jeg fornøyd med bettet. 7. mai var jeg på vannet i Ally igjen for en liten dagstur i Sveio. Et par små ørreter ble det også på den turen. Det var ikke før i midten av mai at det ble teltovernatting igjen, en av svært få dette året. Turen gikk til Vibrandsøy like utenfor Haugesund sentrum med valgfagklassen jeg underviser. Kjølig og hustrig vær i tåka, inntil vi var tilbake i by'n igjen. Da brøyt sola gjennom.

Jeg fikk en langhelg på Sørlandet i forbindelse med nasjonaldagen og himmelspretten. Første makrellen var på den helga. Ellers ble nytt verandagolv på hytta lagt sammen med broderen. Siste helga i mai ble det ørret i håven både lørdag og søndag. Slik sett et godt bevis på at mai er en god ørretmåned her på mine kanter av landet.

Første dag i juni startet med siste tur med valgfagklassen det skoleåret. Kanopadling på Eivindsvannet i Djupadalen i Haugesund. Dagen etter la jeg og Frank i vei på el-sykler oppe i Etnefjellene. Packraften var med. Det ble første og siste fjellturen dette året, men for en flott tur da gitt! Bildet øverst i innlegget er hentet fra den turen. 

Torsdag 22. juni tok jeg båten på henger og dro ned på Sørlandet. Der ble jeg til ut i august og nøyt hyttelivet med makrellfiske og krabbefangst. Akkurat som planen var dette året.

Dagen før jeg begynte i jobb igjen etter sommeren så ble det to på svart. Også helga etter beit ørreten på svart sluk.

Så ble jeg sjuk! De første dagene på jobb ble jeg og flere kolleger covid-smittet. For meg gikk det så langt som til en kraftig covidindisert infeksjon med nærmest lungekollaps. Legen kalte det for en bakteriell superinfeksjon i lungene. 30. august ble jeg lagt inn på sykehuset etter alle smittevernregler og lå nesten en uke med ekstra oksygentilførsel og kraftig medisinering. Etter hjemkomst ble det 100% sykemelding pga. redusert lungekapasitet ut september.

Første uka i oktober var jeg tilbake i jobb i 50% og det gikk greit fram til høstferien. Den tok jeg rolig på Sørlandet og hadde et håp om at det oppholdet kunne være rett medisin til å klare full jobb etter ferien.

Det gikk ikke og jeg fortsatte i 50% helt fram til 8. desember(!). Inni mellom så fikk jeg luftet meg litt utover høsten mot jul og de artigste opplevelsene i denne perioden var nok kilosørretfangst i Skjoldafjorden i november og faktisk to turer på isfiske i desember, der Frank tok eneste røye den andre dagen. En liten filmsnutt fra turen kan ses her. Mer isfiske ble det ikke.

Mandag 11. desember var jeg i full jobb igjen endelig og jeg så også fram til en juleferie på Sørlandet. Slik gikk det ikke. Det ulmet litt i høyrefoten både mandag og tirsdag den uka og jeg småhaltet litt. Etter lunsj tirsdag smalt det høylydt fra foten med påfølgende intense smerter. Jeg mistenkte at noen sener inne i foten var røket slik jeg trodde jeg opplevde i 2021, da jeg også gikk på en slik smell og aldri ble helt god i foten igjen. 

Dagen etter var sjefen enig i at håndkleet burde kastes inn og lege kontaktes. Fastlegen fryktet et brudd og sendte meg til røntgen på luciadagen og på kvelden kom jeg hjem med foten i gips og med fryktelig redusert aktivitetsradius. Alle tur-og hytteplaner kunne skrinlegges til langt ut i januar. Det ble 100% sykemelding ut skoleåret.

Så sitter man der da og nyter alle strømmetjenestene man abonnerer på, men lengter egentlig ut. Heldigvis er man blitt litt avbrutt av det flotte værfenomenet perlemorskyer noen dager i jula. Det har vært moro å se, selv kun fra verandaen


Over nyttår blir det fremdeles sykemelding, men jeg forsøker meg i 50% på jobb til gipsen er av i midten av januar. Snakk om å ha uflaks denne høsten. Jeg bør egentlig ikke klage så mye. Det er mange her i landet og verden for øvrig som har det langt, langt verre enn turbloggeren. 

Nå ser jeg bare framover egentlig og hvis alt går etter planen nå så er jeg tilbake i aktivitet igjen i siste halvdel av januar. Derfra blir det å gjenoppta turlivet slik jeg liker det. Kanskje jeg også bør satse på noen flere fjellturer og teltovernattinger enn hva jeg fikk meg dette året. Det planlegges en packrafttur til sommeren med Frank. Akkurat hvor er ikke bestemt ennå. Det vi vet er at vi nok gjentar packraftturen med el-sykkel i Etnefjellene til våren. Den var super den turen vi hadde i år og kan gjentas.

Det blir også flere sørlandsturer. Juleferien var planlagt der, men gikk jo ut. Neste sjanse blir i vinterferien sist i februar. Deretter tur ned igjen i påsken er planen og i mai en tur. Det blir nok også inntil fem uker på Sørlandet til sommeren går alt som planlagt.

Nå krysser jeg fingrene for at helsa er i orden snart og jeg kan ta igjen litt av det tapte utpå nyåret. Det er vondt å se fiskeutstyret ligge ubrukt. Kommer vinterkulda igjen og blir værende en stund rekker jeg kanskje litt isfiske også. Det hadde vært moro.

Bloggen vil også neste år bestå er planen. Da blir det det 15. året det blogges her siden starten i 2010. Det er snart 1800 innlegg som er publisert på bloggen og den er godt besøkt ennå selv uten særlig markedsføring. Det er litt moro.

Du som leser dette får ha et godt, nytt turår i 2024.

mandag 25. desember 2023

Perlemorskyer også på 1. juledag

 

Også på 1. juledagsmorgen viste pånytt himmelen fram dette flotte værfenomenet, nemlig perlemorskyer.

Riktignok kanskje ikke så flott som på vintersolverv, men dog. De er virkelig flotte disse skyene høyt der oppe i stratosfæren.

I morges var det også mange bygeskyer som ødela litt, men jeg fikk likevel noen bilder fra verandaen. Jeg startet å fotografere litt før klokka ni i morges og holdt på omtrent til soloppgang. 

I dag ble det langt fra så mange bilder som jeg fikk tatt på vintersolverv. Mange av bildene fra 22. desember kan ses her:

fredag 22. desember 2023

Vintersolverv og perlemorskyer

 

I dag på dagen vintersolverv, da sola snur fikk vi endelig se et flott naturfenomen som ikke ofte viser seg.

Det var et hyggelig gjensyn jeg opplevde i morges før soloppgang. Flotte perlemorskyer var endelig å se her fra sørvestlandet også. Østlendingene og de lenger nord har fått se disse skyene noen dager, men nå var det vår tur her sørvest.

Disse skyene er blant de flotteste naturfenomenene i mine øyne. Iskrystaller som sollyset reflekteres i høyt oppe i stratosfæren, 20-30 kilometer over bakken.

Det er været de siste dagene som ved hjelp av fjellene i Norge har presset fuktig luft høyt opp i atmosfæren der fuktigheten fryser til ørsmå iskrystaller. Når sollyset brytes i disse, i riktig vinkel, ja så ser vi dette fargespillet som minner om tilsvarende i perler. Derav navnet perlemorskyer.

Skyene kalles også polarstratosfæriske skyer og opptrer ikke for ofte, men jeg har sett slike tidligere fra Haugesund. Også fra tiden min i Telemark og fra årene i Nord-Norge så har jeg fått oppleve å se dette naturfenomenet.

Bildene jeg viser i innlegget her er alle tatt med mobiltelefonen fra verandaen. Som tidligere nevnt så er turlivet satt på vent pga. gipset fot. Da er det ikke veldig enkelt å komme seg særlig lenger enn ut på verandaen. Men selv der er det naturfenomener å se.

PS. Her kan du lese en eldre artikkel på yr om fenomenet. Litt artig er det at et av mine bilder er å se i artikkelen. Vel verdt å lese.

PS2. Jeg har selv skrevet litt om disse skyene tidligere, her fra en liten sak i Fjell og Vidde for mange år siden.

torsdag 14. desember 2023

Turlivet satt på vent

 


Turlivet er ubønnhørlig satt på vent til over nyttår for turbloggeren. Gips fra tærne til oppunder kneet gjør den aktiviteten rimelig vanskelig.

Årsaken er mest sannsynlig et tretthetsbrudd i høyrefoten, innerst på lilletåa. Trolig kan skaden ses i sammenheng med skaden som oppsto på tur 17. mai i 2021 som gav skikkelige smerter i fotsålen i ukesvis. 

Mest sannsynlig var det sener som røyk inne i fotsålen den gang og siden det har ikke foten vært helt 100%, selv om smertene forsvant etter noen måneder.

For noen dager siden oppsto det igjen smerter i høyrefoten, og på jobb midt på dagen i forgårs smalt det høylydt fra foten. Fastlegen mistenkte brudd og røntgen bekreftet den mistanken ganske så tydelig.

Dermed er livet blitt ganske så forutsigbart de nærmeste 6 ukene og dermed også stillstand i turlivaktiviteter. 100% sykmeldt (igjen!) til jul og så får jeg se hva det blir i ukene på andre sida av nyttår.

Det er uansett blitt et helt annerledes år enn hva jeg så for meg. Nå får jeg bli ferdig med 2023 og gjøre klar for utforbakke mot lysere tider over vintersolverv snart.

God jul! 

torsdag 7. desember 2023

Blir det mer isfiske i år?

 

Det ser ikke veldig lyst ut på værmeldingen framover med tanke på isfiske. Isen holder nok trolig også kommende helg, men så setter virkelig mildværet inn forteller meteorologene.

Det har vært iskaldt på Haugalandet denne uka og isen er garantert blitt langt tryggere en på sist helgs isfiske. Det er synd da at været meldes så grått og trist framover.

Moro hadde det vært i alle fall om det ble en tur til før mildværet setter inn. Hvis ikke så går det an å se tilbake til vinteren 2021. Da ble det hele 15 turer på isen her lokalt i januar og februar. Halvannen måneds skikkelig vinter hadde vi her da. 

Bilder og filmsnutter fra de turene har jeg klippet sammen her:

tirsdag 5. desember 2023

Videosnutter fra Femundsmarka

 

Det samler seg opp mange videosnutter på mobiltelefonen ettersom årene går. En sjelden gang setter jeg noen av dem sammen slik at det blir litt mer severdig kanskje.

Her får du se de fleste snuttene jeg filmet på rundturen jeg hadde i Femundsmarka sommeren 2021 sammen med turkompis Frank Bergtun. Han filmet forresten videosnutten der bildet øverst er hentet fra.

Turen med packraft, ryggsekk, telt og fiskestang, kan du lese om på bloggen her.

søndag 3. desember 2023

Isfiska røye

 

I dag ble det tilslutt fangst på isen og det var Frank som hadde fiskelykken i dag. Ikke et napp ellers.

Det var overvann på isen i dag der vi borret hull i går. Tydelig at det ikke har vært kaldt nok i natt. Hullene vi borret i går sørget for at vannet steg opp i snøen som la seg i går.


Vi var derfor rimelig usikre utpå isen i dag og turte ikke gå veldig langt ut. Det virket nesten som om isen var blitt en centimeter tynnere over natta. Pussige greier.


Det var ikke mange meterne fra land at det var bjellklang på Franks ståsnøre utpå formiddagen i dag. En pen røye satt på kroken under røyeblinken hans. Denne var av de større eksemplarene vi har tatt i vannet her.


Digitalvekta til Frank viste 365g. Moro å få slik fin røye her, selv om den i størrelse ikke kan måle seg med hva de tar andre steder i landet. Likevel var det moro å se fisk på isen igjen, selv om det kun ble med den ene i dag.

Det hadde vært moro om isen holdt til neste helg også. Da blir det i alle fall ny tur igjen hvis været også er med da. I dag var det finfint å være ute.

Her er en liten video fra turen i dag:

lørdag 2. desember 2023

Vinterstemning og isfisketur

Med kulda som har falt ned over vestlandet siste uka, ja da var det på tide å sjekke om isen holdt.

Frank var med i dag for å teste isen, og den holdt faktisk. Gode 7 cm stålis hadde lagt seg på fiskevannet.

Vi var likevel svært forsiktig da vi var utpå, for vi vet at istykkelsen på dette vannet kan variere noe. De hullene vi borret i dag hadde i allefall samme istykkelse. Rimelig trygge var vi da.

To ståsnører hver hadde vi ute de timene vi holdt på, på litt ulike dyp. Likevel var det ingen bjeller å høre fra snørene. Ikke et napp engang selv om vi hadde egnet med fersk maggot under røyeblinker med påmontert lys.


De tre timene vi var ute dag var likevel trivelige selv uten fangst. Tida gikk med til bålfyring og mimring fra tidligere turer og planlegging av nye.

Det ser ut som vinteren holder noen dager til og det blir ny tur i morgen også.

PS! Vil du prøve isfiske på mine kanter av landet, ja så har Salar Sportsfiske i Salhusveien i Haugesund maggot å få kjøpt.