Vepsebol større enn en fotball!

 

Naboen tok kontakt tidligere i høst og spurte om jeg kunne hjelpe å fjerne et vepsebol. Sist lørdag fikk jeg se det på nært hold.

Heldigvis var det fraflyttet for vinteren for dette er det største jeg har sett i karrieren som naturinteressert. Jeg har lest meg til at det trolig er vepsearten tysk veps eller jordveps som står bak byggverket i naboens hagebod. Her har vepsen funnet tryggheten inne i et skap, mørkt og fredelig.

Med en filetkniv fikk jeg skåret det ned forsiktig. Det er skjørt som tynt, tynt papir hele bolet og litt ovalt, rundt i formen, men større enn en standard fotball, kanskje nesten så stor som en basketball.

Jeg har tatt med bolet på jobb for å vise elevene mine dette fascinerende byggverket. Slike vepsebol brukes bare en sesong, så bygges nye neste år. Med andre ord så har det vært en del veps til stede her under byggeprosessen denne sesongen.

Formiddagstur i packraften

 

Regnværet gjennom natta gav seg på morgenkvisten og da fikk jeg lyst å lufte packraften etter at den har ligget uvirksom i flere uker.

Jeg tok turen til Storavatnet i Sveio, kort fra Buavåg og sør for Tjernagel. Her padlet jeg sist Ally for mange, mange år siden.

Jeg ville ha en runde sør i dette langstrakte vannet. Med en svak bris fra sør og fuktighet i lufta ville denne delen ligge rimelig i le.

Det er fisk på etter få hundre meters padling. Den gir litt kamp, men så gir den opp før den havner i håven. Ingen storing. Kanskje 250 gram?

Jeg padler bort til bekkeoset fra Kinnavatnet. Kanskje står det fisk der i strømmen? Neida, etter et kvarters kasting så gir jeg opp og setter kursen sakte nordover langs østbredden med møresilda på slep.

Jeg padler nord til bekken fra Kvernavatnet og finner igjen kvernsteinen der bekken munner ut i Storavatnet. Her var jeg altså sist i 2012 med Allykanoen.

Jeg vender baugen sørover herfra, men følger vestbredden. Brisen har frisknet litt til nå og det er mer yr i lufta. Selv om gradestokken viste over 10 milde grader da jeg sjøsatte i dag, så blir det likevel småkjølig i motvinden.

Tilbake i bilen så kan jeg se tilbake på en fin liten formiddagstur på et par timers tid. Fiskefangsten ble ikke mye å rope hurra for. En ørret og et par kjenninger underveis. Turen i dag var nummer 26 i rekken med packraften dette året. Det kan fort bli flere skulle været bli stille og fint.

Novembernatt på Vigdarvatnet med Ally!

 

En arbeidsuke med flere arbeidsdager til langt utpå kvelden, ja så lyste helga der framme med godvær fra fredag til lørdag.

Jeg parkerer på Lindøy ved Vigdarvatnet i tolvtida og laster av bilen med alt som skal med. Det er ikke få sekker ved som skal i båten på denne turen.

Hele fem sekker ved får jeg plass til framme i Ally denne gang i tillegg til bagasjen og campingstol og -bord.

Det er nesten helt vindstille og over 12 grader i lufta denne første fredagen i november. Det er ikke ofte et slikt vær presenterer seg så seint på høsten.

Det er som alltid herlig å sige utover en speilblank vannflate og vite at det her været skal vare til morgen. Det er meldt stille og finfine temperaturer da også.

I det jeg er på høyde med Vigdarheim leirsted får jeg redskap i vannet bak kanoen. En 10 grams møresild i grønt har jeg trua på.

Forbi "Japan" så kommer en svak, svak bris fra sørøst og gir glitter på vannflaten og et forsiktig dytt i ryggen retning Skorpeneset som jeg snart når fram til.

Kvart på ett er jeg i land og starter umiddelbart å etablere leiren. Her vil jeg ha fyr i bålgrua så snart campen er etablert.

Borte i skogbrynet i nordøst ser jeg plutselig bevegelser. Stuter! Det er storfe i området. Joda, jeg har sett ruker her tidligere og er ikke overrasket, men de trenger jo ikke komme hit nå. Jeg lager mye lyd en periode og etter hvert så trekker de i retning Skorpesundet.

Før tre er det fyr i bålgrua denne gang og jeg kan bare fyre på. Fire sekker er båret opp med den femte fremdeles i baugen nede i Ally. Den får være i reserve.

Jeg sitter i bare genseren utover ettermiddagen og sola varmer helt fram til solnedgang. Det er sommerlige temperaturer!

Kvart på fire forsvinner sola ned i furuskogen på øya Skorpo i vest. Det blir ørlite kjøligere i lufta og dunjakka ligger klar. Noen vedkubber til på bålet gir det lille ekstra.

Det blir en nydelig ettermiddag og kveld her ytterst på Skorpeneset. Av og til høres noen fuglelyder. En rovfugl av noe slag og en og annen hakkespett som skriker.

Ute på vannet ser jeg av og til noen andefugler og en og annen skarv. Et og annet vak ser og hører jeg også. Ellers er det ikke så mye liv der ute. Mennesker har jeg ikke sett siden jeg var innom Sveio for drivstoff i formiddag. Det virker som jeg er helt alene på Vigdarvatnet.

Kvelden tilbringes stort sett i campingstolen ved bålet. Underholdningen finner jeg i nettaviser, i noen podcaster og Dagsrevyen på mobiltelefonen når den tida er der.

I nitiden er jeg sigen og trekker innendørs. Jeg har full åpning på teltet gjennom natta. Herlig høstluft og mildt. Jeg har bare med sommersoveposen og den er mer enn nok.

Jeg sover uttrolig godt gjennom natta. I sekstiden er jeg lys våken og bestemmer meg for å stå opp allerede. Jeg har masse ved igjen og vil fyre så lenge den varer utover morgenen.

Det blir fine morgentimer ved bålet og jeg nyter å se dagen komme litt og litt, fra helt mørkt til dagen er der.

I åttetiden hører jeg det knekker i kvister fra skogen bak campen. Der er de jaggu igjen, stutene. Nysgjerrig nærmer de seg leiren.

To stykker er helt ned i campen og med en lang stokk med glør på så forteller jeg tydelig at de ikke er velkommen på besøk. Det viser seg snart at det er damer som er nysgjerrige på turbloggeren. Kviger heter det nok. Jeg er ikke veldig vant til storfe og ser helst at de trekker unna.

Etter en times tid med opptil hele 15 kviger rundt campen, så trekker de litt mer unna. Jeg passer på å rive leiren mens de har ryggen til.

Jeg er på vannet litt over ni og over skuldra ser jeg at kvigeflokken trekker nordover på neset, bort fra campen. Jaja, det var tydelig ikke så artig lenger da, når turbloggeren forlot åstedet.

Jeg har en svart, modifisert møresild bak kanoen på hele reisen tilbake til Lindøy og bilen. Jeg ser og hører flere fisk, men å ta vil de ikke, akkurat som i går.

Rett sør for Skorpo plasker det høyt i vannet. En havørn har vært ned i vannflaten og flyr inn på Skorpo og setter seg i toppen av ei furu.

Jeg ser snart hva ørna er interessert i for litt etterpå dukker en skarv opp i vannflaten og ørna tar raskt til vingene og forsøker igjen etter skarven. Bom igjen. Skarven er for kjapp for ørna og dykker ned i dypet.

Ørna gjør et siste forsøk, men så tar skarven til vingene og forsvinner østover. For en spennende naturopplevelese!

Litt før ti er jeg tilbake på Lindøy der bilen er parkert. Her lastes alt inn i bilen og kanoen til slutt opp på taket.

På vei hjemover kan jeg se tilbake på en virkelig fin tur igjen her på Vigdarvatnet. Noen fiskefangster ble det dog ikke. Ikke et eneste napp en gang. Ikke så farlig akkurat det. Fantastisk flott novembervær og milde temperaturer gjorde overnattingen svært så lett. Vanligvis våkner man gjerne til søkkvått telt og utstyr etter en slik sein høstovernatting. Ikke denne gang. Det var helt tørt gjennom hele natta. Ingen dogg eller kondens å spore i det hele tatt. 

Jeg kan notere meg for den 28. natta ute i år. Ally kom på vannet for tredje gang. Igjen viser kanoen seg som rett farkost på denne årstiden. Enorm lastekapasitet.

Skulle det bli tilsvarende vær seinere i høst, ja så skal man ikke se bort fra en ny tur med Ally.

PS. Vil du se mer fra Vigdarvatnet som jeg har skrevet om på bloggen, ja så klikker du bare her. Der har jeg samlet mange av mine fineste turer på denne lille innsjøen.

November og røye på kroken!

 

Det er ikke veldig oppløftende værmelding framover, men i formiddag skulle det bli fint. Da ble det fisketur.

Det er helt stille i skogen da jeg forlater bilen i drøye 7 grader i lufta. Kort inne i skogen går jeg på flere buketter med traktkantarell tett på stien. De skal bli med hjem på returen bestemmer jeg meg for.

Vannet ligger blikk stille, men jeg vet at det skal blåse opp utover formiddagen. Sola varmer fremdeles når den er framme.

Etter flere slukbytter er det endelig fisk i andre enden av snøret som sitter. Den lille, svarte modifiserte sluken i 4 gram størrelsen har igjen lokket fisk.

Jaggu er det ikke en fin, liten hannrøye som har latt seg lokke. Joda, det er tida for røye nå. De tar ikke ofte sluk her, men av og til så vil de. Stort sett er det på isen vi får røye her i vannet. Denne veies inn til 235 gram.

Røya må jo kanskje være den fineste ferskvannsfisken vi har og spesielt i gytedrakten som denne her er ikledd. Det er gytetid for røya framover nå.

Det er ikke flere napp å kjenne etter at røya er på land og etter et par timers fiske så er det retur mot bilen. 

Gjennom skogen så blir det sopptur. Sakte beveger jeg meg mellom trærne i blandingsskogen her. Det er ikke alltid lett å se den gode matsoppen, traktkantarell ovenfra, men tar man det med ro og studerer bakken nøye foran seg, ja da dukker de opp.

Håven er finfint redskap å ha soppen i mens jeg plukker. Jeg finner mye traktkantarell! Det er helt på tampen av sesongen nå, for mange er "gått ut på dato" og er blitt helt vassne. Jeg finner også mye gul trompetsopp, men de er gått ut på dato for mange dager siden. Jeg burde vært her forrige helg kanskje.

Jeg kunne plukket mange, mange kilo hvis jeg ville, men det skal jo etes opp også. Soppfangsten i dag blir tilbehør til søndagsmiddagen i dag.

Det går mot lange jobbdager til uka, men til helga blir det nok ut igjen med fiskestanga.

Andre og siste tur til Olalia Fjellstove i høst

 

Fem over tre siste dag i oktober ankommer friluftslivklassen på 9. trinn parkeringsplassen på Oppheim i Ølen. Alle klar for overnattingsturen til Olalia Fjellstove.

Artig er det at det er gamlesjefen til turblogger og lærer som er bussjåfør. Andre gang det skjer. Han kjører buss som pensjonist og er en dyktig bussjåfør vet vi fra sist vi var på tur med ham bak rattet.

Etter en kjapp lasting av fellesmaten, så bar det østover på grusveien mot Olalia. Vi merket litt til vinden som var meldt allerede rundt hjørnet på ventebua.

Som vanlig så la turbloggeren seg bakerst og sikret der, mens Per Andreas holdt kontroll på tetgruppa. Vi lar eleven velge litt tempo selv etter deres egne forutsetninger. Det pleier å gå helt fint.

Det er spreke elever i denne klassen, mange fotballgutter- og jenter og andre som driver med fysiske aktiviteter til vanlig. Det holdes bra tempo i fortroppen. Oppe ved Røde Korshytta blir det likevel en liten stans for å samle alle før vi skal opp over tregrensa. Der oppe vil vinden virkelig merkes.

Joda, på flatene forbi det lille vannet Toska, der treffer vinden oss midt i fleisen. Det er bare å snurpe igjen og jobbe på mot vinden. Snart ser vi Ongelsvatnet nede til høyre for veien og da vi passerer forbi på nordsiden så får vi litt fred for vinden for her er det litt le.

De første er framme på hytta på under timen og det står det respekt av. En time og ti minutt er tiden turbloggeren bruker inn. Det er innafor og hele veien inn uten en dråpe å kjenne i lufta. Der var vi heldige. Det skal regne til kvelden.

Romgrupper og romplassering ble gjort i går på skolen så det er bare å finne rommene når elevene er innenfor dørene. Da alle er etablert på rommene, så er det fellessamling i peisestua der turbloggeren har fyrt i den gode peisen.

Godt før skjema er fredagstacoen klar denne siste fredagen i oktober, inne i de ytre Etnefjellene. Det er akkurat nok mat til sultne fjortiser på Halloweenkvelden.

Senere på kvelden blir det to quizrunder der Lina står for den første med Olalia og Etnefjellene som tema. Lina hadde sørget for fine premier. Som forrige helg på samme sted så gjennomfører undertegnede en quiz om allemannsretten. En fin introduksjon til hva som venter i teoriøktene til vinteren.

Foto: Ingrid

Flere av elevene tar en tur ut i løpet av kvelden før regnet kommer. Noen prøver seg i klatrejungelen like ved hytta, mens andre oppdager lokalt dyreliv like utenfor.

I tolvtida er det rimelig rolig oppe i andre etasje og da er det heller ikke lenge før lærerne finner sine respektive sengeplasser etter en lang dag på jobb.

Turbloggeren er som vanlig først oppe på morgenen og nyter stillheten noen timer før det er lyder å høre ovenfra. Regnværet som er meldt er ennå ikke ankommet.

De første elevene er på beina før åtte og ikke lenge etter så er det liv i leiren. Alle får i seg litt mat til frokost før sekker pakkes og rom ryddes. Litt over ti er gjengen i vei vestover igjen.

Lærerne danner snart baktroppen for nå er det egentlig bare å komme seg ned fra fjellet før et voldsomt regnvær nærmer seg i følge værradaren til Yr. Vi ser snart den grå veggen der nede i sør.

I det vi runder over haugen og ser ned på Ongelsvatnet hamrer regneværet løs på oss. Heldigvis treffer det oss i ryggen og da går det greit. Vi er glad for at vi ikke hadde dette været i mot i går på vei inn.

De kjappeste er nede på parkeringsplassen på Oppheim på godt under timen. Lærerne ankommer sist og da er også bussen på plass lenge før tida, men det gjør jo ikke noe.

Som sist helg så ble dette en virkelig fin overnattingstur med supre elever som viste stor innsats. Neste overnattingstur blir til våren, men da blir det mest sannsynlig uten fast tak over hodet. Telt, lavvo, hengekøye og kanskje under åpen himmel er stikkord da.

Neste gang gjengen møtes er siste gang før jul. Da er det førstehjelp på planen.

Stormkjøkkenkurs på 10. trinn valgfag

 

Valgfagklassen på 10. trinn jeg underviser i år gjennomførte et kortkurs i bruk av stormkjøkken denne uken.

De elevene som på forhånd hadde sett instruksjonsvideoen som lærer'n hadde lagt ut, ja de var kanskje noe raskere i oppsettet enn andre. Også de som gjennomførte kurset på 9. trinn, og som tar valgfaget en gang til i år, de var også raske.

Stekte pølser i brød var menyen som ble tilberedt i dag og noen forsynte seg godt i kaldværet. Det var lurt å ha kurset på Bergscenen i "Vangen". Da slapp vi unna styrtregnet.

Neste og siste gang før jul på valgfaget, da blir det førstehjelpskurs.

Nå pakkes sekken hos turbloggeren for 2. og siste tur i høst til Olalia fjellstove. Denne gang med klassen på 9. trinn.

Søndagstur

 

Det ble et par timers fisketur denne siste søndagen i oktober i stort sett gråvær hele tiden.

Regnet kom før jeg hadde parkert, men heldigvis var det knapt et vindpust. Rundt 9 grader viste termometeret da jeg gikk fra bilen.

Det gikk en hel time før det var fisk som endelig satt på kroken og ble med inn til land. Flere napp og kjenninger var det før altså denne ørreten tok spinneren. En spinner av ukjent fabrikat.

I overkant av 200g kanskje? Den ble tatt på land i kultiverings øyemed her.

Jeg holdt ut en time til etter ørreten som kom på land, men da var det nok. Sola tittet fram i det jeg pakket sammen.

Lite fugleliv å se og høre, men jeg noterte meg noen meiser som pratet inne i skogen, og mulig en nøtteskrike. En hakkespett laget også litt leven inne i furuskogen.