Det fine været som ble meldt for helga fristet selvsagt til tur. Liervatnet i Sveio var et turmål høyt på lista selv om det ikke var lenge siden jeg var der sist.
Etnefjellene fristet mye denne helga, men litt ustadig vær på fredagen kunne gi en veldig våt start der oppe. I tillegg var det meldt tåke og den har hatt en tendens å ligge lenge utover dagen der oppe vet jeg. Liervatnet var langt tryggere.
Turkompis Frank ville være med og han ville ta Allykanoen også denne gang som sist vi var på tur sammen i vår. Frank hadde også mannskap med denne gang, Bamse som var førstereisgutt på Franks motorbåt.
Jeg var allerede på vannet i 12-tiden fredag etter en kjapp handletur innom Sveio sentrum på vei nordover. Båten ble fullastet med godsaker og komfort for hele to netter på holmen. 3 sekker med ved satte jeg igjen ved bilen som Frank lovet å ta med i kanoen.
Litt motvind møtte jeg snart på tur ut fra Lier, men nærmere den store holmen så fikk jeg litt le.
Jeg holder godt tempo på overfarten for værradaren til Yr viser at noen regnbyger vil treffe i ettiden og da ville jeg helst ha tarpen oppe.
Tarpen er oppe kort før første regnbyge treffer og det plasker ned en liten stund, men så vinner sola fram igjen og nå skal det ikke regne før ut i neste uke.
Frank og Bamse dukker opp litt over fire allerede med kanoen fullastet. Det er trivelig med selskap på tur igjen. Vi var sist på tur sammen i vår, på Storavatnet i Tysvær.
Frank er blitt bestefar til bittelille Bamse som er datteras lille hund. Nå var han matfar for hunden noen dager og var spent på om den trivdes på tur i kano og i telt. For å si det først som sist, så gikk det aldeles strålende.
Vi har mengder med ved med denne gang og kan tidlig fyre bålet og etter at Frank har fått opp teltet til seg og Bamse så blir vi sittende ved bålgrua resten av kvelden.
Turbloggeren er som vanlig først oppe og fyrer den nye kvistbrenneren fra Eagle products på kanten til bålgrua. Den var på tilbud og ble hentet på veien i går. Kaffevannet er snart klart.
Tåka på morgenen var meldt, men den slipper taket litt og litt utover morgenen. Det tegner til å bli en strålende fin dag.
Det er ikke et vindpust utover formiddagen og helt stille på vannet i titiden da også Frank og Bamse er på beina til morgenkaffen.
I ellevetiden er vi på vannet og vi vil ha oss noen timers tur i området og legger først kursen mot Linslitjørna for å se hva som kan finnes der i dag. Det er noen år siden sist jeg var opp til det tjønnet oppe i skogen sørvest for Liervatnet.
Det er et uveisomt terreng i dette området og lille Bamse forsvinner nesten i lyngen og gresset opp til det lille vannet i skogen. Der blir det snart noen småtasser på oss og det var nok det jeg fikk sist her også for mange år siden. De står rimelig tett i tjønnet her.
Tilbake på Liervatnet setter vi kursen etter hvert østover mot oset fra Raunelitjørna som vi vil gå opp til. På veien dit blir det noen småtasser av noen ørreter. Alle jeg får tas opp, men serveres havørna som patruljerer området her vet jeg.
I land lengst øst i Liervatnet blir det en liten pust på den fine benken som står der. Mulig er det en benk Oa Turlag har satt her. Det er i alle fall de som har skiltet området her ser vi.
Vi kommer oss opp til Rauneslitjørna på nordsiden av utoset, men det er myrete akkurat her, så det blir kun noen kast over sivet og vannliljene her, nesten bare for å ha gjort det. Hva som finnes av fisk i vannet er usikkert.
Tilbake på Liervatnet settes kursen vestover igjen. Frank vil ta en tur mot utoset, mens jeg velger en direkte kurs tilbake til campen. Det er på tide med middag i magen på denne kroppen.
I det jeg skal snelle inn sluken som har svømt bak båten siste kilometeren så hogger det til der bak. Det er en virkelig fin ørret som kjemper tappert noen minutter og er også flere ganger i lufta. Jeg tipper vekta til gode halvkiloen i håven.
Ørreten får svømme ut igjen fin som den tross alt var, før jeg legger kursen inn i sundet mellom holmene her retning campen.
Jeg tok med en stor Real turmatrasjon som er produsert for forsvaret jeg har hatt liggende i mange år. I den var det både middag og dessert. Riktignok var den gått ut på dato for fire år siden, men smakte fortreffelig likevel.
I det middagen inntas er Frank og Bamse også tilbake og nå fyres snart også bålet opp igjen. Det blir fine timer utover ettermiddagen og kvelden.
Sola takker for seg i åttetiden bak furuskogen i vest og den svake brisen som kom i ettermiddag stilner helt.
Vi kunne ikke valgt en finere plass for vår egen "natt i naturen", dette nasjonale arrangementet i regi av Norsk friluftsliv. Overalt i landet er det mange som nok tar en natt ute denne septemberhelga.
I sjutiden er turbloggeren på beina igjen og fyrer opp morrabålet. Det er over en sekk igjen med ved, så det er nok til bålet til langt ut på formiddagen.
Frank og Bamse er ut av teltet i nitiden og vi nyter kokekaffen ved bålet denne første søndagen i september. Mulige planer for kommende helg diskuteres også. Været vil bestemme hva slags tur det da kan bli.
Litt før tolv er leiren revet og båtene lastet. Kursen settes nordover i den varme, østlige brisen som treffer oss litt på skrå bakfra og gir fin dytt nordover.
Foto: Frank Bergtun
Den varme brisen er til god hjelp og snart er vi over på vestbredden og tar inn i vika der med alle holmene. Her stopper vi litt og kaster med stanga uten de store resultatene.
Tjue minutter seinere så siger vi inn mot stranda på Lier etter en virkelig fin helg her på Liervatnet. Det var trivelig med selskap igjen på tur og vi takker hverandre for turen i det vi setter oss i bilene.
I bilen viser termometeret nesten 20 grader. Det er sommertemperatur i september det.
Turen denne helga var den 20. med packraft som transportmiddel og med de to nettene i telt på denne turen er jeg nå oppe i 23 overnattinger ute, 21 i telt og 2 i gapahuk. Det blir nok flere i høst.
