Tredje tur på isen i år

 

Tredje tur på isen i år i dag og kanskje også den siste. Mildværet er meldt fra i morgen av.

Friske 7-8 minusgrader viste termometeret da jeg parkerte bilen rett bak Frank i skogen litt før halv ti. Heldigvis så og si vindstille i dag så da betyr ikke kuldegradene så veldig mye.

Etter at Frank borret opp nok hull til redskapen så fikk vi ut 3 ståsnører hver agnet med meitemark og hermetiserte maggot. Så ble det bålfyring.

En times tid ved bålet så er det med ett skikkelig bjelleklang fra et av ståsnørene ute på isen. Det er mitt snøre som har fristet fisken under isen. Endelig også, tredje dagen på isfiske så er det fisk på.

Det er nemlig en virkelig pen ørret som har tatt den gamle meitemarken kroken var agnet med. Det var heller ikke lys på lokkeskjea på dette snøret.

Vi tipper den er en god halvkilo stor ørreten som snart ligger på isen. Kanskje også en av de peneste ørretene jeg har tatt på isen her til nå.

Kort etter at at ørreten er avfotografert så dukker broderen og kona, med nevøene mine opp. Da blir det enda mer sosialt rundt bålet.

Ikke så lenge etter så ringer det i bjeller fra isen der ute. Erik, nevøen min, er nærmest pilkestanga og hiver seg over den og får snart snellet opp dagens første røye. Ikke verst.

Det går en lang stund før neste bjelleklang høres ute fra isen og da er det Kevin som hiver seg rundt og spurter bort til ståsnøret der bjella klinger.

Jaggu er det ikke en tilsvarende røye som lillebroren snellet opp tidligere i formiddag. Akkurat i samme størrelse.

Utpå ettermiddagen så kommer en sur bris fra sørøst og da blir det å trekke så nærme bålet som mulig og nyte resten av veden vi har tatt med.

I totida så forlater broderen og familien oss og jeg og Frank sitter en liten halvtime videre og ser til at de siste vedkubbene brenner ut.

Tre fisk på isen i dag, ja det er ikke verst med tanke på hva vi hadde med av agn. Det ble nesten fem timer på tur i dag og i særdeles trivelig selskap. 

Dette var kanskje siste tur på isen i år, for nå kommer mildværet fra i morgen av melder Yr. Kraftig vind er også meldt. Da frister det ikke mye å befinne seg på isfisketur.

Alt om isfiske jeg har skrevet om på bloggen finnes her.

PS. Det er Frank som har tatt bildet øverst og filmet turbloggeren på isen.

Andre forsøk på isen i år

 

Ny dag på isen og nok et forsøk skulle gjøres i dag etter jobb. Nå måtte det vel løsne litt utpå isen etter bomtur i går.

På formiddagen tikket det inn melding fra Frode på Salar at maggot ennå ikke var ankommet fra leverandør. Trolig ikke før på mandag kunne han fortelle. Likevel tok jeg turen sør i Salhusveien i Haugesund og fikk med meg to bokser med meitemark. Det er jo fin ørret i vannet også, så det burde fungere godt.

Det er knapt en halv minusgrad da jeg drar den nye isfiskesleden gjennom skogen fullastet med ved og utstyr til noen timer på isen. Det var kaldt i går og selv med langt mildere temperatur i dag ville det nok bli småkjølig i dag også, for i dag var det en bris fra sørøst som fort sørget for avkjøling.

Jeg hadde snart fire ståsnører ute på forskjellige dyp før klokka var passert halv ett i dag. Alle agnet med meitemark. Tre av snørene var også utstyrt med rødt, blinkende lys. Det har vært suksess tidligere. 

Varmen fra bålet kunne snart nytes med utsikt utover vannet og vika der ståsnørene var plassert. Alle snører med bjeller.

Jeg tok inni mellom noen runder og sjekket agn og snører. Da løftet jeg også agnet litt høyere i vannet. Et par ganger byttet jeg også hull og en runde med fôring av hullene gjorde jeg også en gang.

Mens jeg sitter og skuer utover vannet mot ståsnørene forsøker en havørn å sette seg i toppen av ei furu knappe 50 meter i fra meg. Den har nok hatt sola i øynene og jeg satt i skyggen, men da jeg fortvilet fomler etter mobilen i lomma for å ta bilde, ja da ser ørna meg og legger på vingene. Vel, det ble jo også en fin naturopplevelse av det da. Ellers av fugleliv i dag var det kun noen meiser som småpratet i skogen bak meg der jeg satt ved bålet.

Det er ikke liv på snørene jeg har ute og da alle snørene faller inn i skyggen fra skogen utpå ettermiddagen, ja da starter jeg nedpakkingen. En hel sekk med ved har gått med på bålet i dag og varmen derfra har vært kjærkommen i vinden.

Litt før tre er jeg tilbake i bilen oppe i skogen og kan se tilbake på nok en bomtur fiskemessig, men likevel fin tur og fin ørneopplevelse.

Det blir retur hit i morgen formiddag er planen og da er det meldt stille vær, men kjøligere igjen. Da får jeg også selskap. Det blir trivelig.

Iskald første dag på isen!

 

Det ble en virkelig iskald første dag på isfiske dette året, etter en rekordkald natt på Haugalandet i forkant av dagens tur som gikk nesten rett fra jobb.

Litt mildere var det da jeg parkerte bilen i skogeni litt før ett, bare minus 10 viste termometeret da jeg labbet i vei mot fiskevannet.

Spor på isen fant jeg tidlig og de var i alle fall av to ulike firbente dyrearter. Jeg er ganske sikker på at her har både reven rasket over isen, og faktisk også oteren mener jeg det må ha vært. Spennende spor og jeg lurer litt på hva som har skjedd her siste døgnet, for de var nemlig ikke veldig gamle sporene.

Det kan nesten se ut av sporene at disse to dyreartene har møttes? Har de vært i fysisk kontakt her også kanskje? Det ser ut som det kan ha vært mer enn én oter også, ut fra sporene her? Skulle gjerne vært her da dette skjedde.

Etter sporjakten var jeg snar med å få fram utstyret og utpå isen så fikk jeg rimelig kjapt borret opp noen hull. Hele 11 cm tykkelse målte jeg isen til i dag. Sist søndag var den kun 4.

3 ståsnører ble agnet med hermetisert maggot og reke, for levende maggot var ennå ikke å ankommet Frode hos Salar meldte han meg tidligere på dagen. Da fikk jeg prøve 2.-valget.

Etter at snørene var utplassert med bjeller og hullene også fôret litt med reker, så ble bålveden fyrt opp. Jeg hadde tatt med en sekk på den nye isfiskesleden jeg kjøpte meg i går på Jula. Den fungerte supert i dag.

Det var ikke feil å fyre bål denne ettermiddagen for det var rimelig småkjølig de timene jeg var ute i dag. Godt kledd var jeg etter forholdene, men likevel godt å varme både bein og fingre på bålet i blant.

Jeg forsøkte også litt aktivt fiske med mormysjka agnet med reke, men ingen kjenning der. Jeg borret også noen flere hull og flyttet ståsnørene. Da fikk jeg avfisket litt forskjellige steder, også plasser i vannet vi har fått fisk tidligere.

Da klokka nærmet seg halv fire startet jeg nedpakkingen. Ikke et pling i bjellene hadde jeg hørt og ingenting heller på forsøkene med mormysjka på forskjellige dybder.

Likevel ganske så godt fornøyd returnerte jeg til bilen med herlige små timer ute med både bålfyring og spennende sportegn å ta med meg.

Det blir et nytt forsøk i morgen er planen, og da kanskje med levende maggot.

Det blir isfiske!

 

Med alle kuldegradene som har ramlet nedover Haugalandet siste døgnene, så melder tanken seg automatisk. Blir det isfiske?

Joda det blir garantert det. I formiddag, da jeg satte meg i bilen så var det hele -11 grader ute på gårdsplassen der jeg bor i Haugesund. Det er ikke hverdagskost.

Jeg tok med samekniven og et målebånd til favorittvannet i formiddag. Da jeg gikk fra bilen i skogen viste termometeret -10 grader. Det her lovet jo godt. Joda, jeg ser hele vannet er islagt. Da gjenstår bare å sjekke tykkelsen.

En halvmeter fra land hakker jeg hull i isen med samekniven. Det slår meg at isen ser uforskammet tykk ut. 

Jeg gir isen, som her er stålis, for det er bare litt frost på isen, 4 cm tykkelse. Bare for å teste litt også så går jeg nesten to meter ut på isen og den gir ikke etter heller. Det er bare en drøy halvmeter djupt der jeg står ute på isen så hadde jeg gått gjennom så ville det bare i verste fall blitt sabla kaldt.

Da kan isfiskeutstyret klargjøres de nærmeste dagene. Jeg er lovet maggot hos Frode på Salar sportsfiske i Salhusveien til uka. Første turen tilbake hit på isen blir trolig kommende torsdag.

I vindstille vær leser jeg, så vil istykkelsen øke med 2,4 mm i døgnet per minusgrad i lufta. Dvs. er det en temperatur på si -5 grader i snitt de kommende dagene så vil isen der jeg var i dag være trygg om kun få dager. (Kilde: NDLA)

Vil du se mer fra mitt isfiske på Haugalandet de siste årene, ja så klikker du bare her. Der finnes alt jeg har skrevet på bloggen om denne fine vinteraktiviteten. 

PS. Vær alltid forsiktig på isen og ta alltid forholdsregler. Ispigger er et must! Det er også tryggest å være flere i lag.

Hvor går turen i 2026?

 

Ja, hvor går turen i 2026? Jeg bommet litt med ønskelista for ett år siden ser jeg. Satser jo på at ting går mer som planlagt for neste turår.

Bildet øverst indikerer godt hva jeg er helt sikker på som et turmål for det kommende året, nemlig flere turer ned på Sørlandet. Jeg kan ikke ta feil da.

Når dette skrives tidlig nyttårsaften så meldes det kaldvær på Haugalandet. Da ser jeg kanskje en mulighet for isfiske igjen. Det er alltid en trivelig aktivitet, så lenge isen bærer. Det ble et par små turer sist vinter.

Et artig mål jeg alltid har for nyåret er å få den første ørreten på stang. Jeg var tidlig dette året og blir det ikke islagte vann i januar, så kan det bli like tidlig kommende år.

Det blir selvsagt flere turer ned på Sørlandet og hytta der, både i vinterferien og i påsken. Jeg har også tatt meg fri noen strategiske dager i mai og da får jeg meg en hel uke fri i forbindelse med pinsehelga. Det blir trolig en vedlikeholdshelg sammen med broderen.

Med langhelger i mai bl.a. 17.maihelga, så krysser jeg fingrene for en tilsvarende tur med el-sykkel og packraft jeg fikk meg i år. Etnefjellene kan være virkelig fine i mai!

Packraften ja, og allykanoen skal også få vann under kjølen om ikke lenge blir det mildvær over nyttår. Lokalt så har jeg noen fine alternativer å velge blant når det gjelder padlemål. Om jeg får like mange turer i 2026 som jeg klarte i år vet jeg jo ikke ennå, men det kan jo være en fin målsetting.

Det blir sommerferie på hytta på Sørlandet kommende år også, men trolig ikke så langvarig som i år. Broderen og familien vil bruke hytta noen uker vet jeg. Da kan jeg benytte anledningen til en litt lenger fjelltur og da er det noen alternativer jeg allerede har på papiret.

Jeg kan tenke meg en tur tilbake til Femundsmarka og Rogen igjen. En rundtur fra Käringsjön på svensk side hadde vært artig å få til igjen. Noen år siden sist derfra. 

Jeg kunne også tenkt meg tilbake til Setesdalsheiene og kanskje brukt litt lenger tid i austheiene med en rundtur der. En ukes tid hadde passet fint inne i Straumsfjordenområdet med packraft og telt.

Etter den flotte, men litt korte turen jeg hadde i Setesdal Vesthei sist sommer så hadde det også vært et spennende turmål å returnere til og da kanskje få gjennomført rundturen jeg ikke fikk i år. Det er litt mer væravhengig enn i austheiene, så da må jeg være sikker på at et høytrykk legger seg stabilt over Sør-Norge skal jeg ta den turen.

Jeg har et alternativ på Hardangervidda også til sommeren og det inkluderer el-sykkelen også. Godt vær er da nødvendig vil jeg ta en liten uke der.

Blir høsten fin, så blir det ganske sikkert gjennomført fine turer både til vanns og til fjells. Jeg håper september blir fin og kan få fine turer i Etnefjellene igjen.

Sørlandet blir også besøkt til høsten neste år, både i høstferien og til jul akkurat som i år. Det er planen i alle fall.

Bloggen vil fortsatt bli oppdatert som før og jeg ser jo at det er mange som finner den og leser skriveriene mine. Det motiverer jo til å fortsette.

Da ønskes alle som leser dette et riktig, godt nytt turår! Kanskje ses vi der ute!

Summa summarum 2025

 

En oppsummering av turåret er på sin plass nå helt på tampen av 2025, et år som også offisielt har vært friluftslivets år har jeg fått med meg.

2025 har vært et bedre år på flere måter, både turmessig og ikke minst helsemessig. Det har gått litt mer på skinner i år, enn hva fjoråret gjorde. Jeg har hatt noen oppsummeringer allerede her på bloggen, med både packraftturene og turene med Allykanoen. Da trenger jeg ikke si så mye om akkurat de, selv om bildet øverst nok er fra den desidert fineste turen dette året.

Turåret startet på isen i januar. Det var faktisk holdbar is på Haugalandet i første halvdel av januar, men det ble kun et forsøk på isfiske før mildværet kom og uten fisk opp på isen.

En liten uke etterpå var jeg tilbake på samme vann, men  nå med fiskestanga. Det ble ikke fisk den dagen, men derimot dagen etter i et annet vann. Der ble det fin fangst av årets første ørreter allerede 19. januar.

Også søndagen etter ble det ørretfangst, selv om det var en tur i kaldeste laget.

Februar startet kjølig og kjøligere ble det utover i måneden. 14. februar var isen igjen lagt seg og holdbar. Dagen etter fikk jeg selskap på isen og da ble også de første røyepinnene fanget.

Siste turen på isen i år ble søndag 16. februar med et resultat på 5 småtasser av noen røyer. En iskald opplevelse.

Februar ble avsluttet med vinterferieuka på Sørlandet som er blitt en tradisjon.

Mars startet med en ørret på land etter vinterferien. Isen var gått for lengst. En knapp uke etter var det fire ørreter som var innom håven i vannet jeg isfisket i februar.

I mars ble både packraften og allykanoen sjøsatt og tatt i bruk for sesongen. Jeg har i tidligere innlegg her på bloggen i desember oppsummert godt turene med disse båtene. Der det ble hele 26 turer i løpet av året med packraften og 5 turer med Ally.

Søndag 23. mars ble det tur uten båt. 3 ørreter ble det ut av den turen noe jeg syntes var litt i minste laget.

Siste fredagen i mars ble siste overnattingsturen til valgfaget jeg underviser foretatt i kjente omgivelser i Haugesund. En rimelig hustrig natt for enkelte.

I april ble det flere fine packraftturer og påskeferien tilbrakt på Sørlandet på hytta. Der ble karrierens største lyr til nå fanget på lett fiskeutstyr.

Siste helga i april ble det endelig fjelltur igjen. Da klatret jeg opp på samme topp hvor jeg og Frank tok turen i september 2024. Her fikk jeg en flott lørdag i nydelig vær, før jeg tidlig søndag morgen klatret ned igjen i kaldt gråvær.

Natt til første mai fikk jeg testet ut helt nyinnkjøpt telt på Liervatnet. Et telt jeg burde ha anskaffet for mange år siden. Når dette skrives så har jeg faktisk to telt av denne modellen.

Foruten flere flotte turer i packraft i mai gjennomførte jeg også Opptur med klassen min. Det arrangementet skjer alltid første onsdagen i mai og arrangeres av turistforeningen.

Av mange flotte turer i packraften i år så er 17.-maituren med packraft og el-sykkel blant de mest minneverdige i år.

De ti siste dagene av mai ble tilbrakt på Sørlandet. Herunder også en vedlikeholdshelg sammen med broderen. Vi forsøker hvert år å få til en slik helg. Da får vi gjort litt ordentlig arbeid på hytta.

Første onsdag i juni ble det det også en turdag på undertegnede sammen med klassen jeg er kontaktlærer for. Da fikk vi se en ål i Kvalaelva. Litt nostalgi gav det på den turen.

Hele tre turer med packraften ble det på en og samme helg i juni. To overnattingerturer og en dagstur. Seinere i mai ble det en siste tur før sommerferien også i packraft. Glovarmt var det da.

Den tredje turen på jobb i juni var en fuktig aktivitetsdag i Djupadalen. Det ble en finfin ørret på lærer og turblogger på den turen.

Lørdag 21. juni ankom jeg hytta på Sørlandet og var der til august, kun avbrutt av en liten fjelltur i Setesdal Vesthei noen dager i juli. Som nevnt innledningsvis kanskje den fineste turen i år.

Etter hjemkomst i august etter Sørlandsferien ble det hele 4 turer med packraften, der tre av de var overnattingsturer. Den første av disse i godt selskap på Vigdarvatnet.

I september ble det også flere turer i packraft der to av turene var i godt selskap her også. Det var også i september jeg oppdaget den fine sopphøsten vi hadde i år. En tur til Orkjå i Haugesund sammen med elever gav skikkelig soppfangst.

En flott fjelltur ble det også i slutten av september. Da var det tilbake til Strype i Etnefjellene for en vindfull, men hyggelig tur i godt selskap.

Foruten en flott sørlandstur igjen i høstferien gav oktober mange fine turer og opplevelser. En av de artigste var vel et besøk naboen hadde i hagen sin.

Det ble også fine soppfangster både på Sørlandet og på Haugalandet i oktober.

Foruten tre turer til vanns i oktober så ble også første av to turer til Olalia Fjellstove gjort i slutten av måneden. Den første var med valgfagklassen på 10. trinn. Den andre turen med klassen på 9. trinn. Begge turene med flott, eksemplarisk ungdom!

Den andre november ble det det både sopp og røye i håven. Soppsesongen var slett ikke over.

November gav tre turer til vanns, der to av de med Allykanoen. Den første av disse gav også et litt for nært møte med nysgjerrige kviger. Den andre turen med Ally var virkelig kald!

Med kortere dager seinhøstes så blir turene også noe kortere. Selv turer uten fiskefangst kan også være fine.

22. november var jeg mest ute etter røya, men det var ørreten som fant redskapen mest interessant. Dagen etter ble det ingen fangst, men derimot en villmarkskonsert.

Siste helg i november ble det bare en, kort liten tur ut. Likevel ble det fangst i håven.

Jeg klarte ikke å holde meg borte fra vannet i desember heller og gjennomførte årets siste tur med Ally første helga av julemåneden. Heldigvis var det nesten sommerlige temperaturer.

Siste helga før jeg tok juleferie, så ble det to korte turer ut etter ørreten. Fangst ble det begge helgedagene om enn ikke de største.

Lørdag 20. desember låste jeg meg inn i sommerhytta på Sørlandet. Her tilbringes nesten to hele uker av denne juleferien. 

De fleste morgener har jeg kunnet ta kaffen til slike soloppganger sett fra terrassen (bildet ovenfor er tatt mens jeg skriver dette blogginnlegget). Det er ikke feil sted å være dette i jula.

Turåret 2025 var altså ikke så verst. Det ble hele 30 overnattinger ute, der to av disse i gapahuk, resten i telt. 26 turer var packraften transportmiddelet og 5 allykanoen. At det også blir nesten 3 måneder til sammen på hytta på Sørlandet sier også sitt om et helt fint turår for undertegnede. Måtte neste år bli noe tilsvarende så er jeg fornøyd. I siste innlegget på bloggen, siste dag i år, så sier jeg litt om hva jeg har lyst til i 2026.