Askeladden endelig på sjøen

 

Jeg var knapt kommet inn døra hjemme fra helgetur da lillebror er på tråden og lurer på en båttur med litt fiskerier.

Det er bare å hive i seg noe mat så settes kursen østover igjen til Tysvær. Broderen er klar i det jeg parkerer. Han har båten på hengeren på bilen sin. Vi har allerede hatt start på motoren sist uke, men nå får vi også sjøsatt doningen en tur i dag.

Førresfjorden blir destinasjonen og båtrampen innerst i båthavna ved krigsmuseet der. Motoren starter akkurat som ønsket og den går som ei klokke. Vi møter litt vind utpå fjorden før vi velger oss en plass å  forsøke fisket.

Etter å ha flyttet oss litt og funnet le av noen holmer utenfor Skre, så blir det to fisk, en på hver av oss. Ingen størrelse å snakke om, men nok til at svigerinna blir fornøyd kan jeg tenke meg.

Det ble en liten hvitting på turbloggeren og en liten lyr på broderen. Begge arter fremragende matfisker.

Da er båten i alle fall prøvekjørt for sesongen. Den tar jeg på slep ned på Sørlandet i sommer, ja om ikke mer enn to og en halv uke. Det gledes!

Tilbake på Storavatnet med telt og packraft

 

Regnværet til tross på fredag så la jeg likevel i vei på tur. Lørdag skulle i alle fall bli fin.

Litt før to legger jeg i fra den fine stranda på Sandbekken og tar de første padletakene på det fire kilometer lange strekket fram til campplassen.

Jeg trekker skjørtet på spruttrekket høyt opp på brystet for å hindre mest mulig av regnvannet å trenge inn. Det regner hele tiden under overfarten, men jeg har likevel en sluk ute bak båten. En fiskestopp tar jeg også inne i Frankvika, der Frank tok kilosørret for flere år siden. Noen småtasser bare er bortpå min sluk.

Regnet skal gi seg utpå ettermiddagen er det meldt, men jeg klarte likevel ikke å vente med å ta denne turen. Tørke kan jeg gjøre når finværet kommer tenker jeg.

I halv firetida subber jeg inn på bånn i den lune vika jeg fant i fjor vår. Nå skal tarpen først opp og så teltet under den inni mellom svartortrærne. 

Det blir en time under tarpen foran teltet fram til regnværet gir seg. Det er fin temperatur så jeg har pakket rimelig lett.

I halv femtida kan jeg flytte ut til den fine bålgrua her. Regnværet har gitt seg helt, selv om det er litt grått ennå.

Jeg har en sekk ved med og regner også med å finne godt med ved i skogen her skulle det være behov for det. Med på turen er også Monsens kvistbrenner som jeg vil teste skikkelig ut. Den er nemlig tiltenkt en viktig rolle på turen i Femundsmarka i sommer.

Kvistbrenneren fra Monsen overbeviser virkelig og kveldsmaten blir også tilberedt på den.

I åttetida får jeg fyr i bålet og fyrer forsiktig utover kvelden. Jeg vil ha meg en skikkelig vedøkt i morgen i skogen tett på campen. Jeg her nemlig med den lille, sammenleggbare saga i sekken.

Jeg har ikke sett et menneske på turen til nå. Mulig gråværet har skremt andre fra å dra ut i dag.

Kvelden avsluttes med et lysspill på himmelen som selvsagt fotograferes.

I det de siste fargene fader ut på vesthimmelen blir det horisontalen i teltet på turbloggeren. Fuglesangen fortsetter likevel litt til. Det er et yrende fugleliv rundt vannet her.

I halv sjutida koker kaffevannet på stormkjøkkenet. Jeg har tatt med det store stormkjøkkenet mest fordi jeg trengte å fylle pakkposen bak på packraften. Posen på 30 liter er tenkt brukt på tur i sommer og pakkes med telt, liggeunderlag, tarp og stormkjøkken.

Litt over åtte er jeg på vannet på en liten formiddagstur. Jeg vil ta turen til et vann ikke langt unna, men på andre siden. Ser spennende ut på kartet, men etter en halvtimes tid ved vannet så kan jeg nok konkludere med mest småfisk der.

Tilbake på Storavatnet så kaster jeg litt med stanga på vei utover ei vik og tar inn en veldig sprek ørret. Den var i været hele fem ganger i forsøket på å slå seg av. Den måtte gi tapt til slutt.

Ute på Storavatnet ser jeg først noe jeg tror er en stor andefugl, men etter et kort øyeblikk skjønner jeg at det er et rådyr som krysser dette store vannet. Jeg holder avstand for å ikke stresse dyret så bilde har jeg ikke. Jeg ser at det klatrer i land på vestbredden og hopper inn i skogen. Artig naturopplevelse!

Tilbake i campen så starter vedhogsten. Jeg finner tre fine, tørre furuer som jeg tar ned. Det gir rikelig med ved til bålfyringen i dag.

Før jeg fyrer bålet så blir det pølsemiddag tiberedt på Monsenbrenneren. Det fungerer aldeles utmerket. Den er glimrende den rista som følger med kvistbrenneren. Den må kjøpes utenom handler man en tilsvarende kvistbrenner hos lillebror Monsen vet jeg. Her fulgte den med.

Det blir middagslur på packraften. Den båten er virkelig genial til det bruket også. Jeg ligger knakende godt oppå båten og får meg en times lur etter middagen.

Utpå ettermiddagen bryter sola gjennom og det blir skikkelig sommerlige temperaturer. Jeg må hive t-skjorta etter hvert og det blir flere timer i baris.

Det er på ettermiddagen jeg ser de første menneskene på turen. Et kanofølge passerer på vei nordover. Hvor de blir av vet jeg ikke, men de dro ikke inn til campplassen på Svinaliholmen i alle fall.

Kvelden blir aldeles nydelig og jeg nyter tilværelsen her innerst i vika. Det er heller ingen insektsplage enda, kanskje er det en liten knott her og der, men ingen mengder. Myggmiddelet kunne jeg ha lagt igjen hjemme.

Jeg er ikke fryktelig sein denne lørdagskvelden og finner horisontalen før klokka bikker elleve. Man blir trøtt av å være utendørs hele dagen. Jeg sover virkelig godt gjennom natta.

I sjutida vekkes jeg av fuglelivet utenfor og velger å stå opp. Det er helt blikk stille ute. På værradaren ser jeg at det er litt regn som vil komme over området om en time og to. Det kan umulig være mye, for det er ikke meldt.

Etter en fin morgenstund ved bålet et par timer så starter jeg nedpakkingen av campen. Regnet som kommer er bare noen små dråper som man ikke blir våt av. 

Jeg er på vannet før halv ti og setter kursen sørover et blankstille vann. Ikke et vindpust.

En sluk har jeg optimistisk bak båten på nesten hele tilbaketuren. Ett napp kan rapporteres. 

Ikke et menneske er å se på tilbaketuren de fire kilometerne omtrent strekningen er. Jeg bruker en time og ett kvarter tilbake til stranda på Sandbekken.

På stranda hilser jeg på en tysker i en liten bobil som kjører avgårde i det jeg pakker inn i bilen. Ellers er det helt stille på Sandbekken.

I det jeg kjører vestover etter nok en herlig helg utendørs og fine naturopplevelser så kan jeg krysse av på utenatt nummer 14 og 15 på denne turen. Packraften ble brukt for niende gang i år.

Turdag

 

Tradisjonen tro så ble det igjen en turdag når muntlig eksamen nærmer seg på skolen jeg jobber.

I dag var det så mange i det pedagogiske personalet som var i nabokommunene som sensorer på muntlig eksamen der, at det ble vanskelig med ordinær undervisning for elevene på 8. og 9. trinn. De voksne som var igjen ble da utsendt som turledere. To voksne på hver klasse.

Som kontaktlærer på 9. trinn i år så tok jeg min klasse med på 9. trinnsturen  opp i Djupadalen i Haugesund. Starten gikk i regnvær, men etter hvert så gav det seg og på hjemturen kikket faktisk sola litt fram også.

Turbloggeren fikk lov å bruke bildet på bloggen

Turen gikk rimelig smertefritt, men et par stykker trengte litt hjelp med begynnende gnagsår underveis. Etter lunsj oppe ved Krokavatnet gikk turen nedover igjen i samme spor.

Tilbake på skolen så kunne vi krysse av for en mils vei i dag faktisk. Det er slett ikke verst.

Neste uke, på onsdag blir det ny turdag. Da blir det Kvalsvik og kyststien på 9. trinnselevene.

PS. Vil du se mer fra min hverdag som lærer i ungdomsskolen, ja så klikker du bare her.

Utforbakke mot tursommer

 

Det er ikke lenge igjen nå til bilen pakkes for en lang sommer med fri fra jobb. Om tre uker settes kursen først sørover mot det blide Sørland.

Det blir en kombinert sørlandssommer i år med et tre ukers avbrekk fra saltvann og svaberg ukene midt i juli er planen. Klargjøring, innkjøp og pakkingen er allerede påbegynt. Hele sommerens planlagte turer skal nemlig pakkes og være klart i bilen når turen sørover starter 24. juni med båt på henger bak bilen.

Bildet øverst i innlegget (fra Kraslan i Femundsmarka) indikerer godt hvor i landet jeg i tre uker i sommer vil befinne meg. Det blir gjensyn med Grenselandet igjen. Sist besøk i det området var sommeren 2024 med tur på innsjøen Isteren og noen dager ned de kjente tømmerrennene nord for Femunden. Utrolig fine turopplevelser!

Kommende sommer så blir alle tre ukene, slik de ser ut nå på papiret, tatt i området øst for Femunden. Først blir det halvannen ukes tid alene med flere destinasjoner å besøke, både i packraft og til fots, før jeg etter planen får selskap på en lenger rundtur med start og slutt på Käringsjön i Sverige. Den turen pakkes for 10-14 dager. En solid rundtur på både svensk og norsk side.

På turene jeg har hatt i vår bl.a. i packraft så er litt ulike måter å pakke packraften på testet ut. På den lengste turen i sommer blir det pakket i den gode Osprey-sekken på 65 liter, samt en 30 liters pakksekk som festes på hekken på packraften. Pakksekken vil på hele den lange turen kun inneholde turutstyr der volumet ikke forandres, som f.eks. telt, liggeunderlag, tarp og stormkjøkken. Ettersom volumet i sekken foran i båten minker så kan noe av utstyret i pakksekken flyttes til ryggsekken er tanken.

Bilde fra Sport Outlet

I ryggsekken vil bl.a. dagens innkjøp få plass, nemlig en ny kvistbrenner jeg fant til ok pris hos Sport Outlet. Der var Monsen sin kvistbrenner å finne til en langt hyggeligere pris, enn hos andre kjente salgssteder i landet. Den hadde både inkludert bunnplate og grillrist. Akkurat det kan ikke lillebror Monsen matche ser jeg.

Uten bunnplata, som jeg nok dropper, så veier jeg inn Monsens kvistbrenner til 400g på kjøkkenvekta, inkludert transportposen. Det er slett ikke verst og den blir da den letteste, større kvistbrenneren jeg har i samlingen, bortsett fra den lille saken fra Firebox jeg fikk tak i for flere år siden. Den er 150 gram lettere, men med et langt mindre "brennkammer" og ikke så godt egnet til litt kokkelering går jeg tom for gass.

Teltet som blir brukt på turene i sommer er favoritten min i samlingen, nemlig Helsport Reinsfjell Pro 2. Det er et genialt telt til området jeg skal besøke i sommer. Kuppeltelt er nemlig suverent i steinete Femundsmarka og Rogen. Teltet blir brukt også på den planlagte fotturen på 4-5 dager der packraften ikke blir med.

Blir det ok vær framover, ja så blir det et par overnattingsturer til med telt og packraft her lokalt. Kanskje allerede til helga?

Siste dag i mai

 

Blikk stille vær, fin temperatur og regn i lufta. Det måtte bli tur med fiskestanga i formiddag.

Apropos fiskestang, ja så fant jeg nylig en stang jeg helt hadde glemt ut i en kasse med turutstyr i boden. I alle dager, tenkte jeg. Skikkelig kremstang også, en Shimano Beastmaster, 7 fot, 3-15g og 4-delt. Den ble med på tur i helga, først på Vigdarvatnet og nå i formiddag en tur ut uten båt.

Jeg har smurt opp fire haspelsneller før sommeren denne helga og alle får nytt snøre. I formiddag tok jeg den nyfunnede Shimanostanga påsatt en Shimano 1000-snelle med nytt, ferskt multifilamentsnøre ut på noen timers fisketur i regnværet.

Med 11-12 grader i lufta da jeg gikk fra bilen i skogen, ja så var jeg rimelig optimist. Joda, det gikk ikke mange kastene med en Aura Flake i rød og kobber før det var finfin fisk på. Den ble med helt inn. Oppunder halvkiloen konkluderte jeg med før den fikk svømme ut igjen.

Ikke lenge etter var det en til på, men denne var langt mindre og ble tatt på land som kultivering her.

Etter to og en halv time så ble det med de nevnte to som resultat. Mange napp og kjenninger hadde jeg, men det var tydelig at ørreten foretrakk insekter som føde i dag. De ble rimelig selektive på noen små døgnfluer som klekket. Hadde jeg vært tørrfluefisker, med rette imitasjoner, ja så hadde jeg nok fått flere.

Det var vindstille i dag og lett regn hele tiden jeg var ute. Det blir mer tur ut til uka. Trolig da i jobbsammenheng.

Tilbake til Otervik med packraft og telt

 

Jeg måtte få meg en tur igjen med packraft og telt og jeg tok nærmeste alternativ, vakre Vigdarvatnet.

Det var riktignok meldt både vind og regn, vindfullt på fredag ettermiddag og regn i løpet av natta. Likevel tok jeg turen fra Lindøy tidlig fredag ettermiddag.

Herlig er det å være i packraften igjen, fullastet for et lite døgn på tur. Det er nesten to uker siden sist og nå er det fine 16-17 grader i lufta og medvind fra Lindøy der jeg legger ut litt over ett.

Vinden er enda ikke kommet opp i full styrke som meldt i ettermiddag, men den gir likevel skikkelig fin drift i min retning. Jeg får en sluk bak båten etterhvert, men det gir ikke resultater på vei til Otervik, vika som fikk navnet etter en oter jeg så der på sist tur.

Jeg er framme etter en liten halvtime og setter straks i gang med å få opp leiren. Denne gang setter jeg opp teltet nærmere bålgrua, som jeg ser har vært i bruk etter at jeg var her sist. Et par vedkubber ligger igjen og det er aldri feil.

Campen er ferdig etablert med alt pikkpakk jeg har med i tretiden og snart så finner fine toner veien ut fra DAB-radioen som også denne gang er med. Ettermiddagen og kvelden kan jo bare komme.

Jeg var spent på hvor mye vinden ville komme opp i utpå ettermiddagen og jeg får snart svaret. Det går etter hvert helt hvitt utpå Vigdarvatnet og jeg er sikker på at den er opp i kuling vinden. Heldigvis så ligger campen ganske så lunt til også fra den retningen vinden kommer i fra. Den er heller ikke veldig kald i dag.

I sekstiden så roer vinden seg mye akkurat som meldt og nå kan jeg endelig fyre bålet og lage meg litt mat. Jeg har riktignok fått i meg en sein lunsj tilberedt på Cruxen, men nå blir det pølser i brød.

Jeg tar noen kast i vika med stanga et par ganger utover kvelden, men nå er det ikke liv å kjenne der. Det var mer bett på sist tur i vika.

Det stilner helt utover kvelden og det er slettes ikke kaldt. Dunjakka er nesten litt mye å ha over t-skjorta.

Med veden som lå igjen her fra forrige besøkende så kan jeg fyre hele kvelden og jeg blir sittende ved bålet til halv tolvtida. Da kommer faktisk de første dråpene, også de som meldt. Like godt da å finne horisontalen i teltet.

Jeg sover knakende godt gjennom natta og regnet som trommer mot teltduken. I sjutida våkner jeg opp og merker at regnet sakte gir seg. Værradaren på Yr forteller det samme. Det trekker østover og i vest er det ikke nedbør å se.

Jeg tar en kaffe i teltåpningen før jeg starter nedpakkingen. Det går på rutinen akkurat det etter hvert. Alt utstyr som er med har sin faste plass, men teltet tok jeg i sekken hjem og ikke i pakksekken, siden alt annet ble pakket ned innendørs mens det enda var fukt i lufta.

Litt over åtte er jeg klar og på vannet like etter. Nå vil jeg fiske meg tilbake til bilen på Lindøy.

Like etter avgang er det fisk på, men ingen størrelse å snakke om. Jeg donerer den til havørna jeg så tidligere på morgenen like over campen. Videre over vannet i lett yr så blir et ingen flere på sluken bak båten.

I det jeg nærmer meg Lindøy stopper jeg opp litt og kaster fra båten. Da er det også et par små på, men de slipper taket tett på båten begge to. Det gjør ingenting.

Litt før ni kan jeg sette kursen hjemover igjen etter nok et fint, lite døgn på Vigdarvatnet. Dette var tur nummer 13 med overnatting ute i år og packraften fikk vann under buken for åttende gang. 

Det blir fisketur til fots i morgen regner jeg med.

Prosjekt plantecelle

 

Denne uken har jeg hatt begge mine klasser i naturfag med ut en dobbeltime hver og latt kreativiteten blomstre litt i grupper.

Det er andre gang jeg forsøker denne oppgaven, første gang for et par år siden som gikk strålende da, og nå denne uken kanskje enda bedre. 

I vår har vi nemlig lært om celler og hva som finnes inni disse både i dyreceller og i planteceller. Litt også om bakterieceller. I mikroskop har vi både sett på tøffeldyr og studert planteceller bl.a. løkceller:

Løkceller

Turblogger og lærer fant på en fisketur i vår en finfin mose til nettopp studering av planteceller: 

Rundmose?

Trolig er det en art rundmose(?) vi laget mikroskoppreparat av og fikk sett nærmere på. I mikroskopet var det enkelt å se cellevegger og kloroplastene i alle fall:

Rundmose?

Oppgaven vi avslutter temaet med denne våren tok vi utendørs denne uken, nemlig å lage en forstørret modell av en plantecelle på skogbunnen i nærområdet vårt. Her var oppdraget kun å bruke naturlige og organiske materialer i modellen. Den burde være omtrent en halv kvadratmeter i størrelse.

Mange av elevene viste svært stor kreativitet i sine modeller og sprang rundt i skogen etter ulike materialer til modellene.

Jeg ble virkelig imponert av flere "arbeider" og alle ble fotografert samtidig som elevene også fikk øvd på alle celledelene og organeller som modellen skulle inneholde. Det blir nemlig en fagsamtale som vurdering i dette temaet neste uke.

Alle modellene som gruppene i de to klassene laget ble som sagt fotografert og en kollega fikk i oppdrag å velge ut en vinner i hver klasse som fikk en liten premie av naturfagslæreren. Bildet øverst i innlegget var vinneren i den ene klassen sist tirsdag. Nedenfor vinneren fra klassen som var ute i dag.

Nå konkurrerer de to klassevinnerne mot hverandre. I morgen faller avgjørelsen med premiering av beste plantecellemodell 2026.

PS. Vil du lese og se mer fra min hverdag som lærer i Haugesundskolen, ja så klikker du bare her.