Retur opp i Vikefjellet

 

Jeg kom meg fra jobb i ettiden torsdag og satte kursen rett østover. Opp i Vikefjellet var planen fram til lørdag.

Det er fem år siden sist jeg klatret opp i Vikefjellet på sesongens første fjelltur. Det ble nesten en tradisjon, men av ymse årsaker så ble det et opphold på nesten fem år. I ettermiddag var det igjen klart for klatreetappen opp i Vikefjellet. Jeg gleder meg nesten som en liten unge.

Alt er pakket og klart i bilen så det er nesten bare å hive på seg sekken etter å ha vippset for parkeringen i Bjordal. I vippsappen ser jeg at jeg sist vippset for dette 12. mai 2021. Det var sist gang jeg var i Vikefjellet. Sekken er fine 17-18 kilo. Det bør gå fint selv opp de bratteste partiene i ettermiddag.

Jeg får meg en utrolig trivelig prat med bonden som har gården der stien oppover starter. Han er jo lommekjent i området og jeg får fine tips.

Det er vanlig her i gården å grue seg litt til brattene oppover fra Bjordal. Heldigvis er jeg bortimot 25 kilo lettere i kroppen i dag, enn hva jeg var for fem år siden her. Det bør gå fint oppover.

Joda, jeg trenger småpauser oppover i vårværet som har landet over Haugalandet. En fin temperatur er det også oppover 12 grader kanskje? En svak, liten bris er også finfin å ha i ryggen oppover.

Det blir en selvskreven pause på "solosteinen". Den har vært benyttet til nettopp det flere ganger tidligere, men i dag altså ikke siden 2021 for undertegnede. Det gjør alltid godt med en kjølende solo akkurat her.

Hvitveisen blomstrer for fullt i skogen her og det sedvanlige hvitveisbildet jeg alltid tar på disse turene blir avfotografert akkurat ved "solosteinen".

Det går overraskende greit oppover brattene, men det er likevel helt alright at det flater ut der stidelet til Bårefjellet er. Jeg skal heldigvis ikke opp dit. Snart er jeg endelig også ved stidelet Grautvatnet og Ulserhaug.

Herfra er det rimelig flatt terreng fram til Grautvatnet og campen der. En liten pustepause på en stein resulterer i en finfin orrfuglopplevelse da en orrhøne flyr opp på rundt 20 meters hold fra der jeg sitter og puster. Det blir spennende å se om spillet kan høres fra campen som tidligere år.

Nesten halvannen time bruker jeg opp, og da har jeg tatt det helt med ro også oppover. Det er kjekt å se igjen den fine teltplassen jeg har benyttet de siste gangene her oppe. Den er tørr og fin etter noen dagers finvær.

Campen er etablert før fire på ettermiddagen og nå skal det bare nytes. Det er snart klart for middag på gassbrenneren.

Det er godt og varmt i sola her og nesten vindstille. I flere timer utover ettermiddagen nytes sola i baris. Tenke seg til, vi har ikke bikket mai enda.

Ettermiddagen og kvelden brukes til solbading utenfor teltet, podcastlytting og noen kast med stanga rett ved campen. To småtasser er alt å rapportere om angående fisket denne dagen.

Sola forsvinner sakte ned bak åsryggen i vest i nitiden og det er bare å skåle for en fantastisk fin fjellturstart her i Vikefjellet.

Fuglelivet i krattskogen rundt vannet her fortsetter etter solnedgang og det er til tider et lurveleven. Jeg regner med de gir seg nå mørket senker seg. 

I det jeg i ellevetiden finner horisontalen i teltet så hører jeg også de første lydene fra orrfugler som samler seg ikke langt unna. Tipper jeg vil høre mer til de i morgen tidlig. Jeg tror jeg sovner med et smil om munnen.

Sola treffer teltet rundt halv åtte og da er det bare å komme seg ut. Jeg har sovet med teltdøra på vidt gap hele natta og våknet første gang i morges til den svake "buldringen" fra en orreleik ikke langt fra campen. Utrolig fascinerende det der. Gjøken var også frampå med vekking i halv femtiden i morges. Et herlig vårtegn.

Tanken i dag er en rundtur lenger inne i fjellet, men på yr ser jeg at vinden skal ta seg opp i løpet av formiddagen. Været er helt nydelig, men jeg gidder ikke legge fisketuren til vannene høyere opp i kulingkast. Jeg merker allerede etter frokost at vinden også treffer godt her nede, selv om campen ligger litt i le for vindretningen.

Det blir heller en tur i nærområdet på formiddagen og den starter fint med en finfin ørret i håven. Kanskje bortimot 400 gram stor er den. Jeg slipper den ut igjen der den kom fra.

I et tjønn jeg er forbi så tar jeg inn tre småtasser som riktignok gir en fin fight, men jeg tar alle opp her og legger igjen til ørna på en stein. Jeg så nemlig to havørn seile over himmelen litt tidligere i formiddag. Nå ligger det et lite måltid til dem og venter.

Rundt Grautvatnet går turen og jeg speider etter hoggorm. Jeg husker jeg og Frank kom over en flott hunnorm her en vår som stilte opp til fotoshoot.

Jeg ser ingen orm på rundturen, men observerer derimot et telt ute på en holme i Grautvatnet. Jeg ser ingen personer der og lurer jo litt på valg av teltplass akkurat der. Skulle gjerne spurt. Kanskje er packraft med hit opp? Jeg trodde jeg faktisk var alene i dette området, men altså ikke.

Tilbake igjen i leiren så er det dags for formiddagsmat og solbading utenfor teltet. En melding fra en kollega som er forbi, uten at vi traff hverandre, er på topptur til Sætrafjellet og har gått opp fra Bjordal i formiddag. Han går ned fra fjellet igjen mot Vikebygd.

Middagen utpå ettermiddagen blir en pastarett, posemat fra Coop. Den fungerer finfint og er et billig alternativ til frysetørkede varianter.

Jeg tar inn noen småtasser av noen ørreter i kveldingen, men ingen i samme størrelse som den jeg fikk i morges. Det gjør aldeles ingen ting.

Selv om dagen i dag har gitt fin temperatur, så kjenner jeg at vinden utpå kvelden avkjøler kroppen mer enn i går kveld. Dunjakka må på. I det sola igjen forsvinner bak horisonten i vest så skåler jeg for nok en fin dag i fjellet her.

Igjen sovner jeg med teltdøra på vidt gap og orrfugler som samler seg ikke langt fra campen. Gjøken gir også noen koko fra seg seint på kvelden.

Jeg er tidlig oppe og sjekker Yr-appen. Joda, der er nedbøren på vei i min retning. Jeg har nesten to timer på meg før det skal treffe.

Sekken er ferdigpakket kvart over seks og jeg legger i vei nedover igjen mot Bjordal. Jeg har ikke vanntett jakke med på denne turen, så jeg var klar for nettopp en tidlig avgang i dag. Målet er å rekke ned til bilen før regnværet kommer. Yr melder om dette mellom 7 og 8.

På stien nedover får jeg utsikt vestover og der ser jeg hva som er på vei hitover. Jeg bør klare å være nede igjen i Bjordal før det treffer.

Midt på stien før de bratteste partiene begynner har det for ikke lenge siden vært stor dramatikk. Det er tydelig en orrhane som har måttet bøte med livet her. Mulig et angrep fra luften?

Det er om ikke annet, vanvittig god trening å klatre både opp og ned disse bakkene. Jeg kjenner det godt i låra på vei nedover. Nede i lia er også våren kommet lenger enn der jeg camperte. Her er det solide musører på bjørkene.

I det jeg skifter skotøy bak bilen kommer første regnbyge. Der traff jeg godt. På vei vestover igjen kan jeg se tilbake på en igjen flott tur opp i Vikefjellet. Nå håper jeg på en tur opp dit igjen neste vår også. Det må ikke gå lenger enn det.

Jeg kan se tilbake på to nye overnattinger ute. Jeg er oppe i 7 til nå denne tursesongen. En til er planlagt før jeg må på jobb igjen på tirsdag.

PS. Vil du lese mer om turene jeg har hatt i mine nærfjell, ja så klikker du bare her.

Utedag på jobb!

 

Det ble en flott dag ute på jobb i dag i et herlig, fint vårvær oppe i Djupadalen i Haugesund.

9. trinn der jeg jobber har en såkalt tverrfaglig uke denne uka. Da har vi lagt inn en utedag og denne ble tilbrakt i Djupadalen med forskjellige aktiviteter.

I tillegg til besøk i DNT sin klatrejungel så ble også Friluftshusets fasiliteter benyttet, dvs. bålgrue og griller. Alle fikk seg et par grillpølser der i dag.

Nede ved vannet var Per Andreas ansvarlig for kanopadlingen, mens Rune, som bisto fra Friluftsrådet Vest, bidro med pannekakesteiking på stormkjøkken og annen moro.

At værgudene skjenket oss det fine været denne dagen, ja det var nok også noe som bidro til suksessen i dag.

Alt gikk nærmest som planlagt og etter oppskriften. En kanovelt ble notert hos en av klassene, men alt gikk riktig for seg under bergingen av våte elever. Kaldt var det nok.

Vi kan gjerne gjenta en slik dag som denne enn annen gang. Dagen ble avsluttet i ettiden noe også mange var fornøyd med.

PS. Vil du lese mer om min hverdag som lærer i ungdomsskolen i Haugesund, ja så klikker du bare her.

To døgn med packraft og telt

 

Til tross for den sterke nordvesten som var meldt for helgedagene så måtte det likevel bli tur til vanns denne helga.

Etter et legebesøk med et mindre kirurgisk inngrep i turbloggerens kropp så er jeg endelig på vei denne fredags ettermiddagen. Jeg sa ikke til legen at jeg skulle på padletur, mulig ville han frarådet det. Likevel var jeg i vei.

Frank ligger en time og to foran meg og jeg får parkert rett ved siden av hans bil. Han er nok allerede framme på campplassen vi har sett oss ut på forhånd.

Det er frisk bris i mot da jeg legger i vei over vannet, men jeg får snart en sluk ut bak fartøyet. Kort etter er det en liten tass på. Den kakker jeg og hiver ut til ørna som vi nok garantert vil se på denne turen.

Jeg ser at Frank har fått opp teltet sitt der framme, oppe på en liten høyde, men likevel kort fra vannet. I det jeg er i gang med å få opp mitt telt har Frank en pen ørret på kroken rett ved campen.

Det går pen og sprek ørret i det vannet her vet vi og Franks ørret får svømme ut igjen etter et bilde.

Campplassen vi har valgt oss er valgt med omhu og her kjenner vi svært lite til den kraftige brisen med kuling i kastene som utover ettermiddagen herjer over vannet. Vi veksler mellom tid i campingstolene og prat om kommende turer og noen kast med stanga inni mellom. Flere ørreter blir det ikke på oss denne dagen.

I åttetiden på kvelden tar vi sjansen på å fyre opp bålet helt nede i vannkanten. Vinden har roet seg nok til at det bør gå fint. Vindretningen er også utover vannet så da er det helt trygt.

Det er ikke akkurat sommerlige temperaturer utover kvelden så det er greit å sitte så tett på bålet som mulig.

Vi har nok ved til hele kvelden og fyrer godt til langt utpå kvelden, men i halv tolvtida så lar vi det brenne ut og finner våre respektive telt for natta.

Jeg er ikke oppe før i halv nitida og da blir det først en kaffekopp før fiskestanga forsøkes. Jaggu er det ikke ørret på første kastet inne i ei vik like bortenfor campen. I finfin form. Etter bildet i håven så får den svømme ut igjen her.

I tolvtida så pakker vi ned leiren. Vi vil nemlig flytte oss til et annet vann i dag. Plassen vi har campert på siste natt er litt snau for to netter. Derfor pakkes campen ned og vi legger i vei tilbake mot bilene.

Vi har den kraftige brisen i ryggen mesteparten av veien tilbake til bilene og vi er framme etter en knapp times tid. Her laster vi inn og setter kursen for et nytt vann og nytt teltdøgn.

Etter en times tid i bil så kan vi laste båtene på nytt på stranda på Lier i Sveio. Her bør vi ha ok forhold med tanke på den kraftige vinden som er meldt i løpet av ettermiddagen. Opp i stiv kuling i kastene forteller Yr.

Vi får en forsmak på vinden  som er meldt på vei sørover vannet. Det er godt den er mest i ryggen og litt fra siden bakfra.

Frank har fått et lite forsprang på vannet foran meg og er først i land på den fine campplassen vi har her på Liervatnet. Snart er campen oppe her også, men vi er spent på hvordan vinden vil være utover ettermiddagen.

Sola varmer heldigvis rimelig bra utover ettermiddagen, samtidig som vinden også tar seg opp. Til tider så går det hvitt utpå vannet forbi holmen vi camperer på.

Vinden tar litt uventet også godt tak rundt campen og vi blir nødt å tjore båtene godt fast til furutrærne her. Da flyr de ikke på vannet.

Det er litt fugleliv rundt oss på Liervatnet. Vi ser bl.a. silender og andre andefugler, hører gjess ikke langt fra oss og en hakkespett som hakker i vei under Lindsliåsen. To havørn passerer også over oss på ettermiddagen. Majestetisk!

Ved solnedgang så er det også fyr i bålet. To sekker ved bør holde godt utover kvelden. Heldigvis stilner vinden noe utover kveldstimene og det er ingen fare å fyre bål her. Vi er også på en holme.

Det er kun varmen fra bålet som gjelder utover kvelden etter solnedgang og vi flytter oss tettere og tettere inntil jo kjøligere det blir. Det er mye turprat utover kvelden på oss. Vi skal nemlig møtes i sommer for en rundtur i Rogen og Femundsmarka med packraft og telt. Det ser vi virkelig fram til.

I det de siste vedkubbene brenner ut så tar vi også kvelden. Det er virkelig godt å få strekt ut kroppen i horisontalen i teltet etter en hel dag utendørs. Jeg sovner fort.

Det er nok ikke mange varmegradene på natta og jeg må hive på meg litt mer klær. Jeg burde nok ikke valgt sommersoveposen på denne turen.

På morgenkvisten så blir det noen hustrige, små timer før vi velger å pakke ned. Vi er tom for ved og den kalde trekken fra nordvest biter skikkelig i fra seg. Heldigvis er det ikke mye vind å snakke om, kanskje bare en svak bris, men kald nok.

Litt før ti er vi på vannet og setter kursen nordover mot Lier og bilene som er parkert der. Den overfarten er gjort på en liten halvtimes tid.

I bilen leser jeg av 6 varmegrader på termometeret. På vei hjemover etter to fine packraftturer og i godt selskap så kan jeg loggføre to netter til på tur. Det gir meg fem til nå i år.

Hvis værvarselet holder hva det viser i dag, så blir det tur også neste helg, og da er det langhelg.