Formiddagstur i packraften

 

Det ble noen timers padling i packraften i formiddag, på blikkstille vann i nabokommunen.

I nitiden seig jeg utover den speilblanke vannflaten i strålende solskinn. Riktignok knappe to og en halv grad i skyggen, men i sola var det levelig.

Etter overnattingsturen i Tysvær i går ville jeg ha meg en litt lettere padletur denne søndags formiddagen. I vannet her går det fin fisk, men det er et stykke mellom de. I dag var det en finfin ørret som var etter sluken helt inn til båten, men ta skikkelig ville den ikke.

Det ble en liten rundtur på et par timers tid i dag før jeg var i land igjen uten fiskefangst.

Nå pakkes båten bort for noen uker. Neste helg settes kursen sørover mot det blide sørland. Det gledes til det.

Med packraft og telt i Tysvær

 

Et fantastisk vårvær har lagt seg over Haugalandet og da måtte det bli en tur i packraften og en ny teltnatt. Turen gikk til Tysvær kommune.

Det er noen år siden sist jeg padlet på Storavatnet og da startet jeg i nordenden for en teltnatt og øvingstur sammen med turkompis Frank. Denne gang startet jeg lengst sør ved Sandbekken.

Rett fra jobb etter 6 undervisningstimer. Det var bare å legge kursen østover i full fart. På Sandbekken sør i Storavatnet var det folketomt og jeg kjørte helt ned på stranda for å lesse av bilen. Denne plassen er genial slik sett.

Det er egentlig utrolig at jeg klarer å få med meg alt på båten som jeg gjør. Både campingstol og -bord er med, samt halvannen sekk med ved.

Jeg måtte pakke i den største pakksekken denne gang, den på 35 liter, for å få med alt. Resten gikk i den lille dagstursekken på 35 liter som jeg fikk fra Helsport for mange år siden.

Kvart over tre er jeg på vannet og siger utover dette langstrakte vannet. Jeg har rundt fem kilometer padling før jeg skal se etter en campplass for natta.

Jeg har snart en sluk ute bak båten på vei nordover vannet. En svak bris hjelper på i rumpa. Temperaturen er helt max for årstiden, nesten 13 grader viste termometeret da jeg forlot bilen. Jeg padler kun i t-skjorta.

Det kan tas pen fisk i dette vannet her vet jeg og jeg er innom vika der jeg vet Frank tok kilosørret for noen år siden. Ikke et napp på meg.

Lenger nord finner jeg campplassen nesten nøyaktig der jeg så på flyfoto før turen. En nydelig liten vik, med ferdig bålplass og plass til teltet på svaberget like ved. En gammel, rusten bålpanne står også på berget klar til bruk. Den setter jeg oppi den gamle bålgrua, så blir den enda tryggere i tørrværet.

I femtiden er leiren reist og kvelden kan bare komme. Alt av komfort er pakket ut og tatt i bruk.

I sekstiden fyrer jeg allerede bålet etter en liten sanketur etter lokal ved. Jeg har ikke så mye ved med at jeg kan fyre kontinuerlig, men i skogen rett ved campen er det mye tørrved og kvist å finne.

Jeg har ikke spist siden lunsj i dag og da er det også på tide å finne fram grillrista fra sekken og et par av de alltid medbrakte ostesmørbrødene. De blir middagen i det sola forsvinner bak furuskogen i vest.

Jeg har ikke sett så mye fugleliv til nå på turen, bortsett fra et par med stokkender som la på vingene da jeg ankom vika her. I skogen hører jeg riktignok litt fugleliv, trolig meiser. 

Like etter solnedgang så øker vakfrekvensen på inne i vika ved campen. Jeg fikk ingen kjenning med fisk på vei nordover hit i ettermiddag og nå frister det jammen å ta noen kast.

Etter en liten halvtimes fiske, ja så er det to på land og mange napp og kjenninger. Ingen store, men kanskje opp mot 200g i størrelse.

Kvelden nytes mest i campingstolen med noen podcaster på øret og etterhvert også litt TV-underholdning fra statskanalen. Akkurat slik jeg liker det.

Det er godt jeg tok med litt ekstra klær, for temperaturen synker drastisk etter solnedgang og det er godt å sitte tett på bålet.

De siste vedkubbene jeg har med brenner ut i ellevetiden og da er det også på tide å finne horisontalen i teltet. Det er godt jeg tok med Viking 600-posen på denne turen. Det blir frost på natta.

Med teltdøra på vidt gap mot nord så sovner jeg ganske så kjapt og går selvsagt glipp av nordlyset på nordhimmelen i løpet av natta. Bildene jeg ser på morgenkvisten på FB, ja de forteller at jeg sjøl kunne se dette hadde jeg bare vært våken.

Jeg våkner litt i fire-halvfemtiden av typiske lyder fra en orreleik i nærheten. Garantert fra myrområdet litt lenger nord på halvøya jeg befinner meg på. Det er fascinerende å høre på og like fascinerende å vite at dette har pågått hver vår i kanskje tusener av år akkurat her.

I sjutiden er jeg på beina igjen og ut av teltet. Det er tett tåke og blikk stille. Jeg tar en tur og sanker litt ved til et morrabål, for det er knapt over frysepunktet.

Det er bare å vente på at sola skal bryte i gjennom og da vil også varmen komme er jeg sikker på. Det tar riktignok noen timer.

Endelig bryter sola gjennom og den stråler mellom trærne fra øst. Snart kjenner jeg varmen også og nå kan dagen endelig begynne.

Jeg fisker også en liten stund på morgenkvisten og en liten tass er snart på land. Et par napp ellers blir det. Tilsammen ble det da 3 ørreter fra land på denne turen.

Tåka klorer seg fast virker det som, men i nitiden vinner sola og vannet nordover åpenbarer seg. Det nærmer seg tida for å rive leiren.

Halv elleve er leiren nede og lastet ombord i båten. Det er langt enklere å laste packraften når veden kan utelukkes.

Det er en bris fra sør som kommer nordover vannet midt i mot, men jeg legger meg langs vestbredden og der tar ikke vinden så mye og sakte men sikkert siger jeg sørover i jevn fart.

Underveis er det lite liv i sluken jeg har bak båten. Kun et napp og to er alt jeg registrerer på vei tilbake mot Sandbekken og bilen.

Etter drøye halvannen time er jeg i land på stranda der jeg sjøsatte i går. Like folketomt som i går er det her i det jeg losser båten og pakker sakene inn i bilen. Packraften tømmer jeg halvveis for luft og bretter den inn i bilen. Da er det raskt å blåse den opp på terrassen når jeg kommer hjem.

På vei hjemover kan jeg igjen se tilbake på et svært så vellykket døgn med packraft og telt. Det var kjekt å se igjen Storavatnet etter noen års fravær. Jeg hadde riktignok sett for meg en liten rundtur i formiddag i nordenden av vannet, men slo det fra meg. 

Nå er fire turer med packraften gjennomført i år. Det blir en tur også i morgen er planen.

Stay tuned!

Solformørkelsen 29. mars 2025

 

Himmelfenomener er alltid fascinerende å se for undertegnede. I dag var det en delvis solformørkelse som ble fanget på brikka.

Det er ikke lenge siden en måneformørkelse ble behørig dekket av turbloggeren, og nå en solformørkelse, noe som er langt sjeldnere, selv om denne bare var delvis.

Jeg har alltid liggende klar et par med såkalte "solformørkelsesbriller" som ble anskaffet for mange, mange år siden til slik bruk. I dag ble det igjen bruk for disse.

Ved hjelp av kompaktkameraet og en god digital zoom, ja så fikk jeg et ganske så greit bilde på brikka av denne begivenheten. Her i Haugesund hvor jeg bor var det vel omtrent 35% "skyggelegging" av soloverflaten.

Artig var det at jeg også fikk med en solflekk på bildet. Helt til venstre, oppe på solskiva, ser man den, ser man godt etter. Jo flere av disse solflekkene, jo mer sannsynlig er det også å se nordlys vet jeg.

Her i NRK's artikkel finnes mer info om denne solformørkelsen.

Overnattingstur med valgfag friluftsliv

 

Den planfesta overnattingsturen for valgfaget jeg underviser i ble gjennomført denne helga, fra fredag til lørdag.

Vi har de siste årene lånt området til turistforeningen og fasilitetene til "Friluftshuset" i Djupadalen til disse turene, så også i vår. Denne helga var det klassen på 10. trinn som la i vei fredag ettermiddag fra Stemmen.

Leiren var oppe godt før seks, både lavvoer, telt og hengekøye. Lærerne skulle ligge i gapahuken.

Det ble en finfin kveld med grilling av medbrakt før mørket seig på og leggetiden i 11-tiden sånn måtelig ble opprettholdt.

En skikkelig regnskyll i ett-tiden på natta skapte vanndammer i guttelavvoen og da ble det evakuering av de som ikke hadde høye liggeunderlag. Det ordnet seg.

Det ble også en ganske så hustrig natt og de aller fleste hadde ikke sovet veldig bra da de første solstrålene kom på morgenkvisten.

Gjengen var tidlig av gårde hjem lørdag formiddag, godt fornøyd med siste overnattingstur dette skoleåret.

Lærerne var i alle fall fornøyd med turen da alle fint mestret utfordringene med både fuktige soveposer og kald natt.

Neste tur for Per Andreas og undertegnede blir 9. mai til samme sted, men da med klassen på 9. trinn.

Treigt bett

 

Man skulle jo tro at fisken våknet til de milde vindene som herjer Haugalandet denne helga, men det virket jo ikke slik i dag.

Det blåste friskt i dag også, fra østlig retning. Da jeg gikk fra bilen var det gode 11 grader i lufta og god varme fra sola.

Jeg hadde virkelig større tro på fangst i dag enn hva som kom på land. Til slutt kunne jeg telle 3 ørreter etter flere timers tur. Ellers nesten ikke napp å kjenne. Litt pussig tatt i betraktning det milde været jeg trodde skulle virke inn på bettet.

Har isen gått?

 

Det kribler i kroppen etter en mulighet for årets første fjelltur. Våren er jo her sier både meteorologer og astronomer, i allefall her i lavlandet.

Selvsagt er det vinter i fjellet ennå, men jeg bruker alle nettressurser til å følge med på om det snart likevel er en sjanse å ta turen til fjells, de nærmeste i alle fall.

Satelittfoto kan hjelpe i så måte. Det er nemlig et utall satelitter som suser over landet vårt og tar bilder konstant. Disse kan gi oppdatert info om nettopp dette.

Copernicus kan nemlig gi deg de siste satelittbildene over Norge og dermed også gi info om når isen er gått i fjellene dine. I mine nærfjell er det ikke lenge igjen. 

Bildet øverst er tatt fra satelitt sist fredag og viser at isen går nå på Furevatnet rett øst for Olalia Fjellstove (nede til venstre). Det er like før isen går på Ilsvatnet, der er isen grå. Krokavatnet nedstrøms Ilsvatnet trenger nok enda en uke og to. På Lysevatnet 200 meter over Furevatnet, til høyre for Furevatnet så ligger ennå isen. 

Foruten disse, ja så er også webkameraer viktige kilder for å sjekke nettopp isgang. Via yr.no, og "andre varsler", ja så kan disse også vise live info.

Frisk tur i packraft på Vigdarvatnet

 

Det skulle blåse friskt denne helga, men jeg tok likevel sjansen på en tur i packraften. Turen gikk til Vigdarvatnet med telt og godsaker i sekken.

Inne ved Lindøy tar ikke vinden særlig, men jeg ser det blåser friskt lenger ute. Litt over ett glir jeg nordover vannet i le av Lindøy denne fredagen i mars.

Jeg ligger tett på vestsida av "Japan" til jeg kjenner vinden og bølgene fra sida i det jeg er ute i åpent farvann på Vigdarvatnet. Det er frisk bris fra sørøst som meldt og kuling i kastene. Kanskje ikke så ille ennå, men spruttrekket kommer til sin rett virkelig.

Bølgene får nesten en kilometer å bygge seg opp i vinden helt fra Tveitaskog her ute og det merkes godt, men jeg er langt tryggere i packraften enn jeg ville vært i Allyen. Jeg har nemlig testet kanoen på vannet her i liknende vind.

Etter en liten halvtime er jeg framme og kan komme meg i land med alt pikkpakk for et lite døgn utpå Skorpeneset. Jeg fikk plass til halvannen sekk med ved på packraften og det bør holde tror jeg. I tillegg har jeg kvistbrenner og stormkjøkken med.

I totida er leiren vel etablert og helga kan bare komme. Den etablerte bålgrua på neset her måtte jeg restaurere litt. Dårlig gjort å gå fra grua i en slik dårlig tilstand synes jeg.

Utpå ettermiddagen fester jeg opp fjellduken mellom to furutrær tett på bålgrua og den demper vinden noe, men det blir likevel usedvanlig god trekk i kvistbrenneren.

Jeg tok med et lite digitalt termometer og det viser nesten 13 varmegrader som også er meldt for helgedagene.

Et lite forsøk med fiskestanga gjør jeg også i vinden, men det er nesten slitsomt i vinden som har tatt seg mer opp enn da jeg kom. Det går hvitt utpå. 

Ettermiddagen tilbringes aller mest i campingstolen tett på bålgrua og litt før solnedgang er det også fyr i den.

Det blir fine timer ved bålet utover kvelden der jeg underholdes av et par podcaster og litt TV-titting. Jeg angrer litt på at jeg ikke tok med meg en bok. Det savnet jeg litt.

Noen store kulinariske måltider ble det heller ikke som vanlig. Ostesmørbrødene jeg ofte tar med på slike turer gjorde susen. Den lille grillrista som alltid er med i sekken, ja den fungerer oppskriftsmessig.

Vinden roer seg litt mer etter solnedgang og det blir lunere ved bålet også, men jeg klarer fint å fyre opp all veden før sengetid. Jeg trenger ikke ved til morrabål, for tanken er å komme meg tidlig avgårde. Det er meldt langt kraftigere vind utover lørdagen. Jeg vil unngå den.

Jeg våkner flere ganger i løpet av natta av vindkastene som herjer i furutrærne og rister i teltet. Litt skeptisk for hjemturen da.

Litt før soloppgang er jeg på beina og starter såvidt å pakke leiren etter en kopp kaffe.

Gledelig er det å oppdage at vinden har dreiet mer østlig i løpet av natta og nå ser det overkommelig ut å padle rett over. Alternativet jeg så for meg var å padle gjennom Skorpesundet med vinden i ryggen og runde øya Skorpo på vestsiden og padle i le av den sørover. Da ville jeg bare ha noen hundre meter åpent hav før jeg ville komme i le av "Skilpaddå" ved Vigdarheim.

Båten er pakket og klar for seilas i halv åttetida og det går unna retning sørspissen av Skorpo. I det jeg nærmer meg den så merker jeg sjøen mer for her har den fått bygget seg opp mer enn ytterst i Dyngjevågen der Krossneset hindret det.

Endelig i le av "Skilpaddå" så takker jeg for et godt fungerende spruttrekk på packraften. Uten det, ja da ville jeg tatt inn litt vann ja, det er sikkert.

Sjarmøretappen forbi et tomt Vigdarheim leirsted og tilbake til bilen på Lindøy går helt smertefritt selvom jeg kjenner den kraftige sørøsten her også.

Det ble en virkelig fin tur som gikk så og si som planlagt til tross for den kraftige vinden. Den fine temperaturen gjorde jo sitt til at det var levelig. Dette var også tur nummer 3 med packraften til nå og teltnatt nummer to i år. Det blir garantert flere i vår.