Retur til Krossneset med packraft og gapahuk

 

Denne novemberlørdagen ble det igjen et besøk på Krossneset på Vigdarvatnet, men nå ble det overnatting i gapahuken.

Jeg er så vidt hjemom etter jobbtur til Olalia for å laste båten og litt mat inn i bilen før kursen settes nordover mot vakre Vigdarvatnet igjen. Akkurat slik jeg gjorde forrige lørdag.

Denne gang vil jeg nemlig ta natta i den fine gapahuken jeg gikk til anskaffelse av i vår. Det er ikke meldt noe nedbør og det skal bli herlig å ligge ute en kald novembernatt i frisk luft. Båten er også lastet med hele tre sekker kjøpekvist + en halv en fra sist helg. Da kan det fyres godt i kvistbrenneren.

Jeg har også med meg buesaga igjen. Den kan komme til nytte hvis jeg vil fyre litt ekstra. Jeg har nemlig tenkt å ta natta ytterst på Krossneset, på campplassen jeg fant sist helg på vei hjem da.

Frank som jeg har avtalt å treffe på tur i dag er allerede på vannet der ute et sted og i det jeg kommer klar av "Japan" så skimter jeg etter hvert en packraft som forsvinner bak "Australia" lenger øst. Det er nok ganske sikkert Frank, for det var bare hans bil som sto parkert på Lindøy da jeg la i fra der.

Det er knapt et vindpust å spore da jeg legger til land ytterst på Krossneset og starter lossingen av utstyret. I det jeg har fått båret alt opp til campplassen så er også Frank i land. Han er bare på dagstur i dag, men det blir hyggelig timer i campen inntil han legger kursen tilbake mot bilen igjen ved solnedgang.

I halvfemtida så er det fyr i kvistbrenneren og den deilige varmen fra den er kjærkommen for nå kryper temperaturen nedover mot frysepunktet. Det er godt jeg har nok kvist med og i tillegg har jeg også samlet en del ved så jeg kan fyre i bålgrua her også.

Det stilner helt utover kvelden og stillheten nytes til fulle der kjøpekvisten i kvistbrenneren lyser opp campen. Snart fyrer jeg også opp i bålgrua.

Det blir ikke seine kvelden på turbloggeren, akkurat som sist helg. Det ble riktignok mer søvn sist natt enn jeg hadde forrige natt på Olalia, men likevel så er øyelokka skikkelig tunge lenge før ni denne lørdagskvelden.

I åttetida er det fyr i kvistbrenneren igjen og kaffevannet er snart på kok. Det er herlig å nyte en kaffekopp i det flotte novemberværet som denne søndagen fremviser. Det er blikk stille på vannet.

Snart er det god fyr i bålgrua også varmen derfra jager den kjølige morgenlufta bort fra campen. Det må ha vært ned mot frysepunkte i morges.

Det har vært noen sporadisk vak utpå vannet ikke langt fra campen mens jeg har vært her og da det plasker kort fra land igjen nå på morgenen, så blir det en liten fiskeøkt fra tuppen av neset.

Fiskingen til nå er resultatløs som turen over i går også var med sluk bak bak båten. Det er nok helt på tampen nå, selv om Frank fikk en liten tass utenfor Tveitaskog i går kunne han fortelle. Jeg vil ha sluk bak båten på hjemveien også, men det blir nok siste fiskeri på denne turen.

Halv tolv er båten pakket og klar og jeg siger snart utover den blanke vannflaten som speiler novemberhimmelen. Det er helt magisk!

Jeg svinger østover langs Krossneset med en 18 grams Aura Flake langt bak båten. Den røde og kobberfarga sluken er siste forsøk på denne turen.

Omveien tilbake til bilen ved Lindøy tar meg rundt speiderøya "Australia". Der på øya er det fin camplass, men nok godt brukt. Fin plass for tur med hengekøye er det i alle fall der.

I det jeg vender kursen vestover igjen så får jeg en svak, svak bris i ryggen. I det jeg nærmer meg sundet mellom Lindøy og "Japan" så kan jeg snelle inn sluken og konstatere at på den turen her, ja så ble det ikke et napp en gang.

Det er helt stille også på snuplassen ved Lindøy da jeg klatrer i land. Knappe 7 grader leser jeg av temperaturen i det jeg starter bilen og setter kursen mot Haugesund etter igjen et herlig, lite døgn på vakre Vigdarvatnet. Det var virkelig artig å forsøke den fine campplassen på Krossneset. Den vil nok besøkes ved en senere anledning, men trolig ikke før ut på vårparten når sola står litt høyere på kvelden. Da kan det bli fint der vestvendt som den plassen er.

Denne turen gav meg den 39. utenatta dette turåret. Packraften ble benyttet for 22. gang i år. Hva det kan bli til neste helg, ja det får været nesten avgjøre.

Andre turen til Olalia denne høsten

 

Første fredagen i november er skoledagen slett ikke over klokka to. Det bærer til fjells igjen nemlig, til Olalia for andre gang denne høsten.

Halv fire legger valgfagklassen på 10. trinn i vei fra parkeringsplassen på Oppheim i Ølen. Alle har tatt litt av fellesmaten med i sekkene sine. Det blir nemlig taco til middag i kveld.

Det er igjen fantastisk vær denne ettermiddagen, men det er rimelig kjølig i skyggen. Sola varmer bitte litt enda.

Per Andreas legger seg framme i tetgruppa som vanlig og turbloggeren helt sist. Dette er vanlig prosedyre på disse turene.

Det er fint driv på gjengen innover på grusveien og turbloggeren har nesten problemer med å holde tritt.

I bakkene opp forbi rødekorshytta sprekker feltet, men det gjør ingenting. Det blir en timinutters stopp oppe ved de fine steinbenkene før vi skal ta fatt på strekket forbi det lille vannet Toska.

Det blir noen selfier ved steinbenkene der vi nyter de siste solstrålene denne novemberdagen. Snart er vi i vei igjen og nå er det bare å holde sitt eget tempo innover til hytta sier Per Andreas til gjengen.

Turbloggeren legger seg bakerst innover og får selskap av to kjekke jenter i det vi passerer et blankstille Ongelsvatn. 

Endelig ser vi hytta der nederst i bakken. Per Andreas har fått inn de først ankomne og det er lys i hytta. En time og tjue minutt tok det baktroppen å komme inn. Det er helt innafor det.

Det går ikke lang tid før middagsgruppa er igang med tacotilberedelsene og i halv sjutida er tacoen servert. Det går ned på høykant. Vi må huske på enda mer kjøttdeig neste gang noterer vi oss.

I nitida avholdes den tradisjonelle quizen og der er det Theo og Oskar som faktisk vinner begge quizrundene. Veldig bra! Ved bålpanna utenfor så er det flere som finner varmen rundt den utover kvelden og nyter den klare stjernehimmelen som viser seg fram der oppe. Klokka tolv er det helt knyst på rommene.

Turbloggeren er først opp på morgenen i sekstida og får tatt første kaffekoppen helt i einsemda. Herlig! Theo og Oskar er tidlig oppe for de skal rekke håndballkamp i Kristiansand og blir hentet tidlig på Oppheim. 

I åttetida så er alle på beina og får i seg medbrakt frokost. Snart er det klart for avgang vestover igjen etter at Per Andreas har tatt den siste sjekkrunden.

Et fantastisk flott seinhøstvær vandres det hjemover i mot Oppheim. Det er iskaldt i skyggene og sikkert minusgrader der. I novembersola derimot kjennes ennå litt varme.

Det er helt vindstille på turen vestover og lærerne nyter turen helt bakerst i gruppa. Elevene har fått beskjed om at de kan holde det tempoet de vil tilbake igjen. Er bussen kommet kan de bare gå ombord.

Bakerst så får også lærerne evaluert turen, en tur som rangeres som en av de aller fineste vi har vært på med ungdommer til Olalia. Alt gikk som planlagt, ja helt som smurt.

Bussen er kommet godt før tida og alle er snart om bord. Nå er det et par uker til gjengen ses igjen på valgfaget og da er det førstehjelpskurs. Deretter starter avspaseringsperioden fram til vinterferien. Neste overnattingstur med denne gjengen blir utpå vårparten er planen. Da i telt, lavvo, hengekøye eller under åpen himmel om noen vil.

PS. Vil du se mer fra min hverdag som ungdomsskolelærer, ja så klikker du bare her.

Til Krossneset med packraft og telt

 

Det måtte bli en tur denne helga også til vanns og med telt og bålrøyk. Det fine høstværet måtte utnyttes til fulle.

Det blir en kort stopp hjemom etter jobbturen til Olalia. Båten lastes i bilen, alt annet er klart og etter få minutter settes kursen til Vigdarvatnet. Jeg vil ha meg et stille døgn alene.

Kursen på vannet settes mellom "Skilpaddå" og "Japan", øyene som speiderne en gang på Vigdarheim navnga etter formen på disse. Jeg har retning rett over vannet mot Krossneset.

Jeg har aldri campet på Krossneset før, knapt vært i land der, men nå ville jeg sjekke campmulighetene lengst vest på dette markerte neset i Vigdarvatnet. 

Det er kun kvistbrenneren som er tenkt å fyres i på denne turen, så jeg har lastet tre kvistsekker med i baugen på båten. Det bør holde lenge. Ellers er også en nyinnkjøpt buesag med. Den kan komme til nytte trenger jeg mer kvist.

Jeg finner ganske snart en grei campplass med utsikt vestover. Nordover ser jeg innover Dyngjevågen. Joda, den her kan fint fungere. Snart er leiren reist og jeg kan endelig nyte stillheten alene denne helga.

Det gode liv nytes til fulle denne siste kvelden i oktober. Her blir det lite halloweenstøy. Som vanlig er det noen podcaster som det høres på, samt nyheter på skjerm utpå kvelden. Akkurat slik jeg liker det.

Selv om jeg sov godt på Olalia sist døgn på tur med valgfagelevene mine, så er jeg ikke veldig sein denne lørdagskvelden. Horisontalen finnes allerede før ti. Da er det for tungt å holde øyelokka åpne.

Utpå natta kommer regnet som er meldt og jeg får lukket igjen teltdøra som har stått på vidt gap. Jeg sovner raskt igjen til regndråpene som treffer teltduken.

Jeg sover virkelig godt og er ikke på beina før litt før ti første dagen i november. Regnet har gitt seg og det er bare å nyte formiddagen ved kvistbrenneren. Jeg tar også noen kast med stanga nedenfor campen, men det er kun ett napp som kan loggføres.

Formiddagen nytes ved kvistbrenneren jeg er blitt virkelig fan av. Den kan virkelig anbefales.

I tolvtida så rives leiren og båten lastes for hjemturen. Jeg kan notere meg en fin campplass her som fungerte supert. På vei tilbake mot bilen vil jeg sjekke innom en plass litt lenger sør og se om det der finnes tilsvarende fin campmulighet. Jeg antar nemlig at det kan bli tilsvarende tur også neste helg.

Joda, plassen jeg er innom på land og sjekker på hjemveien har stort potensiale til en camp. Fine tarptrær var det også der, noe campen sist døgn manglet.

Jeg har redskap ute bak båten hele veien tilbake, men ikke et napp, akkurat som på turen over vannet i går. Vel, det gjør ikke all verden det. Denne turen ble uansett svært vellykket og svarte godt til forventingene.

Med brisen fra nord i dag, så gikk tilbaketuren langt raskere enn i går. I det jeg laster inn i bilen så kan jeg loggføre utenatt nummer 38. Jeg kan også notere meg at packraften er brukt 21 ganger til nå i år.

Kommende fredag blir det retur til Olalia igjen og da med valgfagklassen jeg underviser på 10. trinn. Med været som er meldt så kan det også da bli en flott tur i fjellet. Lørdag til søndag neste helg, ja da er jeg trolig tilbake på vannet lokalt her på Haugalandet, enten med kano eller packraft. Det vil være for dumt å sløse bort fint turvær innendørs selv om vi er i gang med november.

Første av to turer til Olalia denne høsten

 

Skoledagen var langt fra over da det ringte ut klokka to denne siste fredagen i oktober. Valgfag friluftslivgruppa på 9. trinn som jeg underviser satte kursen østover i buss fra skolen.

Kollega Per Andreas tok bussen sammen med elevene til Ølen og Oppheim, mens turbloggeren kjørte egen bil som sikring. Kvart over tre omtrent ruller bussen inn foran varmestua på parkeringsplassen på Oppheim.

Etter en kort peptalk så legger gruppa i vei østover på grusveien som vil ta oss helt fram til Olalia fjellstove vi har leid oss til i morgen.

Vi har fått et fantastisk flott høstvær denne ettermiddagen. Sola varmer når den presser seg gjennom tåkeskyer som sakte driver forbi oss.

Det er nesten litt trolskt til tider der vi jobber oss oppover veien forbi rødekorshytta.

Oppe ved steinbenkene før vi tar fatt på flatene forbi Toska så blir det en kort stopp for å trekke pusten og ta noen fine bilder av utsikten vestover herfra.

Per Andreas benytter anledningen også til å fortelle om dramatisk historie fra området her, der fjellvandrere omkom i snøstorm i dette området for mange år siden.

Etter den lille pausen så trasker vi videre og nå blir det en større sprekk i gruppa. Det gjør aldeles ingenting. Per Andreas er i tetgruppa, mens undertegnede tar ledelsen i gruppa som ligger sist. Vi har god tid på oss, men håper likevel å komme inn før det blir helt mørkt.

Det er i alle fall god stemning i gruppa på vei innover og vi tar småpauser her og der. 

I det sola forsvinner bak fjellet i vest ser vi ned på Ongelsvatnet og her kan lærer'n fortelle om tidligere turer med valgfagelever der vi campet i telt og lavvo ved nettopp Ongelsvatnet.

Vi må virkelig si vi er heldige med været innover på denne turen. Ikke et vindpust etter at sola forsvinner. Det er herlig senhøst her.

I det vi når toppen av siste bakken før vi skal nedover hele veien til hytta, så speiler Ongelsvatnet kveldshimmelen. Det kunne knapt blitt vakrere.

På vei nedover mot Olalia så skynder vi oss litte grann. Det er ikke lenge til det mørkner skikkelig nå.

Endelig ser også baktroppen hytta der nede. Det skal bli fint å komme fram og få av oss fjellstøvlene etter turen inn.

I sekstida fyrer lærerne opp i en av grillene utenfor hytta og da er det klart for middag. Enkel grillmat var elevene bedt om å ta med. Senere på kvelden avholdes det to quizer med tema "allemannsretten", samt en med spørsmål om Olalia og Etnefjellene. Det er ro i hytta fra midnatt.

Turbloggeren er som vanlig tidlig oppe og får med seg morgenlyset i øst der sola farger skyene. Det er meldt finfint vær i dag også.

Det er deilig stille i hytta på morgenen og den ene kaffekoppen etter den andre nytes til dagen som gryr.

I åttetida er de første elevene oppe, godt utvilte kan de fortelle. Alle hadde sovet godt gjennom natta. Nå var det tid for frokost, før alt måtte pakkes. Avgang kl. 10.

Litt før ti er hele gjengen på vei vestover igjen etter et herlig, lite opphold her på Olalia. Vi har to timer på oss tilbake til Oppheim og elevene får beskjed om at de kan holde det tempoet de vil tilbake igjen.

Lærerne danner baktroppen på vei vestover igjen og får samtidig oppsummert turen godt. Det har gått over all forventing. En super gjeng å være på tur sammen med. Alt gikk som planlagt.

På Oppheim er bussen tidlig på plass så det er bare for ungdommene å gå rett ombord.

Kommende torsdag er siste samling med denne gjengen. Da er det førstehjelpskurs. Deretter starter avspaseringsperioden som varer fram til vinterferien.

For undertegnede og Per Andreas er det til fjells og til Olalia igjen kommende fredag. Da med valgfaggruppa på 10. trinn. Det gledes til den også. Finfint vær viser langtidsvarselet.