Fem dager til fjells sør for Elgå i Femundsmarka

 

Jeg måtte ha meg en tur til fots også i sommer og valget falt på fjellområdet mellom Sorken og Elgå i Femundsmarka.

Området er avgrenset av Femunden i vest og veien til Elgå i øst. Jeg har ikke funnet mye skriftlig informasjon om området og da fristet det jammen litt. Det jeg vet er at det kan finnes fin fisk i flere av vannene der oppe.

En annen årsak til fottur var å få testet litt den fysiske formen, ja ta en liten treningstur, for jeg visste at den lengste turen senere i sommer ville kreve atskillig mer av kroppen. 4-5 dager til fjells med ryggsekk og telt på ryggen ville være en fin test for beina jeg har slitt litt med de siste årene.

Mandag 6. juli

Det er tydelig skiltet i min retning der jeg parkerer bilen litt nord for Tolgevollen mellom Sorken og Elgå. Jeg har kun kjørt et par kilometer fra Rørsjøen der første turen i sommer ble gjennomført og avsluttet for en time siden. Fra parkeringsplassen her skal jeg følge stien mot Krokåtsjøen i første omgang.

Fra området ved Krokåtsjøen er det på kartet ikke markert noen sti videre nordover, men jeg håper likevel å finne et tråkk i terrenget som leder min vei.

Sekken er pakket så lett jeg får til for inntil fem dager på tur. Fiskeutstyret er minimalisert og det blir kun en firedelt 7-fot stang med og et bitte lite slukskrin blant annet. Ikke mer enn på bildet ovenfor.

Litt før tolv er jeg i vei på stien nordover mot Krokåtsjøen. Stien har en slak stigning oppover i terrenget i en luftig furuskog. Det er heldigvis en lett bris i ryggen som nok demper insektene litt.

Et fuktig og frodig parti er klopplagt inne i skogen og en liten bro fører over en sildrebekk. Like etter er stidelet som viser vei til Krokåttjønna til venstre og Krokåtsjøen til høyre. Jeg tar til høyre.

Det er tydelig og fin sti å følge nordover her i skogen og snart skimter jeg Krokåtsjøen mellom trærne.

De som leier koia ved Krokåtsjøen kan ro over den sørligste delen av vannet til koia hvis de vil. Eller som meg følge stien rundt. Stien rundt er ikke så veldig mye å skryte av og jeg leter etter et stidele som vil ta meg i riktig retning nordover. Jeg trenger nemlig ikke gå bort til koia tenker jeg og legger i vei opp en morenrygg gjennom skogen øst for koia for om mulig finne et tråkk som viser riktig retning.

Jeg finner ikke noe tydelig tråkk å følge og jeg tar meg over bekken nord for Krokåtsjøen på noen steiner jeg kan hoppe over på. På andre siden og nord for Krokåtsjøen tar jeg meg gjennom et litt artig morenelandskap i skogen. Jeg har tatt ut en kurs direkte mot Kjølvollen som er markert på kartet mitt. Der er det også markert en sti videre.

På Kjølvollen ligger nemlig en såkalt ljørbu jeg har lyst å se og kikke innom. Stien dit går enklest fra Småsjøvollen ved veien til Elgå og ikke der jeg kommer i fra i dag. Snart dukker Kjølvollen opp.

Her blir det en liten pause og en energibar. En tur inn og kikke i ljørbua blir det også. Den er riktig så fin synes jeg og jeg leser at den er restaurert av fjellstyret her. Den er såpass fin at jeg kunne nok tatt en natt her, var det gode fiskemuligheter tett på.

Målet for dagen er opp til Flåtesjøen og første teltnatt der på denne turen. Det blir nesten over tregrensa. Før det så må jeg forbi Skogtjønna som er en kilometer forbi Kjølvollen.

Jeg roter litt med stien som er markert på kartet og får det ikke helt til å stemme. Her og der mister jeg tråkket jeg følger, men så over en liten haug går jeg på et tydeligere tråkk igjen.

Nå har jeg snart Skogtjønna foran meg der nede. Litt pussig for stien jeg følger ned til Skogtjønna er ikke markert på kartet, men tydelig nok er den i terrenget.

Jeg er ganske så kjørt og mo i beina da jeg når ned til Skogtjønna og bestemmer meg for å se etter en grei teltplass ved vannet.

På østbredden, omtrent midt på vannet finner jeg en fin, velbrukt teltplass under ei stor furu. Der blir første campen på denne turen. Flåtesjøen får vente til i morgen.

Det var helt greit å stoppe her, så får jeg heller ta stigningen opp til Flåtesjøen i morgen. Nå blir det middag, avslapning og noen kast med stanga her i kveldingen. Turen hit har tatt fire-fem timer.

Jeg får en fin kveld under furua her, men fisk på land blir det ikke. Kun noen napp å kjenne. Jeg ser flere vak etter ørreten som skal finnes her, men fiskelykken er mangelvare til nå i år i Femundsmarka. Det blir bålfyring og boklesing i stedet. Det er mer enn nok ved å finne i området her.

Tirsdag 7. juli

Det blåser friskt fra nordlig reting da jeg hiver sekken på ryggen i halv ellevetida. Jeg vil nok kjenne mer til den vinden oppe ved Flåtesjøen tenker jeg. Det er knappe to kilometer opp dit, men likevel litt stigning som jeg vil kjenne i beina tenker jeg.

Jeg bruker en god halvtime opp på snaufjellet og kan se tilbake og ned på Skogtjønna der i sør. Her oppe er terrenget særdeles lettgått. Bak en stein får jeg le for den kraftige nordavinden og litt mobildekning. Greit å få siste værmelding fra yr.

Snart ser jeg ned på Flåtesjøen og stranda der jeg vil ha en teltnatt. Det skal nemlig gå fin ørret i Flåtesjøen er jeg tipset om. Rundtjønna passerer jeg på venstre side og nesten småløper ned den slake bakken mot stranda jeg har sett meg ut på flyfoto. Der er det fint og plant underlag til teltet.

Vinden står rett mot stranda og jeg må feste en bardun i sekken når teltet skal reises i vinden. Heldigvis er det jo pålandsvind her.

Det er saftig vind rett mot teltplassen her, men teltet står fjellstøtt med god bardunering og godt feste til underlaget.

Jeg har ikke brukt mer enn en times tid fra jeg startet ved Skogtjønna i formiddag til teltet er reist. Jeg vil få en lang dag ved dette vannet. På første kastet like bortenfor teltet så er det en ørret etter sluken ser jeg. Dette kan jo love godt. Den var i passe steikepannestørrelse.

En barnefamilie som jeg så campet på vestbredden av Skogtjønna har etablert seg litt lenger nord på østbredden av Flåtesjøen. Det ser ikke ut som de skal campe der. Litt senere på dagen får jeg en prat med far og sønn. De skal videre og vil gå ned mot veien i løpet av dagen. De har faktisk tatt samme rute som meg hit, men har en bil i hver ende av turen sin og slipper å ta samme vei tilbake. Guttungen hadde fått en 400 grams ørret i Skogtjønna i går forteller de.

Etter en lengre fiskeøkt og en ørret mistet, ingen storing riktignok, så blir det å spise av sekken. Det blir en "Flåtesjøen spesial" til middag.

Etter middagen så blir det en liten topptur i vinden. Jeg kom på at jeg må få lastet ned noen podcaster. Boka jeg har med er halvlest og jeg har behov for litt mer underholdning til kvelden i teltet. Det er nemlig rimelig kjølig å fiske lenge om gangen i den kraftige nordavinden. Den skal fortsette i morgen også.

Fra Skogtjønnberget nordvest for Skogtjønna har jeg flott utsikt mot Femunden i vest og helt til Sølenmassivet. Der er det faktisk nysnø på toppen! Det var kaldt i natt kjente jeg.

I sørøst ser jeg ned på Skogtjønna hvor jeg hadde sist natt. Jeg skal jo etter planen tilbake omtrent samme vei om noen dager og da blir det kanskje en ny natt ved Skogtjønna.

Fiskeøktene utover kvelden i nordavinden gir ingen resultater så det blir mest teltliv med god bok og podcaster.

Onsdag 8. juli

Jeg  vekkes tidlig av skraping og rare lyder rett utenfor teltet grytidlig på morgenen. Joda, en reinsdyrflokk beiter rundt teltet. Bare de ikke tygger i seg fiskestanga.

Det er et tjuetalls dyr som beiter rundt teltet en periode før de trekker østover mot Rundtjønna. Jeg følger med de fra teltdøra til morgenkaffen. Artig å høre hvordan de kommuniserer med hverandre.

Vinden vil jeg ha rett i mot i dag på ferden videre nordover i fjellet her. Målet er Storbekktjønna og der også kikke på ljørbua som finnes ved det vannet.

Tilbakeblikk mot Flåtesjøen

Jeg er i vei i halv titida og må kneppe skalljakka godt igjen for å ikke bli kald. Terrenget her er lettgått og nord for Flåtesjøen finner jeg tråkket som er markert på kartet. Det betyr lite å følge akkurat det, for det er rimelig flatt å gå her, nesten som en prærie.

Storbekktjønna dukker opp i nordvest

Det er omtrent to og en halv kilometer å gå fra Flåtesjøen til Storbekktjønna som snart dukker opp foran meg i nordvest. Det blåser stikker og strå her, så jeg regner med lite fisking der. Jeg setter kursen mot ljørbua som jeg ser taket på etter hvert.

Det blir en pust ved ljørbua som ikke imponerer meg noe særlig. Den er langt mindre og i langt dårligere forfatning enn den på Kjølvollen jeg var innom.

Denne bua her også langt lavere under taket enn den på Kjølvollen. Ikke noe oppholdssted for høyreiste turbloggere i alle fall.

Konseptet er i alle fall interessant, med åpen bålgrue midt på gulvet og luke for røyken i taket. Nei, jeg må se meg om etter en teltplass og tar en runde i terrenget rundt ljørbua.

Jeg finner ingen gode teltplasser i nærheten av bua, så jeg hiver sekken på ryggen og legger kursen til Kjerrtjønna en halv kilometer lenger nord og litt høyere i terrenget.

Der, rett øst for utoset i dette lille tjønnet nesten 900 meter over havet, finner jeg en ok teltplass. Det er fin mulighet for crocsfiske kort fra teltet ser jeg. Teltet er oppe før tolv denne onsdagen.

Kjerrtjønna blir det nordligste vannet jeg er innom på denne turen og det høyestliggende. Det blåser godt her, men vinden skal roe seg noe til kvelden sier værmeldingen. Da tar jeg en runde rundt vannet med stanga er planen.

Jeg bruker kanskje to timer rundt vannet og får fisket nesten hver meter av det, men ikke et napp da jeg gir opp i kveldingen. Det vil seg ikke. Mulig er det den kalde nordavinden som gjør at eventuell fisk i vannet bare står på bånn og sturer. Jeg sturer litt jeg også.

Torsdag 9. juli

Turen sørover igjen starter med en fiskeøkt nede på Storbekktjønna. Kulpen nedenfor ljørbua skal forsøkes. Den ser ganske dyp ut på flyfoto og jeg kan tenke meg det står fisk i den.

En liten spinner bør kunne friste. Jeg sniker med ned og sitter på kne og kaster nedover kulpen. Spinneren treffer nesten land på andre siden. Det går to sekunder så kjenner jeg hogget fra en større fisk. Strømvirvelen etterpå indikerer godt det, at dette ikke var en småfisk.

Det blir med den kjenningen. Jeg vandrer ut på det lange neset og forsøker noen kast med tyngre, rødlige sluker derfra, men ingenting. Vannet er langgrunt og vanskelig å fisk med stang fra land. Jeg vet det isfiskes her på vinteren og det er tatt meget pen fisk her er jeg fortalt. Jeg legger fiskeløs avgårde østover.

Jeg vil forsøke i Midttjønna og Båthustjønna også før jeg legger kursen sørover. Ved utoset til Midttjønna går jeg på en haug med reinsdyr. Det må jo være over 100 dyr i den flokken tenker jeg. Artig å tenke på at disse dyra tilhører det sørligste, samiske reinbeitedistriktet i Norge. Her inne har de drevet i kanskje flere hundre år.

Oppe ved Midtjønna krysser jeg bekken og fisker meg langs nordsiden av dette grunne vannet. Ikke et napp å kjenne. 

Videre til Båthustjønna like oppstrøms så tar jeg noen kast fra sørbredden like resultatløst her også. Like greit å sette kursen sørover igjen.

Jeg tar kursen rett mot Rundtjønna som jeg vil ta noen kast i også. Aner ikke om det er fisk der, men prøve vil jeg. 

Fem kast blir det i Rundtjønna uten noen kjenning. Er det fisk der? På kanten før jeg setter utfor nedover igjen fra snaufjellet så blir det en liten energibarlunsj.

Jeg finner snart stien som er markert på kartet, men jeg har ikke gått veldig langt nedover før jeg mister sporet av den. Irriterende også, men jeg tar bare kursen ned mot sørenden av Skogtjønna for der vet jeg jo at det er en sti.

Joda jeg finner stien og nå velger jeg å satse på siste camp ved Krokåtsjøen. Det er rimelig flatt terreng i den retningen nå. Jeg finner et tråkk jeg følger før jeg mister det også, men da er jeg ikke mange hundre meterne fra Krokåtsjøen som jeg skimter mellom trærne der framme.

Det irriterer meg i varmen nede i skogen her at jeg orienterer meg på feil side av det markerte neset nord i sjøen. Jeg vil nemlig følge vestbredden sørover for å finne en campplass der ikke langt fra utoset. Det blir noen hundre meter ekstra.

Jeg er rimelig kjørt i beina og kroppen da jeg endelig finner en finfin campplass litt før utoset. Jeg er sliten etter den lengste etappen på turen.

Fint med denne plassen er at jeg finner masse ved til en skikkelig bålfyring på kvelden. Det holder også insektene på avstand.

Fiskestanga forsøkes en siste gang, men denne turen blir helt fiskeløs. Nesten utrolig, men det går an det også. Egentlig ikke så farlig i grunn. Jeg regner med litt mer fiskefangst neste uke på den lange turen da.

I morgen får jeg sjarmøretappen tilbake til bilen, i alle fall i følge kartet. Jeg tenker jeg tar turen nedom Krokåttjønna og følger stien derfra tilbake til bilen.

Fredag 10. juli

Jeg er tidlig av gårde, denne siste dagen av fjellturen. Klokka har såvidt passert halv åtte da jeg krysser over bekken i utoset av Krokåtsjøen. Jeg ser det ligger en båt på andre siden av oset og nå dummer jeg meg litt ut. Båten tilhører nok koia nede ved Krokåttjønna og da går det nok en sti fra båten og ned dit, men akkurat den tanken slår ikke meg der jeg legger nedover et slags tråkk langs med bekken.

Jeg skjønner det etter et par hundre meters kaving i vanskelig terreng langs bekken og trekker høyere opp i skogen. Der treffer jeg selvsagt på den godt synlige stien fra båten med retning Krokåttjønna.

Jeg ser koia på avstand der jeg følger stien langs med Krokåttjønna. Ser ikke ut til at det er folk der. I stien derimot ser jeg rimelig ferske spor av folk som har gått samme retning som meg.

Stien er lett å følge her og over noen fuktige partier er det lagt klopper som gjør det enda lettere.

Noen hundre meter fra tjønna så tar jeg opp ei stor røy. Den lander snart igjen og løper foran meg. Tipper den forsøker å lokke meg bort fra småtassene som nok gjemmer seg i krattet. Ser du godt etter ser du røya fly opp mellom trærne på bildet ovenfor.

Jeg når stidelet til Krokåtsjøen ganske snart og endelig bikker det slakt utover mot parkeringsplassen. Etter halvannen times vandring denne morgenen skimter jeg bilen mellom trærne der framme.

Nå blir det en kattevask og utpakking av sekken i bilen. Deilig er også brusen jeg har liggende. Det smaker alltid godt.

Nå vil jeg en tur til Elgå å shoppe litt ferskvarer. Det blir nemlig mer tur i dag, men da med packraften igjen. Jeg må bare finne ut hvor. Det er nemlig flere alternativer på lista for de kommende turdøgnene.

På vei sørover grusveien fra Tolgevollen så havner jeg bak en liten flokk, ja noen antiloper er det i alle fall ikke for det går ikke veldig fort. Jeg tror jeg ligger bak dem i 10 minutter før jeg klarer å snike meg forbi.

På Elgå vil jeg foruten å handle litt ta turen innom stedet til Monsen, Femund Lodge. Jeg er jo nødt til det når jeg er i området. Også nasjonalparksenteret vil jeg besøke. Der har jeg ikke vært før.

Kartet viser parkeringsplass og hvor jeg teltet

Sommerens fjelltur til fots ble fiskeløs, men absolutt ikke bortkastet likevel. Jeg fikk sett et område jeg har tenkt på i mange år å besøke. Så mye skriftlig informasjon har jeg ikke funnet om det. Litt finnes i boka til Monsen og Strømdahl, Femundens villmark. Der er det Trond Strømdahl som tar turen i området jeg besøkte denne sommeren. Jeg mener han gikk ut fiskeløs han også.

PS. Vil du lese mer fra mine turer i dette fascinerende området, ja så klikker du bare her. Der har jeg samlet alle mine turer i området rundt innsjøen Femunden.