Natt til 17. på Liervatnet

 

Jeg hadde et par alternativer for den siste natta denne langhelga, nemlig natt til 17. mai. Liervatnet ble valgt.

Det var meldt litt ymse av vær natt til 17. mai og utover morgenen, derfor ble Liervatnet valgt med den fine campplassen som finnes der og enkelt å lage le under tarp.

Jeg var på vannet i ellevetida fra Lier i nesten 15 graders vær og bortimot vindstille. Ikke en sjel var å se da jeg siger sørover dette fine vannet.

Rundt en halvtime bruker jeg sør til holmen i daffefart. En sluk bak båten har ikke gitt noen respons.

Campen er oppe på kort tid. Det var ikke mye pakking før denne turen, det meste var ferdig pakket fra turen på Storavatnet i starten av langhelga. Teltet var litt fuktig, men nå fikk det godt tørke her utover ettermiddagen.

Snart er dett fyr i kvistbrenneren også som er tatt med. Sekken med ved jeg hadde i baugen på packraften vil jeg vente med til kveldingen.

Lunsjen varmer jeg på kvistbrenneren og den viser seg nesten perfekt til akkurat det.

Ettermiddagen og kvelden nytes på sedvanlig vis her på holmen med podcaster, avislesing, radio og noen kast med stanga inni mellom.

Fiskestanga parkeres utpå kvelden uten resultater på land. Kun noen napp var det på lillauresluken som ble forsøkt her.

Middagen ble pølser som ble stekt på bålet som ble tent opp i sekstiden. 

Det er et voldsomt fugleliv rundt vannet her på denne årstiden og gjøken gjør sitt til levendet med sine taktfaste koko. Det er nesten for mye av det gode utover kvelden.

Etter at sola forsvinner i vest så stilner det litt og litt av i det skumringen kryper tettere på, men jeg hører likevel gjøken til nesten midnatt.

Jeg finner horisontalen i Storsylenteltet i ellevetiden, men har døra på vidt gap. Det går finfint for det er enda ingen plagsomme insekter i lufta.

Regnværet som er meldt hører jeg mot tarpen tidlig på morgenkvisten. Det er bare byger som jeg lett kan følge med på på værradaren til Yr.

Det er gjøken som står for vekkingen på nasjonaldagen, tidlig er den også. Jeg holder ut noen timer, men i sjutiden er jeg oppe og mekker kaffe på cruxen.

Jeg bestemmer meg for å prøve å komme tørrskodd tilbake til bilen på Lier mellom noen regnbyger. Det klarer jeg ikke. Noen hundre meter fra land i vei nordover igjen på morgenen, så plasker det ned og det stopper ikke heller. 

I det jeg subber i land ved bilen, så er jeg om ikke våt som ei katte, svært nær. Halvveis over vannet så begynte jeg å kjenne regnvannet som nådde gjennom og jeg satt til slutt i en vanndam i båten. Vel, jeg skulle jo hjem, så da betyr slikt lite.

Knappe 7 grader er det i lufta da jeg kjører opp bakken fra stranda på Lier. Denne turen gikk så og si som forventet. Regnet i formiddag var jo meldt så det kom ikke som noen overraskelse.

Dette var den 12. turen med uteovernatting i år og den syvende turen der packraften ble benyttet. Nå pakkes det om i heimen. Det blir tur ned på Sørlandet allerede i morgen for en uke der. Det gledes.

To netter på Storavatnet i Tysvær

 

Turen opp i Etnefjellene med el-sykkel og packraft gikk ut pga. usikre værmeldinger, men tur ble det uansett før 17.-maihelga.

Med fridager både torsdag og fredag denne uka så måtte disse utnyttes selv om Etnefjellsturen utgikk. Storavatnet i Tysvær med avgang fra Sandbekken ble turmålet. Frank kunne bli med og det er alltid hyggelig.

Jeg er klar for avgang litt over klokka tre onsdag ettermiddag, etter at jeg kom meg fra jobb en liten time før tenkt. Frank var enda ikke kommet og jeg satte igjen hele fire sekker ved han kunne ta i kanoen som han har motorisert.

Jeg har kommet meg 200 meter ut på vannet da jeg med ett kommer på at jeg har jo glemt flagget som var tenkt plassert i baugen på båten. Godt jeg ikke var kommet lenger. Enda viktigere var det kanskje at jeg også holdt på å glemme voksenbrusen. Både flagg og voksenbrus kom endelig med.

Det er fin temperatur, rundt 13 grader, og lite vind å snakke om. Jeg har god framdrift nordover dette langstrakte vannet. I nordøst ser jeg mørke skyer og halvveis omtrent på vannet så kommer regnværet. Det plasker ned en periode der og jeg blir søkke våt på overkroppen.

Jeg tar landkjenning rund en kilometer fra der vi har avtalt å ha campen, rett og slett for å se om jeg kan finne litt le for regnværet under noen furuer.

I det regnet gir seg litt er jeg i båten igjen for den siste etappen mot Svinaliholmen vi vil ha campen på denne turen. Framme så er jeg snar med å få opp teltet og gjøre campplassen klar for Frank når han vil ankomme. Rundt to timer har jeg brukt fra Sandbekken og nord til Svinaliholmen. Jeg har med Storsylenteltet på denne turen og jeg gleder meg til å ta det i bruk igjen.

I sekstiden ser jeg motorskipet til Frank dukke opp lenger sør i vannet og snart har han landkjenning han også på holmen. 7 sekker ved har han fraktet med seg i kanoen. Snakk om god ballast.

Frank har tatt seg tid til å fiske på veien og har dratt inn flere ørreter, deriblant noen større eksemplarer som ville vært svært så fine hadde de ikke vært så vinterslanke. De hadde glatt passert halvkiloen med en god sommer i magen.

Vi skal klare oss med ved, det er sikkert. Litt kan vi også finne i skogen her skulle det røyne på akkurat det.

Like etter at Frank er ankommet og fått opp telt og utstyr får vi også opp hver vår tarp over campen. Det er meldt litt regnvær de kommende dagene og her på denne campplassen så er det gode tarptrær til formålet.

Da kan kvelden bare komme og det gjør den jo også selvsagt. Vi har finvær hele kvelden til endes.

Nærmere midnatt etter timesvis med bålfyring så finner vi våre respektive telt og er snart i drømmeland.

Det er typisk at turbloggeren er først på beina på himmelsprettdagen. Frank ligger litt utpå som vanlig. Fyr i bålet blir det kjapt i allefall og første kaffekoppen kan snart nytes.

I titiden så legger vi fra land begge to og tar turen inn mot fastlandet. Vi har sett oss ut et tjønn ikke langt unna som vi vil besøke med fiskestenger. Et par timers tur ser vi for oss med dagstursekker på ryggen.

Vi får oss en aldeles flott tur i et virkelig spennende landskap på vei til tjønnet. Noen dråper i lufta er det riktignok, men ingenting som ødelegger den fine turen.

Noen fiskefangster er det ikke å berette om fra turen til det bortgjemte tjønnet, men vi er alikevel enige om at turen, nei den var virkelig ikke bortkastet.

Tilbake på stranda der båtene var parkert, så kommer det et skikkelig regnvær. Jeg har akkurat komme meg ombord, mens Frank blir igjen på land for å ri av været der. I regnvær rett i mot og litt stri vind så blir det en virkelig kjølig overfart tilbake til camp for turbloggeren. 

Jeg er ikke sen om å få fyr i bålet under tarpen da jeg er tilbake i campen. Bra gjennomvåt ble jeg den lille halvtimen båtturen tok i regnværet.

En halvtimes tid senere ankommer Frank med motorskipet og da har regnværet gitt seg. Det er middagstid i leiren.

Utpå ettermiddagen så blir det skikkelig avslapning. Vi har ingenting annet å gjøre enn nettopp å fyre bål, drikke kaffe, litt voksenbrus og fiske fra campen.

Vi ser ikke et menneske på hele turen og det usikre været er nok en av årsakene til at ikke andre har tatt turen på dette fine padlevannet. Ikke noen hyttefolk er heller å se i båt på vannet.

Det er et rikt fugleliv i området og vi ser silender på vannet og over oss ser vi også nøtteskriker, i tillegg ser vi låvesvaler som jakter insekter over vannet. Et lurveleven fra mange meiser hører vi inne fra skogen. Havørna er også over oss.

Igjen er det turbloggeren som er først oppe og fyrer bålet. Vi har rikelig med ved igjen så det er bare å fyre i vei.

Frank dukker ut av teltet en times tid etter at bålet er fyrt opp. Han får varmt vann til kaffen i det han setter seg i campingstolen.

I halvtolvtida er vi på vannet med kurs sørover og tilbake mot Sandbekken der bilene er parkert. Én sekk med ved er med tilbake og fungerer fint som ballast i kanoen til Frank.

På tilbaketuren så blir det 3 små ørreter på undertegnede, og det er også hele fangsten totalt disse dagene. Frank derimot mistet etter hvert tellingen på antall, men anslår kanskje nærmere 20 totalt. Det er slettes ikke verst!

Turen sørover går veldig greit og vi har en periode også litt medvind. En regnskur treffer oss også på vei sørover og det er litt surt en periode der.

Litt over ett kan vi gå i land på den fine stranda på Sandbekken etter to aldeles fine netter på tur her på Storavatnet. Det er like folketomt på Sandbekken som da vi la i vei herfra for to dager siden.

Vi vil se om vi ikke kan gjenta en tur hit en helg til høsten. Det er slettes ikke feil sted for en helgetur her nemlig.

På vei hjemover kan jeg se tilbake på utenatt nummer 10 og 11 i år. Packraften fikk vann under buken for sjette gang i år.

Det blir en overnattingstur til denne uka. Da får et annet vann besøk av turbloggeren med packraft og telt. Flagget må også med da, på selve nasjonaldagen.

Åtte til sammen

 

Jeg måtte døyve fiskefeberen litt i formiddag etter nesten en uke uten fiskerier. Det ble et par små timers tur i dag.

Knappe 6 grader var det da jeg forlot bilen og la i vei gjennom skogen. Nesten vindstille, men det var meldt mer vind utover formiddagen.

Et yrende fugleliv er det både i skogen og ved fiskevannet. To grågjess er over meg et par ganger. Gjøken er hørbar under hele turen i formiddag, ja opptil flere individer hører jeg samtidig. Jeg ser både taksvaler og linerler. Mye meiser høres inne fra skogen.

I det jeg monterer fiskestanga ved bredden blir jeg oppmerksom på en liten kar som sitter på stanga. Artsorakel-appen oppgir at det mest sannsynlig er døgnflua L. vespertina som sitter på stanga mi.

Det er fin ørret på etter kun tre kast med en Aura Flake i 7 gram. Den bikker ikke halvkiloen, men jeg slipper den likevel ut igjen etter et bilde i håven.

Ikke lenge etter er det enda en til på og denne slipper også ut igjen selv om den også er under halvkiloen. De er i så godt hold ørretene at jeg ikke tar de opp denne gang.

Den tredje derimot tar jeg på land. Den er minst til nå, rundt 250 gram tipper jeg på. Også den fjerde tas på land.

Det er den første timen som det er mest kjenninger og jeg tar de fleste i formiddag. Alle ørretene, til sammen 8 er i godt hold. Tydelig at våren har vært god for ørretene her i vannet.

Den siste timen er det langt mer sporadisk med napp og kjenninger og det blir kun to ørreter innom håven. Den siste tok den svarte, modifiserte sluken i fire grams størrelse. 8 til sammen i dag, der tre ble tatt opp som kultivering her.

Vekslende vær i formiddag var det. En kald bris fra nordvest kom etter hvert over vannet. Sola varmet når den var framme. Et par dråper var det også, men ingenting å bli våt av. 7 grader viste termometeret i bilen da jeg trillet hjemover igjen.

Langs veien fikk jeg se et par rådyr som beitet på et jorde. Da var det jo greit at jeg hadde kompaktkameraet med god optisk zoom klar i bilen.

Nå blir det nok ikke tur før på onsdag tipper jeg. Mulig starter jeg langhelga allerede da hvis været er ok. Jeg krysser fingrene for første tur i Etnefjellene, men blir det feil vær der, så blir det nok noe mer lokalt tenker jeg.

Andre og siste overnattingstur med valgfag friluftsliv i vår

 

Fredag denne uka gikk den andre og siste overnattingsturen med valgfaget jeg underviser av stabelen, denne gang med 10.-klassegruppa.

Campen på Lindøy ved den fine gapahuken var oppe rimelig kjapt etter at klassen ankom i tretiden denne maifredagen. Været var ganske så upåklagelig. 

De fleste valgte telt, mens et par jenter tok bolig i lavvoen vår. Turblogger og lærer innlosjerte seg som forrige tur hit, i gapahuken. Kollega Per Andreas valgte telt borti skogkanten.

Da campen var etablert tok de fleste turen ned til stranda der noen faktisk tok seg et bad, noen padlet kano og et par av gutta forsøkte fiskestanga.

Utpå ettermiddagen ble det også litt volleyballspill nede på den fine banen i Makkavik. 

I kveldingen tok turbloggeren med seg gjengen på en liten rusletur mot Storevik, gjennom trollskogen. Der var det ingen som hadde vært før. 

Vi var snart tilbake i campen, for vinden tok ganske så godt i Storevik og da fristet bålet i bålpanna til en rask retur til campen igjen.

Fiskerne som forsøkte seg seinere på kvelden kunne ikke rapportere om noen fangster, men kanskje noen napp.

I det mørket senket seg over campen valgte flere og flere å finne sine respektive boliger og det var til slutt bare lærerne som passet på at de siste vedkubbene brant ut i bålpanna.

I tolvtida var det stilt i campen og kanskje ikke så rart etter først en lang skoledag for så rett i bussen til Lindøy på tur.

Bussen kom lørdag formiddag i det styrtregnet satte inn. Det passet jo utmerket egentlig.

En vellykket tur ble det på valgfaggruppa. Alle hadde ikke sovet like godt, og noen opplevde en litt kald natt, men alle overlevde tross alt. Nå er det ikke mange ganger igjen på valgfaget for denne gruppa. Neste uke blir det tur rundt Lionsløypa, rundt Eivindsvannet i Haugesund.

Gamle Storsylen 2+

 

Det er ikke urgammelt dette Helsportteltet, men hos meg er det nå mange år siden det sist var i bruk. Utrolig nok!

I dag fikk jeg igjen satt det opp, i hagen, for en sjekk. Jeg må tilbake til våren 2015 jeg sist hadde dette teltet i bruk mener jeg, og da lokalt på kanotur med overnatting på Liervatnet.

På Liervatnet i 2015

Jeg fikk teltet levert av Helsport den gang jeg hadde et samarbeid med dem. Det var med på mange fine turer der de lengste var i Femundsmarka i 2013 og Pasvikturen og Vätsärituren i 2014.

Vätsäri 2014

Storsylen 2+ er et suverent og romslig kuppeltelt bruker man det alene som jeg gjorde. Det er solide saker og var en del av PRO-serien til Helsport. Det ble levert med DAC-featherlight-stenger.

Sommeren 2015 ble det mer eller mindre pakket ned og erstattet av Reinsfjell Superlight 2-teltet fra Helsport. Etter det så er det stort sett Reinsfjelltelt det har gått i på turene mine. Nå vil jeg gjøre noe med det tenker jeg. 

På lokale turer der en av båtene er transportmiddel så vil fra nå av Storsylenteltet bli mer benyttet. Trolig mest i den kjølige årstiden, vår og høst. Når det er varmt i været er nemlig Reinsfjellteltet overlegent med to innganger for gjennomlufting. Der taper Storsylenteltet i konkurransen.

Storsylen 2+  har et ganske så romslig fortelt, og sammen med det romslige innerteltet så ble jeg virkelig fornøyd med det. Vektmessig er det ikke så ille, jeg veier det inn til 3125 gram på den digitale fiskevekta.

Et annet telt som har ligget nedpakket i mange år nå er Fjellheimen Camp 3-teltet jeg kjøpte i 2010. Det blir nok fremdeles sjelden brukt, men kanskje lånt bort allerede til helga? Jeg fikk satt opp dette også i hagen for en sjekk. Fjellheimenteltet er et virkelig godt tunneltelt jeg hadde mye glede av og hadde med på flere fine turer, inntil kuppelteltene kom inn i livet mitt.

Børgefjell 2012

Det er en mulighet for at Storsylenteltet får luftet seg i helga av turbloggeren. Været vil avgjøre litt om det blir tur til vanns, eller ikke fra lørdag til søndag.