Til Krossneset med packraft og telt

 

Det måtte bli en tur denne helga også til vanns og med telt og bålrøyk. Det fine høstværet måtte utnyttes til fulle.

Det blir en kort stopp hjemom etter jobbturen til Olalia. Båten lastes i bilen, alt annet er klart og etter få minutter settes kursen til Vigdarvatnet. Jeg vil ha meg et stille døgn alene.

Kursen på vannet settes mellom "Skilpaddå" og "Japan", øyene som speiderne en gang på Vigdarheim navnga etter formen på disse. Jeg har retning rett over vannet mot Krossneset.

Jeg har aldri campet på Krossneset før, knapt vært i land der, men nå ville jeg sjekke campmulighetene lengst vest på dette markerte neset i Vigdarvatnet. 

Det er kun kvistbrenneren som er tenkt å fyres i på denne turen, så jeg har lastet tre kvistsekker med i baugen på båten. Det bør holde lenge. Ellers er også en nyinnkjøpt buesag med. Den kan komme til nytte trenger jeg mer kvist.

Jeg finner ganske snart en grei campplass med utsikt vestover. Nordover ser jeg innover Dyngjevågen. Joda, den her kan fint fungere. Snart er leiren reist og jeg kan endelig nyte stillheten alene denne helga.

Det gode liv nytes til fulle denne siste kvelden i oktober. Her blir det lite halloweenstøy. Som vanlig er det noen podcaster som det høres på, samt nyheter på skjerm utpå kvelden. Akkurat slik jeg liker det.

Selv om jeg sov godt på Olalia sist døgn på tur med valgfagelevene mine, så er jeg ikke veldig sein denne lørdagskvelden. Horisontalen finnes allerede før ti. Da er det for tungt å holde øyelokka åpne.

Utpå natta kommer regnet som er meldt og jeg får lukket igjen teltdøra som har stått på vidt gap. Jeg sovner raskt igjen til regndråpene som treffer teltduken.

Jeg sover virkelig godt og er ikke på beina før litt før ti første dagen i november. Regnet har gitt seg og det er bare å nyte formiddagen ved kvistbrenneren. Jeg tar også noen kast med stanga nedenfor campen, men det er kun ett napp som kan loggføres.

Formiddagen nytes ved kvistbrenneren jeg er blitt virkelig fan av. Den kan virkelig anbefales.

I tolvtida så rives leiren og båten lastes for hjemturen. Jeg kan notere meg en fin campplass her som fungerte supert. På vei tilbake mot bilen vil jeg sjekke innom en plass litt lenger sør og se om det der finnes tilsvarende fin campmulighet. Jeg antar nemlig at det kan bli tilsvarende tur også neste helg.

Joda, plassen jeg er innom på land og sjekker på hjemveien har stort potensiale til en camp. Fine tarptrær var det også der, noe campen sist døgn manglet.

Jeg har redskap ute bak båten hele veien tilbake, men ikke et napp, akkurat som på turen over vannet i går. Vel, det gjør ikke all verden det. Denne turen ble uansett svært vellykket og svarte godt til forventingene.

Med brisen fra nord i dag, så gikk tilbaketuren langt raskere enn i går. I det jeg laster inn i bilen så kan jeg loggføre utenatt nummer 38. Jeg kan også notere meg at packraften er brukt 21 ganger til nå i år.

Kommende fredag blir det retur til Olalia igjen og da med valgfagklassen jeg underviser på 10. trinn. Med været som er meldt så kan det også da bli en flott tur i fjellet. Lørdag til søndag neste helg, ja da er jeg trolig tilbake på vannet lokalt her på Haugalandet, enten med kano eller packraft. Det vil være for dumt å sløse bort fint turvær innendørs selv om vi er i gang med november.

Første av to turer til Olalia denne høsten

 

Skoledagen var langt fra over da det ringte ut klokka to denne siste fredagen i oktober. Valgfag friluftslivgruppa på 9. trinn som jeg underviser satte kursen østover i buss fra skolen.

Kollega Per Andreas tok bussen sammen med elevene til Ølen og Oppheim, mens turbloggeren kjørte egen bil som sikring. Kvart over tre omtrent ruller bussen inn foran varmestua på parkeringsplassen på Oppheim.

Etter en kort peptalk så legger gruppa i vei østover på grusveien som vil ta oss helt fram til Olalia fjellstove vi har leid oss til i morgen.

Vi har fått et fantastisk flott høstvær denne ettermiddagen. Sola varmer når den presser seg gjennom tåkeskyer som sakte driver forbi oss.

Det er nesten litt trolskt til tider der vi jobber oss oppover veien forbi rødekorshytta.

Oppe ved steinbenkene før vi tar fatt på flatene forbi Toska så blir det en kort stopp for å trekke pusten og ta noen fine bilder av utsikten vestover herfra.

Per Andreas benytter anledningen også til å fortelle om dramatisk historie fra området her, der fjellvandrere omkom i snøstorm i dette området for mange år siden.

Etter den lille pausen så trasker vi videre og nå blir det en større sprekk i gruppa. Det gjør aldeles ingenting. Per Andreas er i tetgruppa, mens undertegnede tar ledelsen i gruppa som ligger sist. Vi har god tid på oss, men håper likevel å komme inn før det blir helt mørkt.

Det er i alle fall god stemning i gruppa på vei innover og vi tar småpauser her og der. 

I det sola forsvinner bak fjellet i vest ser vi ned på Ongelsvatnet og her kan lærer'n fortelle om tidligere turer med valgfagelever der vi campet i telt og lavvo ved nettopp Ongelsvatnet.

Vi må virkelig si vi er heldige med været innover på denne turen. Ikke et vindpust etter at sola forsvinner. Det er herlig senhøst her.

I det vi når toppen av siste bakken før vi skal nedover hele veien til hytta, så speiler Ongelsvatnet kveldshimmelen. Det kunne knapt blitt vakrere.

På vei nedover mot Olalia så skynder vi oss litte grann. Det er ikke lenge til det mørkner skikkelig nå.

Endelig ser også baktroppen hytta der nede. Det skal bli fint å komme fram og få av oss fjellstøvlene etter turen inn.

I sekstida fyrer lærerne opp i en av grillene utenfor hytta og da er det klart for middag. Enkel grillmat var elevene bedt om å ta med. Senere på kvelden avholdes det to quizer med tema "allemannsretten", samt en med spørsmål om Olalia og Etnefjellene. Det er ro i hytta fra midnatt.

Turbloggeren er som vanlig tidlig oppe og får med seg morgenlyset i øst der sola farger skyene. Det er meldt finfint vær i dag også.

Det er deilig stille i hytta på morgenen og den ene kaffekoppen etter den andre nytes til dagen som gryr.

I åttetida er de første elevene oppe, godt utvilte kan de fortelle. Alle hadde sovet godt gjennom natta. Nå var det tid for frokost, før alt måtte pakkes. Avgang kl. 10.

Litt før ti er hele gjengen på vei vestover igjen etter et herlig, lite opphold her på Olalia. Vi har to timer på oss tilbake til Oppheim og elevene får beskjed om at de kan holde det tempoet de vil tilbake igjen.

Lærerne danner baktroppen på vei vestover igjen og får samtidig oppsummert turen godt. Det har gått over all forventing. En super gjeng å være på tur sammen med. Alt gikk som planlagt.

På Oppheim er bussen tidlig på plass så det er bare for ungdommene å gå rett ombord.

Kommende torsdag er siste samling med denne gjengen. Da er det førstehjelpskurs. Deretter starter avspaseringsperioden som varer fram til vinterferien.

For undertegnede og Per Andreas er det til fjells og til Olalia igjen kommende fredag. Da med valgfaggruppa på 10. trinn. Det gledes til den også. Finfint vær viser langtidsvarselet.

Neglelakk!

 

Hvorfor ikke neglelakk? Ja, det er jo kanskje ikke det dummeste å bruke på gamle sluker jeg bruker om igjen.

Neglelakk bør jo tåle vann, for de som normalt bruker dette vasker jo henda, og føtter der lakken er benyttet på neglene. Lakken må jo sitte!

På Rusta fant jeg billig neglelakk og i disse små flaskene så er det jo også en pensel i korken. Helt genialt!

De som leser bloggen vet at jeg har gjort dette tidligere, men da mer tungvint med spraylakk fra Biltema. Nå har jeg gått over til neglelakk. Jeg overser glatt blikkene folk gir meg i kassakøen på Rusta for billig lakk til slukmodifisering og pimping av gamle sluker.

Etter å ha testet slukene noen uker aktivt på fisketur, ja så er dette oppskriften garantert! Lakken sitter godt. Løp og kjøp!

PS. Glitter drysser jeg på rett etter at lakken er penslet på. Øyne forsegles med klar lakk fra fluebinderutstyret mitt.

Fisketur i uværet

 

Det ble tur ut i formiddag til tross for det fuktige uværet som herjet. Et par ørreter ble det også.

To ørreter ble tatt på land i kultiverings øyemed, den tredje var såpass fin og rundt halvkiloen så den fikk svømme ut igjen. Det var på aura flake i rød og kobber den første beit på. De to siste tok svartlakkert sluk i 7 gram. Ellers var det noen napp og kjenninger de små timene jeg fisket.

At jeg også kjørte meg fast i grøfta da jeg ankom i morges, ja det er en annen historie. Takk til nabo og kollega Ove som kom og dro meg opp igjen.

En natt på Liervatnet med Ally og gapahuk

 

Det var uvær meldt i helga, men fredag ettermiddag og lørdag formiddag kunne bli fin. Da ble det tur til vanns igjen.

Rett fra jobb i halv totida kan jeg legge kursen nordover til Sveio og vakre Liervatnet. Jeg er på vannet i halv tretida lastet med akkurat det jeg trenger for ett lite døgns overnatting ute.

Det er en svak bris litt på skrå i mot på overfarten sørover vannet. Den skal etter værmeldingen gi seg utover ettermiddagen og jeg forventer blankstille vann om ikke lenge.

Jeg har redskap ute etter kanoen med en svartlakkert lillauresluk i 7 gram. Det er packraftåra jeg bruker i kanoen i dag. Da går det litt fortere fram, enn med kanoåra. Jeg er tungt lastet i baugen med fire og en halv sekk med ved + to sekker kjøpekvist til kvistbrenneren.

På overfarten så planlegges leirreisingen, jeg har nemlig tatt med gapahuken som jeg kjøpte i vår og nå får jeg andre turen med den.

Det ser ikke ut til at campplassen er brukt siden sist jeg var her. Den ser akkurat ut som da jeg forlot den siste helga i september for nesten en måned siden.

Leiren er reist og etablert litt før fire denne fredags ettermiddagen. Det er bare å senke seg ned i campingstolen i åpningen i gapahuken. Nå skal de kommende timene bare nytes her i "villmarka".

Gapahuken er plassert en drøy meter i fra bålgrua. Jeg har også fått opp tarpen så jeg har litt mer uteplass under tak også. Det kan komme noe nedbør utpå morgenkvisten er det meldt.

Det sto mellom telt og gapahuken før denne turen, men jeg ligger jo likevel med teltdøra på vidt gap på slike turer, så da var det jo like greit å ta gapahuken. Den tar ikke særlig mer plass enn teltet. Nå var det jo Allykanoen som ble transportmiddelet på denne turen og der er det jo eventyrlig bedre plass enn i packraften.

Den lille brisen som viste seg da jeg padlet over vannet i ettermiddag gir seg helt mot kveldingen. Det blir helt blikk stille.

Ti på halv seks kryper sola seg ned i furuskogen i vest og det blir merkbart litt kjøligere. Sola har faktisk varmet godt hele ettermiddagen og de timene ble tilbrakt i t-skjorta. Nå må dunjakka snart finnes fram.

Middagen blir tilberedt på kvistbrenneren som er helt supert å toaste de medbrakte ostesmørbrødene på.

Rett før seks så fyrer jeg opp i bålgrua. Jeg kan virkelig fyre også, med fire og en halv sekk med ved med meg. Det er takket være at jeg tok Ally med denne gang.

Jeg koser meg skikkelig denne fredagskvelden med podcaster, aviser og litt TV-titting. Inni mellom så tar jeg noen kast med stanga rett ved campen. Jeg ser nemlig noen vak i blant, men sluken jeg tilbyr er ikke fristende tydeligvis.

Kveldsmaten tas på grillrista på bålet. Elgkarbonader som jeg fant på Kiwi i går. De er virkelig gode utpå kvelden.

Før jeg køyer så hiver jeg godt med ved på bålet. Da kan jeg sovne til knitringen fra bålgrua to meter unna. Jeg sovner fort.

Utpå morgenkvisten hører jeg regndråpene mot tarpen. Der kom nedbøren som var meldt. 

I sjutida er jeg oppe og fyrer opp i bålgrua og jeg flytter campingstolen godt inn i gapahuken. Nå vil jeg kose meg noen timer mens det regner og se dagen komme. 

Det er regnbyger som sakte driver forbi på morgenen og det er helt stille på vannet. Det er nesten helt stilt i skogen. Ikke mye fugleliv å snakke om.

Litt før halv ti har jeg lastet alt i kanoen og kan sette kursen nordover igjen mot Lier og bilen der. Et lavtrykk er på vei i dag og det skal treffe sørvestlandet i ettermiddag. Da vil jeg ha tjoret kanoen fast på terrassen hjemme.

Jeg har sluk bak kanoen på vei nordover, men ikke et napp nå heller. Jeg ser noen typiske røyevak her og der på den stille vannflaten, men de er i alle fall kresne.

Det er ikke en sjel å se nå heller på Lier da jeg laster i bilen nede på stranda. Det er helt stille her.

I det jeg ruller hjemover kan jeg igjen se tilbake på en herlig, liten tur på dette vakre vannet. Det har blitt mange turer hit opp gjennom årene. Dette var også tur nummer 37 med overnatting ute i år. Allykanoen ble benyttet for andre gang i år. Jeg tror nok det blir Ally på neste overnattingstur til vanns i høst også. Det er mørke kvelder nå og da er det kjekt med mye ved å fyre med.

Det blir dog en stund til neste tur som denne. Neste helg så blir det til Olalia med den ene valgfaggruppa jeg underviser. Helga deretter likeså, med den andre gruppa. Det gledes til det også.

Borreliose - igjen!

 

Da var det på'n igjen, en penicillinkur mot denne borreliabakterien som et flåttbitt kan overføre. Det er tredje gang nå.

I sommer ble jeg var et utslett nede på høyre ankel, men jeg koblet det ikke da til et flåttbitt. Jeg hadde jo ikke sett noen flått der. Jeg er nemlig ganske så nøye med permetrinsprayen jeg bruker på bukser, sokker og skotøy før jeg tar turen ut i skogen. 

Litt utydelig, men en del av det ringformede utslettet rundt ankel og legg

Jeg tenkte først det var et merke etter et slag mot ankelen, men så forsvant det ikke. I høst endret det litt form og etter hvert mer den karakteristiske ringformen. Nå kanskje nesten fire måneder etter bittet, som jeg overhodet ikke merket, så tok jeg kontakt med legen. Her måtte det jo bare tas tak i.

Et ringformet utslett rundt hele leggen var tydelig, selv om det var noe mer "falmet" i forhold til utslettet jeg observerte først i sommer. Legen var enig i dag og jeg fikk raskt resept på en penicillinkur.

Det er tredje gang jeg opplever dette og alle etter flåttbitt på Sørlandet. Jeg har ikke, heldigvis, kjent noen fysiske plager til nå, som kan oppleves. Jeg krysser fingrene for at dette igjen går bra.

PS. Jeg er fullvaksinert mot TBE-viruset som er en annen plage flåtten kan overføre. Les alt jeg har skrevet om flått på bloggen her.

Stikkord: flått, borreliose, borrelia, lyme disease