Den lengste turen i sommer skulle bli en rundtur fra Käringsjön i Rogen naturreservat over i Femundsmarka og tilbake til Käringsjön. Det ble ti dager med packraft i godt selskap.
Som avtalt møter jeg turkompis Johnny på Røros mandag ettermiddag. Han kommer med toget fra Oslo. Turen våres i sommer starter på Røros hotell. Det er aldri feil start. I morgen er det inn i Sverige.
Tirsdag 14. juli Käringsjön - Bredåtjärn
Etter en herlig times frokostbuffet på hotellet så er vi ikke lenge etter med stø kurs østover i bilen. Alt er ferdig pakket og klart. Neste stopp er Käringsjön.
Nytt fra sist gang jeg var på Käringsjön er at man må kjøpe fiskekort digitalt for området på svensk side av grensa. Kan være greit å gjøre det før man står der, for det er ikke særlig god mobildekning, men det går til slutt. Parkering betaler jeg cash kontant. 400 norske kroner.
Foto: Johnny Svendsen
Endelig står vi nede ved kildene til Klaraälven et godt stykke fra Gøteborg hvor elva munner ut. Det skal bli herlig å komme seg ut på vannet igjen. Det kribler godt i kroppen før en slik tur som jeg har planlagt gjennom hele vinteren. Veldig kjekt at Johnny ble med, for jeg tror nok ikke jeg ville satset på denne rundturen på egenhånd.
I det vi pakker båtene klare nede ved bekken så dukker det opp en youtuber jeg har sett flere filmer av. Hei til deg Egil! Det blir en hyggelig, liten prat før jeg og Johnny legger utpå litt over ett denne tirsdag ettermiddagen.
Johnny tar teten ut bekken og ut på selve Käringsjön. Vi kaver litt gjennom mosen i oset, men så er vi ute på åpent vann og vi er klar for kosepadling over den første sjøen på turen.
Det er ikke noe si på temperaturen på overfarten. En fin bris hjelper også litt på. Vi er likevel svært spente på om vi kommer over Rogen i dag. Den innsjøen er lunefull.
Den første bæreetappen går finfint. Først ryggsekk og utstyr over og ned til Håen, så tilbake etter båten. Det er ikke mer enn et par hundre meter å gå.
Snart er vi i vei også over Håen i retning stormyra som blir en lengre bæreetappe i dag. På denne etappen tar vi sekker og utstyr på ryggen ned til myrkanten og så tilbake etter båtene.
.jpg)
På myra tar vi alt på en gang der båtene slepes over gresset. Det går strålende fint selv om det er noe sugende føre et par plasser. Heldigvis er det også en fin bris som avhjelper insektsplagen noe.
Rogen møter oss nesten for perfekt. Vi kommer til å ha en finfin bris nærmest i ryggen på overfarten.
.jpg)
Vi kunne ikke vært heldigere med vinden. Jeg har opplevd å sitte vindfast på Rogen opp til flere ganger tidligere. I dag skjer ikke det.
Det er noen kilometer over mot andre siden der vi har kurs mot Bredåens utos nesten rett sørover. I det vi nærmer oss Bredåholmarna hører jeg Johnny kauker høyt hundre meter bak. Han har fisk på!
Vi har jo selvsagt redskapen ute på overfarten og nå kjemper turkompisen med turens første fisk. Jeg klarer å få foreviget kampen på litt avstand. Dessverre er det ikke fisken Johnny håpet mest på. Ei gjedde er det som har tatt møresilda hans.
Inn mellom Bredåholmerna så snirkler vi oss i sikksakk mot oset fra Bredåen. Her får vi dagens siste og kanskje tøffeste bæreetappe, nemlig opp til Bredåtjärn. Der satser vi på at den fine campplassen min fra turen i 2015 er ledig. Vi har nemlig ikke sett folk i vår retning over Rogen i dag. De vi så var padlere i kano og noen packrafter som la vestover Rogen da vi satte ut sørover.
Litt før seks er vi i land ved Bredåen og starter forberedelsene til siste bæreetappe i dag. Det er en liten halvkilometer i litt tøft terreng som skal forseres her før vi kan legge ut på siste padleetappe i dag.
Endelig, litt før halv åtte er vi på vannet på Bredåtjärn og legger kursen over mot den fine, lille holmen jeg har gode minner i fra sist jeg var her. Nå satser jeg på at vi også får tilsvarende denne gang. Holmen er ledig og har plass til begge teltene.
Bredåtjärn er et nydelig lite vann i dette landskapet mellom Rogen og Bredåsjön. Her finnes meget pen fisk, både ørret og abbor.
Det er Johnny som har fiskelykken denne fine julikvelden. To, fete halvkilos ørreter tar han inn på seinkvelden. Begge kjemper for livet uti vannet før han får håven under dem.
Det blir ørret til frokost på oss begge i morgen. Johnny salter de forsiktig og de legges kjølig i en ziplockpose. Over midnatt er det horisontalen i teltene.
Onsdag 15. juli Bredåtjärn - Vonsjøen
Det blir en aldeles nydelig morgen og ikke minst frokost denne onsdagen på Bredåtjärn takket være Johnny. Jeg tilbyr meg å steike ørretene på kvistbrennern. Den er suveren til nettopp det.
Kvist og kongler er det nok av her på holmen og det går radig å steike de fine, beinfrie filetene Johnny gjorde klar i går kveld. Litt mer salt og sitronpepper så blir det et nesten uforglemmelig gourmetmåltid på morgenkvisten.
Vi har store planer for dagen. Vi vil nemlig forsøke å komme oss helt inn til Vonsjøens vestbredd i dag. Det vil gi oss tre bæreetapper over til Stor-Våndsjön som skal padles vest til norsk side hvor innsjøen heter Vonsjøen. Der vil vi satse på en camp noen dager, med dagstur opp i Kratlan.
Bæreetappen opp til Bredåsjön går greit, litt tyngre riktignok enn hva jeg husket fra 2015. Litt flere pauser denne gang. Jeg merker at jeg er blitt 11 år eldre. I motsatt retning treffer vi på to familier på kanotur i området. De har fått fin fisk kan de fortelle.
På Bredåsjön blåser det frisk fra nordvest da vi kommer ut i åpen sjø etter sikksakkpadlingen mellom holmene i starten. Begge har vi stiftet bekjentskap med røya som finnes her.
.jpg)
Det går hvitt utpå sjøen der vi setter kursen med vinden i ryggen mot skjærgården lengst i sørøst. Der vil vi få smulere farvann.
Jeg venter på Johnny bak en liten holme som gir le for vinden. Snart har han også kommet inn i roligere sjø.
Vi tar kursen mot vika som på kartet vil gi kortest avstand over til Läsjön som blir neste vann som må padles i dag. Joda, det stemmer bra. Litt kronglete å komme i land fra packraften er det riktignok her, men snart er vi på vei over på tydelig sti.
Igjen så blir det å bære i en togang. Det er bare et par hundre meter over uten noen stigninger. Det går radig.
Der vi legger i fra ligger det noen koier, men rimelig ubebodd virker de som. Jeg mener å huske at vi ikke kan fiske på Läsjön og det frister heller ikke. Vi har litt motvind vestover i sjøen da vi runder et nes.
Vi passerer en teltleir på vei vestover uten at vi ser liv i leiren der. Der hvor den markerte scooterløypa er skiltet ned mot Stor-Våndsjön finner vi bærestien over i en trang, liten vik. Det er ikke mer enn kanskje 100 meter å bære over.
Før vi sjøsetter igjen, så får vi i oss litt energi. Det blir nemlig en lang padleøkt vestover som avslutning i dag. Motvind vil vi nok også få utpå sjøen.
Litt knudrete sjøsetting er det her, men det går greit. Jeg liker best å sjøsette på en strand. Her er det store steiner og djupt, men snart er vi begge klar for siste etappe i dag.
Vi merker ikke mye til vinden etter sjøsettingen. Et stort nes må vi rundt som gir godt le første kilometeren.
Rundt neset merker vi vinden langt mer og vi forsøker å legge oss nærme land langs nordbredden og finne le bak nes og småskjær som finnes der.
Vi har begge sluk bak båtene på turen og da jeg er forbi et nes hører jeg Johnny rope der bak. Fisk!
Jeg tverrvender og padler på for å få med meg kampen som utkjempes hundre meter bak meg. Joda, der er det kjøring av fisk. Ørret, roper Johnny.
Foto: Johnny Svendsen
Etter litt kjøring av fisken får han endelig håven under og kan løfte kilosørreten høyt i været. Johnny veier fisken til 1250 gram. Snakk om fin kubbe!
Etter å ha filmet siste del av kampen med Johnny har med ørreten legger jeg baugen vestover igjen og merker ikke at Johnny snart har enda en ørret på. Den veier han til 750 gram.
Det tar på å padle i motvind vestover Vonsjøen som vi snart er på, der grensen krysses. Etter en lang etappe i dag så siger vi inn i vika ved det, lille spisse neset nord for Larsholm på kartet. Her slår vi av en kort prat med noen dansker som har camp innerst på neset. Vi spør om det er greit om vi legger oss lenger ute. Det er i orden. Danskene skal i vei til fots videre i morgen.
Vi finner oss greie teltplasser på neset her og jeg får en fin en helt ytterst på tuppen, Johnny finner en litt lenger inn.
Johnny får gjort opp fisken helt etter boka senere på kvelden. Nydelige, beinfrie fileter igjen. Fisk blir det også til fiskesuppe i morgen.
Det kjennes i kroppen at dagens etappe har vært lang og krevende. De siste 5-6 kilometerne i motvind. To dager har vi brukt inn hit til en av indrefiletene i Femundsmarka. Planen er å ta et par netter her. Det er snart klart for horisontalen i teltet.
Klokka bikker igjen over midnatt før teltdøra zippes igjen, men jeg ligger med begge ytterdørene på vidt gap. Det er deilig med den fine gjennomtrekken gjennom sommernatta her ved Vonsjøen.
Torsdag 16. juli Vonsjøen
Det er aldri feil å våkne til Storlomens villmarksskrik her inne i, ja nettopp villmarka. Sola har startet oppvarmingen av teltet tidlig på morgenkvisten og det er bare å komme seg ut og ta morgenkaffen i sola.
Det blir noen nydelige tidlige morgentimer ytterst på neset her på Vonsjøen. Dette må jo være den fineste morgenen til nå på turen. Den fineste utsikten er det i alle fall.
Foto: Johnny Svendsen
Jeg sitter så nærme vannkanten som det går an i campingstolen jeg har dratt med meg. Noen kast med stanga frister og jaggu er det ikke fisk på snart.
En fin ørret på et par hundre gram gir meg underholdningen i sjutida denne torsdagsmorgenen langt inne i Femundsmarka.
Foto: Johnny Svendsen
Johnny spanderer ørret til frokost som jeg påtar meg å steike på kvistbrennern. Selv koker han opp ørretstykker som skal i fiskesuppa til middag i kveldingen. Det gledes.
Det er meldt virkelig varmt vær i dag, opp i 27 grader ser vi på værmeldingen vi har fra tirsdag da vi dro fra Käringsjön. Planen er en tur opp i Kratlan til de første tjønnene der.
I tolvtida så krysser vi Vonsjøtjønna med packraftene og tar oss opp til Titjønna. Vi merker fort at det her blir en varm dag. Svetten siler på vei gjennom krattet opp til Titjønna.
Vi fisker oss rundt sørenden og runder oppover vestbredden. Vi ser noen vak her og der, men hva det er som viser seg i overflaten er ikke godt å si.
Foto: Johnny Svendsen
Endelig er det fisk på hos Johnny. En finfin abbor er innom håven en tur, før den får svømme ut igjen.
Fra Titjønna tar vi oss opp til Langtjønna som vi fisker oss oppover langs østbredden. Dette er skikkelig knudrete landskap for å si det mildt og i denne varmen tar det på en gammel kropp.
Utsikt over Langtjønna mot Svukumassivet
Etter hvert runder vi rundt Titjønna i nord og setter kursen for packraftene igjen nede på Vonsjøtjønna. Det har ikke vært mye fiskefangst å snakke om i dag, bortsett fra abboren til Johnny.
Over Vonsjøtjønna igjen så er vi snart nede på Vonsjøen hvor vi kan slurpe i oss kaldt vann igjen. Kanskje var det temperaturen i tjønnene vi besøkte som mulig var for høy for særlig fiskefangst i dag. Vi har vært heldigere tidligere her i kjøligere vær.
Tilbake i leiren på Vonsjøen er det helt i orden at temperaturen har sunket noe og at det ikke skal gjøres mye anstrengelser utover kvelden.
Foto: Johnny Svendsen
Johnny serverer en aldeles nydelig fiskesuppe på den ene ørreten fra Stora-Våndsjön, ja for de ble tatt begge på svensk side av grensen ørretene hans. Takk til Sverige også!
Fredag 17. juli Vonsjøen
Det er meldt et regnvær seinere i dag og vi blir enige om å avvente hva vi skal gjøre. Litt kjedelig vil det være å få det over oss underveis til neste camp som vi håper å få nede i Grøtådalen. Det enkleste er å vente med avmarsj til i morgen i stedet og heller ta en avslappningsdag her på Vonsjøen og spise av sekken og få ned litt vekt av den. For det venter oss en solid bæreetappe over til Grøtådalen som nok blir tung når alt skal på ryggen.
Avslapning blir det i alle fall. Johnny tar seg noen timer på Vonsjøen med packraften, mens jeg tar leirvakta i campingstolen. Det er slettes ikke verst det livet her heller.
I campen fisker jeg litt fra neset og leser en bok av Geir Tangen igjen. Dette er tredje boka jeg leser i sommer av Haugesundsforfatteren med Haugesund og Haugalandet som bakteppe i handlingen. Anbefales virkelig.
En tur og to i crocs kort fra leiren gjøres også etter kvist til kvistbrennern. Det kan være lurt før regnværet kommer.
Utpå ettermiddagen er det middag fra sekken som gjelder. Stekte biter av baconpølsesnabb og pasta i ostesaus gjør susen. Metter godt.
Regnværet drøyer, men det kommer over oss gjennom natta og jeg er ute og må tømme tarpen for vann på morgenkvisten. Det har samlet seg en stor vanndam i tarpen som ikke var satt opp helt etter boka.
Lørdag 18. juli Vonsjøen - Sætertjønna
Vi har avtalt avgang rundt 10 og litt før er Johnny klar og går litt i forveien, mens jeg pakker ferdig mitt ute på tuppen av neset.
Den nest lengste bæreetappen på rundturen skal gjennomføres i dag og jeg kan ikke si at jeg gleder meg veldig til den. Terrenget i området suger jo krefter. Jeg kan nevne at da jeg og turkompis Frank var i området i 2021 med packraft så var akkurat bæreetappen som skal gjennomføres i dag, et alternativ. Vi havnet den gang helt opp i Stortjønna i Kratlan og tok oss over til Grøtådalen derfra i stedet.
Foto: Johnny Svendsen
Vi må nesten bort til koia for å finne tråkket som er markert på kartet, som er det nordligste av de to tråkkene som finnes i kartverket. Den vil ta oss til Grøtåa litt oppstrøms Rundhåen.
Foto: Johnny Svendsen
Det er hårda bud oppover for undertegnede. Børen er tyngre enn jeg liker det. Likevel så går det sakte oppover.
Det tar oss, eller i alle fall turbloggeren, rundt 50 minutter opp til høyeste punkt. Her blir det en telefonpause da vi har litt dekning. Vi får gitt lyd fra oss til de hjemme om tilstanden. Fersk værmelding få vi også sjekket. Det ser ikke verst ut.
Nå bikker terrenget utfor og slakt nedover mot Grøtådalen og målet vårt elva der. Derfra håper vi å komme oss ned til Sætertjønna for camp der.
Jeg trenger litt flere pauser nedover enn Johnny så jeg sier han bare må legge i vei og finne en plass å sjøsette i elva til oss.
Det tar en stund før jeg finner fram til Johnny, men snart er også jeg klar for Grøtåelva. Jeg har gledet meg voldsomt til nettopp dette. Her har jeg ikke padlet før og nå håper jeg vi får padle mest mulig nedover.
Nå får vi en virkelig fin seilas nedover Grøtåa i et fantastisk fascinerende landskap. Det er ikke et menneske å se her og vi padler herlige sakteflytende strekk og små stryk og glir inn i stille loner.
Vi padler forbi fine byggverk etter beveren som har gode forhold i og langs elva her tydeligvis.
Det er virkelig artig padling det her for elveamatører som vi nok må karakteriseres som. Ingen av oss har padlet mye i elv og kan ikke si vi har mye erfaring. Vi stoler også på at båtene er solide og tåler en støyt. Akkurat det har vi erfart litt.
Vi kikker inn i Rundhåen da vi passerer og kunne nok tenke oss litt fiske der, men vi vil ned til Sætertjønna i dag i rimelig tid så vi fortsetter turen nedover denne lille floden.
Det er artig padling det her og det er noen ganger vi så vidt klarer å jukke oss over steiner i småstrykene som nesten stenger veien helt for oss.
Vi er kun ute av båtene én gang før stokkebrua ved Grøtådalssetra. Der var det et litt for trangt stryk til at vi ville forsøke. Akkurat det hadde jeg ikke trodd vi kunne klare.
Før brua kort fra Grøtådalssetra må vi i land, men vi ser at vi kan sjøsette rett nedenfor brua og padle videre derfra.
Da jeg og turkompis Frank var forbi her sist i 2021 med packraftene på sekken så sjanset vi ikke på det jeg og Johnny gjør nå. Mulig var det mindre vann i elva sist jeg var her.
Vi må ut av båtene litt lenger nede og bære forbi 100-150 meter et stryk med masse stein. Da jeg henter båten etter å først å tatt utstyret ned til en stille kulp, velger jeg likevel å padle deler av stryket og det går finfint uten tung bagasje.
.jpg)
Det grunne stryket som brukes som vadested for å komme fra Grøtådalssetra og til tjønnene oppunder Kratlvola går det så vidt å komme seg over. Jeg må ta foten ut og dytte i fra en plass, men ellers går det greit.
I femtida kan vi krabbe i land litt oppstrøms bekken fra Sætertjønna. Her har vi noen titalls meter opp til campplassen jeg og Frank hadde i 2021. Nå tas den i bruk av oss. Derfra er det nemlig rimelig kort vei opp til tjønnene vi vil besøke i morgen med lette sekker på ryggen og fiskestanga i hånda. Vi tar to netter her.
Søndag 19. juli Sætertjønna
Foto: Johnny Svendsen
Det blir en strålende fin søndag som vi vil bruke i noen tjønner nord for Sætertjønna. Det er ikke mange hundre meterne opp til første.
Foto: Johnny Svendsen
Her kikker vi innom campplassen min fra 2017 på rundturen min da i Femundsmarka. Det er akkurat plass til et kuppeltelt under furua her.
Akkurat fra teltplassen her biter første ørreten på i dag også, på første kastet. Ingen storing, et par hundre gram kanskje, sølvblank som en sjøørret. Den får fort svømme ut igjen.
Vi fisker oss nordover det første tjønnet og det blir et par småtasser til. Trolig fra samme årgang som den første. Fjellstyret setter ut ørret i flere tjønner her under Kratlvola.
Foto: Johnny Svendsen
Over i neste tjønn er det også fisk på, men her blir det magrere resultater på oss. Snart er vi videre.
På toppen av en morenerygg får vi sjekket siste nytt og sett værvarselet for de neste dagene. Slettes ikke verst vær i vente.
Været vi har i dag er i alle fall helt i orden. Det blåser friskt, men det bør man aldri klage på er man i dette område sommerstid. Vi slipper unna alt som heter insektsplager. Temperaturen er helt grei.
Foto: Johnny Svendsen
Johnny får et par av samme størrelse som første i dag, men det er turbloggeren som tar dagens største.
En finfin middagsørret som tikker inn til nøyaktig 650 gram. Det blir stekte ørretfileter i ettermiddag.
Det er ikke noe å si på kvaliteten på ørreten i tjønnene her under Kratlvola. Vi besøkte tre av dem i dag, der det første gav mest for pengene.
Vi nyter tilværelsen her ved Sætertjønna i visshet om at i morgen drar vi videre nedover Grøtåa og skal ta den lengste bæreetappen på hele turen.
Turen ned Grøtåa gleder jeg meg til, men det kan jeg ikke si om bæreetappen som venter i morgen ettermiddag.
Vi er fornøyde med to netter her ved Sætertjønna i det sola sakte siger ned mot horisonten i nordvest.
Mandag 20. juli Sætertjønna - Kløfthåen
Johnny er først på elva litt før ti. Turbloggeren følger på like etter i skipet sitt. Det tegner til en strålende, men varm dag. Det er en lang etappe i dag der Kløfthåen er målet.
Fra Sætertjønna til Krokåthåen er det lange fine, stilleflytende loner og det er fascinerende å se ned i vannet. Krystallklart.
Det er et eventyr å padle nedover, eller bare sige sakte med strømmen her. Folk ser vi ikke i det hele tatt langs Grøtåa, hverken i dag eller i går så vi noen. Vi er helt alene virker det som.
Nedover mot Krokåthåen er det flere små og korte og noen lengre stryk som gir oss noen utfordringer. Flere må det bæres forbi.
Flere av småstrykene er også padlebare og morsomme. Vi filmet litt fra disse og planen er å klippe sammen de snuttene vi begge har til en liten film som kommer på youtubekanalen og her på bloggen senere i høst.
Også langs dette elvestrekket ser vi spor av elvebeboerne langs land her. Beveren trives tydeligvis godt i Grøtåa. Hadde vi padlet her seint i kveld, i natt eller tidlig i morgen tidlig hadde vi nok hatt en større sannsynlighet å faktisk se dette fascinerende dyret. Det er sjelden man ser de på lyse dagen, selvom jeg så bever i Beverhåen i Mugga midt på dagen i 2016. Den fikk jeg bilde av også!
Den varme dagen slipper også løs annet liv rundt oss på vei nedover elva og angriper fra alle kanter. Kjipe insekter!
Vi bruker bortimot fire timer på og langs Grøtåa fra Sætertjønna og ned til Krokåthåen. Her legger vi kursen inn i vika lengst øst.
Det er her det blir tøft i dag. Alt skal pakkes på ryggen herfra og så blir det å ta oss opp på T-stien en liten halvkilometer mot nordøst og følge denne til vi kan ta av til Kløfthåen og sjøsette der igjen.
Jeg har gruet meg skikkelig til denne etappen, for jeg vet at det er tungt terreng å gå med tung oppakning på ryggen det strekket. Jeg har gått på den stien tidligere.
.jpg)
Oppakningen er godt over komfortgrensa jeg har for slikt, men det er jeg sjøl som har lagt opp ruta. Jeg er glad Johnny ble med på denne turen, for han blir å fungere som hare foran.
På turkartet så ser det greit overkommelig ut de kilometerne bæreetappen utgjør, men kartet viser dårlig den steinete stien og flere morener som skal bestiges på tvers.
Jeg innrømmer glatt at jeg kjenner på blodsmaken på denne etappen og forsøker å smile tappert på selfien. På kartet leser jeg av drøye tre kilometer denne bæreetappen, men i terrenget så er den minst fire om ikke fire og en halv.
Jeg gikk motsatt vei på denne stien på turen min i marka i 2017 og jeg kan ikke huske at det var et slikt slit. Riktignok var det regnvær og kjølig den gang og noe lettere sekk hadde jeg også på ryggen mener jeg.
Naturlig nok så ble det ikke tatt så mange bilder på dette strekket. Jeg hadde nok med å holde meg oppreist og sette en fot foran den andre siste biten. Johnny ba jeg gå i forveien til Kløftåen da vi nærmet oss. Da var det snart endelig fint også å se han vente der borte jeg mente det gikk an å sjøsette lengst sør i Kløfthåen fra der stien ned til Storbuddhåen går.
Jeg er, for å være ærlig, helt utkjørt da jeg når fram til Johnny og vi ser ned på Kløfthåen. Det var her å så tre allykanoer lå velvet sist jeg var forbi og da bør det jo gå ann også for oss å sjøsette her.
Etter at turbloggeren har funnet veien tilbake til livet, så blåses packraftene opp og lastes. Det går strålene fint å starte akkurat her og komme seg ut på Kløfthåen. Vi har kun sjarmøretappen igjen i dag.
Vi har nemlig lyst å kikke innom den berømte Kløfthåbua på denne turen. Ingen av oss har vært der før. Jeg så den riktignok i 2017, men var på feil side av Røa da. Nå hadde vi sjansen og krysset fingrene for at den sto ledig. Ei koienatt kunne vi godt tenke oss.
I halvåttetida ligger vi endelig å dupper i båtene utenfor legendariske Kløfthåbua. Vi har brukt ni og en halv time fra Sætertjønna og ned hit og vi er rimelig slitne og ikke minst sultne. Og heldige for oss så står bua ledig. Det er bare å flytte inn for natta. For en luksus!
Foto: Johnny Svendsen
Det er virkelig en herlig mulighet disse koiene kan gi oss som er forbi. Det er trivelig nok i telt, men utrolig deilig også å kunne gå oppreist og sitte sivilisert ved et bord og spise. Vel, så sivilisert ser det kanskje ikke ut på bildet ovenfor, men deilig var det likevel. Å strekke ryggen rett ut på en brisk er også fantastisk.
At vi tar natta her gir oss også muligheten til få skylt både kropp og klær litegrann i vannet utenfor. Tørkingen kan vi ta over ovnen som vi har fyr i etter hvert.
Tirsdag 21. juli Kløfthåen - Styggsjøan
Fire bæreetapper venter oss i dag, men totalt sett så blir dagens etappe langt kortere enn gårsdagens. I dag vil vi ta oss opp på Styggsjøan, og finne en campplass på et fint nes på den største av sjøene som samlet kalles nettopp "Styggsjøan". Det er et mildt sagt misvisende navn, for stygge er disse sjøene slettes ikke. Det er stikk motsatt nemlig i våre øyne og derfor vil vi dit.
Foto: Johnny Svendsen
Litt før ti er vi på vannet denne tirsdagen og ser fram til en litt roligere dag oppover øvre Røa mot i første omgang Storrundhåen og derfra opp til Styggsjøan.
Det er jammen meg også litt vemodig å forlate denne fine plankebua ved Kløfthåen. Jeg har tatt mange bilder av den og det kommer et eget blogginnlegg om historien til koia seinere i høst.
Nå vil vi dorge oss opp til innoset i håen og forsøke noen kast også der oppe før vi skal bære opp til Litlrundhåen.
Vi bruker et lite kvarter i innoset og forsøker der med stanga, men ingen kjenninger nede i dypet. Det går fin fisk i håen her vet vi. Jeg fikk en fin abbor her i 2017 som havnet i panna.
Det er drøye hundre meter på tydelig sti opp til Litlrundhåen og den bæreetappen tas i to omganger. Midt utpå denne lille håen treffer vi et ungt, dansk par på tur i Allykano nedover vassdraget. Det blir en hyggelig prat med trivelige dansker. Vi har jo ikke sett folk på mange dager så det blir trivelige minutter midt utpå håen.
Det er en enda kortere bæring den neste opp til Storrundhåen. Her får vi sjøsatt like ovenfor utoset.
Storrundhåen møter oss blikk stille og vi ser fjellene på svensk side tydelig mot nordøst. Sverige venter om noen dager.
Vi velger hver vår side oppover Storrundhåen med redskapen ute. Da vi møtes forbi innoset øverst kan ingen av oss rapportere om noen ting.
Vi har det ikke travelt, men likevel har vi lyst på en tidlig leir på Styggsjøan, slik at vi får en lang og rolig ettermiddag og god hvile.
Nest siste bæreettappe har jeg erfaring fra da jeg kom ned her med Allykanoen over hodet i 2013. Den er ikke avskrekkende, men litt steinete i et par hundre meters lengde opp til det vestligste av vannene som kalles Styggsjøan.
Foto: Johnny Svendsen
Den siste bæringen av båt og utstyr i dag går brillefint. Det er nok den korteste i dag og tar oss ned på den største av sjøene med det misvisende navnet. Herfra skal vi finne oss et fint nes å campe på.
Vi trenger ikke padle mange hundre meterne før vi ser en finfin kandidat til camp. Johnny er snart i land og inspiserer og ser at her er det god plass til to telt under de fine furuene her.
Tidlig ettermiddag er campen godt etablert ute på det fine neset sørøst i den største sjøen her oppe. Jeg føler det litt som å være på taket av Femundsmarka her i den svært glisne furuskogen i dette morenelandskapet.
Nå er det også tydelig regnværet som er på vei innover området. Det var også en grunn til at vi ville være i leir litt tidlig i dag.
Skylaget som siger inn fra nordøst er tydelig nedbørsskyer, men vi har enda noen timer på oss før de vil slippe vann.
Ettermiddagen nytes med god turmat fra sekken og fiskeøkter i crocs fra neset like ved campen.
Johnny har kontakt med flere fine abborer og til og med turbloggeren kan skilte med denne i håven, kanskje en av Norges vakreste ferskvannsfisker.
Vi får opp Johnnys tarp etter hvert mellom furutrærne her, slik at vi får en tørr plass når regnet kommer.
Det er alltid fascinerende med solide værskifter. Morgendagen ser tørrere ut, men vi må nok belage oss på langt mer vind enn vi har hatt til nå på rundturen.
Regnværet treffer oss utpå kvelden og da blir det etter hvert å finne teltene. Det har uansett vært en finfin dag i dag og vi har fått slappet godt av denne dagen. I morgen går turen videre mot Revsjøen og Reva.
Onsdag 22. juli Styggsjøan - Reva
Det blåser mildt sagt stikker og strå midt i mot i det vi legger ut fra neset vi har campert på sist natt. Vi er virkelig uheldig med vindretningen i dag og det blir en styrkeprøve uten like padleturen lengst nord i den store Styggsjøen, innerst i fjorden der. Derfra skal vi ta oss ned på Revsjøen.
Vi snirkler oss nordover og forsøker å finne le for vinden bak skjær og steiner, men vi må virkelig bruke krefter på den halvannen kilometer lange strekningen. Det går smått om senn og endelig når vi land lengst inne i den lange "fjorden". Vi har nok brukt en god times tid på den padleetappen.
Trolig er det naturoppsynets båt som ligger her med buken i været. Tydelig at dette er stedet å ta seg videre til Revsjøen. Det blir drøye halvkilometeren ned ditt med sekk og utstyr i to omganger. Siste hundre meterne kan vi slepe båtene på myra nærmest Revsjøen.
Har det ikke blåst mye oppe på Styggsjøan så blåser det vel så mye nede på Revsjøen og kanskje mer. Midt utpå går det hvitt for her får vinden virkelig utfolde seg på den mye større vannflaten.
Vi diskuterer litt om vi kun skal krysse vika her og ta en bæring til over neset til Reva. Jeg er ikke for det og vil gjøre et forsøk mot utoset. Det medfører i så fall skikkelig baksing i bølgene. Jeg har nemlig slitt med et gnagsår de siste dagene og vil gjøre alt for å unngå bæreetapper.
Jeg kjører på og det går framover, men det er ikke rom for en eneste liten pause, da flyr jeg rett inn i stranda på land som jeg følger nordover mot utoset. Det er snakk om 7-800 meter med padling.
Bølgene spruter over båten og uten spruttrekk, ja så ville jeg tatt inn mye vann. Det er likevel ørliten framdrift for hvert tak jeg tar med åra kjenner jeg. Jeg har ikke lyst å tape denne kampen mot elementene og gyver på med de siste kreftene til jeg kan vende baugen ut oset og ned i Reva. Endelig!
Jeg legger med inn på en strand her og venter på Johnny som jeg ser kjemper mot vind og bølger han også. Etter litt kan han også vende baugen ut oset han også.
Det deilige nå er at vi nå har 100% medvind nedover Reva og mot Revapassasjen. Det er bare å ta lette styretak med åra så går det av seg selv i rasende fart uten å bruker krefter. Rene hvileetappen.
Foto: Johnny Svendsen
Vi nærmer oss snart det som kalles Revapassasjen, den lille strømmen under reingjerdet. Der har jeg passert gjennom et par ganger, både opp og ned. Sist var ned i 2021 i packraft. Det gikk fint den gang. To ganger har jeg padlet opp i Allykano, første gang i 2013 og andre gang i 2018.
Johnny er først igjennom som førstereisgutt her i packraft og så er det min tur. Ingen problemer i det hele tatt under gjerdet.
Foto: Johnny Svendsen
Snart er vi ute på siste del av Reva ned mot Revbua. Den har vi lyst å kikke innom når vi kommer ned dit. Det går unna i medvinden sørøstover i riktig retning.
Vi ser folk på tur på land langs Reva og da vi når ned mot Revbua ser vi en kar ut forbi der også. Vi regner med den er opptatt og tar kurs ut oset og går i land like ovenfor brua der.
Vi må likevel ta oss en tur bort til denne legendariske bua og se den på nært hold igjen, selv om det ser ut å bo noen der nå. Neida, karen ut forbi har riktignok overnattet sist natt, men nå skal han videre og har pakket seg ut. Vi kan overta bua!
Det skal jammen være fint med en siste natt på denne turen under tak regner vi med. Det er meldt langt finere være i morgen og mindre vind. Da kan trolig Rogen padles uten fare.
Vi tar oss inn i bua og okkuperer den for natta til oss. Det blir trangt inne for to godt voksne menn, men likevel greit å kunne sitte og stå oppreist i denne tidligere badstua her ved Reva. Egentlig luksus i villmarka som de andre koiene i Femundsmarka også kan gi.
Når vi er så nærme nabolandet som her, ja et par timeter bare, så tar vi oss en spasertur over grensa etter en matbit først. Fint å rusle tur i crocsvennlig terreng helt til Sverige.
Som sist jeg og Johnny var her sammen på tur i 2016, ja så er det fremdeles ikke opprettet noen filial av Systembolaget som vi hadde håpet på her. Neida, men en ny åpen bu til fri bruk på svensk side er satt opp. Den sto ikke her i 2016 da vi var på en lang fottur der turkompis Frank også var med.
Om den sto her i 2021 da jeg sist var på tur forbi her, nei det vet jeg ikke. Da var det forbudt å krysse grensa og jeg og turkompis Frank den gang, bar packraftene fra Revbua og til Rogshåen over land, og var ikke nedom Rogen.
Foto: Johnny Svendsen
Resten av ettermiddagen og kvelden blir kun restitusjon etter dagens kamp mot vinden. Vi er spente på forholdene i morgen, men været skal bli bedre og mindre vind er meldt.
Torsdag 23. juli Reva - Käringsjön
Foto: Johnny Svendsen
Vi er på vannet før ni denne siste dagen på tur, er vi heldige. Nå er det nemlig Rogen som skal forseres og vi har en lang padleetappe på denne innsjøen i dag.
Det tegner veldig bra de første hundre meterne. Perfekte vindforhold, lett bris i ryggen. Har vi den hele veien, ja så vil padlemila østover på Rogen kunne gå som en lek.
Her er det bare å nyte denne villmarkssjøen som jeg har padlet noen ganger og to ganger ligget vindfast og vente på vindforholdene før jeg kunne krysse.
Nå skal vi heldigvis ikke krysse sjøen på tvers og følger landet østover og passerer snart Hästnäset etter 3 kilometers padling. Der inne har jeg hatt to camper på to tidligere turer her.
Tre svensker i kano passerer oss omtrent halvveis på Rogen. De har litt raskere framdrift enn oss med tre padlere i samme båt. Vi kan følge dem hele veien foran oss og ser hvor de etterhvert går i land.
Der svenskene tok landkjenning og har forsvunnet oppover stien mot Håen, der legger vi også i land og starter ompakking til bæreetappen opp til Håen. Vi har brukt ganske nøyaktig 3 timer på en mils padling i dag. Det er vi godt fornøyd med. Nå gjenstår siste lange bæreetappe på turen, etter den er det kun én siste opp til selve Käringsjön.
Jeg skal ikke legge skjul på at turbloggeren er rimelig kjørt i kroppen etter turen opp til Håen. Båten ble slept over lyng og gress oppover med alt annet på ryggen samtidig. Det er jammen tungt, men også effektivt. Johnny ligger noen gode minutter foran på stien og er klar på vannet allerede da jeg når opp.
Nå tar vi det med ro over Håen uten stress og hviler heller kroppen før siste bæreetappe opp på siste sjø, nemlig Käringsjön.
.jpg)
Den siste bæreøkta tas i en to gang, men utstyret først og så båten under armen. Det er slettes ikke verst å sette seg i båten og legge ut på siste padleetappe på denne eventyrturen.
Etter hvert så dukker huset og hyttene på Käringsjön opp der framme lengst nord i sjøen.
Foto: Johnny Svendsen
Det skal virkelig bli fint å runde av denne turen med en solo jeg vet ligger i bilen. Ingenting smaker som nettopp det etter en villmarkstur som dette.
Foto: Johnny Svendsen
Vi kaver litt igjen i utoset til bekken på grunn av mosen som gror i vannet her. Styrefinna kjører seg godt nedi og vi må bruke rå padlekraft og jukke oss over, men så er vi over.
Halv tre er vi i land på Käringsjön og kan starte å pakke i bilen. Soloen smaker utmerket som ventet. Nå blir det noen timer i bil til nærmeste hotell. Vi sliter med å finne rom på Røros som vi håpet på, og må kjøre ned til Tynset før vi finner hvert vårt ledige hotellrom. Ikke feil det heller.
Turen gikk over all forventing egentlig, summa summarum. I tyngste laget for undertegnede på noen av bæreetappene og jeg var glad jeg hadde selskap og drahjelp på de etappene. Hadde jeg måtte ta turen alene ville jeg nok ha valgt en annen rute i villmarka her. Nå fikk jeg likevel ruta jeg la sist vinter da jeg planla turen og det var jo takket være selskapet jeg fikk på turen av Johnny.
Nedenfor har laget noen kartutsnitt som viser ruta vi gjorde på denne turen. Ikke veldig nøyaktig, men grovt sett.
Käringsjön - Bredåtjärn:
Vonsjøen - Sætertjønna
Sætertjønna - Kløfthåen:
Kløfthåen - Styggsjøan:
Styggsjøan - Reva:
Reva - Käringsjön:
PS. Vil du se og lese om alle mine turer i Femundsmarka og Rogen naturreservat, ja så klikker du bare her. Der har jeg samlet alle turene mine i området.
