Tilbake til Otervik med packraft og telt

 

Jeg måtte få meg en tur igjen med packraft og telt og jeg tok nærmeste alternativ, vakre Vigdarvatnet.

Det var riktignok meldt både vind og regn, vindfullt på fredag ettermiddag og regn i løpet av natta. Likevel tok jeg turen fra Lindøy tidlig fredag ettermiddag.

Herlig er det å være i packraften igjen, fullastet for et lite døgn på tur. Det er nesten to uker siden sist og nå er det fine 16-17 grader i lufta og medvind fra Lindøy der jeg legger ut litt over ett.

Vinden er enda ikke kommet opp i full styrke som meldt i ettermiddag, men den gir likevel skikkelig fin drift i min retning. Jeg får en sluk bak båten etterhvert, men det gir ikke resultater på vei til Otervik, vika som fikk navnet etter en oter jeg så der på sist tur.

Jeg er framme etter en liten halvtime og setter straks i gang med å få opp leiren. Denne gang setter jeg opp teltet nærmere bålgrua, som jeg ser har vært i bruk etter at jeg var her sist. Et par vedkubber ligger igjen og det er aldri feil.

Campen er ferdig etablert med alt pikkpakk jeg har med i tretiden og snart så finner fine toner veien ut fra DAB-radioen som også denne gang er med. Ettermiddagen og kvelden kan jo bare komme.

Jeg var spent på hvor mye vinden ville komme opp i utpå ettermiddagen og jeg får snart svaret. Det går etter hvert helt hvitt utpå Vigdarvatnet og jeg er sikker på at den er opp i kuling vinden. Heldigvis så ligger campen ganske så lunt til også fra den retningen vinden kommer i fra. Den er heller ikke veldig kald i dag.

I sekstiden så roer vindene seg mye akkurat som meldt og nå kan jeg endelig fyre bålet og lage meg litt mat. Jeg har riktignok fått i meg en sein lunsj tilberedt på Cruxen, men nå blir det pølser i brød.

Jeg tar noen kast i vika med stanga et par ganger utover kvelden, men nå er det ikke liv å kjenne der. Det var mer bett på sist tur i vika.

Det stilner helt utover kvelden og det er slettes ikke kaldt. Dunjakka er nesten litt mye å ha over t-skjorta.

Med veden som lå igjen her fra forrige besøkende så kan jeg fyre hele kvelden og jeg blir sittende ved bålet til halv tolvtida. Da kommer faktisk de første dråpene, også de som meldt. Like godt da å finne horisontalen i teltet.

Jeg sover knakende godt gjennom natta og regnet som trommer mot teltduken. I sjutida våkner jeg opp og merker at regnet sakte gir seg. Værradaren på Yr forteller det samme. Det trekker østover og i vest er det ikke nedbør å se.

Jeg tar en kaffe i teltåpningen før jeg starter nedpakkingen. Det går på rutinen akkurat det etter hvert. Alt utstyr som er med har sin faste plass, men teltet tok jeg i sekken hjem og ikke i pakksekken, siden alt annet ble pakket ned innendørs mens det enda var fukt i lufta.

Litt over åtte er jeg klar og på vannet like etter. Nå vil jeg fiske meg tilbake til bilen på Lindøy.

Like etter avgang er det fisk på, men ingen størrelse å snakke om. Jeg donerer den til havørna jeg så tidligere på morgenen like over campen. Videre over vannet i lett yr så blir et ingen flere på sluken bak båten.

I det jeg nærmer meg Lindøy stopper jeg opp litt og kaster fra båten. Da er det også et par små på, men de slipper taket tett på båten begge to. Det gjør ingenting.

Litt før ni kan jeg sette kursen hjemover igjen etter nok et fint, lite døgn på Vigdarvatnet. Dette var tur nummer 13 med overnatting ute i år og packraften fikk vann under buken for åttende gang. 

Det blir fisketur til fots i morgen regner jeg med.

Prosjekt plantecelle

 

Denne uken har jeg hatt begge mine klasser i naturfag med ut en dobbeltime hver og latt kreativiteten blomstre litt i grupper.

Det er andre gang jeg forsøker denne oppgaven, første gang for et par år siden som gikk strålende da, og nå denne uken kanskje enda bedre. 

I vår har vi nemlig lært om celler og hva som finnes inni disse både i dyreceller og i planteceller. Litt også om bakterieceller. I mikroskop har vi både sett på tøffeldyr og studert planteceller bl.a. løkceller:

Løkceller

Turblogger og lærer fant på en fisketur i vår en finfin mose til nettopp studering av planteceller: 

Rundmose?

Trolig er det en art rundmose(?) vi laget mikroskoppreparat av og fikk sett nærmere på. I mikroskopet var det enkelt å se cellevegger og kloroplastene i alle fall:

Rundmose?

Oppgaven vi avslutter temaet med denne våren tok vi utendørs denne uken, nemlig å lage en forstørret modell av en plantecelle på skogbunnen i nærområdet vårt. Her var oppdraget kun å bruke naturlige og organiske materialer i modellen. Den burde være omtrent en halv kvadratmeter i størrelse.

Mange av elevene viste svært stor kreativitet i sine modeller og sprang rundt i skogen etter ulike materialer til modellene.

Jeg ble virkelig imponert av flere "arbeider" og alle ble fotografert samtidig som elevene også fikk øvd på alle celledelene og organeller som modellen skulle inneholde. Det blir nemlig en fagsamtale som vurdering i dette temaet neste uke.

Alle modellene som gruppene i de to klassene laget ble som sagt fotografert og en kollega fikk i oppdrag å velge ut en vinner i hver klasse som fikk en liten premie av naturfagslæreren. Bildet øverst i innlegget var vinneren i den ene klassen sist tirsdag. Nedenfor vinneren fra klassen som var ute i dag.

Nå konkurrerer de to klassevinnerne mot hverandre. I morgen faller avgjørelsen med premiering av beste plantecellemodell 2026.

PS. Vil du lese og se mer fra min hverdag som lærer i Haugesundskolen, ja så klikker du bare her.

Flott uke på Sørlandet

 

Snart tilbake i hverdagen etter en flott uke på Sørlandet som startet i litt gråvær, men ble avsluttet i strålende vær.

Det meste som var planlagt ble gjort av vedlikehold og de tyngste løftene ble gjennomført da broderen kom ned torsdagen. 

Et par turer på sjøen ble det også på turbloggeren der tre sei og en lyr ble resultatet av en morgentur første pinsedag og avsluttet med fire fine lyr og en sei på kveldsturen samme dag med broderen. Slettes ikke verst fangst det.

Vi fikk oss også noen fine turer i nærområdet mellom jobbeøktene i finværet. Fôrautomatene utenfor hytta hadde foruten flere meisearter bl.a. besøk av dompap, stillits og svarthvit fluesnapper. Bildet øverst viser fluesnapperen som fant tørka melormer i fuglefôret.

Besøk av kastanjeoldenborre på terrassen

Én måned er det til neste tur sørover og da for et lengre opphold.

En maiuke på Sørlandet

 

Med fire dagers avspasering til gode og noen ekstra timer også, ja så fikk jeg ordnet meg en hel uke på Sørlandet nå i mai.

Mye er gjort allerede første døgnet etter at jeg ankom i går den 18. mai. Brygga er klargjort for sommeren og 14-foteren er på sjøen allerede. Første fisketur med båt er også gjort. 5-6 lyr og og en liten torsk ble fangsten. 

To lyr ble avgitt til mine trofaste venner, et svartbakpar jeg har blitt kjent med her sør, resten ble satt tilbake, torsken også. Jeg har personlig fredet torsken her i området. 

Det blir forholdsvis rolige dager framover, men om ikke mange dagene kommer broderen nedover og da blir det litt seriøst vedlikehold som er planlagt.

Jeg reiser nordover igjen siste dag i pinsen.

Natt til 17. på Liervatnet

 

Jeg hadde et par alternativer for den siste natta denne langhelga, nemlig natt til 17. mai. Liervatnet ble valgt.

Det var meldt litt ymse av vær natt til 17. mai og utover morgenen, derfor ble Liervatnet valgt med den fine campplassen som finnes der og enkelt å lage le under tarp.

Jeg var på vannet i ellevetida fra Lier i nesten 15 graders vær og bortimot vindstille. Ikke en sjel var å se da jeg siger sørover dette fine vannet.

Rundt en halvtime bruker jeg sør til holmen i daffefart. En sluk bak båten har ikke gitt noen respons.

Campen er oppe på kort tid. Det var ikke mye pakking før denne turen, det meste var ferdig pakket fra turen på Storavatnet i starten av langhelga. Teltet var litt fuktig, men nå fikk det godt tørke her utover ettermiddagen.

Snart er dett fyr i kvistbrenneren også som er tatt med. Sekken med ved jeg hadde i baugen på packraften vil jeg vente med til kveldingen.

Lunsjen varmer jeg på kvistbrenneren og den viser seg nesten perfekt til akkurat det.

Ettermiddagen og kvelden nytes på sedvanlig vis her på holmen med podcaster, avislesing, radio og noen kast med stanga inni mellom.

Fiskestanga parkeres utpå kvelden uten resultater på land. Kun noen napp var det på lillauresluken som ble forsøkt her.

Middagen ble pølser som ble stekt på bålet som ble tent opp i sekstiden. 

Det er et voldsomt fugleliv rundt vannet her på denne årstiden og gjøken gjør sitt til levendet med sine taktfaste koko. Det er nesten for mye av det gode utover kvelden.

Etter at sola forsvinner i vest så stilner det litt og litt av i det skumringen kryper tettere på, men jeg hører likevel gjøken til nesten midnatt.

Jeg finner horisontalen i Storsylenteltet i ellevetiden, men har døra på vidt gap. Det går finfint for det er enda ingen plagsomme insekter i lufta.

Regnværet som er meldt hører jeg mot tarpen tidlig på morgenkvisten. Det er bare byger som jeg lett kan følge med på på værradaren til Yr.

Det er gjøken som står for vekkingen på nasjonaldagen, tidlig er den også. Jeg holder ut noen timer, men i sjutiden er jeg oppe og mekker kaffe på cruxen.

Jeg bestemmer meg for å prøve å komme tørrskodd tilbake til bilen på Lier mellom noen regnbyger. Det klarer jeg ikke. Noen hundre meter fra land i vei nordover igjen på morgenen, så plasker det ned og det stopper ikke heller. 

I det jeg subber i land ved bilen, så er jeg om ikke våt som ei katte, svært nær. Halvveis over vannet så begynte jeg å kjenne regnvannet som nådde gjennom og jeg satt til slutt i en vanndam i båten. Vel, jeg skulle jo hjem, så da betyr slikt lite.

Knappe 7 grader er det i lufta da jeg kjører opp bakken fra stranda på Lier. Denne turen gikk så og si som forventet. Regnet i formiddag var jo meldt så det kom ikke som noen overraskelse.

Dette var den 12. turen med uteovernatting i år og den syvende turen der packraften ble benyttet. Nå pakkes det om i heimen. Det blir tur ned på Sørlandet allerede i morgen for en uke der. Det gledes.

To netter på Storavatnet i Tysvær

 

Turen opp i Etnefjellene med el-sykkel og packraft gikk ut pga. usikre værmeldinger, men tur ble det uansett før 17.-maihelga.

Med fridager både torsdag og fredag denne uka så måtte disse utnyttes selv om Etnefjellsturen utgikk. Storavatnet i Tysvær med avgang fra Sandbekken ble turmålet. Frank kunne bli med og det er alltid hyggelig.

Jeg er klar for avgang litt over klokka tre onsdag ettermiddag, etter at jeg kom meg fra jobb en liten time før tenkt. Frank var enda ikke kommet og jeg satte igjen hele fire sekker ved han kunne ta i kanoen som han har motorisert.

Jeg har kommet meg 200 meter ut på vannet da jeg med ett kommer på at jeg har jo glemt flagget som var tenkt plassert i baugen på båten. Godt jeg ikke var kommet lenger. Enda viktigere var det kanskje at jeg også holdt på å glemme voksenbrusen. Både flagg og voksenbrus kom endelig med.

Det er fin temperatur, rundt 13 grader, og lite vind å snakke om. Jeg har god framdrift nordover dette langstrakte vannet. I nordøst ser jeg mørke skyer og halvveis omtrent på vannet så kommer regnværet. Det plasker ned en periode der og jeg blir søkke våt på overkroppen.

Jeg tar landkjenning rund en kilometer fra der vi har avtalt å ha campen, rett og slett for å se om jeg kan finne litt le for regnværet under noen furuer.

I det regnet gir seg litt er jeg i båten igjen for den siste etappen mot Svinaliholmen vi vil ha campen på denne turen. Framme så er jeg snar med å få opp teltet og gjøre campplassen klar for Frank når han vil ankomme. Rundt to timer har jeg brukt fra Sandbekken og nord til Svinaliholmen. Jeg har med Storsylenteltet på denne turen og jeg gleder meg til å ta det i bruk igjen.

I sekstiden ser jeg motorskipet til Frank dukke opp lenger sør i vannet og snart har han landkjenning han også på holmen. 7 sekker ved har han fraktet med seg i kanoen. Snakk om god ballast.

Frank har tatt seg tid til å fiske på veien og har dratt inn flere ørreter, deriblant noen større eksemplarer som ville vært svært så fine hadde de ikke vært så vinterslanke. De hadde glatt passert halvkiloen med en god sommer i magen.

Vi skal klare oss med ved, det er sikkert. Litt kan vi også finne i skogen her skulle det røyne på akkurat det.

Like etter at Frank er ankommet og fått opp telt og utstyr får vi også opp hver vår tarp over campen. Det er meldt litt regnvær de kommende dagene og her på denne campplassen så er det gode tarptrær til formålet.

Da kan kvelden bare komme og det gjør den jo også selvsagt. Vi har finvær hele kvelden til endes.

Nærmere midnatt etter timesvis med bålfyring så finner vi våre respektive telt og er snart i drømmeland.

Det er typisk at turbloggeren er først på beina på himmelsprettdagen. Frank ligger litt utpå som vanlig. Fyr i bålet blir det kjapt i allefall og første kaffekoppen kan snart nytes.

I titiden så legger vi fra land begge to og tar turen inn mot fastlandet. Vi har sett oss ut et tjønn ikke langt unna som vi vil besøke med fiskestenger. Et par timers tur ser vi for oss med dagstursekker på ryggen.

Vi får oss en aldeles flott tur i et virkelig spennende landskap på vei til tjønnet. Noen dråper i lufta er det riktignok, men ingenting som ødelegger den fine turen.

Noen fiskefangster er det ikke å berette om fra turen til det bortgjemte tjønnet, men vi er alikevel enige om at turen, nei den var virkelig ikke bortkastet.

Tilbake på stranda der båtene var parkert, så kommer det et skikkelig regnvær. Jeg har akkurat komme meg ombord, mens Frank blir igjen på land for å ri av været der. I regnvær rett i mot og litt stri vind så blir det en virkelig kjølig overfart tilbake til camp for turbloggeren. 

Jeg er ikke sen om å få fyr i bålet under tarpen da jeg er tilbake i campen. Bra gjennomvåt ble jeg den lille halvtimen båtturen tok i regnværet.

En halvtimes tid senere ankommer Frank med motorskipet og da har regnværet gitt seg. Det er middagstid i leiren.

Utpå ettermiddagen så blir det skikkelig avslapning. Vi har ingenting annet å gjøre enn nettopp å fyre bål, drikke kaffe, litt voksenbrus og fiske fra campen.

Vi ser ikke et menneske på hele turen og det usikre været er nok en av årsakene til at ikke andre har tatt turen på dette fine padlevannet. Ikke noen hyttefolk er heller å se i båt på vannet.

Det er et rikt fugleliv i området og vi ser silender på vannet og over oss ser vi også nøtteskriker, i tillegg ser vi låvesvaler som jakter insekter over vannet. Et lurveleven fra mange meiser hører vi inne fra skogen. Havørna er også over oss.

Igjen er det turbloggeren som er først oppe og fyrer bålet. Vi har rikelig med ved igjen så det er bare å fyre i vei.

Frank dukker ut av teltet en times tid etter at bålet er fyrt opp. Han får varmt vann til kaffen i det han setter seg i campingstolen.

I halvtolvtida er vi på vannet med kurs sørover og tilbake mot Sandbekken der bilene er parkert. Én sekk med ved er med tilbake og fungerer fint som ballast i kanoen til Frank.

På tilbaketuren så blir det 3 små ørreter på undertegnede, og det er også hele fangsten totalt disse dagene. Frank derimot mistet etter hvert tellingen på antall, men anslår kanskje nærmere 20 totalt. Det er slettes ikke verst!

Turen sørover går veldig greit og vi har en periode også litt medvind. En regnskur treffer oss også på vei sørover og det er litt surt en periode der.

Litt over ett kan vi gå i land på den fine stranda på Sandbekken etter to aldeles fine netter på tur her på Storavatnet. Det er like folketomt på Sandbekken som da vi la i vei herfra for to dager siden.

Vi vil se om vi ikke kan gjenta en tur hit en helg til høsten. Det er slettes ikke feil sted for en helgetur her nemlig.

På vei hjemover kan jeg se tilbake på utenatt nummer 10 og 11 i år. Packraften fikk vann under buken for sjette gang i år.

Det blir en overnattingstur til denne uka. Da får et annet vann besøk av turbloggeren med packraft og telt. Flagget må også med da, på selve nasjonaldagen.