lørdag 21. november 2026

Med Ally i minusgrader på Liervatnet

 

Med nærmest blikk stille vær meldt og fremdeles isfritt så var det nødt til å bli tur til vanns igjen med gapahuken som bolig.

Gjennom arbeidsuka har jeg vært spent på om det ville være isfritt denne helga, for jeg hadde fryktelig lyst på en ny tur til vanns. Denne gang med Allykanoen. Den har også plass til mye ved, for det skulle bli minusgrader!

Det er så vidt det er en plussgrad i sola i det jeg legger i fra stranda på Lier i Sveio. Hele seks sekker ved er båten lastet med, samt to sekker kjøpekvist. Jeg vil ikke fryse særlig på denne turen i alle fall.

De større vannene på Haugalandet er fremdeles isfrie i det helga starter. Den naturlige høstfullsirkulasjonen i vannmassene er ikke helt ferdig i de dypere og større vannene, så isen har ikke startet isleggingen ennå her. Så også på vakre Liervatnet der jeg snart er framme på holmen og kan reise campen. Turen sør til holmen gikk radig da jeg brukte packraftåra på turen,

Jeg rakk ikke fram før sola hadde gått ned bak skogen i vest, men jeg jobber på med å få alt på plass og snart kan jeg senke kroppen ned i campingsstolen og ta helg med fyr i bålgrua. Temperaturen har falt under null allerede.

Med seks sekker ved med på denne turen så har jeg rimelig bra med ved som bør holde også til et morgenbål. Som sikkerhet har jeg kjøpekvist med til kvistbrenneren skulle det bli behov for den. Det er kun på ved matlagingen på turen er tenkt. Gass har jeg ikke med på denne turen.

Det er pølser til middag denne fredagskvelden som blir tilberedt på grillrista på bålet. Helt utmerket måltid det.

Det blir ikke gjort mye sjau utover kvelden og fiskestanga forblir urørt. Den var i bruk på overfarten hit i ettermiddag, men det var nok litt for optimistisk akkurat det.

Mørket kommer fort på denne tiden av året og jeg oppholder meg så tett på bålet jeg klarer. Den gode mobildekningen her utnyttes for det den er verdt og jeg får med meg både Dagsrevyen og Nytt på nytt via skjermen.

Jeg har ikke noen dedikert vintersovepose til kalde minusgrader, men jeg løser den biffen greit, med to soveposer, der den brede sommersoveposen utgjør den ytterste og 3-sesongposen innerst. På godt og isolert liggeunderlag sover jeg som en stein gjennom natta.

I halv åttetida er det fyr i bålet igjen på morgenen og dagen kan starte etter en god natts søvn. Det er et par minusgrader i lufta på holmen og frostrøyken glir over vannflaten forbi campen.

Det er faktisk fisk som vaker i frostrøyken kort fra campen og da frister det til noen kast med stanga. Problemet er jo selvsagt at multifilamentsnøret på snella er frosset. Det blir ikke lange kastene da.

Morgentimene nytes til bålknitteret og noen kaffekopper. Det er lite liv i skogen rundt vannet, men en meiseflokk er innom holmen en tur og lager litt liv. Alltid trivelig det.

Jeg vil vente på sola før jeg pakker ned campen og setter kursen nordover igjen mot Lier. Mulig vil den gi bitte litt varme. I avisa leser jeg at det har regnet i Haugesund i natt og gitt spinnglatte forhold. Her har det ikke kommet en dråpe.

I det de første solstrålene treffer skogen i vest, så starter jeg å pakke ned campen. Gapahuken er full av rimfrost og den ruller jeg bare sammen og stapper ned i Biltemaposen sammen med presenningen jeg har hatt under. Det må henges opp når jeg kommer hjem uansett.

Litt over ti er Ally klar for en kald tur nordover. En kald, tåke har lagt seg over vannet mot nord ser jeg. Jeg knepper godt igjen. Det kan bli en hustrig overfart.

Med lettere båt i dag enn i går så er det et høyere tempo som kan holdes nordover Liervatnet. Her og der ser jeg fisk i overflaten faktisk. Det er ganske sikkert røya. Ørreten er ikke så glad i kaldværet som har lagt seg over distriktet i disse dager.

Det er en nesten magisk padleopplevelse turen nordover vannet i tåka som skjuler landskapet rundt. Utrolig fascinerende!

Snart dukker stranda på Lier opp i tåka og jeg kan runde av denne flotte overnattingsturen. Det gikk akkurat som planlagt, en herlig og kald tur, men jeg frøys aldri.

Det går faktisk an også å ta en kanotur selv i minusgrader. Jeg tror det er første gang jeg har gjort nettopp det. Termometeret viser minus halvannen grad da jeg starter bilen og setter kursen hjemover etter uteovernatting nummer 40 dette året. Fortsetter finværet så kan det trolig bli et par til før jula ringer inn. Allykanoen var på vannet for 3. gang i år.

Tur blir det nok i morgen også, men da til fots og med kvistbrenneren medbrakt. Fiskestanga blir nok også med.

søndag 15. november 2026

Karikloven i Kodlesund

 

Jeg har besøkt denne fascinerende hula flere ganger de siste årene og i høst oppdaget jeg at det er knyttet et gammelt sagn til nettopp denne hula på Vigdarvatnet i Sveio.

Det er ganske enkelt å se at hula er dannet av en kjempestein som må ha løsnet fra fjellet og falt ned i Vigdarvatnet i Kollesundet vest for Fjon.

Foto: Frank Bergtun

Sagnet om hula i Kollesundet som egentlig heter Karikloven, forteller:

"Det var i farne tider langt attende, då dyra måtte gjetast i utmarka. Dei måtte vernast mot udyr, som det var styggeleg mykje av, og dei måtte gjetast så dei ikkje kom innpå dyrka mark, for det var smått med smalafrie gjerde den tida. Difor var Kari i utmarka ved Kodlesund og gjette sauer og kyr. Og alt gjekk godt, til det ein dag gjekk heilt gale. For ein dag vart Kari overfalt av eit voldsomt torever og regnskyll, og difor søkte ho ly under ein stor heller i stranda ved Kodlesund. Men det skulle Kari altså ikkje gjort. For medan ho stod under denne helleren i ly for veret, slo lynet ned og splintra fjellet, slik at steinblokka som lagar karikloven, losna og tok Kari med seg i fallet. Så under denne kjempeblokka i Kodlesund skal Kari liggja, og derfor har karikloven fått namnet sitt, etter det segna seier."

Foto: Frank Bergtun

Det finnes flere slike sagn om severdigheter på Vigdarvatnet, også om hvorfor denne fine, lille innsjøen heter nettopp Vigdarvatnet, men det får bli til en annen gang. Er du på tur på vakre Vigdarvatnet, ja så er et besøk i nettopp Kollesundhula, eller rettere sagt, Karikloven et must!

Kilde: Segner på Vestlandet

Frank Bergtun har også fotografert bildet øverst i blogginnlegget.

PS. Jeg har vært et utall turer på Vigdarvatnet. De fineste har jeg samlet her på bloggen.

lørdag 14. november 2026

Medio november

 

En forkjølelse til tross så måtte jeg ut på en luftetur i formiddag med fiskestanga denne lørdagen midt i november.

Etter flere dagers forkjølelse, en febernatt midt i uka og hjemme fra jobb i går så tok jeg likevel en tur ut i formiddag i det småsure novemberværet. 

Det var faktisk ganske så stille vær der jeg tok turen i et forsøk på å lure røya. Vel, jeg så røye helt inne ved land, men lure noen, det gikk ikke. Derimot var det en ørret på rundt fire hekto som tok på Aura flakesluken.

En time senere mistet jeg en tilsvarende fisk, uten at jeg så hva det var. Det ble gode to timers fisketur i vekslende vær i dag. 7 grader da jeg gikk fra bilen, 8,5 da jeg var tilbake og rullet hjemover igjen. Lufteturen gjorde godt. Ny tur i morgen er planen.

Alle fine overnattingsturer på kartet

 

Nå er turkartet oppdatert med alle fine overnattingsturer som er beskrevet på bloggen.

De aller fleste overnattingsturene jeg har hatt i telt, gapahuk, i koier eller hytter, ja til og med kajakkpadling i Polen finnes nå på turkartet jeg har her på bloggen.

Der kan du zoome inn på kartet og klikke på turmarkeringen du ønsker og finne lenke til blogginnlegget der turen er beskrevet.

PS. Jeg har tidligere hatt et samarbeid med Fjellforum der jeg har registrert mange av turene mine i Fjellforums turkart. Det ble lagt ned tidligere i år. Derfor har jeg nå fått opprettet mitt eget kart her på bloggen.

søndag 8. november 2026

Retur til Krossneset med packraft og gapahuk

 

Denne novemberlørdagen ble det igjen et besøk på Krossneset på Vigdarvatnet, men nå ble det overnatting i gapahuken.

Jeg er så vidt hjemom etter jobbtur til Olalia for å laste båten og litt mat inn i bilen før kursen settes nordover mot vakre Vigdarvatnet igjen. Akkurat slik jeg gjorde forrige lørdag.

Denne gang vil jeg nemlig ta natta i den fine gapahuken jeg gikk til anskaffelse av i vår. Det er ikke meldt noe nedbør og det skal bli herlig å ligge ute en kald novembernatt i frisk luft. Båten er også lastet med hele tre sekker kjøpekvist + en halv en fra sist helg. Da kan det fyres godt i kvistbrenneren.

Jeg har også med meg buesaga igjen. Den kan komme til nytte hvis jeg vil fyre litt ekstra. Jeg har nemlig tenkt å ta natta ytterst på Krossneset, på campplassen jeg fant sist helg på vei hjem da.

Frank som jeg har avtalt å treffe på tur i dag er allerede på vannet der ute et sted og i det jeg kommer klar av "Japan" så skimter jeg etter hvert en packraft som forsvinner bak "Australia" lenger øst. Det er nok ganske sikkert Frank, for det var bare hans bil som sto parkert på Lindøy da jeg la i fra der.

Det er knapt et vindpust å spore da jeg legger til land ytterst på Krossneset og starter lossingen av utstyret. I det jeg har fått båret alt opp til campplassen så er også Frank i land. Han er bare på dagstur i dag, men det blir hyggelige timer i campen inntil han legger kursen tilbake mot bilen igjen ved solnedgang.

I halvfemtida så er det fyr i kvistbrenneren og den deilige varmen fra den er kjærkommen for nå kryper temperaturen nedover mot frysepunktet. Det er godt jeg har nok kvist med og i tillegg har jeg også samlet en del ved så jeg kan fyre i bålgrua her også.

Det stilner helt utover kvelden og stillheten nytes til fulle der kjøpekvisten i kvistbrenneren lyser opp campen. Snart fyrer jeg også opp i bålgrua.

Det blir ikke seine kvelden på turbloggeren, akkurat som sist helg. Det ble riktignok mer søvn sist natt enn jeg hadde forrige natt på Olalia, men likevel så er øyelokka skikkelig tunge lenge før ni denne lørdagskvelden.

I åttetida er det fyr i kvistbrenneren igjen og kaffevannet er snart på kok. Det er herlig å nyte en kaffekopp i det flotte novemberværet som denne søndagen fremviser. Det er blikk stille på vannet.

Snart er det god fyr i bålgrua også og varmen derfra jager den kjølige morgenlufta bort fra campen. Det må ha vært ned mot frysepunktet i morges.

Det har vært noen sporadisk vak utpå vannet ikke langt fra campen mens jeg har vært her og da det plasker kort fra land igjen nå på morgenen, så blir det en liten fiskeøkt fra tuppen av neset.

Fiskingen til nå er resultatløs som turen over i går også var med sluk bak båten. Det er nok helt på tampen nå, selv om Frank fikk en liten tass utenfor Tveitaskog i går kunne han fortelle. Jeg vil ha sluk bak båten på hjemveien også, men det blir nok siste fiskeri på denne turen.

Halv tolv er båten pakket og klar og jeg siger snart utover den blanke vannflaten som speiler novemberhimmelen. Det er helt magisk!

Jeg svinger østover langs Krossneset med en 18 grams Aura Flake langt bak båten. Den røde og kobberfarga sluken er siste forsøk på denne turen.

Omveien tilbake til bilen ved Lindøy tar meg rundt speiderøya "Australia". Der på øya er det fin camplass, men nok godt brukt. Fin plass for tur med hengekøye er det i alle fall der.

I det jeg vender kursen vestover igjen så får jeg en svak, svak bris i ryggen. I det jeg nærmer meg sundet mellom Lindøy og "Japan" så kan jeg snelle inn sluken og konstatere at på den turen her, ja så ble det ikke et napp en gang.

Det er helt stille også på snuplassen ved Lindøy da jeg klatrer i land. Knappe 7 grader leser jeg av temperaturen i det jeg starter bilen og setter kursen mot Haugesund etter igjen et herlig, lite døgn på vakre Vigdarvatnet. Det var virkelig artig å forsøke den fine campplassen på Krossneset. Den vil nok besøkes ved en senere anledning, men trolig ikke før ut på vårparten når sola står litt høyere på kvelden. Da kan det bli fint der vestvendt som den plassen er.

Denne turen gav meg den 39. utenatta dette turåret. Packraften ble benyttet for 22. gang i år. Hva det kan bli til neste helg, ja det får været nesten avgjøre.

PS. Jeg har vært et utall turer på Vigdarvatnet. De fineste har jeg samlet her på bloggen.

Andre turen til Olalia denne høsten

 

Første fredagen i november er skoledagen slett ikke over klokka to. Det bærer til fjells igjen nemlig, til Olalia for andre gang denne høsten.

Halv fire legger valgfagklassen på 10. trinn i vei fra parkeringsplassen på Oppheim i Ølen. Alle har tatt litt av fellesmaten med i sekkene sine. Det blir nemlig taco til middag i kveld.

Det er igjen fantastisk vær denne ettermiddagen, men det er rimelig kjølig i skyggen. Sola varmer bitte litt enda.

Per Andreas legger seg framme i tetgruppa som vanlig og turbloggeren helt sist. Dette er vanlig prosedyre på disse turene.

Det er fint driv på gjengen innover på grusveien og turbloggeren har nesten problemer med å holde tritt.

I bakkene opp forbi rødekorshytta sprekker feltet, men det gjør ingenting. Det blir en timinutters stopp oppe ved de fine steinbenkene før vi skal ta fatt på strekket forbi det lille vannet Toska.

Det blir noen selfier ved steinbenkene der vi nyter de siste solstrålene denne novemberdagen. Snart er vi i vei igjen og nå er det bare å holde sitt eget tempo innover til hytta sier Per Andreas til gjengen.

Turbloggeren legger seg bakerst innover og får selskap av to kjekke jenter i det vi passerer et blankstille Ongelsvatn. 

Endelig ser vi hytta der nederst i bakken. Per Andreas har fått inn de først ankomne og det er lys i hytta. En time og tjue minutt tok det baktroppen å komme inn. Det er helt innafor det.

Det går ikke lang tid før middagsgruppa er igang med tacotilberedelsene og i halv sjutida er tacoen servert. Det går ned på høykant. Vi må huske på enda mer kjøttdeig neste gang noterer vi oss.

I nitida avholdes den tradisjonelle quizen og der er det Theo og Oskar som faktisk vinner begge quizrundene. Veldig bra! Ved bålpanna utenfor så er det flere som finner varmen rundt den utover kvelden og nyter den klare stjernehimmelen som viser seg fram der oppe. Klokka tolv er det helt knyst på rommene.

Turbloggeren er først opp på morgenen i sekstida og får tatt første kaffekoppen helt i einsemda. Herlig! Theo og Oskar er tidlig oppe for de skal rekke håndballkamp i Kristiansand og blir hentet tidlig på Oppheim. 

I åttetida så er alle på beina og får i seg medbrakt frokost. Snart er det klart for avgang vestover igjen etter at Per Andreas har tatt den siste sjekkrunden.

Et fantastisk flott seinhøstvær vandres det hjemover i mot Oppheim. Det er iskaldt i skyggene og sikkert minusgrader der. I novembersola derimot kjennes ennå litt varme.

Det er helt vindstille på turen vestover og lærerne nyter turen helt bakerst i gruppa. Elevene har fått beskjed om at de kan holde det tempoet de vil tilbake igjen. Er bussen kommet kan de bare gå ombord.

Bakerst så får også lærerne evaluert turen, en tur som rangeres som en av de aller fineste vi har vært på med ungdommer til Olalia. Alt gikk som planlagt, ja helt som smurt.

Bussen er kommet godt før tida og alle er snart om bord. Nå er det et par uker til gjengen ses igjen på valgfaget og da er det førstehjelpskurs. Deretter starter avspaseringsperioden fram til vinterferien. Neste overnattingstur med denne gjengen blir utpå vårparten er planen. Da i telt, lavvo, hengekøye eller under åpen himmel om noen vil.

PS. Vil du se mer fra min hverdag som ungdomsskolelærer, ja så klikker du bare her.