Nytt telt er kjøpt og i hus i dag, et Helsport Reinsfjell Pro 2. Teltet er noe jeg nok for lenge siden burde ha anskaffet meg.
Jeg er utrolig fornøyd med teltet jeg har brukt i snart 10 år nå, nemlig et Helsport Reinsfjell SL 2, altså superlight-versjonen av det som ankom i dag. SL-teltet har jo selvsagt noen svakheter i utgangspunktet det, men summa summarum, ja så er jeg likevel svært fornøyd med den teltmodellen.
Versjonen av SL-teltet jeg har per nå, er brukt siden sesongstart i 2019 (2018-modell) og det er ikke å komme utenom at årene begynner å vises litt gjennom noe slitasje. Bardunene byttet jeg bl.a. sist høst. Et hull i stangkanalene til hver av de gule, korte, stengene er også noe som er kommet de siste sesongene. Også en revne i bardunfestet på den ene kortsiden er oppstått sist sesong.
Noe av den slitasjen jeg har hatt på SL-teltet kunne jeg nok unngått ved å la være å bruke det teltet når det ikke var nødvendig, nemlig på kano- og packraftturer de siste årene. I grunnen helt bortkastet bruk av et dyrt SL-telt. Derfor burde jeg jo ha brukt et annet telt til den bruken og da gjerne et med samme form og funksjonalitet, som Pro 2-teltet som ankom i dag. Jeg er nemlig veldig glad i de mulighetene utformingen av dette teltet gir.
Det er ganske nøyaktig ett kilogram i vektforskjell på de to teltutgavene. Den ekstra kiloen merkes ikke noe til når packraften eller kano brukes som transportmiddel. En kilo mer i ryggsekken på fottur derimot er mer merkbar og greit å slippe, og da er SL-teltet på 2,4 kilo helt greit. Pakkevolumet på Pro 2-teltet er heller ikke mye større enn SL-teltet.
Det var meldt finfint vær fredag og lørdag, men på søndag skulle det bli et væromslag. Jeg tok likevel sjansen på en liten helgetur.
Jeg kommer meg fra jobb litt over tolv fredag. En gunstig timeplan i år er til hjelp når turfeberen raser. Ja, for jeg måtte utnytte denne helga til tur og nå så det fint ut i kjente nærfjell også. Lite vind og fine temperaturer.
Tanken var å besøke samme teltplass jeg og Frank hadde sist september i strålende høstvær. Nå var det meldt strålende vårvær, men bare til og med lørdag. Frost var også meldt. Derfor var det Viking 600-posen jeg pakket med meg i sekken på denne turen. Den tåler noen grader under null.
Hadde det ikke blitt fjelltur denne helga, ja så ville det nok igjen bli en tur til vanns med teltliv og bål. Nå ble det heldigvis fjelltur og været som møter meg da jeg legger i vei er helt greit. Litt overskyet og nesten vindstille. Kanskje en svak, svak bris i ryggen i det jeg legger over de flotte kloppene på myra rett etter start.
Turen over stormyra ville nok ikke vært ille selv uten kloppene, for det er skikkelig tørt i terrenget.
Det ser også ut til at jeg får fjellet rimelig for meg selv. Det var nemlig ikke mange bilene på parkeringsplassen da jeg ankom i sta. To biler bare, og på vei over stormyra, hører jeg den ene starter opp og legger i vei nedover. Det er altså ikke folksomt her oppe.
Det er kneika opp forbi fossen som er den tyngste biten på turen innover og oppover. Den går helt fint også denne gang, som i høst. Formen må sies, er ganske ok.
En mening også med denne turen var jo å få testet formen, men også føttene. Jeg har i et års tid hatt noen fotsåleproblemer jeg ikke finner helt ut av. Føttene kan brukes, men det er noe som ulmer inne i begge fotsålene.
Det blir en liten sittepause ovenfor fossen, ved den store steinen der. Fem minutter stopp, men jeg tar ikke av sekken her.
Våren er ikke kommet veldig langt her oppe, men isen er gått på alle vannene i dette området vet jeg.
Ved utoset til vannet jeg skal rundt, der hiver jeg av sekken en liten stund. Apropos sekk, ja så er den helt ny og på jomfruturen i dag.
Det var turkompis Frank som fant denne på tilbud i høst. Han var nemlig på jakt etter en litt mindre sekk til helgeturer. Den fristet turbloggeren også, og da ble det slik. Ny sekk i hus. En Osprey Rook 65.
Sekken overbeviser allerede. Knallgod bærekomfort og romslig til en 65 liter å være synes jeg. Gode festemuligheter utenpå sekken er det, samt store åpne sidelommer. Sekken har også en lav egenvekt. 1,7 kg og det er over halvkiloen lettere enn Helsport-sekken jeg har brukt det siste tiåret, med samme volum.
Etter vanningspausen ved utoset, så fortsetter turen oppover og oppover. Jeg har sett fjelltoppen min på avstand lenge nå og jeg ser bra frem til å komme fram. En liten halvtime til, så er jeg der.
Teltplassen er like fin som da jeg forlot den i høst, sammen med Frank. Og nå bryter også sola gjennom skyene. Det blir en flott ettermiddag.
Teltet er oppe før klokka er halv fem og perfekt plassert på den myke gråmosen som vokser her. Det er nesten som jeg ikke hadde behøvd liggeunderlag, for mosen her er som en myk madrass, tørr og fin.
Ettermiddagen, etter at en stor porsjon real turmat er fordøyd, så er det avslapning som står i fokus. Fisketuren får vente til i morgen tenker jeg. Det blir bok og podcast utover kvelden mot solnedgang.
I det sola forsvinner i havet langt mot nordvest, ja så kjenner jeg kulda komme krypende. Det er meldt minusgrader til natta. Likevel så sover jeg hjertelig godt med begge teltdører på vidt gap. Det er helt vindstille på fjelltoppen min, her nesten 800 meter over havet.
Da jeg satte opp teltet i ettermiddag, så måtte jeg vinkle det litt mer mot nordvest enn hva jeg hadde det i høst, sist her. Da var nemlig solnedgangen i halv åttetida. I kveld gikk sola ned nærmere halv tid, og da litt lenger mot nord i horisonten.
Det er en uslåelig utsikt jeg har fra teltet og det blir stjerneklart hele natta.
Jeg sover virkelig godt gjennom natta, noe nok den kalde lufta er årsaken til. Jeg liker å ha det kaldt når jeg sover.
Det er kaldt på morgenkvisten også da jeg gløtter på øynene og er en tur ut for å lette på trykket.
I det sola forlater horisonten i øst, over Bordfjellet der, så er dagen begynt også for undertegnede. Morgenkaffen tas i teltdøra med utsikt.
At det har vært kaldt i natt beviser også islokket i Crux-kjelen. Over en centimeter tykt islokk er det før det smeltes om til varmt kaffevann.
Når sola treffer teltet så flytter jeg ut på kjøkkensteinen på sørsida av teltet. Der treffer solstrålene godt nå på morgenkvisten.
Utpå formiddagen blir det en liten fisketur i nærområdet og jammen blir det ikke en finfin ørret nå også, akkurat som i høst, i samme vann.
Den fine ørreten var noe mindre enn den største i høst herfra og denne også får svømme ut igjen der den kom i fra. Kanskje tar jeg den igjen til høsten?
Tilbake i camp, så blir det ikke gjort veldig mye. Det er fint og tørt i terrenget så jeg rusler litt rundt i crocsene og fotograferer med mobilen.
Jeg ser verken noe til rypesteggene jeg hørte i natt, eller noe til orrfuglene jeg hørte lenger nede i lia. Der var det nemlig en orreleik i natt.
Det blir også en skikkelig god middagslur i teltet på ettermiddagen. Foruten den fine ørreten i dag, så var en annen fin naturopplevelse kongeørna jeg så på ganske så nært hold. Den fløy opp kanskje bare 50 meter i fra meg. Noen ravner var etter den med en gang den la seg på vingene.
På denne turen tok jeg med en bok også, og det er finfint å sitte ute på ettermiddagen å lese. Boka fikk jeg donert av kollega Jim på jobb. Takk for den. Den må bli med på neste tur også, for jeg ble ikke ferdig med den.
En litt kjølig trekk er litt av og på utover ettermiddagen og da er også dunjakka som er med, god å ha.
I solveggen utenfor teltet viser termometeret opp i mer en 20 varmegrader en liten periode. Det er ikke verst.
Jeg har oppgradert turlysutstyret som alltid er med i sekken på slike turer. På Biltema fant jeg en bitte liten lykt som ikke veier mer enn 30 små gram. Den lyser godt. Foruten den så er også en ny, liten hodelykt anskaffet og den tikker inn på 64 gram. Det er den beste, lille hodelykten jeg har hatt til nå i alle fall.
I kveldingen ser jeg skylaget i vest som nok kommer med væromslaget som er meldt. Vinden skulle også øke på utover natta. Det blir spennende å se i morgen tidlig hvordan været er.
Jeg rydder og pakker litt av det jeg ikke behøver på natta. Fiskestanga ble ikke mye brukt på denne turen og den pakkes også sammen før jeg tar kvelden. Nå sipper jeg igjen døra mot sør for det er der været som er meldt vil komme i fra. Motsatt dør har jeg åpen en stund utover natta.
Joda, jeg hører været, og vinden rister i teltet utpå natta. Det her kan bli friskt tenker jeg og sover noen timer til.
I sjutida er jeg likevel oppe og starter nedpakkingen. Det er yr og tåke som blåser over fjelltoppen min. Det er skikkelig hustrig og iskaldt på fingrene da jeg tar ned teltet. Det blir fort "naglabet" som de sier her jeg bor.
Jeg visste jo at været ville komme, så jeg er derfor tidlig avgårde, egentlig som planlagt. Den første kilometeren har jeg vinden og tåka i ryggen, men så svinger jeg vestover og får den rett fra sida. Det er ikke til å unngå å bli fuktig. Jeg har nemlig droppet vanntett jakke på denne turen, men det er ikke langt ned så det gjør ikke noe.
Det blir en kort drikkepause ved den store steinen, før jeg setter utfor forbi fossen og nedover brattene der.
To biler står på parkeringsplassen da jeg ankommer, der den ene er min. Med andre ord heller ikke folksomt i fjellet i dag.
I det jeg pakker i bilen og får på meg tørt tøy, ja så kan jeg været til tross i dag, se tilbake på en fantastisk fin sesongåpning av fjelltursesongen her lokalt. Jeg traff virkelig godt på været som var meldt, og jeg kom meg ned også fortere enn svint i gråværet i dag. Det var ikke særlig trivelig der oppe på fjelltoppen i morges.
Sekken som var med for første gang fungerte helt oppskriftsmessig. Startvekta var på 18 blanke kilo og den satt som spikret på ryggen. Skikkelig god bærekomfort og det der var et virkelig godt kjøp.
Seks overnattinger på tur til nå i vår. Det blir kanskje en og annen kommende helg også. Da er det langhelg. Været som er meldt er ikke veldig positivt, men hva det blir til av tur da, det får jeg vente litt med enda.
PS. Klikker du her finner du de aller fineste turene mine i Etnefjellene.
I dag var vi særdeles heldig med været da vårens planlagte lille sykkeltur gikk av stabelen for valgfagklassen jeg underviser.
Med kollega Per Andreas først i følget så la turbloggeren seg sist bak elevene på rundturen som tok pausen på toppen av Vardafjell. Her var det panoramautsikt over Haugesund og store deler av nabokommunen Karmøy og utsikt helt til Utsira i vest i dag.
Det var altså ikke feil å ta en sykkeltur med valgfagklassen i dag, akkurat som halvårsplanen vår la opp til. Neste uke går ut pga. prøvemuntlig eksamen på gjengen.
For turbloggeren derimot, blir det ny sykkeltur i morgen med klassen på 9. trinn, men da opp i Djupadalen for å se etter leirplass til overnattingsturen om to uker.
PS. Vil du se mer av hverdagen min som lærer i ungdomsskolen i Haugesund, ja så klikker du her. Der finnes det nå over 100 blogginnlegg!
Med det stille været som var meldt for 2. påskedag, ja da sa det seg fort sjøl. Packraften skulle få vann under buken igjen.
Litt før ni denne siste av påskedagene glir jeg stille utover den blanke vannflaten knappe halvtimen hjemmefra. Ikke et vindpust og det var ni grader i lufta da jeg gikk fra bilen ikke langt fra vannet. Det er meldt fint vær i dag, men det er godt overskyet under hele turen.
Jeg har kurs for en av de nære villmarksperlene jeg vet om her på Haugalandet. Jeg har vært her både i kano og packraft tidligere og også forsøkt isfiske her. Da ble det både røye og ørret på isen.
Det er et symfoniorkester av et fugleliv i trærne langs land. Mye meiser hører jeg tydelig og linerla helt nede i vannkanten er ivrig opptatt med kurtisen.
Langs vestbredden følger jeg land ganske tett og her får jeg villmarksfølelsen i det jeg tydelig padler forbi en orreleik som ikke er avsluttet for dagen ennå. Jeg er trolig ikke mer enn 50 til 100 meter unna, men jeg ser de ikke, hører bare den karakteristiske klukkingen og hvesingen. Myra de spiller på er nok like over en liten høyde kort fra vannet.
Før timen er gått har jeg allerede fire ørreter ombord. Alle er tatt på grunt vann der jeg har kastet på vak.
Ikke så lenge etter er jeg i land for et kaffekok. Den er genial den Cruxen fra Optimus jeg anskaffet for mange år siden. Den tar lite plass i sekken.
Fra land under kaffepausen blir det også fisket litt og da jeg legger i fra land igjen etter en times landkjenning, ja da kan jeg til nå bokføre 7 ørreter. Alle tas opp som kultivering her.
På returen mot bilen igjen så legger jeg kursen innom viker og bukter, øyer og holmer i vannet. Dette vannet er nemlig ikke veldig stort, men artig å padle likevel nettopp på grunn av alle holmene og skjærene i vannet.
Jeg har en svak, svak bris i ryggen den siste halvtimen tilbake mot bilen og det er blitt lenger mellom nappene. Likevel kan jeg loggføre en siste liten ørret på turen i dag. Da er jeg oppe i åtte stykker til sammen. Den største ville vel kanskje bikket 250 gram hadde jeg veid den.
I det jeg pakker inn i bilen igjen, så kan jeg notere meg for den 6. turen i packraft i vår. Jeg har et uttalt mål om å minst tangere fjoråret i antall turer. Jeg ligger ganske godt an der mener jeg. Det blir garantert flere turer i vår på vannet.
Nå omstilles det til en kort arbeidsuke. Der står blant annet to sykkelturer på planen med valgfaget jeg underviser i. Det blir på onsdag og torsdag går alt som planlagt. Hva helga bringer er ennå ikke klart. Jeg har lyst til fjells igjen, men da må både vær, vind og temperatur spille på lag. Om ikke så blir det kanskje til vanns igjen?
PS. Vil du lese mer om alt jeg har skrevet om packraft her på bloggen, ja så klikker du her.
Den berømte fiskeørnen "Fru Rauer" er tilbake etter vinteroppholdet i Afrika. Nå kan livet hennes igjen følges direkte på en skjerm nær deg.
De siste to årene har NRK bidratt til livesending fra fiskeørnredet ute i Oslofjorden, men jeg ser at i år er det Rune Aae, forskeren, biologen og ornitologen selv som sender direkte fra ørneredet via Youtube.
Både i 2023 og i 2024 kunne vi følge det dramatiske livet til fiskeørnparet via direkte livestreaming og jeg har selv brukt glimt fra dette i naturfagsundervisningen min.
Jeg la merke til det litt før Flekkefjord da jeg var på vei sørover på palmelørdag, 12. april. Flere steder så jeg at bjørka var i fullt firsprang. Bjørka sto med store musører i lune lier.
De milde siste ukene har tydeligvis satt i gang sesongen hos løvtrærne, for også rogna og selja er på full fart ut med bladverket så jeg. At også mars har vært rekordmild i Europa kan også ha hjulpet på.
Jeg kan ikke huske å ha sett at bjørka har kommet så langt medio april tidligere. Bildene her i dette innlegget er tatt lørdag 19. april rett ved siden av hytta, Lindesnes kommune.
