Måtte ut av kåken en tur i kveld. Bronkitten er på retur og fiskefeberen raser. En luftetur med fiskestanga er medisin.
I vinter, før jul, så traff jeg en hyggelig kar på Krokavatnet da jeg forsøkte isfiske der oppe. Han var grunneier til et vann i en av nabokommunene. Der fisket han med garn og hadde fått ørret opp i to kilo. Da jeg spurte om det var mulig å få fiske i vannet hans var det ikke nei å få. Jeg kunne bare fiske. Det var den beste medisin for en god bestand, at det ble fisket. Så sant, så sant. Godt det er grunneiere som skjønner det!
I forbindelse med planlagt tur bl.a. til Femundsmarka i sommer så "måtte" jeg ha meg en lett 9-fots haspelstang, i tillegg til 11-fotern. Fint med en litt kortere og smekrere stang mellom kratt og trær er tanken. Stanga blir utstyrt med en mindre Shimanosnelle enn jeg ellers bruker til fjells. 9-fotern fikk en testtur i kveld, til nettopp fiskevannet til den hyggelige karen jeg traff i vinter. På andre kastet satt den på Lillauren. 2 hekto eller der omkring. Den fikk svømme videre. Vannet skal besøkes snart igjen. Det er sikkert. Der går det større fisk. Det så jeg ved selvsyn...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Du må gjerne kommentere blogginnlegget.