På tur med Frank og Bamse på Vigdarvatnet

 

Etter en melding fra Frank om tur denne søndagen så falt valget på vakre Vigdarvatnet for en søndagstur.

Det er småkjølige 2 grader da jeg pakker ut av bilen ved Lindøy litt over halv ti denne oktobersøndagen. Kort etter er også Frank og Bamse på plass. Det er første gang Bamse er med i packraft, men ikke første gang til vanns. Han var også med oss på overnattingstur i fjor høst, men da i Franks Allykano.

Bamse motsetter seg ikke en tur i packraft og finner snart sin plass oppå beina til Frank. Et blankstille Vigdarvatn møter oss der vi sakte glir ut mellom "Skilpaddå" og "Japan".

Jeg har snart snøret ute med en 18 gram møreungen som jeg har tatt kilosørret på her i vannet før, ja nå er det faktisk hele ti år siden.

Frank kunne tenke seg å se den fine campplassen i Otervik, som jeg fant i vår. Der kunne vi jo ta en tidlig lunsj.

Det tar oss en liten times tid overfarten til Otervik, men det gjør ingenting så stille og fint Vigdarvatnet viser seg i dag. Sola har også begynt å varme godt i det den er kommet høyere på himmelen.

Det er snart fyr i kvistbrenneren turbloggeren har med og kaffevannet er også snart på kok. Vi har mye å prate om siden sist vi var på tur og mye har skjedd siden den gang.

Fiskestanga blir også forsøkt i vika ved campplassen her og det er snart et par små ørreter på land. Bamse synes akkurat det er veldig spennende. 

Svart sluk ville ørretene ha i dag både fra turbloggerens og Franks sluksortiment. Ørreten ble lagt på en stein til ørna vi så senere på turen, faktisk to.

Foto: Frank Bergtun

Det blir noen timers tid i campingstolene denne søndagen før vi finner ut at vi vil videre og få en liten rundtur ut av det hele i dag. Slettes ikke feil det på en slik flott oktoberdag.

I halv tretida er vi på vannet igjen og setter kursen sørover den stille vannflaten. Vi vil ta turen til campplassen jeg benyttet på turen i september her på Vigdarvatnet. Det blir noen kilometers padling.

På overfarten så blir det en lite ørrettass på den svarte sluken jeg har bak båten. Den overlates til ørna her.

Med den nesten unormalt høye vannstanden så åpner det seg opp nye sund å padle. Alltid litt artig det å padle over områder som vanligvis er over vann.

Vi forsøker oss i et bekkeos og to også, men det er ikke annet enn noen napp og kjenninger fra ørreten. Sitte skikkelig vil de ikke utover ettermiddagen.

Klokka har bikket halv fem i det vi ankommer bilene ved Lindøy igjen. Nesten 7 timer har vi vært på tur i dag på vakre Vigdarvatnet som nå er omkranset av høstfarger. Det var slettes ikke feil med tur på vannet her i dag og vi avtaler at det ikke trenger å bli siste heller i høst.

På turen i dag så vi havørna, et par nøtteskriker og hørte hakkespetten skrike. Skarv så vi også. Ellers var det ikke så mye annet liv, ja bortsett fra to skjærgårdsjeeper som kjørte galmann en liten periode før de forsvant nordover vannet der de kom fra.

I det jeg ruller hjemover mot byen i 11 plussgrader, så kan jeg notere meg den 19. turen med packraften i år. Det blir garantert ikke den siste. Kanskje allerede neste helg?

PS. Vil du se flere av mine turer på vakre Vigdarvatnet, ja så klikker du bare her.