Jeg kom meg fra jobb i ettiden torsdag og satte kursen rett østover. Opp i Vikefjellet var planen fram til lørdag.
Det er fem år siden sist jeg klatret opp i Vikefjellet på sesongens første fjelltur. Det ble nesten en tradisjon, men av ymse årsaker så ble det et opphold på nesten fem år. I ettermiddag var det igjen klart for klatreetappen opp i Vikefjellet. Jeg gleder meg nesten som en liten unge.
Alt er pakket og klart i bilen så det er nesten bare å hive på seg sekken etter å ha vippset for parkeringen i Bjordal. I vippsappen ser jeg at jeg sist vippset for dette 12. mai 2021. Det var sist gang jeg var i Vikefjellet. Sekken er fine 17-18 kilo. Det bør gå fint selv opp de bratteste partiene i ettermiddag.
Jeg får meg en utrolig trivelig prat med bonden som har gården der stien oppover starter. Han er jo lommekjent i området og jeg får fine tips.
Det er vanlig her i gården å grue seg litt til brattene oppover fra Bjordal. Heldigvis er jeg bortimot 25 kilo lettere i kroppen i dag, enn hva jeg var for fem år siden her. Det bør gå fint oppover.
Joda, jeg trenger småpauser oppover i vårværet som har landet over Haugalandet. En fin temperatur er det også oppover 12 grader kanskje? En svak, liten bris er også finfin å ha i ryggen oppover.
Det blir en selvskreven pause på "solosteinen". Den har vært benyttet til nettopp det flere ganger tidligere, men i dag altså ikke siden 2021 for undertegnede. Det gjør alltid godt med en kjølende solo akkurat her.
Hvitveisen blomstrer for fullt i skogen her og det sedvanlige hvitveisbildet jeg alltid tar på disse turene blir avfotografert akkurat ved "solosteinen".
Det går overraskende greit oppover brattene, men det er likevel helt alright at det flater ut der stidelet til Bårefjellet er. Jeg skal heldigvis ikke opp dit. Snart er jeg endelig også ved stidelet Grautvatnet og Ulserhaug.
Herfra er det rimelig flatt terreng fram til Grautvatnet og campen der. En liten pustepause på en stein resulterer i en finfin orrfuglopplevelse da en orrhøne flyr opp på rundt 20 meters hold fra der jeg sitter og puster. Det blir spennende å se om spillet kan høres fra campen som tidligere år.
Nesten halvannen time bruker jeg opp, og da har jeg tatt det helt med ro også oppover. Det er kjekt å se igjen den fine teltplassen jeg har benyttet de siste gangene her oppe. Den er tørr og fin etter noen dagers finvær.
Campen er etablert før fire på ettermiddagen og nå skal det bare nytes. Det er snart klart for middag på gassbrenneren.
Det er godt og varmt i sola her og nesten vindstille. I flere timer utover ettermiddagen nytes sola i baris. Tenke seg til, vi har ikke bikket mai enda.
Ettermiddagen og kvelden brukes til solbading utenfor teltet, podcastlytting og noen kast med stanga rett ved campen. To småtasser er alt å rapportere om angående fisket denne dagen.
Sola forsvinner sakte ned bak åsryggen i vest i nitiden og det er bare å skåle for en fantastisk fin fjellturstart her i Vikefjellet.
Fuglelivet i krattskogen rundt vannet her fortsetter etter solnedgang og det er til tider et lurveleven. Jeg regner med de gir seg nå mørket senker seg.
I det jeg i ellevetiden finner horisontalen i teltet så hører jeg også de første lydene fra orrfugler som samler seg ikke langt unna. Tipper jeg vil høre mer til de i morgen tidlig. Jeg tror jeg sovner med et smil om munnen.
Sola treffer teltet i rundt halv åtte og da er det bare å komme seg ut. Jeg har sovet med teltdøra på vidt gap hele natta og våknet første gang i morges til den "svake" buldringen" fra en orreleik ikke langt fra campen. Utrolig fascinerende det der. Gjøken var også frampå med vekking i halv femtiden i morges. Et herlig vårtegn.
Tanken i dag er en rundtur lenger inne i fjellet, men på yr ser jeg at vinden skal ta seg opp i løpet av formiddagen. Været er helt nydelig, men jeg gidder ikke legge fisketuren til vannene høyere opp i kulingkast. Jeg merker allerede etter frokost at vinden også treffer godt her nede, selv om campen ligger litt i le for vindretningen.
Det blir heller en tur i nærområdet på formiddagen og den starter fint med en finfin ørret i håven. Kanskje bortimot 400 gram stor er den. Jeg slipper den ut igjen der den kom fra.
I et tjønn jeg er forbi så tar jeg inn tre småtasser som riktignok gir en fin fight, men jeg tar alle opp her og legger igjen til ørna på en stein. Jeg så nemlig to havørn seile over himmelen litt tidligere i formiddag. Nå ligger det et lite måltid til dem å venter.
Jeg ser ingen orm på rundturen, men observerer derimot et telt ute på en holme i Grautvatnet. Jeg ser ingen personer der og lurer jo litt på valg av teltplass akkurat der. Skulle gjerne spurt. Kanskje er packraft med hit opp? Jeg trodde jeg faktisk var alene i dette området, men altså ikke.
Tilbake igjen i leiren så er det dags for formiddagsmat og solbading utenfor teltet. En melding fra en kollega som er forbi, uten at vi traff hverandre, er på topptur til Sætrafjellet og har gått opp fra Bjordal i formiddag. Han går ned fra fjellet igjen mot Vikebygd.
Middagen utpå ettermiddagen blir en pastarett,
posemat fra Coop. Den fungerer finfint og er et billig alternativ til frysetørkede varianter.
Jeg tar inn noen småtasser av noen ørreter i kveldingen, men ingen i samme størrelse som den jeg fikk i morges. Det gjør aldeles ingen ting.
Selv om dagen i dag har gitt fin temperatur, så kjenner jeg at vinden utpå kvelden avkjøler kroppen mer enn i går kveld. Dunjakka må på, I det sola igjen forsvinner bak horisonten i vest så skåler jeg for nok en fin dag i fjellet her.
Igjen sovner jeg med teltdøra på vidt gap og orrfugler som samler seg ikke langt fra campen. Gjøken gir også noen koko fra seg seint på kvelden.
Jeg er tidlig oppe og sjekker Yr-appen. Joda, der er nedbøren på vei i min retning. Jeg har nesten to timer på meg før det skal treffe.
Sekken er ferdigpakket kvart over seks og jeg legger i vei nedover igjen mot Bjordal. Jeg har ikke vanntett jakke med på denne turen, så jeg var klar for nettopp en tidlig avgang i dag. Målet er å rekke ned til bilen før regnværet kommer. Yr melder om dette mellom 7 og 8.
På stien nedover får jeg utsikt vestover og der ser jeg hva som er på vei hitover. Jeg bør klare å være nede igjen i Bjordal før det treffer.
Midt på stien før de bratteste partiene begynner har det for ikke lenge siden vært stor dramatikk. Det er tydelig en orrhane som har måttet bøte med livet her. Mulig et angrep fra luften?
Det er om ikke annet, vanvittig god trening å klatre både opp og ned disse bakkene. Jeg kjenner det godt i låra på vei nedover. Nede i lia er også våren kommet lenger enn der jeg camperte. Her er det solide musører på bjørkene.
I det jeg skifter skotøy bak bilen kommer første regnbyge. Der traff jeg godt. På vei vestover igjen kan jeg se tilbake på en igjen flott tur opp i Vikefjellet. Nå håper jeg på en tur opp dit igjen neste vår også. Det må ikke gå lenger enn det.
Jeg kan se tilbake på to nye overnattinger ute. Jeg er oppe i 7 til nå denne tursesongen. En til er planlagt før jeg må på jobb igjen på tirsdag.
