Med packraft og telt på Vigdarvatnet igjen

 

Jeg var nødt å få til en tur til denne helga siden været også så ut til å holde seg brukbart til formålet. Det ble packraft og telttur.

Knapt hjemkommet fra jobbtur med en haug ungdommer så er jeg ikke mange timene hjemom før bilen fylles med packraft og utstyr til et nytt lite døgn på tur. Nå endelig helt alene og i salig ro.

Litt før to siger jeg ut fra Lindøy med vinden i ryggen. Det blåser friskt, men den har riktig retning så jeg vil ha god hjelp av den på overfarten.

Jeg har lenge fundert på en campplass på Vigdarvatnet og nå ville jeg sjekke den nærmere. For mange år siden så jeg et telt der, men jeg har aldri vært på land og sjekket campforholdene akkurat der. Denne turen legger jeg dit.

Utpå vannet så blåser det opp i en frisk bris i kastene fra sørvest, men det gjør ingen verdens ting. Det skal dempe seg noe mot kvelden melder Yr. Jeg har med en sekk med ved jeg kan fyre med, men jeg vil ikke ha særlig vind da.

Jeg har redskap på slep bak båten på overfarten, en 10 grams møresild, men det er ingen kjenning på turen over.

Etter en liten halvtimes padletur så siger jeg inn i vika jeg har studert på flyfoto mange ganger. Nå er jeg spent på denne plassen som campsite.

Jaggu treffer jeg blink! Dette viser seg å være en virkelig fin leirplass for slike som meg. Crocsvennlig er plassen også. Det liker vi! Her er det flere fine teltplasser å velge blant og en bålgrue som må restaureres noe. Jeg har snart teltet oppe på en fin plass, under noen furuer, med utsikt mot vannet.

Ved bålgrua etablerer jeg meg med campingstolen og bordet. Nå kan jo kvelden bare komme.

Jeg tar en runde i terrenget og samler nedfallskvist til bålfyringen i kveldingen. Det er vått i terrenget, så når vinden stilner så er det trygt å fyre.

Jeg ser ørret som vaker nede i vika og på kort tid så har jeg tre på land, der den største kunne vært en fin steikefisk hadde jeg hatt med steikapanna og ingredienser til fisk. Det er kun cruxen som er med på denne turen.

De tre ørretene legger jeg godt synlig på en stein. Jeg har nemlig sett havørna et par ganger på overfarten. Den seiler nok innom her også, men venter nok til jeg har forlatt åstedet.

I halvsjutida så har vinden stilnet såpass at jeg fyrer opp et kvistbål i grua jeg har restaurert litt. Jeg venter med å fyre med ved fra sekken jeg har med. Tre karbonader blir en del av middagen denne kvelden + sedvanlige grillede ostesmørbrød. Jeg har også noen pølser med.

Vinden stilner helt etter hvert og jeg nyter stillheten som senker seg over den fine campplassen jeg har funnet. Jeg er nesten litt skuffet over meg selv at jeg ikke har tatt turen og sjekket denne plassen tidligere. Her er det nemlig godt le fra flere vindretninger.

Dagsrevyen tar jeg på telefonen. Det er nemlig god dekning her og jeg benytter den muligheten godt, nyhetsjunkie som jeg er.

Hele ettermiddagen og kvelden så har det vært et yrende fugleliv i skogen rundt vika jeg har etablert meg i. Mye meiser ser jeg og et ivrig linerlepar. Ute på vannet er det med ett en stor flokk med gjess som lager lyd. Trolig er det flokken med kanadagås som holder til i Sveio. De er så langt ute at det er vanskelig å se helt hva det er, men jeg antar det er den flokken jeg har sett flere steder i området her.

Værmessig har jeg vært heldig og temperaturen er helt fin. Jeg nyter skumringen og mørket som sakte omslutter landskapet. Snart er det kun bålet og lampa i teltet som lyser opp i leiren.

I halv ellevetida så er jeg så sigen etter dagen at det bare er å tusle til teltet og finne horisontalen. Det skal bli godt med en natt helt alene denne helga.

Jeg sover utrolig godt gjennom natta, men i sjutida er det en meiseflokk som kjefter i vei i furuene rundt teltet og da finner jeg det like så godt å stå opp. Det er helt stille ute og tåka ligger tungt over Vigdarvatnet.

Værradaren på Yr forteller at regnet som er meldt i formiddag sakte siger nærmere fra nordøst over Ålfjorden. Jeg har en god times tid før det når fram hit. Da blir det en god halvtime i campingstolen med kaffe og nettaviser. Akkurat som jeg liker det.

Tåka holder stand en god stund utover, men jeg ser den slipper mer og mer taket utover morgenkvisten da jeg starter nedpakkingen av leiren.

Før jeg laster båten så tar jeg noen kast med stanga i vika, men det blir kun et napp. Ørretene fra i går ligger fremdeles på steinen jeg la de. Ørna vil se de godt der de ligger og venter.

I halv nitida siger jeg utover den lune vika og tar farvel til den flotte campplassen jeg fant. Det blir garantert tur hit også seinere i vår.

Jeg er ikke kommet mange hundre meterne av gårde før jeg kjenner nedbøren som er meldt. Litt forsiktig yr, men det skal bli mer snart, så det var godt jeg kom meg i vei såpass tidlig. Det er likevel nesten helt stille på vannet og det herlig å sige sakte sørover med sluken på slep.

Fra fjellet bak Vigdarheim hører jeg den karakteristiske klukkingen fra en orreleik. Det er tida for det nå. Artig.

Jeg legger tilbaketuren rundt "Japan" og stopper opp litt i vika øst for Lindøy og kaster litt med stanga. Det blir ikke mange kast før tunge dråper bryter den stille vannflaten rundt meg. Her er det bare å komme seg mot bilen. Jeg er ikke kledd for mye nedbør.

En times tid tar tilbaketuren over vannet. I det det jeg pakker inn i bilen på Lindøy så plasker det ned. Jeg berger meg så vidt tørr inn.

Klokka bikker halv ti da jeg setter kursen hjemover fra Lindøy etter et herlig, nytt lite døgn på Vigdarvatnet. Det var i september i fjor høst jeg sist satt i packraften på dette fine padlevannet. Det skal nok ikke bli lenge til neste gang.

Dette var tur nummer to med packraft denne sesongen og den tredje med overnatting ute. Jeg hadde første telttur tidligere i vår, men da var det sammen med Ally.

Det meldes fint vær kommende uke viser Yr. Det blir fort en tur ut igjen da. Kanskje også med packraften.

PS. Vil du lese mer fra mine turer der packraften er transportmiddelet, ja så klikker du bare her. Der er alt jeg har skrevet om packraft på bloggen. Det er ikke helt lite.