Til Krossneset med packraft og telt

 

Det måtte bli en tur denne helga også til vanns og med telt og bålrøyk. Det fine høstværet måtte utnyttes til fulle.

Det blir en kort stopp hjemom etter jobbturen til Olalia. Båten lastes i bilen, alt annet er klart og etter få minutter settes kursen til Vigdarvatnet. Jeg vil ha meg et stille døgn alene.

Kursen på vannet settes mellom "Skilpaddå" og "Japan", øyene som speiderne en gang på Vigdarheim navnga etter formen på disse. Jeg har retning rett over vannet mot Krossneset.

Jeg har aldri campet på Krossneset før, knapt vært i land der, men nå ville jeg sjekke campmulighetene lengst vest på dette markerte neset i Vigdarvatnet. 

Det er kun kvistbrenneren som er tenkt å fyres i på denne turen, så jeg har lastet tre kvistsekker med i baugen på båten. Det bør holde lenge. Ellers er også en nyinnkjøpt buesag med. Den kan komme til nytte trenger jeg mer kvist.

Jeg finner ganske snart en grei campplass med utsikt vestover. Nordover ser jeg innover Dyngjevågen. Joda, den her kan fint fungere. Snart er leiren reist og jeg kan endelig nyte stillheten alene denne helga.

Det gode liv nytes til fulle denne siste kvelden i oktober. Her blir det lite halloweenstøy. Som vanlig er det noen podcaster som det høres på, samt nyheter på skjerm utpå kvelden. Akkurat slik jeg liker det.

Selv om jeg sov godt på Olalia sist døgn på tur med valgfagelevene mine, så er jeg ikke veldig sein denne lørdagskvelden. Horisontalen finnes allerede før ti. Da er det for tungt å holde øyelokka åpne.

Utpå natta kommer regnet som er meldt og jeg får lukket igjen teltdøra som har stått på vidt gap. Jeg sovner raskt igjen til regndråpene som treffer teltduken.

Jeg sover virkelig godt og er ikke på beina før litt før ti første dagen i november. Regnet har gitt seg og det er bare å nyte formiddagen ved kvistbrenneren. Jeg tar også noen kast med stanga nedenfor campen, men det er kun ett napp som kan loggføres.

Formiddagen nytes ved kvistbrenneren jeg er blitt virkelig fan av. Den kan virkelig anbefales.

I tolvtida så rives leiren og båten lastes for hjemturen. Jeg kan notere meg en fin campplass her som fungerte supert. På vei tilbake mot bilen vil jeg sjekke innom en plass litt lenger sør og se om det der finnes tilsvarende fin campmulighet. Jeg antar nemlig at det kan bli tilsvarende tur også neste helg.

Joda, plassen jeg er innom på land og sjekker på hjemveien har stort potensiale til en camp. Fine tarptrær var det også der, noe campen sist døgn manglet.

Jeg har redskap ute bak båten hele veien tilbake, men ikke et napp, akkurat som på turen over vannet i går. Vel, det gjør ikke all verden det. Denne turen ble uansett svært vellykket og svarte godt til forventingene.

Med brisen fra nord i dag, så gikk tilbaketuren langt raskere enn i går. I det jeg laster inn i bilen så kan jeg loggføre utenatt nummer 38. Jeg kan også notere meg at packraften er brukt 21 ganger til nå i år.

Kommende fredag blir det retur til Olalia igjen og da med valgfagklassen jeg underviser på 10. trinn. Med været som er meldt så kan det også da bli en flott tur i fjellet. Lørdag til søndag neste helg, ja da er jeg trolig tilbake på vannet lokalt her på Haugalandet, enten med kano eller packraft. Det vil være for dumt å sløse bort fint turvær innendørs selv om vi er i gang med november.

Første av to turer til Olalia denne høsten

 

Skoledagen var langt fra over da det ringte ut klokka to denne siste fredagen i oktober. Valgfag friluftslivgruppa på 9. trinn som jeg underviser satte kursen østover i buss fra skolen.

Kollega Per Andreas tok bussen sammen med elevene til Ølen og Oppheim, mens turbloggeren kjørte egen bil som sikring. Kvart over tre omtrent ruller bussen inn foran varmestua på parkeringsplassen på Oppheim.

Etter en kort peptalk så legger gruppa i vei østover på grusveien som vil ta oss helt fram til Olalia fjellstove vi har leid oss til i morgen.

Vi har fått et fantastisk flott høstvær denne ettermiddagen. Sola varmer når den presser seg gjennom tåkeskyer som sakte driver forbi oss.

Det er nesten litt trolskt til tider der vi jobber oss oppover veien forbi rødekorshytta.

Oppe ved steinbenkene før vi tar fatt på flatene forbi Toska så blir det en kort stopp for å trekke pusten og ta noen fine bilder av utsikten vestover herfra.

Per Andreas benytter anledningen også til å fortelle om dramatisk historie fra området her, der fjellvandrere omkom i snøstorm i dette området for mange år siden.

Etter den lille pausen så trasker vi videre og nå blir det en større sprekk i gruppa. Det gjør aldeles ingenting. Per Andreas er i tetgruppa, mens undertegnede tar ledelsen i gruppa som ligger sist. Vi har god tid på oss, men håper likevel å komme inn før det blir helt mørkt.

Det er i alle fall god stemning i gruppa på vei innover og vi tar småpauser her og der. 

I det sola forsvinner bak fjellet i vest ser vi ned på Ongelsvatnet og her kan lærer'n fortelle om tidligere turer med valgfagelever der vi campet i telt og lavvo ved nettopp Ongelsvatnet.

Vi må virkelig si vi er heldige med været innover på denne turen. Ikke et vindpust etter at sola forsvinner. Det er herlig senhøst her.

I det vi når toppen av siste bakken før vi skal nedover hele veien til hytta, så speiler Ongelsvatnet kveldshimmelen. Det kunne knapt blitt vakrere.

På vei nedover mot Olalia så skynder vi oss litte grann. Det er ikke lenge til det mørkner skikkelig nå.

Endelig ser også baktroppen hytta der nede. Det skal bli fint å kommer fram og få av oss fjellstøvlene etter turen inn.

I sekstida fyrer lærerne opp i en av grillene utenfor hytta og da er det klart for middag. Enkel grillmat var elevene bedt om å ta med. Senere på kvelden avholdes det to quizer med tema "allemannsretten", samt en med spørsmål om Olalia og Etnefjellene. Det er ro i hytta fra midnatt.

Turbloggeren er som vanlig tidlig oppe og får med seg morgenlyset i øst der sola farger skyene. Det er meldt finfint vær i dag også.

Det er deilig stille i hytta på morgenen og den ene kaffekoppen etter den andre nytes til dagen som gryr.

I åttetida er de første elevene oppe, godt utvilte kan de fortelle. Alle hadde sovet godt gjennom natta. Nå var det tid for frokost, før alt måtte pakkes. Avgang kl. 10.

Litt før ti er hele gjengen på vei vestover igjen etter et herlig, lite opphold her på Olalia. Vi har to timer på oss tilbake til Oppheim og elevene får beskjed om at de kan holde det tempoet de vil tilbake igjen.

Lærerne danner baktroppen på vei vestover igjen og får samtidig oppsummert turen godt. Det har gått over all forventing. En super gjeng å være på tur sammen med. Alt gikk som planlagt.

På Oppheim er bussen tidlig på plass så det er bare for ungdommene å gå rett ombord.

Kommende torsdag er siste samling med denne gjengen. Da er det førstehjelpskurs. Deretter starter avspaseringsperioden som varer fram til vinterferien.

For undertegnede og Per Andreas er det til fjells og til Olalia igjen kommende fredag. Da med valgfaggruppa på 10. trinn. Det gledes til den også. Finfint vær viser langtidsvarselet.