Jeg var i bilen fem over tolv fredag. Alt var ferdigpakket kvelden før. Bare å kjøre i vei rett fra jobb. Det gikk i ett østover. Like før to var jeg på Korlevoll. Herfra bar det oppover i en to timers tid og et par hundre høydemetre. Siste teltplugg gikk i bakken litt over fire. Kliss våt av yr og tåke på vei oppover var det greit å få skifta litt i teltet. Her oppunder 900 meter er høsten på topp. Høstfargene lyser gjennom tåka.
Teltet ble forøvrig reist nesten på meteren der jeg hadde spottet teltplass på flyfoto tidligere, da jeg planla turen. En flott plass ved et lite innos. Her satte jeg opp et ståsnøre med mark i tilfelle-rottefelle...
Fisken beit villig på sluk i vannet og det var i det store og hele den svarte møreungen på 12g med gule prikker de ville ha. Jeg ville ikke sulte på denne turen.
I løpet av fredagskvelden løyet gråværet og det klarnet opp. Savnet radioen. Tydelig at teltplassen lå i en skikkelig radioskygge. Ikke en eneste norsk kanal var å oppdrive på FM-båndet. Kun spansk, polsk og russisk var å finne på AM. Det var det lite hjelp i. Godt man har et rikt indre liv når radioen er taus. Litt berømt rype hjelper også litt på.
Tidlig opp lørdag. En kald nordøstlig vind var lett å våkne i. Klokka hadde ikke slått ni før middagsørreten denne dagen var i håven. 600g holder lenge som middag. Fisken ble gjort opp ved teltet og kjølt ned i skyggen til middagstid. En time etterpå er det nok en fin ørret i håven. Litt kortere, men mer lubben. Denne drar vekta 100g lenger ned. 7 hekto ørret får svømme videre. Jeg trenger ikke to til middag.
Søndagen gryr i frost. Et tynt rimlag har lagt seg på bakken og på teltduken. Temperaturen har bikket frysepunktet utpå natta. Godt jeg var forberedt på akkurat det. Jeg sov godt til tross for frosten. Sola tiner fort rimet. Sola får tørke litt telt før jeg pakker ned. Jeg tar en time med fiskestanga på vei mot den merka turiststien nedover. Ingenting. Det gjør ikke så mye. Turen er svært så vellykket må en kunne si. Et fantastisk høstvær og for noen farger! En tur å virkelig se tilbake på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Du må gjerne kommentere blogginnlegget.