lørdag 25. juli 2015

Femundsmarka 2015


Det måtte bli tur til Femundsmarka i år, etter fjorårets fravær. Det er den velkjente dragningen som har tatt meg. At jeg i år også skulle få hyggelig selskap på turen var en stor bonus.

«Jeg reiser 20. juni hvis du vil hive deg med», hadde jeg gjennom siste vintersesong sagt til fiskekompiser jeg har blitt kjent med de siste årene, men de måtte være selvhjulpen med egen transport og utstyr var avtalen. Min bil skulle nemlig fullpakkes for flere turer i etterkant av Femundsmarkaturen.

At det skulle bli en så fin gjeng som sammen gikk inn i Femundsmarka kunne jeg ikke helt se for meg da jeg rikelig delte ut «invitasjonene». Min fetter Øystein, hjemmehørende i Hedmark, heiv seg også med sammen med resten av gjengen fra Haugalandet. En fin gjeng var det som skulle på tur.

Haugesund-Røvollfjellet
Det går unna østover. Frank og Johnny ligger i forkant får jeg beskjed om og vi tar middag på Myklegard før Elverum, med nærhet til krigshistorisk grunn. Alltid aktuelt for undertegnede. Her får vi også siste nytt fra Bjørn, som måtte starte seinere pga. jobb. Han lå noen timer etter skjema.

Oppover i Trysil får vi beskjed om at Øystein ligger en halvtime foran oss omtrent. Da ses vi på Jonasvollen.

Man bruker 11-12 timer på turen fra Haugesund til Jonasvollen. Da inkludert en times middagspause. På Jonasvollen satt Øystein og spiste middag på campingen i finværet som hadde ankommet samme dag. Litt pakking, et par kalde, litt venting, så var vi i vei over Femunden med båttaxi. En super service man kan få via jonasvollen.no. Vi betalte 160 kr mannen, men vi la på litt i tips. Tar man turen alene koster den 400 kroner. Det er ikke galt, når man blir kjørt helt til døra på et kvarter, tjue minutt.

Flott service med båttaxi fra Jonasvollen

Takk for turen!

Vi kom oss tørrskodde i land i Storvika på brygga der og var snart i vei oppover med Frank og Johnny i tet. Spreke karer. Jeg og Øystein dannet baktroppen, litt mindre spreke.

 En pust på en rotvelt oppover fra Storvika

Utsyn mot Femunden og Sølen i det fjerne

Et flott syn møter oss da vi kommer inn i nasjonalparken og ut av furuskogen. Majesteten Stor-Svuku ønsker oss velkommen i en vinterlig prakt jeg aldri har sett før. Skal si vinteren holder stand lenge i år.

 En vinterlig Stor-Svuku ønsker oss velkommen


Foran oss vet vi at våre svenske venner, med Issac i spissen (bosatt på Haugalandet og ivrig sportsfisker) har tatt seg inn tidligere. De ligger nok oppe på Røvollfjellet et sted. Issac har med seg tre brødre og skal vandre en ukes tid i marka. Førstereis alle sammen, og nå i ettertid, garantert bitt av basillen og fått den kjente dragningen de også.

Frank får kanskje den fineste teltplassen på Røvollfjellet

Vi mener vi skimter svenskene helt i østenden av det største Røvolltjønnet, men vi orker ikke ta oss helt dit og finner finfine campplasser på østsiden av det lange neset som strekker seg nordvestover, vest i det store tjønnet. Her blir det camp i to netter er vi enige om. Bjørn vet vi er på vei og vil ankomme rundt, eller noe over midnatt. Han lå jo noen timer etter skjemaet. Vi bestilte båttaxi til han, så han vil komme seg over innsjøen utpå seinkvelden.

Første ørreten tar Frank i land like utenfor teltdøra

Vi kunne ikke fått en flottere velkomst av selve Femundsmarka denne kvelden, der vannet stilner helt og Frank tar første ørreten få meter fra teltdøra. Ingen kjempe, men likevel et tegn på kanskje godt fiske. Ørretvakene skaper fine ringer utover den stille vannflaten etter solnedgang. Det lover godt. Over midnatt en gang, dukker også endelig Bjørn opp i campen etter en lang dag med både jobb og langkjøring.

Røvollfjellet
Finværet holder seg og det er en noe trøtt gjeng som fordeler seg litt på Røvollfjellet utover dagen etter først litt fisking ved leiren. Vi fisker oss østover etter frokost og treffer Issac og brødrene i østenden av Røvolltjønnet. De pakker leir og vil litt lenger innover retning Røa og finne leir der et sted. Så langt ingen fisk på svenskene.

Camp Røvollfjellet

Fargerikt på Røvollfjellet

Mens Frank og Bjørn fisker seg nordover langs Abbortjønna, tar undertegnede, Johnny og Øystein turen nedom Skogtjønna østover. Øystein tar etter hvert også turen rundt tjønna.

Johnny snikfisker på vakende ørret i Røvolltjønna

En fin firehektos røye på turbloggeren blir det etter hvert, der håven til Johnny berger fangsten. Den tok en liten versjon av «røyesluken». Det er ett eller annet med den sluken som trigger røyene her oppe tydeligvis.

 Campen på Røvollfjellet med Flenskampen i bakgrunnen

 Øystein og Johnny ved Skogtjønna

 Øystein fotograferer bekken som renner inn i Skogtjønna fra sør

Johnny poserer med undertegnedes røye i forgrunnen

Det er ikke mange andre fiskere på Røvollfjellet ennå, kun en og annen. En ung kar vi treffer på ligger i telt på nordsida av Skogtjønna ser vi. Han hadde ikke fått fisk ennå.

Det er kun min røye som er fangsten så langt på gjengen da vi samles i leiren utpå ettermiddagen. Alle får en munnfull røye når den steikes på panna.

Trivelig oppsynsmann i Femundsmarka

Utpå ettermiddagen ser vi en kar som kommer joggende(!) og stopper og prater med noen fiskere som er kommet opp i løpet av dagen noen hundre meter bortenfor oss. Etter hvert jogger han bort til oss også. Det viser seg å være den trivelige oppsynsmannen (og storfiskern!) Tore Stengrundet. Det blir en lang og hyggelig prat om mangt og mye før han får sett på fiskekortene våre. En sprek kar det der som det nok ikke nytter å løpe fra på fjellet har man fisket ulovlig, slår det oss.

Igjen en fin kveld på Røvollfjellet

Atter en gang viser Røvollfjellet seg fra en fin side og gir oss nok en flott avslutning på dagen. Bjørn tar inn en fin par-hektos-ørret på fluestanga ved leiren etter solnedgang utpå seinkvelden, men den får svømme videre. Seansen blir behørig dokumentert av flere.

Bjørn blir dokumentert med ørretfangst på fluestanga

Mens vi andre er dypt i drømmeland er Johnny på jakt med fluestanga langs bredden av Røvolltjønna. Langt utpå natta, nesten utpå morgenkvisten, tar han største fisken til nå på turen, på tørrflue. Ørret på 760g viser han oss i en pose, lettsaltet og fint filetert på morgenen.


Røvollfjellet-Grislehåen
I fint turtempo legger vi i vei i titida retning Roasten. Vi tenker oss oppover mot legendariske Grislehåen og de fine campplassene der. Været holder seg godt over fjellet og det er fint med en drikkepause med kjølig vann fra utoset i Skogtjønna. Det gjør godt. Deretter går det videre på stien gjennom stenrammelet mot koiene ved Øvre Roasten.

 Krystallklart vann på Røvollfjellet

 Frank tar en liten power-nap før avmarsj

 I marsj østover og innover i Femundsmarka

 Stor-Svuku ses fra nesten alle steder i Femundsmarka

Forbi koiene ved Øvre Roasten

Ny pause på den fine stranda øst for koiene før vi etter hvert treffer svenskene ved innoset til Øvre Roasten. Der har de funnet seg godt til rette. En trivelig pause og god kaffe servert. Takk for den Issac, den var god!

Trivelig kaffepause ved innoset til Øvre Roasten

Det er ikke lange biten opp til Grislehåen og snart er vi på plass like nedenfor oppsynskoia. Her blir det leir. Tarpen settes opp ved bålgrua mot gråværet som har meldt sin ankomst på ettermiddagen. Den duken gir litt le i det minste.

Snart ved Grislehåen

Grislehåen er ikke gavmild mot noen av oss fiskemessig. Et napp registreres i innoset, men ikke mer på undertegnede. Vi vet i allefall at de lurer ute i vannet der, storørreten. Bare det gir litt fiskefeber.

 Frank ved Grislehåen

Bjørn ved innoset

Der det blir lite fiskefangst blir det desto mer prat og juging rundt bålet utpå kvelden. Edle dråper dukker opp fra sekkene også etter hvert, som viser seg å være til god jugehjelp når fiskene blir større og større i skrønene som fortelles.

Noen kast like ved leiren i Grislehåen

Skrøner og juginga kan begynne

Grislehåen-Sætertjønna
I gråværet som har lagt seg over Femundsmarka siste døgnet legger vi i vei oppover mot Krokåthåen. Vi vil innover mot sagnomsuste Kratlan, inne ved grensen. Det er blitt sleipt og vått i stien oppover. Bruene, eller stokkene som det jo mer korrekt er, over Grøtåa, som må forseres et par ganger, er virkelig skumle på glattføret. Alle kommer seg heldigvis tørrskodde over.

 Sleipe tømmerstokker over elva

Over Grøtåa nedstrøms Krokåthåen

Ved innoset i Krokåthåen blir Bjørn igjen etter drikkepausen. Han vil ha camp videre i Grislehåen og ta fisketurer ut derfra de nærmeste dagene og som ivrig fluefisker selvsagt også fiske i Krokåthåen og i Grøtåa. Fluefiskernes mekka her inne.

 Oppover langs vakre Grøtåa

En pust i bakken på vei innover

Vi fire andre legger snart videre oppover langs Grøtåa. Kilometer etter kilometer og tyngre og tyngre kjennes de i beina. Det er et sugende føre over myrene langs Grøtåa oppover. Det merkes godt i kroppen hos turbloggern og det er heldigvis helt i orden for alle at Sætertjønna blir alternativt campmål i dag. Kratlan får bli i morgen.

Sætertjønna er ingen dum plass fiskemessig. Både Frank og Johnny tar snart inn flere steikeørreter fra vannet like ved campen. At vi stoppet opp her gir oss også fine muligheter til tur opp til nærliggende tjønner. Der vet vi med sikkerhet at det finnes fisk større enn steikepanna.

 Frank forsøker i spennende tjønn inne i Grøtådalen

Frank tok til slutt den største denne kvelden

Øystein vil i kveldingen fiske seg rundt Sætertjønna, mens vi tre andre tar turen opp til nabotjønnene kort vei unna. Her blir det kjenning med større fisk på alle. Frank trekker vinnerloddet utpå kvelden med en finfin ørret på 630g. Johnny tar med seg en litt mindre til leiren.

 Kulinarisk opplevelse ved Sætertjønna


Foliebakt ørret på bål, med krydder og mye smør i buken + sprøstekt løk (!), så blir det nesten kulinariske opplevelser ved bålet langt utpå kvelden.

Sætertjønna-Kratlan
Det kjølige været fortsetter i det vi forlater Grøtåa og tar retning over mot Kratlan gjennom stenrammelet. Vi ser ikke mye til tråkket som går over dit, men inni mellom får vi øye på steinene som skal vise hvor det går, selve tråkket er ikke mye synlig i steinhelvetet her inne. Det er verdt å merke seg. Retningen har vi og Frank i tet kontrollerer GPS’n med jevne mellomrom.

Gjennom stenrammelet mot Kratlan

Endelig er vi over og ser ned på herligheten. Dette er et av de villeste områdene i Femundsmarka, ikke lettest tilgjengelig og tjønnene her er ikke kjent for småfisk, for å si det slik. Det er tredje turen min inn hit og jeg er igjen spent som en unge på om det blir fin fisk å få. Denne gangen vil jeg bli noen dager lenger er tanken.

Over toppen ser vi enden på stenrammelet

Ved Stortjønna treffer vi på to karer som har padlet Ally inn hit fra Käringsjön i Sverige. Det viser seg fort å være kjentfolk, i hvert fall kjentfolk via mail. Virkelig hyggelig å treffes slik i villmarka. Noen store hadde de ennå ikke fått, men sett hadde de, kunne de fortelle.

Siste steinene klatres før vi er framme ved leirplassen

Lengst inne ved Rundtjønna visste jeg at det var en ok leirplass hvor det var mulig å finne underlag til flere telt. Det skal man nemlig ellers lete lenge etter her inne hvor det er mest stein. Det er også litt furuskog som kan gi litt ved til kaffebålet her.

Alle finner seg et rimelig plant underlag til teltene før fisket tar til. Vi ser at røya i Rundtjønna viser seg i overflaten til tross for kaldværet som kommer inn fra nordvest. Det lover godt.

 Ved Rundtjønna

Storlommen hørtes overalt inne i Kratlan

Det blir ingen fangster å snakke om den første dagen ved Rundtjønna. Den er ikke i bettet tydeligvis selv om den viser seg der ute.

Det blir likevel en hyggelig opplevelse utpå kveldingen ved Rundtjønna da vi treffer Fredrik fra Haugesund. Jeg visste at han skulle inn i området mens vi var her, mailkontakten i forkant av turen fortalte meg det. Det er første gang vi treffes, utenom tidligere mailkontakt. Slikt er veldig hyggelig. Artig også å treffe likesinnede og erfarne friluftsfolk med mye kjennskap til området, og som har gode tips og råd. Fredrik har teltet i Grøtådalen ikke langt fra setra og brua over elva, og returnerer i den retningen seinere på kvelden.



Kratlan
Torsdagen tar tre av oss turen opp i Kratltjønna, oppe ved koia. Jeg og Johnny er først i gang der oppe, men snart ser vi Frank dukke opp på sørbredden også. Øystein velger å tørke litt i leiren etter en fuktig tur i myra ved Sætertjønna. Det tar tid å tørke våte fjellstøvler.

Johnny tar snart inn en pen, rundt 4 hektos røye, ikke langt fra koia. Da har vi allerede observert mye større fisk etter sluken i vannet. De viser altså litt interesse likevel. Da er det håp om større fangster.

 Det var møresilda den ville ha

Etter kaffepausen tar Frank oss igjen på vår side av tjønna og sammen fisker vi oss sørover. Det går ikke lang tid før jeg har en muskelbunt som kjemper i andre enden av snøret, fast i møresilda. En kraftplugg av en ørret viser det seg. Til slutt får jeg den på land. En fantastisk fin ørret, brei over ryggen og i godt hold. 680g viser vekta. Middagen er virkelig berget i dag.

Ved Kratltjønna

Ingen flere kjenninger med fisk blir det på noen av oss på vei tilbake til Rundtjønna og leiren. Stortjønna virker nesten fisketom da vi fisker oss bortover nordbredden der, men vi vet bedre. Vi møter Øystein som legger i vei vestover igjen mot Grøtådalen. Han vil ta det med ro på turen ut igjen og satser på båten lørdag formiddag. Ferien hans her inne er snart slutt.

 Stortjønna med Vonsjøgusten i bakgrunnen

Ved Stortjønna

Frank vil også satse på formiddagsbåten på lørdag for retur til Jonasvollen, men sjanser på å klare etappen fram til Haugen brygge i løpet av fredagen. Han blir altså en natt til ved Rundtjønna.

 Fin kvalitet på ørreten innerst i Femundsmarka

Johnny fileterer røye

Dagens rett er ørret og ris med sprøstekt løk

Utpå kvelden klarer ikke Johnny og Frank å holde seg i skinnet og løper opp igjen til Kratltjønna for igjen å gjøre et forsøk på de store røyene vi så der oppe tidligere på dagen. Sjøl tar jeg og fisker fra leiren og slapper av litt. Jeg har jo fått fin fisk før i dag.

Johnny med en skikkelig kilosrøye

Da jeg seinere på kvelden ser Johnny og Frank dukke opp fra fisketuren ser jeg samtidig at Johnny gjør et tappert forsøk på å skjule noe bak ryggen. Han klarer det ikke og jeg ser snart at dette dreier seg om største fisk til nå på turen. Jaggu har han klart å passere kilosgrensa med klar margin. En flott røye på 1,35 kilo. Det er moro! Johnny vil ha fiskesuppe på røya, og det blir det. Fiskesuppe til alle tre i leiren, mer enn nok å spise seg mett på.



Kratlan
Fredag morgen setter Frank kursen også vestover igjen og satser på å treffe Øystein i Grøtådalen og sammen fortsette til Haugen og siste natt der før båten lørdag.

Jeg og Johnny vil bruke dagen på å utforske tjønnene i retning Store Vonsjøen og vi legger snart i vei mot nærmeste, nemlig Djuptjønna.

Turbloggern med en på nesten kiloen (Foto: Johnny Svendsen)

Det går ikke mange kastene før en skikkelig ørretkubbe er høyt i været der ute i Djuptjønna, i enden av mitt snøre. Den kjemper skikkelig i mot og forsøker stadig å stikke seg inn under steinene som kjennetegner disse vannene. Jeg klarer å holde den unna med å legge press i mot og satser på at snøret holder. Johnny kommer til med håven og den er til god hjelp med å berge fisken på land. Nesten kiloen, viser vekta. Mer nøyaktig 935g. Johnny tippet kiloen, men jeg bommet og trodde kanskje 6-7 hekto, kort som den var. Brei og over ryggen, og hengebuk og ikke mye over 40cm må gi skyhøy K-faktor. Skikkelig «Kratlanørret».

 Snakk om kubbe!


Noe senere er det i igjen en kraftplugg som kjemper i enden av mitt snøre. Denne gang i Langtjønna. Den sloss godt i fra seg, men jeg berger den etter hvert i land. 760g, muskelbunt dette også. Vi skal ikke sulte på denne turen.

Kubbeørreter fra Kratlan

Ikke lenge etterpå har Johnny en tilsvarende kamp på andre siden av tjønna. En skikkelig kraftplugg på sluken gir ham kamp. 9-fot stanga hans bøyer seg faretruende flere ganger når han kjemper for å holde fisken unna steinene på bunnen langs bredden. Det går bra og han får snart håven under fisken og løftet kubben på land. Han får seinere en til av samme kaliber.

 Johnny kjemper med sprek ørret


Ved Langtjønna treffer jeg også på en hyggelig svenske som forteller om fine fangster her inne. Han leier koia ved Stormyrtjønna i Grøtådalen og har gjort det i flere år. Til tross for fine fiskevann rundt koia der, så er det likevel inn hit han går for å forsøke å lure de store. Det er spesielt røya han er interessert å fange i vannene her.

 Vilt og vakkert i Kratlan


Jeg tar også noen kast i Titjønna uten resultat før vi velger å returnere oppover mot leiren igjen utpå ettermiddagen. Vi har nok mat å bære på tilbake, for å si det slik.

Johnny med fin fangst på vei tilbake til leiren

God natt

Kratlan
Lørdagen opprinner med flott vær. Vi fikk en forsmak allerede fredagskvelden på væromslaget som var i emning. Kanskje lørdagen ville gi meg en ny storrøye her inne, noe tilsvarende jeg tok i 2012?

Langs Rundtjønna

Vi tar optimistisk turen opp igjen til Kratltjønna og fisker i flere timer på neset der. Nyter villmarkslivet til fulle, men fisken har valgt å boikotte oss i dag. Trodde kanskje røya ville like finværet, men den ser vi ikke mye til. Et og annet vak viser seg, men hva vi tilbyr er fisken i tjønna ikke interessert å ta denne dagen. Vi returnerer derfor fiskelause tilbake til leiren utpå tidlig ettermiddag.

Fantastisk natur her inne i Kratlan

Det gjelder å nyte villmarken til fulle

 Johnny nyter også

 Ved Rundtjønna. Stor-Svuku ses lengst bak Kratlvola


Utpå kveldingen tar Johnny turen ned til Djuptjønna for et siste forsøk å lure kubbene som lurer der nede, denne gang med fluestanga og tørrflue. Han kommer litt slukøret tilbake seinere på kvelden. Ikke i det hele tatt interesse. Knapt et vak å se. Da er det ikke lett. Likevel kan vi jo ikke klage på resultatene vi har fått her inne fiskemessig disse dagene. Vi har fått mer enn nok til maten, og kiloen er bikket, takket være Johnny. Fornøyde da og klar for retur ut mot Grøtådalen i morgen.

Siste kveld ved Rundtjønna

 Månen over Sylfjellet

 Fin stemning ved Rundtjønna

Noen siste kast før man køyer (Foto: Johnny Svendsen)

Kratlan-Grøtådalen
Sola smiler og varmer godt i det vi klatrer over stenrammelet, tilbake til Grøtådalen søndag formiddag. Det går greiere i dag enn da vi kom motsatt vei for noen dager siden. Nå er det tørrere i mosen mellom steinene. Det gjør framdriften raskere, glatt som den mosen kan være i fuktig vær. Da bør man trø langt mer forsiktig.

Tilbakeblikk mot Kratlan. Klikk på bildet for større versjon

Vi er snart over brua og så på Grøtådalssetra. Her tar vi en liten pust på benken og får oss en hyggelig prat med to av leieboerne før vi fortsetter nedover dalen.

 Grøtåa skimtes endelig der nede

Over Grøtåa

 Grøtådalssetra

  Grøtådalssetra



Vi går ikke langt, for planen er å bruke litt tid å fiske i elva her inne, slappe av og nyte finværet. Omtrent vis a vis bekken fra Sætertjønna setter vi opp teltene. Samme plass som jeg hadde første campen min i Femundsmarka den første turen, den som gjorde meg «avhengig».

 Nedover Grøtådalen (Foto: Johnny Svendsen)

Langs Grøtåa

Camp Grøtåa

 Under ei bjørk langs Grøtåa er det fint å slappe av

Johnny jakter ørreten i Grøtåa

 260g feit Grøtåaørret tatt på Black Gnat


Det blir fangst, om ikke de største på turen. Johnny tar flere på tørt litt oppstrøms leiren og selv den ihuga slukfiskeren, turbloggeren, svinger fluestanga litt rett ved teltene og tar i land en feit, liten kubbe på 260g. Black Gnat viser igjen hvor «giftig» den kan være. Ørreten havner sporenstreks i steikepanna over bålet. Ferskere fisk finnes knapt å ete. Joda, vi koser oss ved Grøtåa, men vil videre nedover i morgen er planen.

 Johnny tilbake i leiren med fiskefangst

Vakkert i Grøtådalen

Ettermiddagsbyge

 Vakkert

Regnbygene har drevet forbi og sola titter fram igjen


Grøtådalen-Vassviktjønna
Været har blitt litt gråere siden i går da vi i titida er i vei videre nedover langs Grøtåa. Kursen er lagt mot Krokåthåen der Johnny vil se seg om etter en god campplass. Sjøl vil jeg litt lenger ned og ser for meg en leir ved Vassviktjønna til kvelden.

 Nedover Grøtådalen retning Krokåthåen

Ved Krokåthåen

Ved Krokåthåen finner vi fort en flott plass der Johnny blir igjen, jeg fortsetter alene videre. Vi avtaler å kanskje ses igjen oppe på Røvollfjellet i morgen en gang.

Jeg tar turen langs Korstjern og ned gjennom skogen til Grislehåen før jeg er nede ved Øvre Roasten. Litt nytt terreng er ikke å forakte å bli kjent med. Tid har jeg nok av også. Spennende å se litt utenfor stiene.

Nede ved koiene langs Øvre Roasten slår jeg av en prat med en av leietakerne. Han kan berette om kilosørret nylig. Akkurat i det jeg treffer ham så er han ute og sjekker alle ståsnørene jeg ser langs land her. Personlig er jeg ikke glad i slikt fiskeri. Turen min i 2013 langs vannet på andre siden her gav nettopp en aha-opplevelse angående konsekvensene av ståsnører på annet dyreliv. Kanskje burde fjellstyret forby slikt sommerstid?

 Ved Vassviktjønna fant jeg leirplass helt innerst nær innoset

Camp Vassviktjønna

Innerst i Vassviktjønna finner jeg fort en fin leirplass med ferdig opparbeidet bålgrue. Gråvær og vind gjør at det ikke blir fyr i den før langt utpå kvelden. Fisken i tjønnet her er heller ikke interessert i mine sluker. Jeg vet det går fin røye uti der. Mistet en fin en i 2012 nemlig. Nå er jeg ute etter revansj.

 Kullmilen ved Vassviktjønna


Et par hundre meter fra teltet finner jeg kullmilen som er forsøkt tatt vare på her inne. Synd det ikke er oppført noen informasjon her angående denne synes jeg. Det er nok ikke alle som kommer over den som skjønner hva dette kan være for noe. Man har brukt mye ressurser på å lage tak over for å verne milen mot været, men et lite infoskilt mangler. Det kan jo ikke koste all verden. Jeg visste riktignok at den var her og hva det var. Spennende kulturminne i marka er det jo virkelig.

Vassviktjønna

Vassviktjønna-Røvolltjønna
Jeg er forholdsvis tidlig på beina denne tirsdagen. Vil fiske en times tid før jeg pakker sakene og trekker opp på Røvollfjellet igjen.

Første kastet legges ikke langt fra sivet innerst i Vassviktjønna. Det går knappe sekundet før det hogger kraftig og et kort og sinna utras indikerer sterk fisk i andre enden av snøret. Her får jeg kanskje revansje likevel tenker jeg. Det er virkelig pen fisk på og etter litt ser jeg at det dreier seg om en finfin røye igjen. Denne er større en den jeg mistet i 2012. Kanskje opp mot 8 hekto? Jeg må ha bilde av kampen og fikler fram kompaktkameraet jeg alltid har i lommen, klar til skudd. Fikler litt mer enn vanlig med kameraet i den ene hånda og stanga med fisken i den andre. Klurer litt, men så er kameraet klart. Akkurat i det øyeblikket ser jeg sluken komme fykende rett i mot meg og passerer hodet mitt med få desimeters klaring. Den slapp gitt. Pokkers irriterende! Ingen revansje. Det står 2-0 til røyene i tjønnet her.

Jeg tar et par kast til, men nytteløst. Det virker helt dødt igjen. Jeg pakker ned leiren og tar kursen oppover mot Skogtjønna en liten kilometer unna. Følger bekken oppover. Det går et tråkk å følge der, men terrenget er forholdsvis snilt her så jeg er ikke avhengig av det for å finne fram.

Ved Skogtjønna

Jeg er snart oppe ved Skogtjønna og finner den fine campplassen på nordbredden ledig. Her blir jeg noen timer sier jeg til meg selv. Vil fiske.

Røye på i Skogtjønna

Det blir to røyer de timene jeg fisker langs bredden her. Rundt 3-4 hekto begge to, og begge tok røyesluken min, den som har gitt meg mest røye her inne i Femundsmarka. Fine kamper gav fiskene, men de ble begge satt tilbake i vannet. De kan gjerne bli litt større til neste gang jeg kommer forbi.

 På vei mot Røvolltjønna

Noen regnbyger treffer Flenskampen langt der borte i vest

Her oppe på Røvollfjellet ser jeg at det er kommet litt mer folk enn hva vi opplevde de første dagene av turen vår her. Jeg ser flere telt rundt tjønnene og på det lange neset vi hadde camp sist er det flere teltleirer. Vår leirplass finner jeg okkupert og satser på at det er ledig ytterst på neset.

 Flott teltplass ved det største Røvolltjønnet


Den er ledig, heldigvis, en flott teltplass helt ytterst, oppe mellom «svabergene» på neset. Bakdelen her opplever man fort når man skal gjøre sitt fornødne. Man er rimelig eksponert og synlig når det er flere teltleirer rundt omkring og det er så å si helt flatt terreng her. Alle ser hva alle gjør. Vel, det er jo i og for seg noe av det mest naturlige, så jeg velger å ikke tenke for mye på akkurat det. Må man, så må man. Også her.

Det går ikke lang tid før jeg legger merke til en kjent skikkelse på andre siden av tjønnet. Der er Johnny. Han har funnet seg en fin teltplass ikke langt fra T-stien som går langs nordvestsiden av vannet. Jeg ser også at han snart har fisk på land.

Det er finfine forhold på Røvollfjellet nå legger jeg snart merke til. Tunge vak lyder fra vannet nesten overalt hvor jeg snur meg her ute på neset. Også tett inntil land vaker fin fisk. Fluestanga monteres.

Tørrfluefanget Røvollfjellørret

Det går kanskje ikke mer enn ti minutt og noen dårlige tekniske kast med fluestanga og Black Gnat på fortommen, så sitter faktisk en smellfeit, kubbe av en Røvollfjellørret på kroken. Et vanvittig kjør på fisken kjennes langt ned i korken på den billige, femdelte fluestanga. For ikke snakke om skrikene fra 80-tallssnella. Flere utras gjør at jeg nesten blir skeptisk til om snella skal gå varm. Ørreten går jo bananas der ute og gjør flere turer høyt i været.

Det går mange minutter før jeg får fisken inntil steinen jeg står. Etter to forsøk får jeg tommel og pekefinger over nakken på den og godt tak. Nesten triumferende løftes fisken høyt i været og trygt på land. Jeg aner at jeg har publikum flere steder fra andre siden av vika, også fra teltleiren rett ovenfor neset jeg står følger de med på meg merker jeg. Jeg smiler for meg selv. Middagen er berget i dag også, på tørrflue. Tenk det! 505g veier den fine, lille kubben av en ørret.

Stekt ørret til middag

Det er en flott kveld her oppe på Røvollfjellet og kvelden står ikke tilbake for de første dagene vi hadde her oppe på denne turen. Ørretene fortsetter vakfesten sin ute på vannet og jeg tar noen kast med slukstanga også etter hvert. Et vanvittig hogg og et utras man sjelden opplever forteller tydelig at en større fisk enn sist er på. Fem ganger teller jeg at den er meterhøyt i været der ute. En vanvittig kondisjon disse ørretene her oppe fremviser, igjen. Jeg vet det jo godt. Denne er virkelig pen.

Den må gi opp til slutt også denne ørreten og sakte, men sikkert får jeg den inn der jeg står, og grepet om nakken på den sitter. En fantastisk fin 870g ørret kan jeg igjen, triumferende løfte høyt i været så alle i nærheten kan se at nettopp jeg har fått fisk. Den følelsen!

 Nydelig plass ytterst på neset

Det blir momsing av ørret resten av den fine kvelden. Johnny kommer også innom en tur ute på neset til meg. Han har tatt turen rundt hele tjønna for å hilse på. Det er jo hyggelig. Det blir fort noen kilometer en slik tur. Johnny skal bli et døgn lenger og han får overta litt tørrmat jeg har til overs. Jeg vil nemlig «løpe» ned i morgen tidlig til Haugen brygge å ta Fæmund II over til Jonasvollen. Da behøver jeg ikke mer vekt i sekken enn nødvendig.

 Kvalitetsørret fra Røvollfjellet!

Delikatesse!

 Johnny og månen

 Stor-Svuku og månen

Noen siste kast i det sola forsvinner i horisonten

Panorama fra Røvollfjellet. Klikk på bildet for større versjon.

Røvollfjellet-Jonasvollen
Jeg vet at båten går fra Synnervika klokka 09 og er derfor tidlig i vei ned fra Røvollfjellet. Det er noen kilometer ned dit og jeg beregner god tid. Turen ned går finfint, men jeg merker det i beina at jeg har holdt et tempo jeg vanligvis ikke holder på tur. Svetten siler. Det fine været bidrar selvsagt også litt til nettopp det.

 Tilbakeblikk mot Røvolltjønnan

 Nedover mot Haugen


En kattevask ved brygga unner jeg meg før jeg får på meg en noe renere t-skjorte enn ulltrøya jeg normalt går med når jeg vandrer. Litt myggdeo er også med å døyve eventuell kroppslukt håper jeg. Den hjelper i allefall mot de få myggjæklene jeg observerer i skogkanten her nede ved Femunden.

 Sølen langt mot sør sett fra Haugen brygge. Kuneset i forgrunnen

Fornøyd turblogger på Haugen brygge

Langt i nord skimter jeg snart den over hundre år gamle passasjerbåten der den har kurs mot Røoset. Etter hvert kommer den lenger sørover og nærmer seg, dropper Femundhytten, og har kurs rett mot brygga på Haugen der jeg står. Et flott syn skuta på den nesten vindstille innsjøen. Blå himmel, blått vann.

 La den trutne litt så flyter'n

Et flott syn på Femunden

Om bord er det raskt til byssa å bestille to vaffelplater med rømme og syltetøy + en kopp kaffe. En cola også. Finere og mer smakfull frokost skal man lete lenge etter rundt Femunden denne morgenen slår det meg. Ikke mange om bord, stille og rolig tur sørover innsjøen.

Sørover den store innsjøen

Det blir noen turer rundt også på båten etter frokosten min. Det flotte været gjør alt mer fotogent. Jeg får også ta noen bilder oppe i styrehuset. Artig det.

Farvel til Femundsmarka og Fæmund II for denne gang

Etter hvert dukker Jonasvollen opp og sekken tas på ryggen denne siste gangen. Takk for turen, sier jeg da jeg skritter over på brygga. For en tur det har vært! 11 teltdøgn ble det faktisk. En av de aller beste turene til nå i Femundsmarka blir jeg fort enig med meg selv om. Nå venter et hotelldøgn i Røros. Skal bli fint det også, før Ally skal få bli med på tur.

PS! Klikker du på bildene kan du se dem i større versjon!

13 kommentarer:

Torbjørn Wingsternes sa...

Flott innlegg som trigger turtrangen.

Ståle sa...

Takk for atter en suveren turrapport! Det er virkelig inspirerende å lese. Kjente veldig godt igjen den leirplassen din innerst i Vassviktjønna ja. Jeg passerte jo forbi der noen få dager senere på min ferd i retning roasten og littlsjøen. :)

Stein Erik sa...

Takk for inspirerende lesning og staselige bilder fra villmarka. Fisk fikk dere også, ser jeg. Var en tur i deler av området ved St. Hanstider. Håper på en tur i høst også bare jeg får grodd noen ribbein. He, he.

Anita sa...

Vakkert Bjarne!!!Nydelige naturbilder og flott beskrivelse.
Dette skal jeg kose meg med.

Vennlig hilsen Anita

Aud sa...

Ser ut som en fantastisk tur! Og mye god fisk :-)

Anders sa...

Blir aldri for lang turrapport. Hvert fall ikke når den kommer fra deg. Koste meg virkelig. Femundsmarka blir man aldri lei og kjenner jeg allerede vil tilbake. Gleder meg til neste fra Rogen. Snakkes:)

Ola S M sa...

Herlig rapport, rett og slett den beste lesningen som finnes. Flotte bilder som gjør at jeg ser meg nødt til å ta turen innover selv utpå sensommeren, merker jeg. Moro å se at det går an å ta såppass mye fin fisk inne i Kratlland.

Unknown sa...

Fantastisk rapport og selvsagt inspirerende, som vanlig er fra deg, det er jo forventet at det skal gå noen kvelder om sommeren til å lese dine turrapporter :) Utrolig mange flotte bilder også. Mistet litt tellingen underveis, hvor mange netter ble det?

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for hyggelige kommentarer, folkens. Det ble 11 teltnetter på denne turen, Steingrim :)

Anonym sa...

Hei Bjarne!
Har lest litt på bloggen din, så har fått med meg at du fisker med enkeltkrok. Har du gått tilbake til treble nå? Spør pga bilde av ørreten tatt på møresilda. Hva er dine erfaringer med s-61 hittil?
Mvh Magne

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Hei Magne
Nei, jeg har ikke gått tilbake til treble. Men, har ikke byttet på alle sluker jeg bruker. Er jeg ute etter matfisk/må ha fisk på land haster det ikke å bytte for å si det slik. Jeg er svært fornøyd med enkeltkrokene jeg bruker s-61. Kan ikke se at de kroker dårligere enn treble.

Jannes blogg sa...

Härlig rapport från mitt favoritvatten..
Vet du om det går att leie hytta ved Stormyrtjønna ?
Vem är det som äger den?
Hade ett riktigt bra fiske i somras vid rödvolltjern men det blev en kort tur detta år.

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Hei.
Takk for det. Jeg tror det er en av gårdene ved Grøvelsjøen, Sylen eller Ryvang, som eier koia.

Legg inn en kommentar

Du må gjerne kommentere blogginnlegget.