Siste tur i høst til Olalia

 

Kvart over tre denne fredagen midt i november la vi i vei mot Olalia Fjellstove. Den andre turen i høst for turbloggeren.

Denne fredagen var det klassen på 10. trinn jeg underviser sammen med Per Andreas som skulle avslutte turene til Olalia Fjellstove denne høsten. Tre klasser har tatt turen inn tidligere i høst, og sist for meg og Per Andreas var turen inn var for nøyaktig to uker siden, da med klassen vår på 9. trinn.

Tåka ligger rimelig tett nedpå veien innover, men sikten er grei nok. Vi har vinden i ryggen stort sett med litt yr og regn om hverandre. Målet er å komme oss inn før mørket senker seg.

Da klokka nærmer seg halv fem og en stund etter at sola er gått ned, den vi ikke så noe til, ja så dukker fjellstova opp der nederst i bakken. Vi vet at Per Andreas allerede er i gang med å fyre opp hytta der inne.

Turbloggeren fyrer i peisen, mens elevene finner rommene sine og rer opp senger og pakker ut. Alle har bidratt til å bære inn fellesmiddagen for kvelden, nemlig alle ingredienser til fredagstaco. Kort etter ankomst er kjøkkengruppa i gang, mens borddekkergruppa dekker på inne i spisesalen.

Det er ikke vær til å være ute på kvelden, så det gir seg selv. Avslapning på rommene og i peisestua. Alle deltar på Olali-quizen klokka ni, der et av rommene går av med seieren. 

Det blir forholdsvis stille i tolvtiden, men både turblogger og Per Andreas er et par turer rundt i løpet av natta og må ta en alvorsprat med noen som tydelig er på en hormonkarusell. De er tydelig midt i tenårene!

Turbloggeren er igjen først oppe lørdag og drikker kaffe til noen av gutta som synger i dusjen nedenunder. Det er i alle fall noen som ikke trengs å vekkes i dag.

Det går radig på morgenkvisten og nøyaktig klokka ti legger klassen i vei vestover igjen, men nå kledd godt for vinden og været vi nok møter på vei ut igjen.

Joda, det er en iskald vind som kommer inn fra vest og vi får den rett i trynet over haugen der vi ser ned på Ongelsvatnet. Snøvær i mot!

Vel, ungdommen er kledd for føret og det høres ikke et knyst derfra gjennom snøværet. Det er ikke verst.

Det går heller ikke lange stunden før snøværet er forbi og sola faktisk fyller landskapet rundt oss med ørlite solvarme. Det er værkontraster i formiddag!

At sekkenen er langt lettere på vei ut, enn inn er tydelig, for utmarsjen går langt raskere enn innmarsjen i går. 

De raskeste elevene har tatt turen ut igjen på under timen, mens turbloggeren med de aller siste trengte litt over timen ut igjen. 

Det er tydelig at mange setter pris på at også bussen er langt foran skjema og det er så og si bare å laste inn der og finne et varmt sete for elevene.

Nå blir det stillstand på valgfaget fram til uke 7 neste år. Da møtes vi igjen og tar fatt på vårsemesteret sammen. Fram til da avspaserer vi valgfagtimene.

Vil du lese mer om min lærerhverdag her på bloggen, med bl.a. naturfag og friluftsliv på timeplanen, ja så klikker du her.