TBE-vaksine; andre dose satt

 

I dag ble den andre av tre doser TBE-vaksine satt som bestilt tidligere i vår. Nå er jeg klar for sesongen slik sett.

Første uka i mars fikk jeg satt første dose og i dag var det tid for den andre. Den tredje og siste dosen i år er bestilt satt i siste halvdel av september. Da er jeg vaksinert for tre år framover. Deretter kun vedlikeholdsdoser  tredje hvert år.

Jeg har nemlig ikke særlig lyst å stifte bekjentskap med plagene dette viruset kan gi og da er denne vaksinen selvskreven her i gården.

For oss som ferdes i skog og mark og også besøker de aller sørligste kommunene i landet, ja da er denne vaksinen å anbefale. Flåttsesongen er i gang og jeg regner med å se noen eksemplarer i påsken da Sørlandet igjen besøkes.

I blogginnelegget i mars skrev jeg litt om hvordan jeg enkelt ordnet meg denne vaksinen er du også interessert.

Nå pakkes det til påskeferie på Sørlandet. Det gledes.

Formiddagstur i packraften

 

Det ble noen timers padling i packraften i formiddag, på blikkstille vann i nabokommunen.

I nitiden seig jeg utover den speilblanke vannflaten i strålende solskinn. Riktignok knappe to og en halv grad i skyggen, men i sola var det levelig.

Etter overnattingsturen i Tysvær i går ville jeg ha meg en litt lettere padletur denne søndags formiddagen. I vannet her går det fin fisk, men det er et stykke mellom de. I dag var det en finfin ørret som var etter sluken helt inn til båten, men ta skikkelig ville den ikke.

Det ble en liten rundtur på et par timers tid i dag før jeg var i land igjen uten fiskefangst.

Nå pakkes båten bort for noen uker. Neste helg settes kursen sørover mot det blide sørland. Det gledes til det.

Med packraft og telt i Tysvær

 

Et fantastisk vårvær har lagt seg over Haugalandet og da måtte det bli en tur i packraften og en ny teltnatt. Turen gikk til Tysvær kommune.

Det er noen år siden sist jeg padlet på Storavatnet og da startet jeg i nordenden for en teltnatt og øvingstur sammen med turkompis Frank. Denne gang startet jeg lengst sør ved Sandbekken.

Rett fra jobb etter 6 undervisningstimer. Det var bare å legge kursen østover i full fart. På Sandbekken sør i Storavatnet var det folketomt og jeg kjørte helt ned på stranda for å lesse av bilen. Denne plassen er genial slik sett.

Det er egentlig utrolig at jeg klarer å få med meg alt på båten som jeg gjør. Både campingstol og -bord er med, samt halvannen sekk med ved.

Jeg måtte pakke i den største pakksekken denne gang, den på 35 liter, for å få med alt. Resten gikk i den lille dagstursekken på 35 liter som jeg fikk fra Helsport for mange år siden.

Kvart over tre er jeg på vannet og siger utover dette langstrakte vannet. Jeg har rundt fem kilometer padling før jeg skal se etter en campplass for natta.

Jeg har snart en sluk ute bak båten på vei nordover vannet. En svak bris hjelper på i rumpa. Temperaturen er helt max for årstiden, nesten 13 grader viste termometeret da jeg forlot bilen. Jeg padler kun i t-skjorta.

Det kan tas pen fisk i dette vannet her vet jeg og jeg er innom vika der jeg vet Frank tok kilosørret for noen år siden. Ikke et napp på meg.

Lenger nord finner jeg campplassen nesten nøyaktig der jeg så på flyfoto før turen. En nydelig liten vik, med ferdig bålplass og plass til teltet på svaberget like ved. En gammel, rusten bålpanne står også på berget klar til bruk. Den setter jeg oppi den gamle bålgrua, så blir den enda tryggere i tørrværet.

I femtiden er leiren reist og kvelden kan bare komme. Alt av komfort er pakket ut og tatt i bruk.

I sekstiden fyrer jeg allerede bålet etter en liten sanketur etter lokal ved. Jeg har ikke så mye ved med at jeg kan fyre kontinuerlig, men i skogen rett ved campen er det mye tørrved og kvist å finne.

Jeg har ikke spist siden lunsj i dag og da er det også på tide å finne fram grillrista fra sekken og et par av de alltid medbrakte ostesmørbrødene. De blir middagen i det sola forsvinner bak furuskogen i vest.

Jeg har ikke sett så mye fugleliv til nå på turen, bortsett fra et par med stokkender som la på vingene da jeg ankom vika her. I skogen hører jeg riktignok litt fugleliv, trolig meiser. 

Like etter solnedgang så øker vakfrekvensen på inne i vika ved campen. Jeg fikk ingen kjenning med fisk på vei nordover hit i ettermiddag og nå frister det jammen å ta noen kast.

Etter en liten halvtimes fiske, ja så er det to på land og mange napp og kjenninger. Ingen store, men kanskje opp mot 200g i størrelse.

Kvelden nytes mest i campingstolen med noen podcaster på øret og etterhvert også litt TV-underholdning fra statskanalen. Akkurat slik jeg liker det.

Det er godt jeg tok med litt ekstra klær, for temperaturen synker drastisk etter solnedgang og det er godt å sitte tett på bålet.

De siste vedkubbene jeg har med brenner ut i ellevetiden og da er det også på tide å finne horisontalen i teltet. Det er godt jeg tok med Viking 600-posen på denne turen. Det blir frost på natta.

Med teltdøra på vidt gap mot nord så sovner jeg ganske så kjapt og går selvsagt glipp av nordlyset på nordhimmelen i løpet av natta. Bildene jeg ser på morgenkvisten på FB, ja de forteller at jeg sjøl kunne se dette hadde jeg bare vært våken.

Jeg våkner litt i fire-halvfemtiden av typiske lyder fra en orreleik i nærheten. Garantert fra myrområdet litt lenger nord på halvøya jeg befinner meg på. Det er fascinerende å høre på og like fascinerende å vite at dette har pågått hver vår i kanskje tusener av år akkurat her.

I sjutiden er jeg på beina igjen og ut av teltet. Det er tett tåke og blikk stille. Jeg tar en tur og sanker litt ved til et morrabål, for det er knapt over frysepunktet.

Det er bare å vente på at sola skal bryte i gjennom og da vil også varmen komme er jeg sikker på. Det tar riktignok noen timer.

Endelig bryter sola gjennom og den stråler mellom trærne fra øst. Snart kjenner jeg varmen også og nå kan dagen endelig begynne.

Jeg fisker også en liten stund på morgenkvisten og en liten tass er snart på land. Et par napp ellers blir det. Tilsammen ble det da 3 ørreter fra land på denne turen.

Tåka klorer seg fast virker det som, men i nitiden vinner sola og vannet nordover åpenbarer seg. Det nærmer seg tida for å rive leiren.

Halv elleve er leiren nede og lastet ombord i båten. Det er langt enklere å laste packraften når veden kan utelukkes.

Det er en bris fra sør som kommer nordover vannet midt i mot, men jeg legger meg langs vestbredden og der tar ikke vinden så mye og sakte men sikkert siger jeg sørover i jevn fart.

Underveis er det lite liv i sluken jeg har bak båten. Kun et napp og to er alt jeg registrerer på vei tilbake mot Sandbekken og bilen.

Etter drøye halvannen time er jeg i land på stranda der jeg sjøsatte i går. Like folketomt som i går er det her i det jeg losser båten og pakker sakene inn i bilen. Packraften tømmer jeg halvveis for luft og bretter den inn i bilen. Da er det raskt å blåse den opp på terrassen når jeg kommer hjem.

På vei hjemover kan jeg igjen se tilbake på et svært så vellykket døgn med packraft og telt. Det var kjekt å se igjen Storavatnet etter noen års fravær. Jeg hadde riktignok sett for meg en liten rundtur i formiddag i nordenden av vannet, men slo det fra meg. 

Nå er fire turer med packraften gjennomført i år. Det blir en tur også i morgen er planen.

Stay tuned!