Eventyrhelg i ytre Etnefjell

 

Det var på tide med en fjelltur igjen og denne helga fristet Etnefjellene med finvær, sol og null vind å snakke om.

Jeg kom meg avgårde fra jobb litt over tolv fredag og satte kursen østover mot Etnefjellene i finværet. Det var ikke et sekund å miste.

Det skulle også bli spennende å teste beina, eller rettere sagt føttene på tur med litt tyngre sekk igjen. Føttene har vært plagsomme etter bruddet i fjor før jul. Nå passet det fint å teste de.

På parkeringsplassen er det kun en bil parkert, i tillegg til en lokal sauebonde som skal i vei nedover igjen. Vi utveksler telefonnummer skulle jeg gå på noen av de siste sauene som fremdeles var oppe i fjellet.

Det er virkelig fint å se at den sugende myra i starten av turen nå er klopplagt. Der har det vært mye energi som har gått til spille i myra tidligere. Nå går det som en lek.

Det er skikkelig høst i fjellet der jeg følger kjente stier innover og oppover. Jeg har vært mange ganger hit opp tidligere, men nå har jeg nemlig lyst å forsøke en ny campplass og den blir høyt oppe.

Finværet som har ramlet ned over distriktet gjør også at sekken kunne pakkes ganske så lett, selv om den likevel bikket 18 kilo. Det er mye godis som måtte få plass også.

Jeg ser ikke en sjel på vei oppover og føler virkelig at jeg er alene i fjellet her denne fredags ettermiddagen.

Den første og tyngste kneika går i grunnen lekende lett, selv om jeg må ta en og annen kort pustepause oppover. Føttene holder og jeg er oppe ved første vannet etter en drøy times tid.

En liten halvtime senere har jeg vunnet mye av høyden på turen inn, og da blir det en liten fotostopp for å nyte utsikten underveis. 

Da jeg så langtidsværet for en ukes tid siden så begynte allerede tankene om en tur nettopp opp hit i fjellet denne helga. Når alt av vær og vind klaffer så seint i september, ja da må man jo bare komme seg opp til fjells.

Jeg har nemlig en ukes tid tenkt på camp akkurat der jeg finner plass til teltet på en liten topp med fantastisk utsikt vestover. Nesten 800 meter over havet reises teltet fredag ettermiddag i t-skjortevær.

Akkurat som planlagt plasseres teltet også slik at jeg kan ligge inni og se sola gå ned i vest. Det kommer til å bli magisk!

Jeg skimter etter hvert et menneske på T-stien langt der nede og det er ganske sikkert Frank. Han har gitt seg til kjenne på messenger tidligere i ettermiddag. Nå er han på vei oppover.

I halv sjutiden ser jeg ham tydelig i det han runder over siste kammen og har bare noen hundre meter igjen opp til toppen der jeg har teltet.

Han har teltet oppe i sjutida og i god tid før sola går ned. Det var også målet hans som han rakk med glans. Litt raskere tid opp enn turbloggeren kunne han notere seg.

I det sola henger forsiktig over horisonten i vest i halv åttetida kan vi utenfor hvert vårt telt skåle for en vanvittig fin camp her oppunder 800 meter over havet.

Teltet mitt er også vinklet akkurat slik jeg ville det og kan få hele herligheten i vest gjennom teltdøra. Det er helt vindstille og faktisk fremdeles t-skjortevær.

Det blir en magisk stund i det sola forsvinner under horisonten i vest og kvelden mørkner på rundt oss.

Jeg er i soveposen allerede i nitiden. Trøtt og sliten egentlig etter en jobbuke med lange dager sovner jeg med begge teltdørene på vidt gap. For en herlig septemberhelg det her skal bli.

Før soloppgang er jeg allerede på beina og har fått i meg første kaffekoppen utenfor teltet. Det er blikk stille og få lyder i fjellet nå. En rypestegg er alt jeg har hørt av liv den siste morgentimen. En liten tur til et fiskevann ikke langt unna campen gir turens første ørret i håven også. Fin start!

Frank sover litt utpå borte i teltet sitt, men det gjør ingenting å nyte soloppgangen alene heller der jeg sipper til kaffekoppen og får sola opp i øst, bak campen vår.

Vi pakker snippsekkene våre med litt godis og mat for dagen. En rundtur i fjellet her er dagens plan. Det står ikke akkurat på været heller. Akkurat som meldt, steikende sol og vindstille.

Vi nyter fjellivet og haster ikke av gårde, mer tusling med innlagte stopp for å trekke inn fjellufta og nyte utsikten vi har fra småtoppene vi vandrer over.

Vi er innom vann og tjønner vi har besøkt tidligere her i fjellet, tidligere år og her og der er det napp og fisk i andre enden.

Det er ingen gedigne fangster å snakke om, men tegn på at det er fisk å få også så seint i september her oppe.

Ved ett av tjønnene vi passerer tar vi lunsjen og den smaker usedvanlig godt i høstlufta her oppe før vi tusler videre på rundturen vår her under høsthimmelen i Etnefjellene.

Det er noen år siden vi begge var her oppe sist og det er alltid like spennende å forsøke de små tjønnene og vannene vi passerer.

Det er i ett av tjønnene vi besøker som gir finest fisk på rundturen vår i dag. Frank har først fisk på og etterhvert er det også en innom håven min.

Ingen kjempeørreter så langt, og det måtte nok et par stykker til skulle man blitt mett. Vi setter fiskene tilbake der de kom fra slik at de kan vokse seg litt større til neste gang vi møtes.

Det er også i et av småvannene vi er innom som gir turens største fisk og den drar vekta ned til nesten 600 gram. Det er ikke så verst her oppe. Den får svømme ut igjen etter et foto på håven.

Det er bare å nyte ettermiddagen etter at middagen er inntatt. Fem timer var vi på rundtur i fjellet her og det smakte aldeles utmerket med varm mat i kroppen. Nå kan ettermiddagen og kvelden bare komme. Vi har både fast og flytende godis vi skal nyte utover kvelden.

Det er like varmt fremdeles og shortsvær også. Det er jo sjeldent varmt så høyt til fjells og det er jo ikke annet å gjøre enn å nyte det for harde livet.

Sola smaker på horisonten i halv åttetida og jeg får bildet igjen som jeg hadde håpet på. Alt stemmer jo på denne turen.

Det er tidlig i posen også denne kvelden på turbloggeren. Det er kanskje ikke så rart heller etter en steikende varm septemberdag i fjellet. Ute hele dagen, ja da er det ikke rart man blir sigen.

Det blåser litt opp på natta, som meldt egentlig, og det gjør at jeg sipper igjen døra mot vinden i løpet av natta. Det gjør jo ingenting, for jeg har jo døra i motsatt ende åpen og tar morgenkaffen der.

Sola klatrer opp over Bordfjellet litt over halv åtte og forteller at dagen også i dag blir fin. Vi misunner slett ikke alle der nede i tåkehavet vi ser dekker fjordene og langt vestover. De vet ikke hva de går glipp av her oppe, tenker vi.

Vi nyter igjen en finfin morgen der også vinden fra i natt etter hvert stilner helt og det igjen blir aldeles vindstille.

Ti over halv elleve er vi på vei nedover igjen godt forsynt av fjellivets goder her oppe. Ikke de største fiskefangstene, men for et fantastisk vær vi har hatt da.

Vi stresser ikke nedover og tar oss en god pause da vi passerer bekken hvor vi får dempet tørsten litt med kjølig fjellvann. 

Som den fine starten kloppene over myra var på turen, er de like fine å avslutte turen på også er vi svært så enige om.

På vei nedover har vi sett en svær barnefamilie på vei oppover og hatt en hyggelig prat med både en lokal hytteeier i området og et par toppturentusiaster som ville besøke Lysenuten. Trivelig.

Halv ett er vi nede på parkeringsplassen igjen og til forskjell fra fredag da jeg ankom, så er det langt flere biler parkert der nå. Finværet har lokket folk til fjells.

På vei nedover igjen mot sivilisasjonen i bilen kan jeg igjen se tilbake på en utrolig fin tur i fjellområdet her. Det er et par år siden sist jeg var her, men det skal ikke gå så lenge til neste gang. Kanskje allerede til våren en tur.

At det også nærmer seg 25 teltnetter denne sesongen kan jeg også notere meg. Mulig blir det noen til, men ikke neste helg. Da settes kursen sørover mot det blide Sørlandet. Jeg får meg nemlig to hele uker der i høst. Det gledes enormt!

Vil du se mer fra turen beskrevet ovenfor ja så kikker du på denne lille filmen her:

PS. Se alle mine fineste turer i Etnefjellene her!