To døgn med packraft og telt

 

Til tross for den sterke nordvesten som var meldt for helgedagene så måtte det likevel bli tur til vanns denne helga.

Etter et legebesøk med et mindre kirurgisk inngrep i turbloggerens kropp så er jeg endelig på vei denne fredags ettermiddagen. Jeg sa ikke til legen at jeg skulle på padletur, mulig ville han frarådet det. Likevel var jeg i vei.

Frank ligger en time og to foran meg og jeg får parkert rett ved siden av hans bil. Han er nok allerede framme på campplassen vi har sett oss ut på forhånd.

Det er frisk bris i mot da jeg legger i vei over vannet, men jeg får snart en sluk ut bak fartøyet. Kort etter er det en liten tass på. Den kakker jeg og hiver ut til ørna som vi nok garantert vil se på denne turen.

Jeg ser at Frank har fått opp teltet sitt der framme, oppe på en liten høyde, men likevel kort fra vannet. I det jeg er i gang med å få opp mitt telt har Frank en pen ørret på kroken rett ved campen.

Det går pen og sprek ørret i det vannet her vet vi og Franks ørret får svømme ut igjen etter et bilde.

Campplassen vi har valgt oss er valgt med omhu og her kjenner vi svært lite til den kraftige brisen med kuling i kastene som utover ettermiddagen herjer over vannet. Vi veksler mellom tid i campingstolene og prat om kommende turer og noen kast med stanga inni mellom. Flere ørreter blir det ikke på oss denne dagen.

I åttetiden på kvelden tar vi sjansen på å fyre opp bålet helt nede i vannkanten. Vinden har roet seg nok til at det bør gå fint. Vindretningen er også utover vannet så da er det helt trygt.

Det er ikke akkurat sommerlige temperaturer utover kvelden så det er greit å sitte så tett på bålet som mulig.

Vi har nok ved til hele kvelden og fyrer godt til langt utpå kvelden, men i halv tolvtida så lar vi det brenne ut og finner våre respektive telt for natta.

Jeg er ikke oppe før i halv nitida og da blir det først en kaffekopp før fiskestanga forsøkes. Jaggu er det ikke ørret på første kastet inne i ei vik like bortenfor campen. I finfin form. Etter bildet i håven så får den svømme ut igjen her.

I tolvtida så pakker vi ned leiren. Vi vil nemlig flytte oss til et annet vann i dag. Plassen vi har campert på siste natt er litt snau for to netter. Derfor pakkes campen ned og vi legger i vei tilbake mot bilene.

Vi har den kraftige brisen i ryggen mesteparten av veien tilbake til bilene og vi er framme etter en knapp times tid. Her laster vi inn og setter kursen for et nytt vann og nytt teltdøgn.

Etter en times tid i bil så kan vi laste båtene på nytt på stranda på Lier i Sveio. Her bør vi ha ok forhold med tanke på den kraftige vinden som er meldt i løpet av ettermiddagen. Opp i stiv kuling i kastene forteller Yr.

Vi får en forsmak på vinden  som er meldt på vei sørover vannet. Det er godt den er mest i ryggen og litt fra siden bakfra.

Frank har fått et lite forsprang på vannet foran meg og er først i land på den fine campplassen vi har her på Liervatnet. Snart er campen oppe her også, men vi er spent på hvordan vinden vil være utover ettermiddagen.

Sola varmer heldigvis rimelig bra utover ettermiddagen, samtidig som vinden også tar seg opp. Til tider så går det hvitt utpå vannet forbi holmen vi camperer på.

Vinden tar litt uventet også godt tak rundt campen og vi blir nødt å tjore båtene godt fast til furutrærne her. Da flyr de ikke på vannet.

Det er litt fugleliv rundt oss på Liervatnet. Vi ser bl.a. silender og andre andefugler, hører gjess ikke langt fra oss og en hakkespett som hakker i vei under Lindsliåsen. To havørn passerer også over oss på ettermiddagen. Majestetisk!

Ved solnedgang så er det også fyr i bålet. To sekker ved bør holde godt utover kvelden. Heldigvis stilner vinden noe utover kveldstimene og det er ingen fare å fyre bål her. Vi er også på en holme.

Det er kun varmen fra bålet som gjelder utover kvelden etter solnedgang og vi flytter oss tettere og tettere inntil jo kjøligere det blir. Det er mye turprat utover kvelden på oss. Vi skal nemlig møtes i sommer for en rundtur i Rogen og Femundsmarka med packraft og telt. Det ser vi virkelig fram til.

I det de siste vedkubbene brenner ut så tar vi også kvelden. Det er virkelig godt å få strekt ut kroppen i horisontalen i teltet etter en hel dag utendørs. Jeg sovner fort.

Det er nok ikke mange varmegradene på natta og jeg må hive på meg litt mer klær. Jeg burde nok ikke valgt sommersoveposen på denne turen.

På morgenkvisten så blir det noen hustrige, små timer før vi velger å pakke ned. Vi er tom for ved og den kalde trekken fra nordvest biter skikkelig i fra seg. Heldigvis er det det ikke mye vind å snakke om, kanskje bare en svak bris, men kald nok.

Litt før ti er vi på vannet og setter kursen nordover mot Lier og bilene som er parkert der. Den overfarten er gjort på en liten halvtimes tid.

I bilen leser jeg av 6 varmegrader på termometeret. På vei hjemover etter to fine packraftturer og i godt selskap så kan jeg loggføre to netter til på tur. Det gir meg fem til nå i år.

Hvis værvarselet holder hva det viser i dag, så blir det tur også neste helg, og da er det langhelg.