Første høstnatt på Vigdarvatnet

 

Det har vært våte helger lenge, men endelig åpnet det seg et værvindu med ok turvær et lite døgn denne helga. Da ble det overnattingstur.

Våte uker med mye regn har det vært i september så langt, men denne fredags ettermiddagen så lys ut på værmeldingen. Tidligere på dagen hadde det bøttet ned. I halv tretiden var jeg på vannet og ville ha en fin., liten bris i ryggen mot campplassen.

Båten er lastet på sedvanlig vis med en vedsekk fremst i baugen, dagstursekken, campingbord- og stol. På hekken har jeg pakksekk med telt, liggeunderlag og tarp + en presenning.

Jeg har snart redskap ute bak båten på overfarten mot campplassen. En plass jeg besøker med telt for første gang her på Vigdarvatnet. Alltid litt spennende det.

Det tar ikke lange tiden turen over vannet til neset jeg vil campe på og snart er jeg i land og starter å reise leiren. Fra halv fire denne fredagen kan jeg nyte ettermiddagen i campingstolen.

Sola er mer og mer framme utover ettermiddagen og jeg fisker litt fra neset. Det bør være en god fiskeplass dette med noen spennende grunntområder like utenfor neset her.

Det er finfin temperatur i lufta og jeg leste av 17 grader da jeg parkerte bilen i ettermiddag. Det er sommertemperatur det, her på Haugalandet. Jeg nyter helgestarten i bare t-skjorta.

En sprek ørret tar på den slitte, modifiserte møresilda utpå ettermiddagen like utenfor neset mitt. Den er flere ganger i lufta, men snart i håven. En virkelig kraftplugg. Så fin er den i formen at den får svømme ut igjen. Kort etter er en mindre slektning på, men denne tar jeg opp til ørnemat.

I sekstida fyrer jeg opp kvistbrenneren med kvist fra furuene rundt campen. Den er litt våt, men never fra vedsekken jeg har med sørger snart for fin fyr.

Jeg har ikke lyst å fyre bål her, for det er så tynt jordsmonn over svaberget på neset her. Derfor blir det å fyre med vedkubbene oppi kvistbrenneren. Det går helt fint, men jeg må jo da holde rista når jeg skal toaste ostesmørbrødene mine.

Det er ikke mye trafikk i denne delen av Vigdarvatnet jeg ser, bortsett fra noen unggutter som kommer forbi i båt på fisketur. De vinker til turbloggeren.

Brisen stilner helt i kveldingen og snart senker kvelden seg over campen. Jeg nyter første teltnatta denne høsten. Jeg håper jeg får flere både her på Vigdarvatnet, men ellers også. Skulle ønske det ble en fin helg til i september så Etnefjellene kan besøkes igjen.

Det er så og si helt stille i skogen rundt campen. En hakkespett skreik litt tidligere inne mellom trærne, men den forsvant fort. Ellers er kvelden helt stille. Ikke et vindpust heller.

Jeg blir sittende til over ti denne fredagskvelden, men så blir øyelokka så tunge at det bare er å komme seg i horisontalen i teltet. Jeg sovner med teltdøra på vidt gap og kan nyte høstlufta gjennom natta.

I sjutida er jeg på beina og tar morgenkaffen til nettavisene, nyhetsjunkie som jeg er. Det er en herlig, stille morgen, men det skal blåse mer opp utover dagen vet jeg og et nytt nedbørsområde nærmer seg ser jeg på yr. Lørdagen kan bli fuktig.

Jeg har ikke mye vanntette klær med på den lille turen her og vil være tilbake under tak før regnet som er meldt ankommer. I halv nitida er jeg ferdig pakket og legger ut på Vigdarvatnet igjen etter en finfin natt på neset her.

En sluk er på slep bak båten, men som gårsdagen så blir det ingen kjenning på det viset. Jeg stopper litt underveis og tar noen kast med stanga i et bekkeos, men det er også resultatløst.

Vindretningen er på sør i dag og som i går har jeg den i ryggen. Kvart over ni er bilen pakket og klar og jeg kan rulle hjemover. På veien vil jeg innom å kjøpe alt jeg trenger til fårikålmiddag. Høstens første det også.

Denne overnattingsturen var den 34. utendørsovernattingen i år. Packraften ble benyttet for 17. gang.

Tur i morgen også blir det, men da med fiskestanga til sjøen er planen.