Jeg har fått et par henvendelser i det siste om hvilken haspelstang jeg benytter når jeg er ute etter sjøørreten. Opp gjennom har jeg brukt flere stenger uten å ha noen favoritt, men i fjor
fant jeg endelig én som jeg syntes fungere utmerket til mitt bruk og min kasteteknikk. Jeg skal ikke påstå jeg har noen spesiell kasteteknikk å slå i bordet med, men vi er alle forskjellige og har vel våre særegenheter på det området tenker jeg. Denne stanga ble jeg i allefall fort venn med, for å si det sånn.
Jeg har ingen dyre fiskestenger i mitt sortiment som nå sikkert er oppe i 10-15 haspelstenger rundt omkring. Hos meg er stenger nærmest forbruksvare. Da er det jo greit at de ikke koster skjorta. Denne koster nå under tusenlappen ser jeg, på nett. Til stanga bruker jeg en Shimano 2500-snelle, billig modell, men med god utveksling, hele 6,2:1, noe som er glimrende til sjøørreten. En mindre snelle gir dårligere balanse synes jeg. Jeg har forsøkt.
Jeg bruker stanga også etter fjellørreten. 10 fot er stanga og tredelt. Fint under transport. Den digitale kjøkkenvekta viser at stanga veier 192g, tørrvekt.
Slukvekt er angitt til 2-15g på stanga. Jeg bruker opp til 18g sluk og det går fint. Fisk over kiloen kjennes godt ned i korkhåndtaket. Se bilde fra
denne turen hvor jeg har på en sjøørret på halvannen kilo.
På svaberg og fjell ved sjøen er det fint med en stang litt lenger en tradisjonelle 8- og 9-fots stenger. Også på fjellet er det greit med en litt lenger stang synes jeg. Derfor er jeg blitt riktig glad i denne stanga. Har nylig bestilt ett eksemplar til. Kjekt å ha en stang i reserve også, av samme slag.
Siste jaktdag etter rypa på Bæskades (i Alta, Finnmark) vinteren 1990, kom på trykk i Jakt & Fiske nr. 3, 1994. Det var nede i bjørkebeltet, som ses i bakgrunnen i bildet, at rypa falt. Det var en fin tur ja.
Tåka lå tung i Vindafjord i dag
Blikkstille fjord
Var tidlig innover i dag og før ni var jeg på plass på en ny fiskeplass i en fjordarm i Vindafjord. Langgrunn, spennende plass på stigende flo. De to første kastene gav meg to sjøørret på 2-3 hekto. De fikk svømme videre. Dette lovet godt. Ikke lenge etter tok en litt større en. Feit og fin sjøørret som beit på en 10g møresild. Vekta viste 7 hekto. Da fikk den bli med hjem. Etter denne så var det ikke mer kjenning den neste timen. Vinden tok seg opp og regnet gjordet det også mer utrivelig. På vei vestover igjen stoppet jeg en liten time i en fjordarm på en gromplass. Kun et par napp indikerte ørret i sjøen der. Fin formiddagstur oppsummert.
I helga har jeg også fått lest denne godbiten av en bok. Boka er ikke å få fatt i lenger utenom i brukthandelen. Jeg fant mitt eksemplar via antikvariat.net. Forfatteren Vidar Lunde er fra Sauda i Ryfylke, altså ikke så langt unna her jeg bor. Han har hovedfag innen ferskvannsøkologi og når boka er dedikert fluefiske så snakker vi om en fagmann her av livet under vann. Artig er det også å lese kapittelet om Fredrik, nevøen til Vidar Lunde, sin første fisketur i Saudafjellene med onkelen. Fredrik Lunde Svendsen er i dag en dyktig fluefisker og blogger.
To bøker fra mammutsalget hos Haugenbok.no kom i postkassen denne uka. Det passet bra for en som har gått på en kraftig forkjølelse i inngangen til denne helga. Greit med lesestoff da. All info om Hardangervidda er velkommen her i huset og "kanobok" passer fint i vår da kano snart er å finne på denne adressen.
Krokavatnet i byheiene i Haugesund
Krokavatnet sett fra brannfeltet i sørvest