Med et sesongkort i lommen, nesten ubrukt for fjellområdet (kun en helgetur i juni), var jeg i vei fra bilen litt over halv ti lørdag formiddag. Tåka lå tett oppover, men i 600-meters høyde slapp jeg unna og sola startet stekingen. Jeg valgte innover en rimelig umerket sti, heller et tråkk er mer riktig. Jeg måtte flere ganger lete stien fram igjen. Noen steder ble det klatring på alle fire. Kanskje ikke så rart stien er lite brukt. Terrenget er krevende enkelte plasser innover. I allefall med stor sekk. I overkant av én mil ble det før teltet var reist ved fiskevannet dypt inne i fjellene. Da hadde jeg krysset flere smådaler på tvers og fisket meg gjennom et par vann. Ingen fangst, men fisken var å se.
Dypt her inne på grensen til kommunen i sør er det mange fiskevann som er tilbake i lage etter at forsuringen gikk tilbake på nittitallet og starten på dette årtusenet. Jeg tok i land en halvkilos like etter at teltet var oppe. Fisken fikk svømme videre. Resten av dagen ble tilbrakt utenfor teltet med en god bok (anbefaling av mer teltlitteratur kommer i senere blogginnlegg), sammen med god drikke og ekstra digg.
Søndagen kom i strålende vær den også. Dagstur i området. Deilig uten sekk. Fiskevesten ble pakket med sjokolade og matpakke. Tøft terreng, med klatring enkelte steder. Turen tok meg over 1000-meter flere steder. Flotte utsiktspunkter her og der. Flere vann ble forsøkt. Jeg så virkelig fin fisk som var oppe og viste seg. Slukene mine ville de ikke ha. Ikke så farlig egentlig. I sommer har jeg fått fin fisk og da er det ikke så nøye. Ettermiddagen ble tilbrakt på liggeunderlaget utenfor teltet med boka, inntil tåka nådde opp der jeg lå. Da trakk jeg inn i teltet og leste videre der.
Tidlig opp mandag. Lang tur hjem. Valgte en annen rute tilbake nemlig. Her er nye fjell og fiskevann å utforske. Kjedelig å gå i samme spor hjem igjen. Strålende vær og ikke minst varmt. Kanskje den varmeste dagen. Sleit litt i varmen og misunte ikke alle sauene som gikk kledd i langt tykkere ull enn min ulltrøye. Det er mye sau i Etnefjellene sommerstid! Det er bare å venne seg til bjelleklang!
Turen ut igjen ble minst like lang om ikke noe lenger enn turen inn i fjellene. Hadde ett fall, som kunne vært stygt med mer uflaks. Mistet litt fokus nedover et fuktig skar. Sleipt flere steder. Ødela toppringen på stanga i fallet. Den kan repareres, heller ikke første gang.
Kliss våt av svette var jeg nede igjen ved bilen på ettermiddagen etter tre fantastiske dager i dette nærfjellet mitt. 3-4 ørreter ble det. Ingen store og ingen ble spist. Helt i orden det.
Se flere turer i Etnefjellene her:
