Jeg trodde aldri jeg kom til å si det her, men Donald Trump har helt rett. Han er en intelligent president, akkurat på det her området!
Vi kan enes om å være uenig om mye som kommer fra den kanten, men her har presidenten skjønt det, det virkelige viktige i livet:
Det går mot helg og det er utforbakke mot sommeren. Det er håp om fine turer ut tross alt!
Stay tuned!
Etter tre turer på isen de siste dagene, ja så kan jeg underskrive på at innkjøpet av denne plastsleden var et virkelig godt kjøp.
Jeg har i alle år brukt et ordinært, billig akebrett til dette formålet, men har vært misunnelig på turkompis Frank sin fine isfiskeslede han har hatt i mange år. Et langt stødigere, større og dypere alternativ.
Før turene på isen denne uka fant jeg en tilsvarende plastslede på Jula til 399 kroner. Den er riktignok litt kortere og smalere enn den som Frank har, men derimot bittelitt dypere.
Den jeg fikk tak i på Jula er ca. 23 cm i dybden og ca. 39 cm innvendig i bredden. Lengden er i underkant av 80 cm. Jeg får plass til en hel sekk med ved oppi + mye annet utstyr, bl.a. campingstolen som alltid er med på slike turer. Isborret er det også plass til.
Med de orange baggasjestropppene fra Biltema så er det en enkel sak å stroppe fast utstyret på sleden som vist på bildet øverst.
Nå kan jeg kvitte meg med akebrettet.
Tredje tur på isen i år i dag og kanskje også den siste. Mildværet er meldt fra i morgen av.
Friske 7-8 minusgrader viste termometeret da jeg parkerte bilen rett bak Frank i skogen litt før halv ti. Heldigvis så og si vindstille i dag så da betyr ikke kuldegradene så veldig mye.
Etter at Frank borret opp nok hull til redskapen så fikk vi ut 3 ståsnører hver agnet med meitemark og hermetiserte maggot. Så ble det bålfyring.
En times tid ved bålet så er det med ett skikkelig bjelleklang fra et av ståsnørene ute på isen. Det er mitt snøre som har fristet fisken under isen. Endelig også, tredje dagen på isfiske så er det fisk på.
Det er nemlig en virkelig pen ørret som har tatt den gamle meitemarken kroken var agnet med. Det var heller ikke lys på lokkeskjea på dette snøret.
Vi tipper den er en god halvkilo stor ørreten som snart ligger på isen. Kanskje også en av de peneste ørretene jeg har tatt på isen her til nå.
Kort etter at at ørreten er avfotografert så dukker broderen og kona, med nevøene mine opp. Da blir det enda mer sosialt rundt bålet.
Ikke så lenge etter så ringer det i bjeller fra isen der ute. Erik, nevøen min, er nærmest pilkestanga og hiver seg over den og får snart snellet opp dagens første røye. Ikke verst.
Det går en lang stund før neste bjelleklang høres ute fra isen og da er det Kevin som hiver seg rundt og spurter bort til ståsnøret der bjella klinger.
Jaggu er det ikke en tilsvarende røye som lillebroren snellet opp tidligere i formiddag. Akkurat i samme størrelse.
.jpg)
Utpå ettermiddagen så kommer en sur bris fra sørøst og da blir det å trekke så nærme bålet som mulig og nyte resten av veden vi har tatt med.
I totida så forlater broderen og familien oss og jeg og Frank sitter en liten halvtime videre og ser til at de siste vedkubbene brenner ut.
Tre fisk på isen i dag, ja det er ikke verst med tanke på hva vi hadde med av agn. Det ble nesten fem timer på tur i dag og i særdeles trivelig selskap.
Dette var kanskje siste tur på isen i år, for nå kommer mildværet fra i morgen av melder Yr. Kraftig vind er også meldt. Da frister det ikke mye å befinne seg på isfisketur.
Alt om isfiske jeg har skrevet om på bloggen finnes her.
PS. Det er Frank som har tatt bildet øverst og filmet turbloggeren på isen.
Ny dag på isen og nok et forsøk skulle gjøres i dag etter jobb. Nå måtte det vel løsne litt utpå isen etter bomtur i går.
På formiddagen tikket det inn melding fra Frode på Salar at maggot ennå ikke var ankommet fra leverandør. Trolig ikke før på mandag kunne han fortelle. Likevel tok jeg turen sør i Salhusveien i Haugesund og fikk med meg to bokser med meitemark. Det er jo fin ørret i vannet også, så det burde fungere godt.
Det er knapt en halv minusgrad da jeg drar den nye isfiskesleden gjennom skogen fullastet med ved og utstyr til noen timer på isen. Det var kaldt i går og selv med langt mildere temperatur i dag ville det nok bli småkjølig i dag også, for i dag var det en bris fra sørøst som fort sørget for avkjøling.
Jeg hadde snart fire ståsnører ute på forskjellige dyp før klokka var passert halv ett i dag. Alle agnet med meitemark. Tre av snørene var også utstyrt med rødt, blinkende lys. Det har vært suksess tidligere.
Varmen fra bålet kunne snart nytes med utsikt utover vannet og vika der ståsnørene var plassert. Alle snører med bjeller.
Jeg tok inni mellom noen runder og sjekket agn og snører. Da løftet jeg også agnet litt høyere i vannet. Et par ganger byttet jeg også hull og en runde med fôring av hullene gjorde jeg også en gang.
Mens jeg sitter og skuer utover vannet mot ståsnørene forsøker en havørn å sette seg i toppen av ei furu knappe 50 meter i fra meg. Den har nok hatt sola i øynene og jeg satt i skyggen, men da jeg fortvilet fomler etter mobilen i lomma for å ta bilde, ja da ser ørna meg og legger på vingene. Vel, det ble jo også en fin naturopplevelse av det da. Ellers av fugleliv i dag var det kun noen meiser som småpratet i skogen bak meg der jeg satt ved bålet.
Det er ikke liv på snørene jeg har ute og da alle snørene faller inn i skyggen fra skogen utpå ettermiddagen, ja da starter jeg nedpakkingen. En hel sekk med ved har gått med på bålet i dag og varmen derfra har vært kjærkommen i vinden.
Litt før tre er jeg tilbake i bilen oppe i skogen og kan se tilbake på nok en bomtur fiskemessig, men likevel fin tur og fin ørneopplevelse.
Det blir retur hit i morgen formiddag er planen og da er det meldt stille vær, men kjøligere igjen. Da får jeg også selskap. Det blir trivelig.
Det ble en virkelig iskald første dag på isfiske dette året, etter en rekordkald natt på Haugalandet i forkant av dagens tur som gikk nesten rett fra jobb.
Litt mildere var det da jeg parkerte bilen i skogeni litt før ett, bare minus 10 viste termometeret da jeg labbet i vei mot fiskevannet.
Spor på isen fant jeg tidlig og de var i alle fall av to ulike firbente dyrearter. Jeg er ganske sikker på at her har både reven rasket over isen, og faktisk også oteren mener jeg det må ha vært. Spennende spor og jeg lurer litt på hva som har skjedd her siste døgnet, for de var nemlig ikke veldig gamle sporene.
Det kan nesten se ut av sporene at disse to dyreartene har møttes? Har de vært i fysisk kontakt her også kanskje? Det ser ut som det kan ha vært mer enn én oter også, ut fra sporene her? Skulle gjerne vært her da dette skjedde.
Etter sporjakten var jeg snar med å få fram utstyret og utpå isen så fikk jeg rimelig kjapt borret opp noen hull. Hele 11 cm tykkelse målte jeg isen til i dag. Sist søndag var den kun 4.
3 ståsnører ble agnet med hermetisert maggot og reke, for levende maggot var ennå ikke å ankommet Frode hos Salar meldte han meg tidligere på dagen. Da fikk jeg prøve 2.-valget.
Etter at snørene var utplassert med bjeller og hullene også fôret litt med reker, så ble bålveden fyrt opp. Jeg hadde tatt med en sekk på den nye isfiskesleden jeg kjøpte meg i går på Jula. Den fungerte supert i dag.
Det var ikke feil å fyre bål denne ettermiddagen for det var rimelig småkjølig de timene jeg var ute i dag. Godt kledd var jeg etter forholdene, men likevel godt å varme både bein og fingre på bålet i blant.
Jeg forsøkte også litt aktivt fiske med mormysjka agnet med reke, men ingen kjenning der. Jeg borret også noen flere hull og flyttet ståsnørene. Da fikk jeg avfisket litt forskjellige steder, også plasser i vannet vi har fått fisk tidligere.
Da klokka nærmet seg halv fire startet jeg nedpakkingen. Ikke et pling i bjellene hadde jeg hørt og ingenting heller på forsøkene med mormysjka på forskjellige dybder.
Likevel ganske så godt fornøyd returnerte jeg til bilen med herlige små timer ute med både bålfyring og spennende sportegn å ta med meg.
Det blir et nytt forsøk i morgen er planen, og da kanskje med levende maggot.
Med alle kuldegradene som har ramlet nedover Haugalandet siste døgnene, så melder tanken seg automatisk. Blir det isfiske?
Joda det blir garantert det. I formiddag, da jeg satte meg i bilen så var det hele -11 grader ute på gårdsplassen der jeg bor i Haugesund. Det er ikke hverdagskost.
Jeg tok med samekniven og et målebånd til favorittvannet i formiddag. Da jeg gikk fra bilen i skogen viste termometeret -10 grader. Det her lovet jo godt. Joda, jeg ser hele vannet er islagt. Da gjenstår bare å sjekke tykkelsen.
En halvmeter fra land hakker jeg hull i isen med samekniven. Det slår meg at isen ser uforskammet tykk ut.
Jeg gir isen, som her er stålis, for det er bare litt frost på isen, 4 cm tykkelse. Bare for å teste litt også så går jeg nesten to meter ut på isen og den gir ikke etter heller. Det er bare en drøy halvmeter djupt der jeg står ute på isen så hadde jeg gått gjennom så ville det bare i verste fall blitt sabla kaldt.
Da kan isfiskeutstyret klargjøres de nærmeste dagene. Jeg er lovet maggot hos Frode på Salar sportsfiske i Salhusveien til uka. Første turen tilbake hit på isen blir trolig kommende torsdag.
I vindstille vær leser jeg, så vil istykkelsen øke med 2,4 mm i døgnet per minusgrad i lufta. Dvs. er det en temperatur på si -5 grader i snitt de kommende dagene så vil isen der jeg var i dag være trygg om kun få dager. (Kilde: NDLA)
Vil du se mer fra mitt isfiske på Haugalandet de siste årene, ja så klikker du bare her. Der finnes alt jeg har skrevet på bloggen om denne fine vinteraktiviteten.
PS. Vær alltid forsiktig på isen og ta alltid forholdsregler. Ispigger er et must! Det er også tryggest å være flere i lag.
Ja, hvor går turen i 2026? Jeg bommet litt med ønskelista for ett år siden ser jeg. Satser jo på at ting går mer som planlagt for neste turår.
Bildet øverst indikerer godt hva jeg er helt sikker på som et turmål for det kommende året, nemlig flere turer ned på Sørlandet. Jeg kan ikke ta feil da.
Når dette skrives tidlig nyttårsaften så meldes det kaldvær på Haugalandet. Da ser jeg kanskje en mulighet for isfiske igjen. Det er alltid en trivelig aktivitet, så lenge isen bærer. Det ble et par små turer sist vinter.
Et artig mål jeg alltid har for nyåret er å få den første ørreten på stang. Jeg var tidlig dette året og blir det ikke islagte vann i januar, så kan det bli like tidlig kommende år.
Det blir selvsagt flere turer ned på Sørlandet og hytta der, både i vinterferien og i påsken. Jeg har også tatt meg fri noen strategiske dager i mai og da får jeg meg en hel uke fri i forbindelse med pinsehelga. Det blir trolig en vedlikeholdshelg sammen med broderen.
Med langhelger i mai bl.a. 17.maihelga, så krysser jeg fingrene for en tilsvarende tur med el-sykkel og packraft jeg fikk meg i år. Etnefjellene kan være virkelig fine i mai!
Packraften ja, og allykanoen skal også få vann under kjølen om ikke lenge blir det mildvær over nyttår. Lokalt så har jeg noen fine alternativer å velge blant når det gjelder padlemål. Om jeg får like mange turer i 2026 som jeg klarte i år vet jeg jo ikke ennå, men det kan jo være en fin målsetting.
Det blir sommerferie på hytta på Sørlandet kommende år også, men trolig ikke så langvarig som i år. Broderen og familien vil bruke hytta noen uker vet jeg. Da kan jeg benytte anledningen til en litt lenger fjelltur og da er det noen alternativer jeg allerede har på papiret.
Jeg kan tenke meg en tur tilbake til Femundsmarka og Rogen igjen. En rundtur fra Käringsjön på svensk side hadde vært artig å få til igjen. Noen år siden sist derfra.
Jeg kunne også tenkt meg tilbake til Setesdalsheiene og kanskje brukt litt lenger tid i austheiene med en rundtur der. En ukes tid hadde passet fint inne i Straumsfjordenområdet med packraft og telt.
Etter den flotte, men litt korte turen jeg hadde i Setesdal Vesthei sist sommer så hadde det også vært et spennende turmål å returnere til og da kanskje få gjennomført rundturen jeg ikke fikk i år. Det er litt mer væravhengig enn i austheiene, så da må jeg være sikker på at et høytrykk legger seg stabilt over Sør-Norge skal jeg ta den turen.
Jeg har et alternativ på Hardangervidda også til sommeren og det inkluderer el-sykkelen også. Godt vær er da nødvendig vil jeg ta en liten uke der.
Blir høsten fin, så blir det ganske sikkert gjennomført fine turer både til vanns og til fjells. Jeg håper september blir fin og kan få fine turer i Etnefjellene igjen.
Sørlandet blir også besøkt til høsten neste år, både i høstferien og til jul akkurat som i år. Det er planen i alle fall.
Bloggen vil fortsatt bli oppdatert som før og jeg ser jo at det er mange som finner den og leser skriveriene mine. Det motiverer jo til å fortsette.
Da ønskes alle som leser dette et riktig, godt nytt turår! Kanskje ses vi der ute!
