Et par romjulsdager på Sørlandet

Jeg tok noen av fridagene i romjula på hytta på Sørlandet. Hadde litt praktisk å gjøre der nede, mest innendørs denne gang.

Når jeg tenker meg om har jeg faktisk aldri vært på sommerhytta i desember noen gang. En gang måtte jo bli den første. Litt vekslende vær, men de to siste dagene var ganske fine med et lite snødryss også.

Det ble ikke mye fiskerier og resultatmessig tilnærmet null kan sies om den geskjeften. En liten time og to til sammen kanskje, mest like ved hytta. Bøker ble som vanlig lest. Jeg leser nemlig mye på hytta, for TV eller internet er jeg uten der. Tre stykker kom jeg gjennom disse romjulsdagene. Forfatterne som ble lest denne gang var Alf R. Jacobsen (Skjebnehøst), Egil Ulateig (Freden) og Fredrik Græsvik (Dømt til døden i Kongo).

Jeg fikk gjort det som jeg hadde planlagt og nå blir vel neste tur nedover muligens i skolens vinterferie. I februar er vel den her hos meg. Da blir fisket litt høyere prioritert.

Gregory Baltoro 85

Sist vår tok jeg i bruk en ny langtursekk. Jeg har en tid vært på utkikk etter en fornyelse der og i april kom den tilsendt i posten til meg.

Det er Hekta på Tur som har levert meg den nye sekken på min forespørsel. Hekta på Tur er en av hovedsponsorene på bloggen.

Jeg har brukt litt tid på å finne denne sekken, lest mye rundt på nett, sett på tester og omtaler. Til slutt landet jeg på amerikanske Gregory Baltoro 85. Den kommer i 3 størrelser, der jeg valgte den største med et volum på oppgitte 90 liter (large-modellen). De to mindre modellene er på oppgitte 85 og 80 liter. Sekkenes rygglengde vil da være noe kortere.

Fra Hardangervidda 2017

På min 90 liter er rygglengden oppgitt til 51-56 cm. Jeg er en velvoksen kar på 190 cm og 100++ kilo. Både skulderreimer og hoftebelter kommer i 3 ulike lengder/størrelser og sekken kan dermed nærmest skreddersys til bruker. Jeg antar jeg har fått de største og lengste utgavene til min sekk da jeg oppga både høyde og vekt.

Sekken finnes i både herre- og damemodeller. For kvinner er navnet Gregory Deva 80 som også kommer i 3 forskjellige størrelser.

Fra Hardangervidda 2017

Jeg har de siste årene brukt mye en 65-liter sekk også på de lengre turene. Det har holdt litt hardt volummessig og det var også en av grunnene til at jeg så meg om etter en ny sekk og med noe større volum. En sekk som da burde holde godt til 14 dager på tur. Jeg tror nå etter ganske mange turer i år at jeg har funnet riktig sekk til mitt turbruk.

Jeg leser på nett at sekken har vunnet flere priser og bl.a. fått best i test i Fjell & Vidde september 2016. Da med en 75-liter modell.

Fjell &Vidde september 2016

Baltoro 85-sekken tilfredstiller svært mye av mine bærebehov. Jeg pakker sjelden mer enn 25 kilo i sekken og det er vel også det jeg anser som maksimal vekt i denne nye. Jeg leser at den er god for opp til 27 kilo, men jeg er nok litt uenig akkurat der etter opplevelsen min på Hardangervidda i sommer. Da ble det i tyngste laget den første dagen syntes jeg.

Sekkens bæresystem takler godt 25 kilo. Da er sekkens egenvekt på omtrent 2,8 kg (på min vekt) inkludert (den er oppgitt til 2,6). Jeg har redusert egenvekten noe ved å ta ut den medfølgende dagstursekken, som jeg ikke trenger med på tur. Egenvekten er da nede i omtrent 2,6 kg som oppgitt. Det er ikke verst.

Stor åpning i front bak det ytre rommet

Sekken har gode detaljer synes jeg. Tilgang til hovedrommet fra tre ulike ender. Front, bunn og topp. Tilgangen i front finnes bak den store lommen som tydelig ses. Med glidelås rundt hele denne lommen får man svært god tilgang til hovedrommet i sekken. Denne lommen har jeg også funnet svært praktisk til crocsene som er med på tur. God plass til disse her + litt ekstra ved behov.

God plass til crocs

Toppåpning og lomme med glidelås under lokk

Lokket som kan heves har til sammen 3 lommer. En innvendig, på undersiden og to atskilte på oversiden. Lommene er alle romslige nok til mitt bruk.

Som ivrig sportsfisker er jeg avhengig av å kunne feste en stang og to på sekken. Det får jeg fint til på denne. Det er gode festeanordninger og reimer på sekken og i tillegg også en lomme med stretchstoff nede på ene siden som solid nok også stenger og annet kan settes ned i.

Det er integrerte sidelommer, en på hver side av sekken. Disse passer utmerket til teltstengene i den ene og en halvliters flytende smør i den andre ++. På høyre side finnes holder til drikkeflaske. Denne er romslig og solid.

Sekken har god demping mot korsryggen med en borrelåsfestet ekstra pute bak hoftebeltet som kan gi bedre støtte mot nedre del av ryggen. Finurlig sak, men som fungerer greit hos meg.

Jeg er fornøyd med innstrammingsmulighetene sekken er utstyrt med. Hoftebeltet er virkelig bra, men for min del kunne nok produsenten spart seg for de to lommene på hver side av hoftebeltet. De er ikke i bruk hos meg. Den ene av disse er rimelig vanntett.

Fra Femundsmarka 2017

Sekken har vært brukt på alle vandreturene denne sesongen bl.a. turen i Femundsmarka og to lengre turer på Hardangervidda. Også turer i Etnefjellene har sekken fått kjørt seg i år.

Fra Sauda-Etnefjellene 2017

Jeg er så langt svært godt fornøyd med denne sekken. Artig har det også vært i sommer å treffe andre med denne sekken på ryggen som også har vært like fornøyd som meg.

Fra Femundsmarka 2017

Jeg ser ingen merkbar slitasje ennå på sekken. Det er et godt tegn, såpass hardt som sekken er brukt i år. Det medfølgende regntrekket er ofte benyttet i sommer og sitter godt på med både strikk og klipsfester. Personlig kunne jeg nok tenkt meg et litt mer fargerikt regntrekk, tenker man litt sikkerhet. Gult, knall orange eller rødt hadde vært suverent.

Fra Femundsmarka 2017

Etter årets tursesong finner jeg sekken godt brukervennlig, solid og behagelig på ryggen. Bærekomforten er god opp til 25 kilo. Det er min erfaring på min kropp. Det siste her et viktig poeng. En slik ryggsekk vil kunne oppleves ganske så individuelt. At jeg synes sekken er god og er fornøyd, betyr ikke nødvendigvis at du synes det samme.

Gregory Baltoro 85-sekken blir med på kommende års turer også, det er helt sikkert. Den holder godt mål til mitt bruk.

PS! Sekken er levert meg på min forespørsel av Hekta på Tur som er en av to hovedsponsorer på bloggen.

PS! Klikk på bildene for å se dem i større versjon.

Fisketur på julaften

Jeg kjører hjemmefra klokka ni, hadde jeg sagt til Johnny lille julaften på telefon. Johnny var på plass da jeg dukket opp i morges rundt halv ti.

Stille vær og 6 hele plussgrader i lufta. Stabilt regnvær da. Så lenge det ikke blåser er det helt ok å være ute slikt sett. Johnny hadde tatt med nisselua, siden det var julaften. Han fikk bildet av bloggnissen.

Det var kjenning med en gang på sluken, men ingen størrelser å snakke om i dag. Johnny sverget til fluestanga. Undertegnede med sluk. Til sammen fikk vi et tosifret antall sjøørreter, men alle under minstemålet.

Den største min var kanskje rundt 4 hekto stor. 3-4 timers fiske til tross, så ble det altså ingen storfangst på julaften. Mulig var det en større på et halvsekund eller så, men ikke mer. Selskapet var særdeles hyggelig i dag. Takk for turen Johnny!

Så får alle der ute som leser dette ha en finfin jul!

PS! Nissebildet er fotografert av Johnny Svendsen.

Måtte bare prøve på lille julaften

Jeg var jo nødt å prøve en liten tur igjen, for å se om røya fremdeles var der. Det var den ikke.

Likevel fikk jeg en luftetur den halvannen time jeg oppholdt meg i regnværet ved fiskevannet i Sveio. Jeg forsøkte mye jeg hadde med i slukskrinet.

Faktisk var temperaturen opp i et tosifret antall plussgrader der jeg var. Bare det gjorde meg litt optimistisk. Men, selv sluker med Attraqua luktstoff på var det ingen gang i i dag der jeg fisket i le for vestavinden.

Det blir ny tur ut også julaften, men da skal jeg forsøke meg i saltvann.

Vintersolverv

Endelig er det solsnu, eller vintersolverv som det egentlig kalles, dagen jeg har ventet på denne mørke høsten.

I dag, den korteste dagen i året, klokka 17.28 skjer det magiske. Da er den nordlige halvkule maksimalt lengst borte fra Sola og nå starter den sakte men sikkert å vende mer og mer tilbake mot Sola igjen, fram til sommersolverv. Dagene blir lengre fra nå av.

I dag når Sola sitt aller laveste punkt på sørhimmelen midt på dagen. Fra nå av vil den sakte men sikkert nå høyere og høyere opp, fra dag til dag.

For undertegnede har det vært noen ganske travle uker siste tiden, men nå er det snart julefri. Da blir det sjanse til å være litt mer ute med fiskestanga tenker jeg. Mulig også en tur sørover til Agder. Værmeldingen er ikke den verste jeg har sett.

PS. Bildet øverst i innlegget er fra turen sist helg, i Sveio.

Kilder:
Wikipedia

Soloppgangen i Sveio

I morges tok jeg med meg frokosten og satte kursen nordover til Sveio. Finvær, kaldt og klart fristet til en tur i kystheiene der.

Jeg har et fint område jeg besøker av og til, helst med fiskestanga. Med frosten som har lagt seg over Haugalandet de siste dagene ble fiskestanga igjen hjemme. Kun kameraet ble med i dag.

Jeg har riktignok vært på fisketur her inne i desember før og fått ørret, men da var det mildværet som regjerte. Nå var det minus sju grader da jeg startet fra bilen.

Det er helt stille innover der jeg rusler i rolig tempo og bruker sansene for å høre tegn til liv. Det er ikke mye. Et par meiser kjefter på meg fra et kratt. Ellers lite.

Noen fine romestrå fanger oppmerksomheten min i det sola klyver over åskammen i sørøst. Romen er giftig for beitedyr. Nå står den tørr og fotogen med frostrim på rundt om på småmyrene i området, mellom knausene.

Inne ved et av vannene her inne sjekker jeg istykkelsen. Kanskje 2,5 cm anslår jeg tykkelsen til etter lett å ha sparket hull i isen inne ved land. Det blir ikke isfiske denne helga kan jeg konstatere. I morgen kveld er mildværet meldt som nok vil holde stand til langt over jul.

Som sagt i går her på bloggen. Det jojo-været vi har nå, kan ikke brukes til mye fornuftig, spør du sportsfiskeren i meg. Turmessig er det jo bra da.

Frokosten tar jeg med utsikt over et av vannene her inne. Flere ørreter har jeg tatt her og en og annen matpakke er også fortært akkurat her jeg spiser frokosten i dag. En fin plass.

Turen i dag ble på drøye to timer. Mest rusling med kameraet rundt halsen. Fin tur.

Eggeskall

Jeg spiser ikke mye egg, men når jeg gjør det ja så sparer jeg på eggeskallet. Det begynner å bli litt nå denne høsten.

Man kan jo lure på hva jeg skal med så mye eggeskall? Jo, det er til bruk på isfiske, skulle det bli sjanse for det denne vinteren.

Det kan bli mørkt under isen og litt eggeskall på bunnen under kikkfiske vil lyse opp bunnen og det vil være lettere å skimte fisk som kommer bort mot agnet. Utrolig spennende form for fiske synes jeg, men det er jo, når sant skal sies, så sjelden man får muligheten her på mine kanter av landet til dette. Veldig lang erfaring med dette har jeg derfor ikke.

Skulle været bli kaldt en lenger periode, ja så blir det kanskje en sjanse å prøve igjen. Det ble et par turer sist vinter, uten særlig fangst å skryte av da. Bildene her i innlegget er fra den kalde vinteren 2013 som gav flere turer på isen her på sørvestlandet.

Det været vi har nå om dagen kan jo nesten ikke brukes til noe her hos meg. Litt over null, litt under null. Isen som legger seg ligger aldri lenge nok til å bygge tykkelse, og etter noen dager er den borte igjen. Enten får det være mildvær hele tiden, eller så får det fryse på en lengre periode. Da kan jeg få bruk for eggeskalla.

Den siste tiden har vært travel på jobb, men nå roer det seg litt fram mot jul. Det skal bli greit.