Fuktig søndagstur i packraften

 

Det måtte bli tur denne siste søndagen i august til tross for gråværet fra sørøst.

Kaldt var det ikke, men vinden var ikke helt grei. Jeg hadde nemlig planlagt en tur på et vann i Tysvær i dag, et vann jeg aldri har padlet før, men der ville nok vinden være mer plagsom enn på Vigdarvatnet der jeg heller tok turen.

Vinden kan ta godt på Vigdarvatnet også vet jeg av erfaring, men i dag ville jeg ta turen lengst sør i vannet, ja helt inn til Haugesund kommune og Halseid. Vinden ville nok ikke by på særlige problemer innover den trange "fjorden" som strekker seg over kommunegrensa i sør.

Jeg runder Lindøy og på overfarten bort mot Tveitaskoglandet så kjenner jeg litt på vinden og jeg må bruke litt krefter, men snart er jeg i le for vinden som nok er oppe i fin bris i kastene.

Det er regn i lufta under hele turen denne søndagen. Skalljakka demper det meste, men det er varmt i lufta, opp i 17 grader og da blir det også klamt under jakka.

Jeg har hatt en møresild bak båten hele veien mot Halseid, men ikke et napp. Inne i kilen ved Halseid så lar jeg meg drive rundt mens jeg kaster fra båten. Da er det plutselig fin fisk på. Etter en kort fight så er den i håven. Kan minne om en sjøørret. Mulig er det også det.

Jeg tar turen innover elva her og kommer akkurat under brua ved den hvite hytta som ligger ved oset her. Lengst oppe i kulpen under stryket, der biter det godt og jeg tar opp de to største jeg får her. Oppunder halvkiloen den største av de to. Alle tok Aura Flakesluken i rød og kobber i 7 gram størrelse.

Med vinden i ryggen nordover igjen går hjemturen mot Lindøy og bilen som en lek. Forbi Tveitaskog må vinden ha vært opp i en frisk bris vil jeg tro. Det var bare å styre med vinden i ryggen.

Søkk våt når jeg fram til Lindøy og bilen. Her får jeg gjort opp fangsten før jeg pakker inn i bilen. Det har  regnet hele tiden mens jeg har vært på tur i dag. Det ble tre timer i packraften og fin fiskefangst. Kan jo ikke klage da.

Nå får jeg se hva det blir til neste helg. Krysser fingrene for ok vær. Før det så blir det kanopadling med de to valgfagklassene jeg underviser, onsdag og torsdag, i Eivindsvatnet. Det blir artig.

Turen i dag ble tur nummer 19 med packraft i år. Da passerte jeg altså fjorårets 18 turer. Det blir garantert flere i løpet av høsten.

Med packraften på Storavatnet igjen

 

Det så mørkt ut noen dager om det skulle bli overnattingstur denne helga, men så ombestemte Yr seg og meldte finvær fra fredag ettermiddag.

Gjennom hele uka har jeg sett gråværet meldt på Yr for denne helga, men så lysnet det litt etter litt og fredag ettermiddag og kveld skulle det bli kjempefint likevel. Bilen var ferdig pakket da jeg dro på jobb fredag morgen.

I halv ettiden legger jeg i fra stranda på Sandbekken sør i Storavatnet. Jeg roper "by-by" til et tyskt, ungt par som spiste lunsjen sin utenfor campervanen de hadde parkert nesten ned på stranda.

Jeg er virkelig heldig med været. De siste dråpene etter siste døgns regnvær traff bilen så vidt da jeg passerte grensen til Tysvær i 12-tiden. Nå klarnet det opp på himmelen og en finfin bris treffer meg perfekt i ryggen da jeg vender båten nordover vannet.

Det er faktisk tredje turen på dette vannet i år. Jeg hadde to i vår, den ene sammen med turkompis Frank. Han hadde ikke anledning å bli med på denne.

Jeg har en møresild bak båten på slep, men jeg er ikke veldig optimistisk. Litt større tro har jeg da jeg stopper opp i vika der Frank en gang tok kilosfisk her, men det blir ikke et eneste napp på meg.

Ganske nøyaktig en time har jeg brukt på turen nordover vannet da jeg runder det lille neset og vender baugen innover vika mot den fine campplassen jeg fant i vår. Ikke overraskende står den ledig i dag. Det var nemlig ingen andre biler enn tyskerne på Sandbekken i dag da jeg dro derfra.

Det ble også kun to kvalifiserte napp på den 4 kilometer lange turen nordover vannet i ettermiddag. Sitte ville ikke fisken. Litt typisk årstiden akkurat det. Ble ikke mye fangst sist helg heller i Sveio.

Det er fint å legge til her i denne vika, med fine, slake svaberg ned i vannet og sand på bunnen. Nesten perferkt landgang for packraft.

Teltplassen jeg benyttet i vår på turene da, visste jeg ville være ganske så fuktig, så presenningen jeg tok med kom til sin rett, akkurat som jeg tenkte.

Svaberget skrår litt nedover der jeg har teltet her, men det passer meg utmerket. Jeg liker å ligge litt skrått med hode høyere enn beina. Det er akkurat så skrått at jeg heller ikke sklir nedover inni teltet. Helt perfekt.

Campen er ferdig etablert i halv tretiden og da kan ettermiddagen og kvelden bare komme. Det er høy komfort på denne turen.

Plassen har vært brukt siden sist jeg var her ser jeg. Litt søppel og etterlatenskaper må jeg fjerne, men det meste er brennbart som kan hives på bålet i kveld.

Jeg har med halvannen sekk ved med i båten og det bør holde til kveldsfyringen. Det er ganske så vått i terrenget rundt campen så jeg dropper å sanke mer ved. Jeg får klare meg med det jeg har med.

Etter Dagsrevyen så fyrer jeg bålet og kvelden siger på. Inni mellom podcaster og TV-titting så tar jeg noen kast med den lille teleskopstanga, men det blir kun et napp å kjenne i løpet av hele kvelden.

Bortsett fra en eldre kar i båt som kom kjørende forbi nordover vannet på ettermiddagen så har jeg ikke sett et menneske ellers. Det gjør jo aldeles ingenting.

Det er helt perfekt temperaturmessig, men jeg tar på den lette dunjakka etter solnedgang. Mest for knotten som har dukket opp når den deilige brisen fra sør gav seg i kveldingen. En myggspiral som er med holder de litt på avstand likevel.

I ellevetiden så går de siste kubbene på bålet og teltet frister. Det tar ikke mange minuttene før drømmeland er nådd. 

I femtiden er jeg ute i et nødvendig æren og nå hører jeg orrfuglen oppe fra myra der jeg hørte orreleiken i vår. Nå er det bare klukkingen jeg hører fra noen orrhaner der oppe.

Jeg er på beina i sekstiden og lager morgenkaffe på cruxen. Det blir en ganske så tidlig avgang i dag, for det er nedbør på vei nordover ser jeg på værradaren til Yr.

I halv åttetiden starter jeg nedpakkingen av leiren. Det går alltid litt enklere å laste båten når jeg slipper vedsekkene.

Kvart over åtte er jeg i båten og slipper meg ut i den fine, svake brisen fra nordøst. Helt perfekt siden jeg skal padle sørvestover. Jeg har den rett i ryggen.

Jeg har en litt tyngre sluk bak båten på hjemturen enn i går, en modifisert, svart Lill Zigge som har gitt gode fangster. Det blir kort fortalt kun et napp på hele strekningen tilbake.

Omtrent halvveis snur vinden og nå kommer den på skrått forfra. Ingen kraftig vind, med nok til at jeg må bruke litt mer krefter for framdriften.

Det mørkner litt på himmelen i sør og det er nok regnværet som er meldt jeg ser. Jeg tror ikke det blir så voldsomt, men jeg gidder ikke sjanse på det. 

Jeg bruker litt lenger tid på hjemturen enn i går. Stranda på Sandbekken ligger helt folketom. Det er kun min bil å se der. Ikke et menneske i nærheten. Begge hyttene her virker også folketomme.

Det går raskt å pakke inn i bilen og snart ruller jeg vestover grusveien gjennom skogen lengst sør ved Storavatnet.

På veien hjemmover mot Haugesund kan jeg se tilbake på utenatt nummer 21 i år og packrafttur nummer 18! Fjorårets turer er tangert og blir nok ganske sikkert slått godt også seinere i høst.

Turen på Storavatnet denne helga gikk på ett av de virkelig fine kanoperlene jeg har skrevet om her på bloggen for mange år siden. Da padlet jeg kano på de tre vannene jeg fortalte om i det blogginnlegget. De tre siste helgene har jeg nå besøkt de samme tre vannene, men nå i packraft, og det kan også gjerne anbefales!

Det er meldt gråvær i morgen, men det blir nok tur ut likevel, men hvor vet jeg ikke ennå. Neste helg blir det også tur, men hva slags, ja det får været avgjøre.

PS. Alle turene mine med packraft her på bloggen finner du her.

Et augustdøgn på Liervatnet

 

Liervatnet i Sveio ble besøkt denne augusthelga, med båten lastet full med god komfort for et drøyt døgn.

Tanken var å dra nesten rett fra jobb fredag, da timeplanen dette året gjør at jeg kan komme avgårde før tolv på fredager hvis jeg vil. Litt usikre værmeldinger gjorde heller at jeg ventet til lørdag.

Litt over halv ni lørdag morgen legger jeg i fra en folketom strand på Lier og siger utover vannet med vante padletak her.

Det går heller ikke lang tid før jeg har en sluk bak båten, en 10 grams møresild i gull og rød. Den har gitt fangst her før.

Litt utpå kjenner jeg brisen som er meldt i dag fra nordvestlig kant. Den skal bli sterkere utover dagen, men nå er den akkurat passe og gir meg fint driv sørover vannet.

Jeg er snart i land på holmen og leiren er etablert før halv ti med alt av bekvemmeligheter som er med heriblant både campingstol og -bord. Halvannen sekk med ved er også med.

Snart er det fyr i kvistbrenneren og kaffevannet satt på kok. Jeg må ha litt kaffe før jeg vil ta meg en tur ut i båten med stanga og kaste litt i oset fra Linslitjønna.

Jeg lar meg drive innover med vinden mot bekkeoset og kaster i vifteform foran meg nesten helt inn til land ved oset. Ikke et napp. Det var jo heller ikke noen kjenning på vei sørover fra Lier tidligere i formiddag. Det ser mørkt ut, men jeg har opplevd dette før i august. De er ikke helt enkle å få nå. Seinere i høst derimot er det bekkeoset giftig tenker jeg.

Jeg tar en stopp innom den store holmen nord for campholmen og her finner jeg litt ved som er lagt igjen, samt en del tørrkvist og -greiner. Da kan jeg fyre opp bålet litt tidligere i kveld.

Vinden tar seg mer opp utover ettermiddagen, men det gjør lite. Det er ganske så godt le akkurat her hvor campen er plassert.

Ettermiddagen blir i avslapningens tegn. Det gjøres ikke mye fysisk. Både podcaster og TV-underholdning inntas i campingstolen.

Jeg tar en liten runde rundt holmen på jakt etter sopp, men det er helt nyttesløst. Noe sopp finner jeg, men ingen jeg sjanser på å spise. Jeg håpet å finne gul trompetsopp som jeg har funnet her tidligere. Jeg har nemlig med ingredienser til det.

Mellom slagene med podcaster og TV-titting så tar jeg noen kast med stanga, men det er helt dødt. Normalt er det en virkelig god fiskeplass rett fra campen her, men nå funker det ikke.

Jeg har heldigvis også bok med på turen denne helga og den avløser etterhvert den digitale underholdningen.

Etter Dagsrevyen fyres bålet og nå kan det nytes utover kvelden. Vinden finner det også for godt å roe seg ned litt. Akkurat passe blåser det så ikke knotten dukker fram.

Det er merkbart stille i skogen nå og det er langt mindre fugleliv enn hva jeg opplevde her i vår. Naturen er i et sesongskifte. Det er tydelig blitt litt mer høstlige dufter i skogen her. Av fugler jeg har notert meg i dag er en linerle på stranda ved campen og noen meiser som kjefta på meg da jeg var i land på holmen nord for campen. Taksvaler så jeg ved Lier da jeg la fra land der i morges. 

Det er stilt i skogen i kveldingen da sola smaker på furutrærne i vest. Lufta kjølner raskt og det er greit at dunjakka er med på turen. Jeg trekker stolen litt nærmere bålgrua.

Jeg ser ikke noe til flaggermusene jeg tidligere år har sett her på holmen. Det er litt trist. De gav virkelig underholdning etter solnedgang.

En sein middag grilles på rista som alltid er med i sekken. Den er et funn den lille grillrista.

Lørdagskvelden nytes lenge etter at sola har gått ned. Det blir etter hvert nesten helt mørkt og stjernehimmelen trer fram.

Det er nesten midnatt da de siste vedkubbene går på bålet og jeg finner det for godt å køye. Som vanlig har jeg døra på vidt gap og nyter den begynnende høstlufta. Jeg sover godt.

Allerede i sjutiden søndag morgen er kaffen klar på campingbordet. Jeg har lurt med meg filterkaffe på denne turen. Fin avveksling til pulverkaffen som normalt er med.

Jeg nyter morgentimene ved bålgrua og de siste vedkubbene. Noen kast med stanga fra campen gir samme resultat som i går, nemlig nix og nada. Ikke et napp.

Vinden skal ta seg opp utover formiddagen er det meldt og i nitiden er leiren nedpakket. Jeg vil unngå å bruke for mye krefter nordover vannet igjen. Høyrearmen og skuldra er ikke helt god enda.

Litt over ni er jeg på vannet med alt pikkpakk lastet ombord. Jeg setter kursen over mot vestbredden for å finne litt mer le for vinden der på vei nordover.

Jeg legger turen innom bukta på vestbredden for å prøve stanga litt der inne mellom holmene der. Her er det nesten vindstille i forhold til ute på Liervatnet.

Joda, her inne er det flere kjenninger nede i vannet, men sitte skikkelig på lillauresluken vil de ikke. Vel, det er ikke så farlig. Jeg kommer igjen seinere i høst er planen og da regner jeg med litt bedre fiskebett.

De siste hundre meterne opp mot stranda på Lier har jeg vinden rett i mot og må faktisk bruke litt krefter for framdrift.

Litt over ti kan jeg lukke grinda bak meg på Lier og sette kursen hjemover. Et herlig, drøyt døgn ble det på Liervatnet igjen, som så mange ganger før. Jeg liker meg godt her.

Turen ble nummer 20 med utendørsovernatting i år og den 17. turen med packraften som lasteskip. Jeg regner med å slå fjorårets antall packraftturer på 18, allerede i løpet av de kommende ukene. Hva det blir til neste helg, det får været nesten bestemme.

Tilbake på Vigdarvatnet igjen

 

Endelig var det klart for tur i packraft igjen etter en lang sommerferie på Sørlandet og første uka på jobb. Turkompis Johnny ble med denne gang.

Litt før 10 denne augustlørdagen ankommer jeg Lindøy ved Vigdarvatnet og ser at Johnny allerede er på plass som avtalt. Han skal ta jomfruturen med splitter ny packraft, en Kipara Char 245 Kevlar edition. Jeg ser fram til å se den.

Ikke lenge over 10 er vi begge på vannet og setter kursen nordover i vinden, ja for det blåser friskt fra nordvest i dag. Kursen legges vest for "Skilpaddå" slik at vi fort kommer i le av Skorpo. Herfra vender vi østover mot målet, Skorpeneset.

Vi dropper å ha redskap på slep under overfarten pga. vinden som nok er opp i en skikkelig frisk bris i kastene. Vi fokuserer heller på padlingen.

Vi slapper av litt ved bålgrua i hver vår campingstol for en drøs, før teltene er oppe i 12-tiden. Nå kan det bare nytes.

Vi er godt i le for nordvesten på campplassen her, men det er akkurat nok vind også til at insekter holder seg unna. Helt perfekt egentlig.

Det har vært besøk her i sommer ser vi. Nesten en hel sekk ved ligger igjen her etter andre. Det gjør jo ingenting, for da kan vi fyre bålet litt tidligere enn tenkt. Bålgrua må fikses litt også, men det er gjort kjapt.

Vi pratet litt om å ta båtene innover i Dyngjevågen utpå ettermiddagen og fiske litt i vikene der inne, men vi blir i camp. Det blåser godt utpå vannet, så da er det like greit å holde seg på land her og heller fiske herfra.

Det er Johnny som er mest ivrig med fiskestanga, men jeg tar snart noen kast jeg også etter at Johnny ser en stor ørret som er høyt i været kort fra land. Da må jeg prøve litt jeg også. 

For å gjøre fiskehistorien ikke lenger en nødvendig, så ble det svært mager fangst på oss. Johnny hadde noen napp fra neset, og tok inn en liten blank, ørret på hjemveien søndag. Ellers ingen flere i håven på hele turen.

Ikke fant jeg sopp heller som jeg håpet på, sa da ble det å nyte det som var medbrakt i sekken, og det var ikke verst det heller av både flytende og tørt.

Det er svært hyggelig å ha selskap på tur igjen synes jeg. Det har vært en sjeldenhet til nå i år og det er ganske lenge siden jeg og Johnny var på en slik tur sammen sist.

Jeg tror klokka passerer midnatt før vi finner det for godt å krype til køys i hvert vårt identiske Helsporttelt. Vi er begge svært fornøyd med disse kuppelteltene. Så i det de siste vedkubbene er lagt på bålet i grua, så finner vi begge horisontalen.

Det er herlig å være på telttur igjen og jeg har begge ytterdørene på vidt gap hele natta. Kun myggnettingen er igjen. Herlig frisk luft å sove i her i nær villmark.

Det har ikke vært mye trafikk å se på vannet mens vi har vært her, en båt og to og et par i en kano som er forbi og vinker til oss. Ellers stille.

Turbloggeren er først på beina søndag morgen i 7-tida. Sola står for nettopp det i det de første strålene treffer teltveggen mot øst. Johnny er på beina ikke lenge etter til ferdig kaffevann.

Vinden fra i går er stilnet og det er bare en svak bris som blåser sørøstover vannet. Et og annet vak ser vi, men ikke noen store. Det blir noen kast med stanga på morgenkvisten også, men ikke mye liv.

Vinden tar seg mer opp utover formiddagen og i ti-tiden er vi pakket og klar for å sette kursen sørover mot Lindøy igjen etter en flott lørdagskveld og natt her ytterst på Skorpeneset.

Vi har snart en frisk bris i ryggen sørover og vi tar inn på østsiden av "Japan" i le for vinden der. Her fisker vi litt uten resultat før vi tar siste etappe inn mot bilene som er parkert ved Lindøy.

Det er like stille på Lindøy som da vi startet i går formiddag, for et drøyt døgn siden. Ikke en sjel å se. 

Etter at alt er pakket inn i bilene, så takker vi hverandre for turen. Dette kan gjerne gjentas er vi enige om. Takk for turen, Johnny.

Hjemover i bilen kan jeg se tilbake på tur nummer 16 der packraften var transportmiddelet og natt nummer 19 utendørs i år.

Det tegner til bra vær også neste helg ser det ut som og da er det stor sannsynlighet for en ny tur med båt og telt.

Det er Johnny som er fotografen bak bildet øverst i blogginnlegget.

PS. Vil du se flere turer fra Vigdarvatnet, ja så klikker du bare her. Der finnes de fineste turene mine på denne lille innsjøen samlet. Vil du lese mer om det jeg har skrevet om packraft her på bloggen, klikker du her.