Natt til 17. på Liervatnet

 

Jeg hadde et par alternativer for den siste natta denne langhelga, nemlig natt til 17. mai. Liervatnet ble valgt.

Det var meldt litt ymse av vær natt til 17. mai og utover morgenen, derfor ble Liervatnet valgt med den fine campplassen som finnes der og enkelt å lage le under tarp.

Jeg var på vannet i ellevetida fra Lier i nesten 15 graders vær og bortimot vindstille. Ikke en sjel var å se da jeg siger sørover dette fine vannet.

Rundt en halvtime bruker jeg sør til holmen i daffefart. En sluk bak båten har ikke gitt noen respons.

Campen er oppe på kort tid. Det var ikke mye pakking før denne turen, det meste var ferdig pakket fra turen på Storavatnet i starten av langhelga. Teltet var litt fuktig, men nå fikk det godt tørke her utover ettermiddagen.

Snart er dett fyr i kvistbrenneren også som er tatt med. Sekken med ved jeg hadde i baugen på packraften vil jeg vente med til kveldingen.

Lunsjen varmer jeg på kvistbrenneren og den viser seg nesten perfekt til akkurat det.

Ettermiddagen og kvelden nytes på sedvanlig vis her på holmen med podcaster, avislesing, radio og noen kast med stanga inni mellom.

Fiskestanga parkeres utpå kvelden uten resultater på land. Kun noen napp var det på lillauresluken som ble forsøkt her.

Middagen ble pølser som ble stekt på bålet som ble tent opp i sekstiden. 

Det er et voldsomt fugleliv rundt vannet her på denne årstiden og gjøken gjør sitt til levendet med sine taktfaste koko. Det er nesten for mye av det gode utover kvelden.

Etter at sola forsvinner i vest så stilner det litt og litt av i det skumringen kryper tettere på, men jeg hører likevel gjøken til nesten midnatt.

Jeg finner horisontalen i Storsylenteltet i ellevetiden, men har døra på vidt gap. Det går finfint for det er enda ingen plagsomme insekter i lufta.

Regnværet som er meldt hører jeg mot tarpen tidlig på morgenkvisten. Det er bare byger som jeg lett kan følge med på på værradaren til Yr.

Det er gjøken som står for vekkingen på nasjonaldagen, tidlig er den også. Jeg holder ut noen timer, men i sjutiden er jeg oppe og mekker kaffe på cruxen.

Jeg bestemmer meg for å prøve å komme tørrskodd tilbake til bilen på Lier mellom noen regnbyger. Det klarer jeg ikke. Noen hundre meter fra land i vei nordover igjen på morgenen, så plasker det ned og det stopper ikke heller. 

I det jeg subber i land ved bilen, så er jeg om ikke våt som ei katte, svært nær. Halvveis over vannet så begynte jeg å kjenne regnvannet som nådde gjennom og jeg satt til slutt i en vanndam i båten. Vel, jeg skulle jo hjem, så da betyr slikt lite.

Knappe 7 grader er det i lufta da jeg kjører opp bakken fra stranda på Lier. Denne turen gikk så og si som forventet. Regnet i formiddag var jo meldt så det kom ikke som noen overraskelse.

Dette var den 12. turen med uteovernatting i år og den syvende turen der packraften ble benyttet. Nå pakkes det om i heimen. Det blir tur ned på Sørlandet allerede i morgen for en uke der. Det gledes.