Om en måned!

Om en måned er det mest sannsynlig dette vannet jeg våkner opp til utenfor teltdøra og fisker i. Håpet er en sprek røye på kroken allerede første kvelden.

Det er altså nå under én måned til kursen legges østover til Femunden og Jonasvollen. En lang dags kjøretur. Derfra i båttaxi til Storvika. Skogtjønna er målet for første overnatting. Så videre inn i herligheten.

Pr nå er vi tre som drar inn sammen. Inntil to uker pakkes sekkene for. Det kan bli en fin rundtur av det. I år skal vi krysse Røa og vandre også i de nordlige delene av nasjonalparken. Det ser jeg fram til.

Turfeberen er stigende for de lange turene i sommer, men først skal noen småturer i hjemtraktene gjennomføres kommende helger.

Min fortom

Jeg har i mange år nå skjøtet multisnøret til fortommen på min egen måte. Ingen ny måte, men nok ikke den som er vanligst har jeg forstått, til ferskvanns- og sjøørretfiske.

Jeg har god erfaring med denne metoden, jeg har prøvd med knute også, men gikk fort over til denne, rent praktisk synes jeg denne fungerer bedre for meg.

Jeg bruker altså en liten svivel mellom multisnøret og fortommen. Fortommen er ikke lenger enn 50-70cm lang, litt avhengig av hvor lang stanga er. 9 fots stang 50-60 cm omtrent, 10 fotsstanga rundt 70 cm. Jeg knyter multisnøret fast til svivelen med en standard palomarknute. Fluorocarbonfortommen knyter jeg med en ordinær dobbel slukknute. Denne bruker jeg også på svivelen med hempa mot sluken. Fluorocarbonfortommen på bildet er i dim. 0,229mm.

Frode på  Salar Sportsfiske, som sponser bloggen, og leverer meg det jeg trenger av fiskeutstyr, fant en bitteliten svivel til meg sist jeg var innom. Noe av det minste jeg har sett og skal nå prøves. Jeg har fram til nå brukt sortelokserte svivler i str. 14 til dette som også har fungert svært godt. Blir spennende å se denne lille nye. På bildet ovenfor ses den sammenlignet med en ordinær fyrstikk.

I kastet er den lille svivelen utenfor toppringen. Det betyr at jeg får en god katapultsleng også på sluken i tillegg til selve stangas spenst. Sluken er jo i kastøyeblikket kanskje 80 cm utenfor toppringen. Alle er ikke vant til å ha en slik lengde mellom stang og sluk i kastet og må nok øves inn litt hvis man vil prøve dette. Jeg har kastet slike i mange år nå, nesten like lenge som jeg har fisket med multisnøre.

Det hender ofte jeg ser fisk som napper i denne svivelen, også en gang en større sjøørret. Trolig tror fisken det er et byttedyr sluken jager. Jeg har vurdert å feste en liten opphenger i svivelen, men en fare da at sluken bak setter seg fast i bånn skulle fisken ta opphengeren. Da er det bedre med en glideknute.

Fluorocarbonfortommen skal være så og si usynlig for fisken å se i vannet, i motsetning til multisnøret som nok er mer synlig, MEN jeg kjenner de som ikke bruker fortom som her, men knyter sluken rett på multisnøret. De får fisk de også!

En annen fordel med fortommen er jo at den gir litt strekk mellom snøret og fisken. Tror ikke det er det dummeste. Fortommen tåler også litt mer kontakt med bunnen enn hva multisnøret vil takle. Da tenker jeg på litt skarpe kanter på steiner og steingrunn man kan komme borti.

På bildet øverst i innlegget er snella, en Shimano Sonora 1000 satt opp med 0,10mm FINS Windtamer multisnøre. Sluken, en modifisert Aura Flake i 12g, er satt opp med Owner nr 2 enkeltkrok. Noe som jeg bruker så og si på alle sluker nå, både til ferskvannsfiske og til sjøørretfiske. Snaphvirvelen sluken er festet i er Sølvkrokens Extreme snaphvirvel nr 7.

Kajakkfiske

Jeg måtte ha meg en tur ut i dag også. Synd å sløse bort hele søndagen på å rette matteprøver.

Det ble en fuktig tur skal sies. Regn hele tiden de timene jeg var ute. Jeg startet med å fiske en halvtime fra land, men uten noen kjenning med fisk overhodet. Så bar det utpå i fiskekajakken til Mikkel som bor i nærheten. Han hadde gitt meg lov å låne den.

Det ble en fin rundtur på vannet, så og si vindstille, men regn hele tiden. Jeg ble søkke våt, men ikke kald. Da går det an. To kvalifiserte napp ble hele resultatet av turen. Det er et stykke mellom ørretene i dette vannet. De årene jeg har fisket her har jeg fått to ørreter. Snittstørrelsen på de to er over kiloen, det sier litt om hva som kan finnes uti her.

Likevel en fin tur tross regnværet og manglende fisk i håven. Mye fugleliv å se. Det er flott å være ute på tur i mai.

Takk for lånet av kajakken, Mikkel. Det var artig.

Sveioørret i dag

Tidlig opp i dag for en tur med fiskestanga. Turen gikk nordover over kommune- og fylkesgrensa. Til Sveio.

Det er flere fine fiskevann i Sveio der det er mulig å fange ørret av pen størrelse. Jeg vet om flere slike fiskevann og i morges gikk turen til et av dem. Jeg har vært der mange ganger før og fått fin fisk.

Jeg dro tidlig da det var meldt gråvær utpå dagen. Var framme før 09. Frokosten tok jeg ved bredden av vannet. Fantastisk nå å være ute. Et yrende fugleliv i skogen lager liv og røre. Mai er en flott måned slik sett og når det gjelder ørretfiske så kanskje den beste måneden her på mine kanter av landet. Det har jeg nok nevnt før her på bloggen.

Allerede på 3 kastet var det kjenning. Først litt smånapping i sluken. Jeg gjorde et tilslag uten hell, men stoppet innsnellingen og lot sluken synke et sekund. Der var den bortpå igjen, men sitte ville den ikke. Et par sekunder etterpå hogger fisken skikkelig til og nå sitter den.

En fin fight blir det og det går flere minutter før jeg får ørreten over håvkanten. Et flott eksemplar av Salmo trutta. Jeg veier den i håven og vekta viser 995g. Trekker fra 235g som håven veier, ja så havner fisken på pene 760g. Det er fin ørret!

Etter et bilde og to på håven (som har gummiert nett), så får ørreten svømme ut igjen i vannet. Den legger fint på svøm utover mot dypet. Neste gang er den nok litt større. Det er gode næringsforhold for fisken i vannet her.

Ørreten får svømme ut igjen

7g Møreungen er fast med i slukskrinet mitt

Det går over en time uten fast fisk. Jeg skifter sluk flere ganger. Har et par kjenninger og noen solide napp, men å sitte vil ikke fisken. Jeg setter til slutt en av de modifiserte, svarte slukene på. Denne tok fjellørreten sist helg og har en svært fin gange i vannet synes jeg. Kanskje kan den minne om en stor stingsild som finnes i vannet her. Med enkeltkrok på har sluken en mye friskere og ledigere gange i vannet enn med en tyngre treblekrok slepenes bak. Det er sikkert.

Denne er en god fiskefanger!

Den andre ørreten er på

Etter et par kast med den svarte sluken så er det endelig fast fisk på igjen. Ørreten som er på gir en durabelig fight, og denne gang får jeg filmet litt av kampen. Den gir seg nemlig ikke uten skikkelig motstand, ørreten på rundt halvkiloen som jeg anslår den til.

Endelig i håven så rister den fort av seg sluken. Også denne ørreten får friheten tilbake. Hadde den vært mindre så ville jeg nok tatt den på land. Litt kultivering kan dette vannet ha godt av. Kan være lurt å ta opp noen av de minste.

Det blir med de to ørretene i formiddag. På vei hjem er det et par små dråper i lufta. Det skal komme mer utover dagen er det meldt. Like greit å komme seg innendørs. Det ligger jobb og venter på spisebordet i stua. Rettebunker.

Jeg har prøvd Raw Bite

Jeg har hatt med meg et par slike energibarer på de siste turene. Finfin energi-boost når det trengtes i brattene.

I siste forsendelse fra Hekta på Tur fikk jeg med to esker Raw Bite. En med Vanilla Berries og en eske med Raw Cacao. Jeg har prøvd begge og disse blir garantert med på langtur i sommer som energi-boost under vandring.

Et stort pluss med Raw Bite synes jeg er at foruten å være økologisk, så er disse både gluten-og laktosefri. Sukkerinnholdet er kun fra fruktsukker (fruktose).

Innholdet av nøtter og frukt i energibaren på bildene her er dadler, mandler, cashewnøtter, tranebær, kirsebær, blåbær, rosiner og vanilje. Litt uvant konsistens synes jeg, litt som marsipan, eller litt kransekakeaktig kanskje. Jeg liker forresten kransekake.

Raw Bite kommer i 50g energibarer. Et par slike pakkes i topplokket på sekken i sommer. Vil komme godt med.

Her finner du mer info om Raw Bite bl.a. om energiinnholdet.

Jeg har fått levert Raw Bite fra Hekta på Tur som sponser bloggen.

Det ble laks på valgfagklassen

Valgfagklassen i friluftsliv jeg underviser sammen med Per Andreas, var og fisket i Skeisvatnet sist onsdag. Det ble både laks og ørret!

Det er jo typisk at det blir fangst når undertegnede ikke fikk bli med. Bloggeren måtte selvsagt på et møte akkurat da fisketuren ble gjennomført. Moro likevel å få en melding på mobilen som fortalte om både laks og ørret.

Det var Marlene som tok laksen på en Tasmanian Devil-sluk. Emil tok ørreten på fluestanga. Det må nevnes at det er John Hallgeir som har gitt oss fiskestenger og Salar Sportsfiske som har levert oss sluker. Marlene og Emil fikk seg noen sluker fra Salar i premie i den lille fiskekonkurransen som ble avholdt.

Laksen var rundt kiloen stor og det kunne se ut som en liten oppdrettslaks som har overvintret i Skeisvatnet.

Alle bilder i innlegget er tatt av Cato Thorsen.

Med Ally på vannet 17. mai

Jeg valgte skogens ro og lyden av padleåra på 17. mai. Dypt inne i Sveio gjemte jeg meg godt unna nasjonaldagsfeiringen i by'n.

Med Ally på taket på bilen var jeg tidlig i vei nordover på nasjonaldagen. Før 9 var jeg på vannet og hadde snart en sluk etter kanoen.

Dagstursekken var pakket med det nødvendigste, stormkjøkken, kaffe og litt mat. Akkurat så jeg skulle klare meg noen timer. En tiliters vanndunk plasserte jeg helt framme i baugen. Trenger litt ballast framme når jeg ikke har storsekken fullpakket der framme.

En kjølig nordvest bris sørget for at jeg måtte ta i litt med padleåra av og til. Litt smånapping i sluken bak kanoen registrerte jeg noen ganger, men det gikk en halvtime tre kvarter før første ørreten satt på. Da var jeg kommet lengst inn i vannet. Ingen stor, knappe to hekto. Den ble tatt opp i kultiverings øyemed.

Fisk på fra kanoen

Jeg har vært noen ganger i dette vannet før og det finnes ørret av fin kvalitet her. Den største jeg har tatt i vannet her var på over kiloen. Den tok jeg fra kanoen.

Jeg har flere kjenninger bortpå sluken fram til lunsjplassen. En fin plass både å sitte og fiske fra. Jeg har også en gang overnattet akkurat her, med en tarp og Ally som tak. Litt fuktig i marka her, men det hadde gått nå også med en presenning som underlag oppå den fuktige marka.

Lunsjplassen

Fra land tar jeg inn to ørreter fra lunsjplassen. Begge fine i formen, ikke så store, men feite kubber. De får begge svømme ut igjen.

 Ørreten er ofte i godt hold i dette vannet og kjemper godt

Etter spisepausen og en times fiske fra land er jeg i kanoen igjen. Lillauren i kobber er sluken bak. Helt sørvest i vannet er det fisk på. Det viser seg snart å være årets første røye på sluk. Den må bøte med livet. Det finnes mange av disse i vannet her og røya er næringskonkurrent til ørreten. Satser på større røye i Femundsmarka i sommer.

Jeg er i land på en liten holme snart og tar noen kast. Det er et grunt område rundt holmen hvor jeg ofte har fått fisk. Det gjør jeg nå også. En liten kubbe av en ørret slåss fandenivolsk mot overmakten. Etter litt får jeg løsnet den fra enkeltkroken på sluken. Den får svømme ut igjen. Feit som den var.

 Ørreten slåss fandenivolsk

Tilbake ved bilen igjen fisker jeg litt fra land der før jeg pakker sammen. En liten ørret tas på land.

Turen i dag var virkelig flott, selvom sola var beskjeden og viste seg knapt. Litt vind var det, men jeg fikk fin le for den på lunsjplassen, som jeg kaller den. Noen dråper falt også, men ikke så mye at jeg ble våt. Morsomt var det å se en rødrev som sto oppe på en knause og observerte meg, før den spankulerte videre uten hastverk. Mye fugleliv i skogen var det i dag som skapte flott vårlig stemning.

Det har blitt en liten tradisjon å ta en kanotur på dette vannet hver vår, gjerne i april eller mai. I år ble det altså på selveste 17. mai. Omtrent et år til neste gang da.