Piilola trail

Eller Piilolastien, som den heter på norsk, om du vil. Jeg fulgte denne stien en strekning sist sommer da jeg besøkte Øvre Pasvik nasjonalpark i Finnmark. Tanken slo meg at det kunne vært artig å tatt hele en gang.

Stien er en godt merket rute, en merket sti, som krysser den norsk-finske grensa ved den såkalte "Piilolaporten". På norsk side er den merket mot Sortbrysttjern via Ellenvatnet og Ellenkoia.

På finsk side strekker den merkede stien seg langt flere kilometer mot sørvest til veien som fortsetter til Nellim, sør for Enaresjøen. På denne siden av grensen befinner man seg også i de sørlige delene av det legendariske ødemarksområdet Vätsäri.

På norsk side er stien merket med små, lyseblå bordbiter festet i trærne. På finsk side med blå stokker slått ned i bakken. Tydelig merking altså.

Merkingen av stien på norsk side

Piilolastien merket på finsk side

Foruten Ellenkoia ved Ellenvatnet er det to andre koier som fritt kan benyttes langs stien. Piilolaporten/Piilolakoia på norsk side av grensen, noen hundre meter fra grensegjerdet inneholder både gassbluss, vedovn og fire køyer. Fin koiestandard.

Piilolakoia

Ved Nammijärvi i Finland, ligger Piilola Autiotupa, som den er markert som på det finske kartverket i 1:50000. Autiotupa betyr "ødekoie". Det finske kartverket er virkelig detaljert, men utgaven jeg kjøpte og brukte sist sommer er ikke oppdatert med denne stien. Heller ikke på det norske kartverket fra Nordeca, som bygger på Statens kartverk, er stien merket.

Piilola Autiotupa ved Nammijärvi

På norsk side er det langs stien flere poster, som en slags natursti, med informasjonsbokser om natur, kultur og dyr som er å finne i Øvre Pasvik. Artig innslag og god informasjon. Rimelig diskret plassert langs stien også.

Informasjonsbokser på norsk side

Over noen myrpartier på norsk side er det lagt ut klopper for å spare terrenget for slitasje. Dette er gjort med stort hell og er ingen tilrettelegging jeg har noe i mot i denne sammenheng.

Strekningen jeg gikk mellom Piilola og Ellenvatnet er lite krevende. Et behagelig terreng å ferdes i uten bratte motbakker å snakke om. Noen myrpartier er det som nok er fuktige til tider. Her noen flere glimt fra min strekning av stien:

 Piilolaporten i grensegjerdet

 Piilolaporten sett fra norsk side, sørover langs grensegjerdet

Info om Piilolaporten (klikk på bildet for lesbar versjon)

 Skilting på finsk side mot Nellim og Sortbrysttjern

Et par kilometer igjen til norskegrensen

Så får jeg se da, om jeg får tatt hele stien ved anledning. Vil du lese om resten av turen min i Øvre Pasvik sist sommer klikker du her.