Endelig til fjells igjen!

Endelig til fjells igjen etter mange, lange uker i lavlandet. Nå hadde nemlig meteorologene meldt godvær gjennom en hel helg. Det var lenge siden sist de hadde gjort akkurat det.

Jeg har vært på nippet tidligere i høst å ta turen opp i høyden, men værmeldingen har vært enten for våt eller for usikker til at jeg har lagt i vei. Nå endelig var det dags for fjelltur igjen. Eneste lille aberet var høyrehælen som igjen var noe vond, men til fjells skulle jeg denne helga!

Ørna kikker ned på meg

På grunn av den vonde hælen så valgte jeg å ikke dra så langt innover. De ytre delene av Etnefjellene ville være akkurat passe. Et par kilometer fra parkeringsplassen fikk holde og med to paracet innabords legger jeg i vei rundt halv to fredag ettermiddag. En frisk, mild bris fra sørøst er ok å ha i mot i over 20 graders varme. Finfin fønvind. Hundre meter fra parkeringsplassen tar jeg opp en orrhøne på få meters hold. Akkurat samme plass hvor jeg også tidligere har sett orrfugl. Artig start på turen.

Turen oppover går rimelig smertefritt. Med nok fotostopp innover i fjellet får jeg pausene jeg trenger i varmen. Endelig framme ute på neset må jeg på grunn av vinden som kommer ned fra fjellet i sørøst, feste teltet til sekken mens jeg trer stengene i og setter det opp. Hadde tatt seg ut om det blåste ut på vannet.

Vannet skimtes, snart framme

Det er bett i fisken også etter at teltet er oppe og første kaffekopp er drukket. Ingen store i dette vannet, men opp i halvkiloen har jeg tidligere fått her.

Høstfarger

Ingen så store denne ettermiddagen, men til slutt er 5 på land fra ca 100 til rundt 400g størrelse. Den ene et tynt slips med stort hode. Det er nok for mye fisk i vannet her og det burde nok fiskes mye mer. All fisk jeg får i vannet tas opp. Jeg gjør i allefall min kultiveringsinnsats.

Det stilner litt mer av utpå kveldingen og det er fint å ligge utenfor teltet på fjellduken og lese. Har med god bok også på denne turen + både våt og tørr godis.

I det sola er i ferd med å gå ned må dunjakka på. Det er ikke fryktelig kaldt, men kjølig nok etter en lang, varm dag.

Litt over ni lørdag morgen legger jeg i vei over fjellet. Jeg vil prøve noen tjønner på andre siden. Har pakket med fluestanga også i fiskevesten skulle det stilne litt og fisken vake. Noen kanelboller er også i baklommen på vesten. De får duge som lunsj.

Det var noen dråper på teltduken i morges, men ikke mye å snakke om. Det er tørt i terrenget og fint å gå. Etter en liten halvtime er jeg over det høyeste punktet.

Jeg har kjenning med fisk på første kastet i første tjønna jeg prøver, men å sitte vil den ikke. Etter et par napp og kjenninger til sitter endelig første. Et tynt slips. Litt etter er enda en på. Like tynn denne også.

Jeg tar også opp en liten i tjønnet nedstrøms og ser flere små. Tydelig overbefolket også i disse.

Høyere opp i fjellet forsøker jeg enda noen tjønner, men her er det ingen som hverken viser seg eller smaker på metallet jeg serverer. Her var det i allefall fin fisk tidligere vet jeg, men nå vil de, om de fremdeles finnes her, ikke vise seg.

På vei mot leiren igjen forsøker jeg også noen tjønner langs ruta jeg har valgt tilbake. Ingenting her heller.

Det er ennå noen sauer igjen i fjellet her og de løper da jeg kommer overraskende på dem. De skal vel hentes ned snart tipper jeg, eller så er det noen som har klart å stikke seg unna første sanking. Fårikålgeriljaen kikker nervøst på meg.

Siste stykket ned mot leiren er ganske bratt og jeg tenker tilbake på turen i Setesdal Vesthei i sommer da jeg også tok meg ned et bratt fjellparti. Det var litt tøffere enn dette, men likevel farlig nok å falle her også.

Finfin teltplass ytterst på neset

Fra skrenten ser jeg det første mennesket i dag, på andre siden av vannet der jeg har teltet. Det har ikke akkurat vært folksomt her oppe, selv om T-stien går på andre siden av vannet. Ikke har jeg hørt skudd fra rypejegere heller. Har grunneierlaget kanskje fredet dette fjellområdet i år?

Bjørnemose

Tilbake i leir blir det middagslur etter en matbit, faktisk et par timers tid varer luren. Deilig i frisk fjelluft. Noe fiske blir det lite av etter middagsluren, kun noen kast like ved teltet uten kjenning av noe slag. Like etter solnedgang kommer tåka krypende. Den er småkjølig.

Det blir å krype i teltet og fortsette med godboka, kaffe og godis. Et par stearinlys i steikepanna på stormkjøkkenet og en hodelykt sørger for godt nok leselys.

Søndag morgen vekkes jeg tidlig av et par rypestegger som snakker med hverandre fra hver sin side av vannet. Fascinerende å høre på. I nitida når sola ned til teltplassen og lyser opp det blankstille vannet.

Jeg har god tid og nyter formiddagstimene med litt fiske fra neset, noen kaffekopper og de siste kapitlene i boka. Fisk blir det ikke, bortsett fra et napp.

I tolvtida kommer tåka krypende fra sør. Det er signalet om oppbrudd. Boka er lest og siste kaffekopp drukket her. Sekken er snart pakket og teltet revet.

Jeg rusler sakte nedover igjen mot bilen. På veien tar jeg opp hele tre lirypekull. De har holdt til ikke langt fra leiren min. Artig.

Høstfargene har gitt fjellet septemberkulør, men ikke så skrikende i år. Bjørka blir nok heller ikke så fargerik i år. Trolig for grått og fuktig vær de siste ukene antar jeg. I hele distriktet er bjørka rimelig brunlig i høst. De sterkeste fargene er det rypebærlyngen som fremviser her oppe. Den planten er flott å se på nå i september.

Oppsummert så ble det en herlig fjelltur i nærfjellene mine, Etnefjellene, denne helga. Ingen storfisk, men likevel en vellykket tur. Fjellet er virkelig flott på høsten når regnet holder seg borte. Kun et par dråper kjente jeg på denne turen. Krysser fingrene for fine helger framover også. Det kan fort bli en ny fjelltur hvis været meldes bra.

Edit 19.09: Leser på etnefjellet.no at småviltjakta starter først 24. september i området jeg besøkte sist helg.