Trivelig selskap på fisketuren i dag

Det ble en virkelig fin fisketur i formiddag ved et av favorittvannene mine her i distriktet. Jeg fikk nemlig selskap av fiskekompis Marius!

Jeg var forholdsvis tidlig av gårde i morges, rundt halv ni var jeg i vei i bilen. Marius som jeg hadde sendt en melding til om han ville bli med, skulle komme litt etter.

Framme ved vannet er det nesten blikk stille og sola kikker gjennom skydekket. Det er meldt litt vekslende vær, men ikke noen kraftig vind. Litt regn kan det komme ser jeg på skydekket.

Morgensola varmer godt denne septembermorgenen. Det er høstlig her og naturen har startet skiftet mot en høstligere fargedrakt. Det er lett å se.

Det går en ti minutts tid før jeg har kjenning. En liten tass har tatt sluken, en 7g lillauren i kobber. Den gav fangst også sist jeg var her. Ørreten er knappe 150g antar jeg og tas på land i kultiverings øyemed. Faktisk en av de minste jeg har tatt her i år den ørreten. I godt hold er den.

Ikke lenge etter har jeg en mye større på. Den gir en lengre kamp også før jeg får den i håven. 4-5 hekto stor, og feit.

Brei over ryggen er den. Det er gode forhold her. Den sitter lett på enkeltkroken og jeg slipper den ut igjen.

Litt etter dukker Marius opp i skogen. Han har fluestanga med og er en ivrigere fluefisker enn undertegnede. Det er fisk som har vist seg i overflaten kan jeg fortelle, så sjansen er tilstede for fluefanget ørret.

Det kommer noen regndråper fra skydekket som skygger for sola, men ikke noen mengder. Temperaturen er også fin og da gjør det ingenting.

Vi sliter med å få kontakt med fisken, selv om vi ser flere vak. De vil ikke ha hva vi tilbyr og er tydeligvis ganske selektive. Marius forsøker med nymfe. I magen på den lille jeg fikk før Marius kom finner jeg noen små, grønnbrune mygglarver.

Jeg forsøker etterhvert en 4 grams liten, svart sluk jeg har hatt hell med før og det går ikke mange kastene for det er litt tyngre drag i andre enden. Den ville ørreten ha.

Jeg kjemper noen minutter med ørreten før jeg får den i håven. Rundt halvkiloen må den være. Rund og i godt hold som fisken i vannet her er kjent for.

Foto: Marius A. Haugen/Villmarkens gleder

Sluken detter av i håven, så den satt løst, ørreten. Etter noen bilder får den friheten tilbake og siger sakte utover mot dypet igjen.

Marius har ikke hatt fiskelykken med seg i dag, men er likevel fornøyd med turen hit. Det er flott her.

Vi pakker sakene i ett-tiden. Da er vi fornøyd.

Takk for turen, Marius. Dette kan vi jo gjenta en annen gang også.

Neste tur for min del blir til uka med elever, og så kanskje til fjells til helga hvis det loves fint vær. Krysser fingrene for det.

PS. Her kan du se turen på Marius sin blogg Villmarkens gleder!