Ulvelav (Letharia vulpina)

Blant de aller mest karakteristiske vekstene jeg opplevde å se da jeg besøkte Femundsmarka for første gang, var nettopp denne iøyenfallende lavarten.

Jeg tipper jeg ikke har vært alene om dette, å bli fascinert av denne laven, som oftest er å finne på de tørre furugaddene som er så typisk for Femundsmarka og området rundt. Man legger fort merke til disse.

Lavarten er nærmest en karakterart å regne når vi blant annet snakker om området rundt Femunden, i dette grenselandet mot Sverige. Det er i slike tørre områder den trives aller best, med stabilt og tørt klima året gjennom.

Man kan ikke unngå å legge merke til den, når man er på tur i området, der den oftest vokser på de tørre, gamle furugaddene, eller annet tørt trevirke. Den nærmest lyser opp med sin svovelgule farge i skarp kontrast til omgivelsene. Den vokser helst på sydvendt materiale, solkjær som den da må være.

Navnet har den nok fra gammelt av da laven inneholder den giftige vulpinsyra. Laven ble nemlig brukt i ulveåte, for å forgifte og ta liv av ulv eller andre rovdyr. Man knuste den tørre laven til pulver og blandet den inn i kjøttrester med knust glass som ble lagt ut som åte. Det knuste glasset skulle skape sår innvendig i rovdyra slik at giftstoffet raskere kom i blodet. Giften virket på nervesystemet og lammet åndedrettsorganene.

Det vitenskapelige navnet til laven, Letharia vulpina, forteller også at denne er giftig og myntet på nettopp rovdyr. Letharia kommer av det latinske letum som betyr døden, og lethalis som betyr dødbringende. Vulpina er fra vulpus på latin, som betyr rev.

Ulvelaven er i dag en såkalt rødlistet lavart pga. sin beskjedne utbredelse og krav til voksested og er som rødlistet art kategorisert som nær truet. Kjerneområdet for lavarten er det indre og østlige Østlandet nord mot Trøndelag. Femundsmarka nasjonalpark og området rundt er godt kjent for denne lavarten, men Honnsrøve naturreservat i Skjåk har også svært store populasjoner, og er en viktig del av årsaken til vernet av dette området. Lavarten er lokalisert og finnes også spredt i Telemark, Buskerud, Oslo/Akershus, Oppland, Sør-Trøndelag og indre deler av Møre og Romsdal.

Jeg er nok ikke alene om å ha fotografert denne laven på mine turer i Femundsmarka og den er nok blant de mest fotograferte objektene der inne. Det er ganske sikkert. Den er virkelig både severdig og fotogen.

Kilder: Grenselandet.no Artsdatabanken.no Urnatur.no Nasjonalparkstyre.no Wikipedia Store Norske Leksikon