Eventyrlige Vikefjellet

Langhelga hadde lenge vært markert på kalenderen. Nå var den endelig her og været skulle også bli bra. Årets første fjelltur var i gang!

Jeg var i bilen og i vei østover allerede klokka 12 fredag. Sekken var ferdig pakket i går kveld, med alt nødvendig utstyr for inntil 4 teltdøgn oppe i vakre Vikefjellet.

Nå var det endelig klart for årets første fjelltur i de nærmeste nærfjellene mine, en halvtimes kjøring fra Haugesund, der jeg bor. Lenger øst, i Etnefjellene var nok ennå fiskevannene under tjukk is.

Sofaformen fikk virkelig kjørt seg i de bratte bakkene opp fra Bjordal. Jeg har i hele vinter sett fram til med gru, å klatre oppover her. Nå var jeg der og fikk ta høydemeter for høydemeter. Nok av tid hadde jeg.

Jeg tar mine sedvanlige pauser oppover lia. Jeg har det ikke travelt. Turkompis Frank vet jeg ligger bak meg et sted, men han måtte innom Ulvebne først å kjøpe fiskekort. Han dukker nok opp i ettermiddag en gang.

Det verste regnværet har heldigvis gitt seg. Det gav seg i det jeg startet klatringen oppover traktorveien. Småkjølig er det å stoppe for lenge, og det blir ikke lengre stopp enn at jeg får pusten igjen der det trengs.

Jeg skal innrømme glatt at den store kroppen min ikke er i superform akkurat, og oppe ved stidelet er jeg rimelig kjørt, for å si det mildt.

Uansett er det herlig å være i gang med den skikkelige tursesongen. Nå er det rimelig flatt inn til fiskevannet. Der skal teltet opp og fiskestanga monteres.

Teltet er oppe like over tre og det er helt greit da en regnbyge feier over fjellet. Det blir en kaffekopp innendørs før fisket kan begynne.

Det blir ingen kjenning med noe den lille timen jeg fisker etter at regnværet gav seg. Etter en ny kaffekopp i teltet dukker Frank opp oppe på fjellet.

Det blir fisking i nærområdet utover ettermiddagen og kveldingen uten særlige resultater.

Temperaturen kryper nedover mot null grader på natta, men nevneverdig under null tror jeg ikke det er. Soveposen med komforttemp. på null holder akkurat natta gjennom.

Sola titter over fjellkammen i øst litt over sju. Morgenkaffen tas i teltdøra i det sola starter oppvarmingen av teltet. For et herlig liv!

Det er stille borte hos Frank da jeg tørner ut av teltet. Kanskje har han tatt en morgentur til et av vannene i nærheten. Han er en morgenfugl den karen der.

Jeg tar turen til et vann litt nedstrøms og forsøker først en svart 7 grams sluk jeg har modifisert med svart lakk, glitter og et øye. Kastet går langt inn i en grunn vik i vannet.

Tre sekund tar det før det er krefter i andre enden av snøret. Dette er fin fisk kjenner jeg snart. I håp om at Frank er i nærheten roper jeg høyt navnet hans. Dette er finfin ørret kjenner jeg, langt over kiloen!

Jeg står litt kinkig til litt høyt over vannet og vanskelig å få landet fisken der jeg står. Heldigvis følger fisken fint etter der jeg leder den med stanga rundt en knause der jeg får hoppet ned til vannkanten med et tigersprang(!).

Kort etter får jeg fisken i den gummierte håven, som føles litt for liten(!). En kjempefin ørret, men hvor stor? Digitalvekta fiskes fram fra fiskevesten. Inkludert håven så viser vekta nøyaktig 1900 gram! Minus 255g for håven, ja så er ørretkubben gode 1645g stor! Det er svært her i dette vannet!

Ørreten sitter lett på enkeltkroken og etter et foto og to så får den svømme ut igjen i vannet. For en fantastisk fin fisk! Neste år er du to kilo, roper jeg etter den!

Frank er ikke å se, men jeg treffer han i leiren og han gjør store øyne da han får se bildene av ørreten. Kan det være samme som jeg fikk i fjor? Kanskje det? Den var jo da halvannen kilo. Denne i dag, litt større.

Utpå tidlig formiddag legger vi i vei på en liten dagstur i området. Vi vil gjøre oss litt mer kjent her oppe.

Noen regnbyger skaper litt bry underveis til tjønnet vi vil fiske, men de er ikke langvarige og gir heller ikke mye fuktighet fra seg.

Noe fiskefangster blir det ikke å snakke om fra rundturen vår denne formiddagen. Ørreten vi så var ikke særlig entusiastisk over slukene vi kunne presentere. Kanskje bortsett fra et lite tjønn vi var innom. Der var de ikke så kresne, men bitte små var de.

I det vi er på vei gjennom et lite kratt ser jeg plutselig en liten dame på en mosegrodd stein. En vakker dame skal sies. Hun er lite vennlig riktignok og freser mot oss.

Likevel stiller hun opp til en fotosession for turbloggeren. Alltid fascinerende å møte på denne vakre ormen, vår eneste giftige slange.

Hun var rund i formen, damen, la vi merke til, uten å kommentere det. Mulig drektig med barnefødsel snart, eller så var hun bare feit.

Tilbake i leiren blir det slaraffenliv med middag og kaffekok og fiske i nærområdet. Vi nyter villmarkslivet helt. Her skal det kun fiskes og slappes av. Begge har vi go'bok med og det blir en time på ryggen med bok etter middagen.

God, fransk middag lørdag kveld!

Utover kvelden blir det kjøligere drag i lufta. Med klarværet så blir det nok frost i natt er vi enige om.

Joda, jeg må fiske opp et islokk fra stormkjøkkenkjelen på morgenen, søndag. Her har det vært gode minusgrader i natt. Et lite snøvær setter inn da jeg dunker i teltduken.

Vi tar en ny rundtur i området for å sjekke noen tjønner litt lenger inn. De ligger litt høyere oppe i fjellet, men vi antar at isen er gått der oppe.

Det er kald vind fra nord som treffer oss da vi når opp i høyfjellet over tregrensa. Det er bare å pakke seg godt inn i vinden. Der vi finner le, riktignok, der er det fin temperatur.

Det blir ingen kjenning med fisken i tjønnene vi besøker. Heller ingen andre turfolk eller fiskere ser vi på rundturen vår. Vi er ganske så alene her oppe i dette vakre fjellområdet, kort fra sivilisasjonen. Nesten litt pussig.

Ikke et napp har vi hatt hele søndagen, men etter solnedgang forsøker vi en siste gang i et tjønn i nærheten av leiren. Da tar den sluken, endelig. Nå en 7 grams lillauren i kobber.

Foto: Frank Bergtun

Frank får foreviget litt av seansen med kameraet mitt, der jeg kjører bamsen. Den vil ikke gi opp med det første.

Foto: Frank Bergtun

Til slutt må den i håven. Her blir den frigjort fra enkeltkroken ganske lett og vekta viser gode 1550g etter at håven er trukket fra.

Fornøyd turblogger med 1550g stor ørret. Foto: Frank Bergtun

Den fine ørretkubben får friheten tilbake etter at Frank har fått tatt noen bilder av fisker og fangst.

Det skal innrømmes at turbloggeren sovnet inn med et smil fra øre til øre seint denne kvelden. For en fin ørret det ble denne kvelden. Den andre store denne turen.

Det er på ny minusgrader på natta, natt til siste aprildag i år. Igjen er det is i stormkjøkkenkjelen som beviser det.

Utsikten gjennom 5mm is fra stormkjøkkenkjelen

Vi stresser ikke denne morgenen, verken jeg eller Frank. Sola varmer godt etterhvert og vi fisker litt ved leiren. Et og annet vak ser vi, men vårt sluksortiment er ikke fisken interessert i.

Vi pakker og rydder leir begge to. Jeg hadde i tankene en natt til her oppe, men det er meldt gråvær til kvelden og natt. Det frister ikke å pakke vått telt i morgen da. Frank må ned i dag, og da slår jeg heller følge med han.

Klokka 11 er vi i vei nedover igjen, mot Bjordal. Sola stråler og svetten siler i første lille motbakke. Jammen har vi godt av dette er vi begge enige om. Det er greit å legge sofaformen bak seg og bygge litt form fram mot våren og sommerens turer.

Vi bruker en liten time ned til Bjordal og bilene parkert der. Det kjennes godt i beina den nedturen der, nesten like tøff som oppover. Nede i dalen er det nærmest sommervarme som møter oss. Det er godt å kaste anorakken i bilen, og supe i seg en rimelig kald solo.

Oppsummert så var dette en fantastisk fin tur og en strålende oppladning til tursesongen. To fine ørreter langt over kiloen ble det. Det er ikke hverdagskost på mine turer. Det skal sies. Jeg og Frank skal på tur sammen seinere i år også. Vi krysser begge fingrene for like fin fangst da som på denne turen.

Takk for turen, Frank!

PS. Klikk på bildene for å se dem i større versjon!

Shimano Beastmaster CX S.T.C

Ny haspelstang i hus i dag. En stang jeg har siklet på lenge og som vil få sin debut allerede kommende helg.

Det er Salar Sportsfiske som leverer meg høykvalitets fiskeutstyr til turene mine. Stanga her er levert meg på min forespørsel.

I dag var jeg innom hos Frode på Salar Sportsfiske og hentet denne lille, smekre saken fra Shimano, en Beastmaster CX S.T.C 180/210L. Som sagt så har jeg hatt denne i tankene lenge, ja faktisk noen år. En flerdelt fiskestang er noe jeg alltid kikker etter og er praktisk på tur der det skal pakkes mye med.

Stanga her er i kombinasjonen 6- og 7 fot lengde (se lenke til importør). Den blir nok trolig brukt mest i 7 fot hos meg. Finfin til kanofisket mitt også, som jeg også har hatt en tanke omkring.

På turene i sommer blir denne stanga med som stang nr. 2, etter en av Speedmasterstengene jeg de siste årene har brukt og fremdeles bruker som stang nr. 1, litt ettersom hvor og hva jeg fisker.

Beastmasterstanga her kjører jeg sammen med Stradic CI4+ snella i 1000-størrelsen. Snella er satt opp med FINS Windtamer i dim. 0.10 mm som jeg finner suveren til ørretfisket både til vanns, til sjøs og til fjells.

Nå pakkes sekken for årets første fjelltur. Beastmasteren her blir med meg i helga.

PS. Salar Sportsfiske er en av hovedsponsorene på bloggen og har levert meg stang, snelle og snøre som er omtalt i innlegget her.

Frysetørket turmat

En liten ladning frysetørket turmat kom i posten i dag. Noe kjent og noe ukjent som blir spennende å prøve.

Det er Hekta på Tur som har levert meg turmaten nevnt her. Hekta på Tur er sponsor på bloggen.

Det har blitt mye Real de siste årene, og jeg har nok blitt litt lei, mye smaker likt. Trek'n Eat har jeg forsøkt før og er godt fornøyd med dette merket.

Franske Voyager er ny turmat hos meg og skal bli spennende å smake ut. Positivt også at maten serveres i miljøvennlig, resirkulert emballasje. Kanskje allerede til helga tar jeg med meg en pose og to med fransk mat på første fjelltur i år.

Jeg har fremdeles endel poser Real liggende fra i fjor. Frysetørket turmat er ok å ha med på tur, men er først og fremst tenkt med som nødmiddag skulle fiskelykken utebli.

PS. Hekta på Tur er en av hovedsponsorene på bloggen og har levert meg turmaten nevnt i innlegget her.

Formiddagstur

Tidlig ut i morges, godt før klokka 7 for å få mest mulig ut av dagen før gråværet som var meldt.

To vann ble besøkt i formiddag. Det første gav mange kjenninger og et par mistet og én i håven. Ingen stor, rundt 3 hekto i størrelse, og det var inntrykket mitt om størrelsen til de som var bortpå og som slo seg av også.

Etter to timers fiske i første vannet bar det videre til neste, et av mine favorittvann her i distriktet.

Her ble det fem ørreter på land i kultiveringsøyemed, den minste av disse rundt 1 hekto stor, den største av de fem rundt 4.

Én ørret fikk svømme ut igjen, den var over størstemålet jeg har satt for meg selv i dette vannet.

Bjørka skyter i disse dager. Nå er det virkelig vår i været, selvom den var kald den vinden som kom da jeg la i vei hjemover midt på dagen i dag.

Fin tur i dag. Nå blir det trolig ikke noen tur før neste helg. Håper det blir med ryggsekk og telt.

Et flott friluftsdøgn på Vigdarheim med ungdommen

Den siste av to overnattingsturer dette skoleåret med valgfaget jeg underviser i, ble gjennomført denne helga, fra fredag til lørdag.

35 kjekke ungdommer var klare klokka 14 fredag ettermiddag til et døgn utendørs på Vigdarheim. Speiderleirstedet hadde vi også i år leid fasiliteter hos her ved vakre Vigdarvatnet i Sveio, sør i Hordaland.

Kort etter ankomst var lavvoene oppe nedenfor hovedhytta. Ingen skulle ligge innendørs på denne turen. Her var det plass til alle elever i de fire lavvoene.

Bra heldig med været var vi også fredag ettermiddag, men litt kjølig i trekken fra nord. Da var det fint med god fyr i bålpannene ved gapahuken. Her var det både varmt vann å få og fine grillmuligheter.

Bading, padling, fisking og luftgeværskyting var hovedaktivitetene utover ettermiddagen og kvelden og ungdommene fordelte seg fint mellom disse.

Litt uhøytidlig konkurranse ble det også tid til. Hvem var raskest til å koke opp en kjele vann på stormkjøkken?

Det var ikke mye fangst på de som forsøkte med fiskestanga. Ett napp ble notert fra kano.

I det mørket falt på i titiden var det flere og flere som trakk inn i lavvoene etter en lang dag både på skole og på tur. Noen holdt det gående ganske så seint ut på natta ble det sagt, men alle fikk noen timers søvn.

Det rike og lydrike fuglelivet vekket lærer og turblogger tidlig opp lørdag morgen og før halv åtte var det fyr i bålpanna og vann på kok.

Flere og flere trøtte tryner dukket etterhvert opp i gapahuken utover morgenen og fikk seg litt varmt i kroppen og litt frokost. Noen tok en skyteøkt, mens andre en liten kanotur på formiddagen. Før pakking.

Like bak gapahuken lå det en dame og forsøkte å sole seg i fred, men det gikk jo ikke når hun ble oppdaget av turbloggeren med kameraet.

Kvelden i forveien så vi to hoggormer samtidig like nedenfor lavvoene. Tydelig at nå er tiden der hvis man vil ut å se disse vakre skapningene.

Alle deltok aktivt i rydding og nedpakking av utstyr. Noen tok også ansvaret å få vasket ut på toalettene. Flotte greier.

Halv tolv var vi i vei til bussen som skulle komme tolv. Det var en gjeng rimelig trøtte ungdommer som kom seg på bussen tilbake til skolen lørdag ettermiddag etter et lite døgn på tur. Kjekke ungdommer!

Takk for en flott tur til flotte Vigdarheim.