Ally er endelig i vinteropplag

I dag fikk jeg endelig Ally i hus. Det var på tide å få det gjort innen november var over. Jeg klarte det akkurat.

Det har vært så fuktig og mye dårlig vær i høst at jeg har vegret meg for å pakke ned Ally som har ligget lagret på terrassen denne sesongen når hun ikke har vært i bruk. I dag ble det endelig gjort i finværet da jeg kom meg fra jobb tidlig i dag. Duken var noe fuktig så den er hengt til tørk noen dager.

Når nå dette er gjort kan jeg se tilbake på en rimelig ok kanosesong tror jeg som startet helt sist i påsken i år med en kanotur og overnatting på Liervatnet i Sveio.

Årets første tur med Ally!

Det gikk en halv måneds tid før jeg kom meg i kanoen igjen, og denne gang på flotte Vigdarvatnet. Der ble det to netter i telt på Skorpeneset.

Maihelg på Vigdarvatnet

Mai ble i grunnen en god kanomåned med hele tre turer til på vannet, men ingen flere med overnatting. Den siste turen i mai ble gjort i godt selskap av Frank.

Gratulerer med dagen!

Kanotur på Storavatnet i Tysvær

I kano på Tuastadvatnet

Kanoen ble ikke brukt på noen av sommerens lengre turer og det var ikke før godt ut i august igjen at det ble kanotur igjen og nå tilbake på Vigdarvatnet.

En natt på Vigdarvatnet

Den siste sommerturen i kano fikk jeg tatt like før jeg begynte på jobb igjen i august. Da ble Liervatnet besøkt igjen.

Siste dans med Ally for i sommer

Den siste kanoturen dette året ble tatt allerede tidlig i september, da fikk jeg også hyggelig selskap på Skorpeneset av Frank og Johnny. Finere avslutning på kanosesongen kunne man vel heller ikke hatt.

#nattinaturen på Vigdarvatnet

Så fra september har ikke Ally vært på vannet altså, mye dårlig vær i høst er skyld i nettopp det. Likevel med åtte kanoturer i år tangerer jeg vel fjoråret mener jeg å huske. Det er greit. For neste sesongs del, ja så blir nok Ally med meg i bilen østover. Det er god sjanse for en lengre kanotur grenselangs til sommeren. I alle fall vil jeg ha den muligheten med meg.

Når Ally igjen er på vannet får tiden vise, men de siste årene er det jo i april sesongen gjerne har startet for undertegnede og Ally. Satser på tilsvarende igjen da.

Snartur

Jeg fikk til en liten tur i dag i ruskeværet, selv om jeg egentlig har nok å gjøre innendørs denne helga.

Det ble ikke lange stunden, men en god times fiske kan jeg notere meg. Det var i fjordstrøka innafor jeg fant bra le for vestavinden.

Noen store fangster ble det dog ikke i dag. 3-4 ørreter under minstemålet og en mistet halvannenkilos torsk var det hele.

Neste uke ser lysere ut værmessig, men det blir nok kaldere da. Håper på fint neste helg.

Planlegging

Det er ruskevær ute og samme også meldt for helga. Jeg har to rettebunker med terminprøver i matematikk på stuebordet. Grei værmelding da, egentlig.

Det er jaggu et mistrøstig vær i disse dager og de siste ukene. Langtidsvarselet viser kanskje noe positivt mot neste helg? Jeg krysser fingrene for det. Denne helga blir nok mest innendørs tenker jeg.

Apropos å tenke: Jeg tenker i disse dager, i uværet, mye på neste år. Det er mye jeg har lyst til, det er mange turer jeg har lyst å gjøre. Jeg har fått noen avspaseringsdager godkjent for ikke lenge siden. Mai måned i 2018 ser dermed ganske lys ut med mange langhelger, bare været blir bra da. Jeg tar også sommerfri litt før kollegaene mine til sommeren. Det kan gi mulighet for en litt tidlig start for sommerturene, går alt slik jeg tenker da.

1,8 kg røye i Kratlan, Femundsmarka

Jeg blir nok sørpå til sommeren. På papiret akkurat nå, ja da er det to fantastiske områder som er understreket dobbelt; Femundsmarka og Hardangervidda. Kanskje ikke noen bombe egentlig?

2,2kg sjøørret, Lindesnes 2016 (foto: Profisker.no)

Sist sommer var jo planen Nordkalotten igjen, men jeg la den på is, ja, nettopp pga. is, eller lang vinter der nord. Jeg tok ikke sjansen på å ta turen. Jeg venter ennå litt med retur dit opp, kanskje i 2019? Jeg har litt å gjøre på sommerhytta til familien og må ta i et tak der kommende år ser jeg for meg. Ikke så galt det, siden hytta ligger midt i smørøyet på det blide Sørland, med gode fiskemuligheter. Jeg trives der.

Kommende helg blir nok mye innendørs ser det ut som, MEN en tur ut kan fort blir aktuelt. Kanskje en fiskeplass i le for vinden frister. Da er jeg der.

De små oppbevaringsboksene

I pakkposen med mat på tur har jeg flere små oppbevaringsbokser til krydderier og annet. Mange av disse boksene er gjenbruksbokser. Det er jo ikke dumt.

De gode, gamle filmboksene fra den analoge fotoperioden min er gull verdt når det gjelder oppbevaring av krydder på tur. På en lengre tur er gjerne en slik boks fylt opp med f.eks. en peppermix. Kanel har jeg også i en slik filmboks. Jeg har gjerne også en full en med salt, som refill til krydderbøssen.

Pulverkaffen har jeg i en vitaminboks som vist på bildet her (C-max). En full slik boks med instant kaffe varer hos meg normalt til en helgetur. På lengre turer har jeg ekstra med i en dobbel zip-lock pose for refill av boksen. Sukker også er disse boksene fine til. De er ganske solide og tåler en støyt.

Hekta på Tur som sponser bloggen har bl.a.  et praktisk lite sett med småflasker til dette bruket. Man ser noen av disse på et av bildene her i innlegget. I dette settet følger bl.a. småflasker med helletut. I disse har jeg med litt matolje/rapsolje på tur som variasjon til steiksmør. Jeg bruker ofte disse. En av de minste boksene i dette settet har jeg bl.a. brukt til en turs forbruk av multivitamintabletter.

Man får også for en billig penge små, ferdige krydderbokser med 2-3 ulike rom. Da får man både salt og pepper med i samme lille boks som er nok til noen dager på tur med fiskefangst. Jeg bruker disse, og har da refill i nevnte filmbokser gjerne.

Litt solvarme i november

En kald nordavind var meldt i dag denne søndagen i siste halvdel av november. Da gjaldt det å finne le for den skulle jeg være ute noen timer.

Valget falt på badeplassen på Lie igjen. Her er det godt i le for nordavinden og Skjoldafjorden er heller ikke feil å fiske i. Jeg har vært her flere ganger før og sist sammen med Johnny for noen uker siden.

Makrell i håven

I dag fikk jeg snart selskap av Bjørn og ungene hans, og bikkja. Trivelig selskap. Det ble ikke så veldig mye aktivt fiske, men litt ble det og en makrell havnet til slutt i håven.

Regnbygene gikk vest for oss i dag

Det viktigste i dag var å få litt solvarme i ansiktet nå mot slutten av november. Det har ikke vært det beste været den siste tiden. Ikke en dråpe traff oss i dag der vi var, men vi så regnbygene gå lenger vest for oss.

Neste fisketur blir kanskje ikke før neste helg.

På tur i Femundsmarka i NRKs arkiver

Værmeldingen er ikke veldig lystig lesning kommende døgnet og det frister ikke veldig med tur. Kanskje på søndag, da meldes det en liten bedring.

I vent på lettere vær har jeg heller tatt turen inn i arkivene til statskringkasteren, NRK. Der finnes mange godbiter for en friluftskar. I dette innlegget har jeg funnet fram flere godbiter fra Femundsmarka. Sist lørdag lenket jeg til et innslag om Torfinn Slettvolls siste sommer som oppsynsmann i Femundsmarka. Her kommer noen flere:

Høst ved Femund nevnte jeg her på bloggen i fjor høst. Herlige 35 minutter i Femundsmarka bl.a. sammen med den legendariske fluefiskeren og -binderen Erling Sand, som også var oppsynsmann i marka i flere år. "Dæm søm har vørri her en tur, kjæm som regel att år etter år", sitat Erling Sand. Gjenkjennelig og artig å se. Det er litt roligere tempo i disse gamle TV-programmene enn hva som lages i dag. Behagelig og avslappende. Høst ved Femund er produsert i 1984.

Fæmund II på Femunden

En annen godbit jeg har funnet er et program dedikert passasjerbåten Fæmund II. Programmet heter Fæmund II på Femunden og følger båten med folk og fe på rundturen fra nord til sør, fra vår til høst, i innsjøen. Programmet er produsert i 1986.

Med kano langs Femunden

I 1970 ble det laget en nesten halvtimes produksjon i svart/hvitt med tittelen "Med kano langs Femunden". Moro å se kanotur for så mange år siden i Femundsmarka. Artig er det å se når de velter i Røa. Det går godt.

På tur med Lars Monsen

Man kommer ikke utenom Lars Monsen og hans serie på NRK i 2005. To episoder omhandler en av hans turer i Femundsmarka. Alltid severdig TV synes jeg.

Det gjør ikke mye at stormen herjer utenfor da, når man kan ta turen ned i NRKs velfylte arkiver for naturlig påfyll. Der er det mye gull å finne.

Kanopadling i Rogaland

Det dukker av og til opp små perler av noen bøker der ute når man søker rundt på nett. Denne fant jeg digitalt hos Nasjonalbiblioteket!

Jeg har padlet litt rundt i min del av Rogaland de siste årene og ikke funnet mye litteratur om denne aktiviteten i min del av landet. På Nasjonalbibliotekets bokhylla.no fant jeg denne for litt siden, i digital, lesbar form. Kanopadling i Rogaland - 19 kanoruter beskrevet i tekst og kart, er den fulle tittelen.

Padlerutene som er beskrevet i boka

Boka er utgitt i Sandnes av Loke A/S i 1990 og inneholder som tittelen sier 19 beskrevne kanoruter. Artig lesestoff og mye av infoen er nok også brukenes i dag, men jeg ser at beskrivelsene for padling i mitt nærområde nok har gått litt ut på dato.

Forordet i boka

Jeg leste med interesse padlerutene i Heiene og spesielt om Roskreppfjorden som står på min liste. Det området må jeg få til en gang.

Det er gøy å finne slike godbiter. Gjør du f.eks. et søk på "Femundsmarka" på nevnte bokhylla.no, ja da kan det være du får hakaslepp tenker jeg. Flere gratis godbiter rett hjem i stua på skjermen du nå ser på.

Fjelltjæreblom (Viscaria alpina)

Blant mange fjellplanter er denne en av de jeg raskt legger merke til på fjellet når den er i blomst, en liten, vakker plante i nellikfamilien.

Fjelltjæreblommen vokser ikke overalt, men er likevel vanlig i fjellet. Den trives godt i grus og grusholdig jord høyt til fjells (opp i 1900 moh) og trives faktisk godt i jordsmonn med tungmetaller som kobber, sink og nikkel. Den kan nærmest brukes som en indikator for nettopp nevnte tungmetaller.

Fjelltjæreblom i Røldalsfjellet

Fjelltjæreblommen er godt synlig med sin fiolettrosa farge og trives også godt der det vokser reinlav og mose, som på øverste bildet fra Vassdalen, nær Litlos på Hardangervidda.

Fjelltjæreblom i Suldalsheiene

Planten kan bli opptil 20 cm høy på de minst vindutsatte stedene i fjellet. Ellers endel lavere. Den blomstrer fra juni til august. Jeg har også funnet den blomstrende i september.

Fra Røldalsfjellet

Bloddråpesvermer på Fjelltjæreblom ved Reinavatnet på Hardangervidda

Kilder: NatureGate Biologiportalen Store norske leksikon

Kjølig formiddag i Sveio

Det var kjølig i morges da jeg satte meg i bilen for en fisketur til Sveio og et nytt forsøk etter røya der.

At det hadde vært kaldt på natta var tydelig og det måtte skraping til av frontvinduet på bilen før jeg kunne sette kursen nordover.

På veien var det enkelte partier som var såpeglatte og hadde jeg ikke vært kjent, og opplevd akkurat slikt føre tidligere, ja så hadde jeg kanskje havnet i grøfta. Jeg trillet forsiktig over de glatteste partiene av veien.

Foto: Frank Bergtun

Like etter at jeg ankom fiskeplassen dukket også Frank opp. Vi fikk oss nærmere to timers fiske før den kalde brisen fra nord, som var meldt, gjorde det langt kaldere enn da vi ankom. Da ble det nesten utrivelig.

Ikke et napp kjente vi, men Frank mente han så en skygge etter sluken. Det var alt. Vi så noen vak den første timen. Det var fisk som var oppe og hentet bittesmå mygg.

Kan nevnes at vi hadde en hyggelig fugleopplevelse med en liten flokk stjertmeis som kom tett på fiskeplassen vår. Jeg kan ikke huske sist jeg så stjertmeis. En artig, og virkelig fin liten meiseart.

Nå blir det nok ikke tur igjen før neste helg antar jeg.

Femundsmarka og Sølentraktene

Sist uke landet et klenodium av en bok ned i postkassen min. Her snakker vi kvalitetslektyre!

Boka fant jeg på antikvariat.net, en nettside koblet opp mot en haug av antikvariater rundt om i Skandinavia. Her har jeg funnet gull før også.

Klikk på bildet for å se innholdslista

Femundsmarka og Sølentraktene er fra 1979 og tar for seg dette fantastiske området rundt innsjøen Femund. Her er møter med mange kjente størrelser i marka som gir spennende lesning.

Man skal heller ikke lese mange linjene i boka før fiskefeberen og lengselen etter dette landet raskt melder seg:

"Dette ødemarksområdet øst for Femunden strekker seg helt inn til Rogen i Sverige, gjennom et rike med utallige førsterangs fiskevann, - navn som Roasten, Grøtåa, Grislehåen, Rundhåen og Storfisktjørnet er nok til å vekke minner og lysten etter å gjøre fiskestanga klar. Her er selve "hjertet" i Femundsmarka, her er rette stemningen for fiskeren med sans for en natur der det smaker villmark og ødslighet av."

"Sportsfiskeren som har tid å ta av - og er umettelig i sin jakt etter fiskelykke - bør ikke sette punktum for turen innover Femundsmarka ved Rogshåen eller lille Vonsjøen. Spennende turer og store muligheter finnes også videre innover - til store Vonsjøen med alle Kratltjørna, Røvoltjørna og hele Grøtådalen oppover. Å vandre innover dette fiskerike ødemarksområdet er drømmen som går i oppfyllelse for den naturglade sportsfiskeren."

Boka er en virkelig perle som allerede har gitt feberutslag og lengt etter ny tur i grenselandet. Jeg blir i Sør-Norge neste sommer er planen og da blir det jo ganske sikkert en tur til Femundsmarka igjen.

PS! Boka kan leses gratis digitalt på nasjonalbibliotekets bokhylla.no.

I regn, sludd og hagl

Det var ikke meldt det beste været i dag å være ute i, men jeg tok likevel turen østover til Skjoldafjorden i formiddag.

I Haugesund blåste det kuling fra vest med 6 grader temperatur, men Skjoldafjorden lå nesten vindstille. 2 grader i lufta da jeg parkerte noe over 10 i formiddag.

Det ble to timers fiske i mye nedbør. Mest regn, men også både sludd og haglbyger dreiv forbi. Heldigvis var det knapt vind, men det ble kjølig etterhvert selv om jeg hadde kledd meg godt.

En makrell og et par små sjøørreter ble det, men ingen ble med hjem. Ikke en gang bilde av fisken ble det i gråværet. Det er i alle fall godt å komme hjem igjen og inn i varmen etter en tur i været som i dag. Ny tur i morgen formiddag.

Slettvolls siste sommer i Femundsmarka

Sommeren 2013 var Torfinn Slettvolls siste som naturoppsyn i Femundsmarka nasjonalpark etter 18 år. Jeg har truffet ham flere ganger der inne. Hyggelige møter var det.

Jeg fant nylig dette TV-innslaget på NRKs nettsider. Et severdig innslag for oss som trives i Femundsmarka og kanskje enda mer for dem som har møtt denne legendariske oppsynsmannen. Mer fra samme reportasje finnes i denne artikkelen.

Kilde: NRK.no

Ny snelle og helgeplaner

Jeg måtte ha en Stradic til, og når jeg fikk tips om at Frode hadde et par stykker igjen av 2016-modellen, ja da ba jeg han holde av en til meg.

2016-modellen har nemlig den gode utvekslingen (6,0:1) som 2017-modellen ikke er utstyrt med. Pussig nok.

Det var Frank som tipset meg om at Frode på Salar Sportsfiske, som jo sponser meg og bloggen med fiskeutstyr, hadde et par sneller igjen av god-modellen. Jeg var innom i ettermiddag og fikk meg en 1000-snelle. Jeg har én fra før og to stk. 2500-sneller. Virkelig gode haspelsneller synes jeg, og ønsker du også litt lav vekt på haspelsnellene er disse blant de letteste. 1000-snella veier 165g, uten snøre.

Jeg fikk også med meg favoritt multifilamentsnøret jeg bruker. Dette har jeg brukt i mange år nå og kan virkelig anbefale det.

Det blir et par småturer i helga. Lørdag blir det saltvannsfiske og søndag gjør jeg igjen et forsøk etter røya er planen.

PS! Salar Sportsfiske har når dette skrives ennå igjen et par stk av Stradic CI4+ 2016-modell, til en svært rimelig pris (1599.-)!

Salar Sportsfiske er en av hovedsponsorene på bloggen.

En smak av Norges indrefilet

I forrige innlegg her på bloggen omtalte jeg boka "Ute og sykler - Norge rundt på 76 dager," Lars Erik Siras sykkelturbok som kom ut nå i høst.

Med forfatterens samtykke publiserer jeg i dette innlegget et lite utdrag fra boka, fra kapittel 4,  etappen fra Odda til Sauda:

Låtefoss

"Et drama på liv og død utspiller seg i steikepanna mi den syttende morgenen. Et insekt spaserer på ostesmørbrødet mitt. Kanskje det betrakter brødskiva som en trygg havn i et inferno av varme? En stund spankulerer det litt hit og dit. Men en fare er under oppseiling. Osten er i ferd med å smelte, og er ikke et blivende sted. Hvordan skal dette gå? Det ser ut som om insektet er på utkikk etter ei fluktrute. Det hopper fra skiva og ned i den varme panna. Der ender det vesle livet momentant.

Mens jeg spiser, funderer jeg på hvorfor jeg ikke grep inn. Jeg kunne sikkert flytta insektet vekk uten å ta livet av det. Å ikke gjøre noe er et valg det også. Jeg satt helt rolig og så på at den lille skapninga endte sitt jordiske liv. Hadde jeg for eksempel sett en fugl sitte fast i et gjerde, hadde jeg foretatt meg et eller annet. Hvor går grensene for hva jeg betrakter som et liv det er verdt å redde?

Tunnelselfie i Røldalstunnelen

Etter frokost legger jeg av gårde i retning Røldalsfjellet. Veien er ikke bratt, men stiger jevnt i kilometer etter kilometer. Vegetasjonen blir skrinnere. Brøytestikkene blir høyere. Skydekket tetter seg til. Det begynner å duskregne. Tidligere gikk veien over Røldalsfjellet. I dag går den under toppen i to lange tunneler. Gamleveien over fjellet ligger der ennå, og hadde høyst sannsynlig vært en spennende omvei en solskinnsdag. I dag søker jeg tilflukt i tunnelene. Røldalstunnelen er den lengste med sine 4,7 kilometer. Å sykle gjennom den er ny personlig rekord i lang tunnel. Tunnelen er oversiktlig, godt opplyst og har jevnt dekke. Den første halvdelen er flat, før veien begynner å helle nedover, og jeg kan trille i 40 kilometer i timen. Generelt går det greit å sykle i tunneler, syns jeg. Det er lydene som skaper størst ubehag. I de lange tunnelene er det mange vifter. Inni en bil legger du knapt merke til dem. På sykkel hører du hvor infernalsk støyende de er. Å bli passert av et vogntog er mye den samme opplevelsen. Jeg hører og ser på lang avstand at beistet av et kjøretøy nærmer seg. Lyden tiltar gradvis i styrke. Lufttrykket idet vogntoget passerer, er greit å håndtere. Men lyden er verre. Det føles omtrent som når noen roper inn i øret ditt på kloss hold. Det er fysisk ubehagelig. Kanskje ørepropper hadde vært noe?

Kaldt, slitsomt og fint over fjellet mot Sauda

Til min store glede er det opphold når jeg kommer ut på den andre sida av fjellet. Kanskje har jeg sykla under et værskille? Jeg kjøper en lapp med syltetøy og rømme på ei veikro ved Røldal skisenter. I varmen innendørs manner jeg meg opp til neste etappe, en fire mil lang fjellvei til Sauda. Veien begynner med ei bratt klatring fra 600 til 900 meter over havet. Snøen ligger i store fonner langs veien, på småvanna ligger fortsatt isen. Plussgradene er neppe flere enn sju-åtte. Jeg hadde et håp om at veien over fjellet skulle gå på et platå og dermed være flat. Området er i og for seg et slags platå, men av den småkuperte typen. Veien går opp og ned hele tida, og bakkene er korte, men bratte. Fordi nedoverbakkene av naturlige årsaker går mye raskere enn oppoverbakkene, sykler jeg oppover brorparten av tida. Denne typen sykling er slitsom. Heldigvis har jeg stort sett vinden i ryggen. Sjøl om jeg er på en offentlig vei, har jeg likevel den gode fjellfølelsen. Jeg trenger ikke bestige topper eller vandre i timevis. Jeg møter ikke mange bilister på fjellet, men flere av dem vinker til meg eller har tommelen pekende oppover. I den sørvestre enden av Svartavatnet sykler jeg over en demning. En entreprenør holder på med et større vedlikeholdsarbeid. Derfra går veien bratt nedover. På kort tid suser jeg ned fra 900 til 250 meter over havet. Tru det eller ei, men jeg blir sliten av all bremsinga. Jeg er også litt urolig for hvor mye skivebremsene mine tåler. Kan de gå varme og miste effekten? I så fall er jeg i skikkelig trøbbel. Temperaturforskjellen fra fjellet og nede i dalen er påtakelig. Det må være minst ti grader varmere her nede. Jeg må av med buksa og jakka. Mør i kroppen etter 82 berg- og dalbaneliknende kilometer triller jeg inn i Sauda utpå ettermiddagen. Jeg drar innom Coop X-tra. Vandrende rundt i butikken skjønner jeg at jeg ikke orker å lage middag. Jeg går for sushi, sykler rett til campingplassen og tilbringer mesteparten av kvelden i horisontal posisjon."

De tre siste bildene i innlegget her er fotografert av Lars Erik Sira og publisert med tillatelse sammen med utdraget fra boka. Min omtale av boka finner du her. Den kan kjøpes fra forfatterens nettside.

Ute og sykler - Norge rundt på 76 dager

Denne boka har jeg ventet lenge på og endelig lå et anmeldereksemplar i postkassen min for halvannen uke siden. Rett fra forfatter.

Jeg fikk lese første boka til Lars Erik Sira for noen år siden og som jeg skrev om her på bloggen da. Da syklet han den vakre kystriksveien i Nordland og Nord-Trøndelag.

I fjor la Lars Erik ut på en mye lenger tur, Sør-Norge rundt og Nord-Norge på langs. Hele 76 dager var han på sykkeltur og man kunne følge med på turen på facebooksiden hans. Noe jeg og mange med meg nettopp gjorde.

Reiseruta

Sist i mai 2016 la han nemlig i vei fra hjemplassen i Sør-Trøndelag og fulgte kysten sørover nedover Vestlandet, rundet Sørlandet og dro oppover Østlandet til Sør-Trøndelag igjen. 45 dager brukte han på den rundturen. Etter en pause med familien hjemme sykler han så i 31 nye dager, Nord-Norge på langs fra Harran i Nord-Trøndelag til Kirkenes i Finnmark der han er innom bl.a. vakre Lofoten, Vesterålen og Senja. Han avslutter i Kirkenes i begynnelsen av september etter hele 5360 kilometer på hjul.

Også i denne boka får jeg den gode turfølelsen og kjenner meg godt igjen i Siras beskrivelser og opplevelser, selv om jeg knapt er noen syklist overhode. Jeg kjenner igjen mange plasser han passerer og besøker på turen. Det er alltid moro, å se kjente steder gjennom andres øyne.

Lars Erik har en virkelig god penn, noe jeg også merket meg i første boka hans. Han har et godt språk som gjør opplevelsene hans virkelighetsnære, som jeg virkelig tror på, og nesten kan føle når jeg leser boka.

Blant de fineste teltplassene på turen

Sira har en lun, fin humor og noen ganger nesten tørrvittig. Jeg må ofte trekke godt på smilebåndet av hva han både filosoferer over underveis og hva han opplever og beskriver av hendelser. Han er også flere ganger ganske personlig og legger ikke noe i mellom når han har tunge perioder underveis på turen, både fysisk, men også mentalt. Her også kan enhver som er alene lenge på tur kjenne seg igjen. Jeg gjorde det.

Det er spennende å få ta del i tanker Lars Erik gjør seg på turen og dette formidler han godt, synes jeg. Han gjør seg filosofiske betrakninger over mangt og mye i livet. Også sin egen situasjon i fortid og nåtid. Lars Erik møter mange mennesker langs veien han sykler og det er et virkelig godt krydder i boka. Han sykler sammen med flere, overnatter hos noen og får bl.a. kjeft av en kar i Finnmark. Jeg tror faktisk jeg vet hvem nettopp han karen må ha vært.

Lars Erik fisker til maten flere ganger underveis

Boka er virkelig lesevennlig. Jeg har nevnt den gode pennen og et godt språk. Lars Erik Sira er også en habil fotograf, og boka bærer godt preg av det. Han krydrer reiseskildringene med mange bra bilder. DET er viktig selvsagt. Gode bilder må være med i en slik bok. At han også svinger fiskestanga litt underveis varmer selvsagt en sportsfiskers hjerte. Han skaffer seg fisk til maten flere ganger.

Fra bokas bakside

Denne boka bør havne under mange juletrær i år synes jeg. Ikke bare for tursyklistene, men også andre som er glad i å reise, både i bil og på andre måter, vil finne gode lesestunder i boka til Lars Erik Sira. Jeg har virkelig kost meg siste uka, kapittel for kapittel. En god bok som jeg varmt anbefaler.

Lars Erik er ved siden av å være turforfatter også frilanser og blogger. På nettsiden hans finnes mer stoff om sykkelturene han har gjort, og mer om nevnte bok og tur. Her kan du også kjøpe boka han har gitt ut på eget forlag.

SIRASVERDEN.NO - en blogg om å sykle langt langsomt.