På denne tiden av året, helt på tampen, har jeg de siste årene her på bloggen oppsummert turåret mitt. Så skal også gjøres i år.
Siste dagen i 2017 passer også dette meg utmerket med beina høyt i sofaen og en svak feber. Jeg er ikke i mye turform akkurat nå, men å minnes turene i år er alltid et trivelig gjøremål som lett gjøres fra sofaen. Jeg tar ikke alt med i denne oppsummeringen, men velger ut de mest minneverdige turene fra hver måned. De fleste har jeg hatt alene, men jeg har også hatt flere i virkelig hyggelig selskap.
I år ble jeg også helt god i beina igjen etter et par års vonde hæler. Kanskje kan det nye skotøyet jeg tok i bruk i vår ha litt av æren for det.
Igjen opplevde jeg også at det som planlegges før en tursesong ikke alltid blir gjennomført. Det skjedde jo virkelig dette turåret. Planen var nemlig å tilbringe sommeren på Nordkalotten igjen. Det gikk skeis. Vinteren var lengre enn lengst der jeg ville vandre og jeg forble derfor i sør denne sommeren, men fikk likevel flotte turopplevelser for det.
Turene jeg nevner fra dette turåret er markert gult og er lenke til blogginnlegget der turen er beskrevet.
Januar:
Allerede den første dagen i år var jeg på en liten fisketur i en fjord innafor. Ingen fangst i håven, men likevel en fin start på turåret.
Det var vekslende føre denne måneden, med også noen snødager som ikke var langvarig. Flere fine småturer fikk jeg likevel ut av det.
Noen av januarturene var mer fotogene enn andre som denne tåkefylte turen her:
Jeg har hatt som et lite mål siste året å snuse opp nye stier og områder. Januar var en god måned slik sett.
Februar:
Denne måneden startet svært mild med temperaturer opp i nesten tosifret tall på gradestokken. Jeg måtte jo bare prøve da, etter ørreten i et "tidligvann" jeg har. Jammen ble det ørret 5. februar allerede!
Samme vann, kun 6 dager(!) etter at årets første ørret var tatt på stang, er jeg tilbake, men nå på ISFISKE! Det kan snu fort her på sørvestlandet.
Dagen etter er jeg tilbake på isen, på samme vann, denne gang i trygt selskap av fiskekompis Frank. Noen drevne isfiskere er vi ikke, så fangstene uteble igjen, men fin tur var det jo, og avslappende.
Isen forsvant fort, men Frank var med på siste fisketuren min i februar her lokalt, men heller ikke da med nevneverdig resultat. Med andre ord var det ikke veldig til fiskefangster i februar måned.
Mars:
Årets vinterferie på min kant av landet var i månedskiftet februar/mars. Den første, av unormalt mange turer ned på Sørlandet i år tok jeg nå.
Dagen etter hjemkomst fra Sørlandet startet virkelig ørretsesongen i ferskvann. Kilosørret i håven allerede, i ufyselig marsvær.
Det ble flere turer denne måneden og en av de fineste var denne til Sveio siste søndagen i mars:
Senere samme søndag, så gjorde jeg en liten innsats i en lokal strandryddeaksjon. Slikt er givende arbeid.
April:
Den første dagen denne vårmåneden startet over all forventning. Igjen ble det kilosørret i samme vann som jeg også tok en i mars. Ingen spøk altså.
I mars allerede startet vi opp igjen valgfaget etter vinterdvalen (avspaseringen) og nå i april satte vi av en økt til å rydde en liten del av nærturområdet vårt kort fra skolen. Givende for alle. Link til medieoppslag!
Vil du lese mer om hva vi gjør på valgfaget jeg underviser sammen med en kollega kan du klikke på etiketten "skole" her på bloggen. Da får du blant annet opp alle blogginnleggene som omhandler valgfaget.
Påskeuka tok jeg igjen turen ned på Sørlandet for noen late dager der.
Allerede tidlig i april ble Ally montert opp igjen på terrassen etter hennes vinterdvale i pakksekken. Det var likevel ikke før sist i påsken at jeg fikk henne på vannet for årets første kanotur. Det er alltid et høydepunkt i turåret.
Det ble flere turer i april etter påske, også noen mer kjølige enn andre.
Den flotteste turen i april gikk helt på tampen av måneden, nemlig i helga til 1. mai. Årets første fjelltur lokalt og i godt selskap.
På turen i Vikefjellet møtte jeg og Frank på en trivelig kar med egen youtubekanal. Den bør du kikke innom og kanskje får du et glimt av meg og Frank der på en av de fine filmene til Kristian fra nettopp Vikefjellet.
Mai:
Endelig kom den herlige turmåneden mai. Da øker gjerne turintensiteten her i gården. Første helga tok jeg på Vigdarvatnet fra fredag til søndag. Det var absolutt ikke feil!
Den andre helga i måneden tok jeg en sjanse og dro opp i Etnefjellene. Der møtte jeg på islagt vann. En uke for tidlig omtrent og null fiskemulighet. Likevel var turen så fin at jeg tar den med her.
Dagen etter hjemkomst fra Etnefjellene var jeg på to små fisketurer lokalt. Den siste gav kilosørret etter kun få minutters fiske!
I tillegg til kanoturen første helga i mai fikk jeg jammen til tre kanoturer til denne måneden. Det er ikke verst.
Selv en liten kveldstur kan gi fine minner. Som den her, samme dag som siste kanoturen i langhelgen jeg hadde fått ordnet meg:
Så var det endelig klart for årets første, skikkelige tur i de ytre delene av Etnefjellene. Det første forsøket mitt var jo en liten nedtur, men nå var isen gått. Jeg hadde satt av onsdag til og med søndag til denne turen og hyggelig selskap fikk jeg også etterhvert.
Etter nok en tur ned på Sørlandet i år så var det endelig klart for siste tur med valgfagklassen på jobb. Turen gikk nok en gang til Vigdarvatnet der vi hadde leir på Vigdarheim og fikk bruke fasilitetene der. En flott avslutning med gjengen det skoleåret.
Ut i juni ble det klart at Nordkalotten fikk vente og langturene denne sommeren ble i Sør-Norge. Jeg måtte finne fram alternativene og valget falt på Vikbekkfjellet øst på Hardangervidda. Det området var helt nytt for meg, men jeg hadde både lest og hørt om dette. Lørdag 17. juni var jeg i vei på den dyreste fjellfisketuren jeg noen gang har vært på!
Videre gikk turen mot riksvei 7 og Halne fjellstove. Der tok jeg en overnatting og tanken var nå et par dager nord for riksveien i påvente av at veien til Tinnhølen skulle åpne. Slik gikk det ikke helt, men det ble én natt ved Olavsbuvatnet med utsikt mot Hardangerjøkelen:
Det var der jeg tok avgjørelsen om nytt rutevalg denne sommeren. Femundsmarka rykket opp på lista og kursen ble satt dit. 29. juni la jeg i vei fra Haugen brygge for en languke rundt Stor-Svuku. En fantastisk tur igjen i dette flotte grenselandet ble det!
Jeg var hjemom noen dager etter Femundsmarkaturen, men så bar det til fjells igjen. 13. juli la jeg i vei på sommerens lengste utflukt, 17 dager på Hardangervidda vest. En fantastisk tur igjen til dette flotte området og som i Femundsmarka traff jeg også her på andre virkelig, trivelige fjellvandrere.
August:
Etter nok en sørlandstur i år i månedskiftet juli/august, tok jeg meg et avslappende døgn på Vigdarvatnet igjen. Man skal aldri kimse av turene dit.
Siste sommerturen før jeg begynte på jobb igjen i august ble også Ally benyttet. Da ble det tilsvarende avslapning på Liervatnet.
Med skikkelig gråvær helga etter at jeg begynte på jobb sto jeg over telttur, men en liten søndagstur ble det med fiskestanga. Vått var det!
Så endelig, siste helga i august kom jeg meg til fjells igjen. Denne gang med inngang fra Sauda. Det ble en flott tur til et godt fiskevann!
September:
Første helga i september ble det nasjonale arrangementet #nattinaturen gjennomført, også for undertegnede. I det flotte været fikk jeg selskap av Frank og Johnny på Vigdarvatnet. Dette ble også faktisk siste kanoturen i 2017.
Andre søndagen denne måneden fikk jeg trivelig selskap på formiddagsturen til et av favorittvannene mine i distriktet:
Også helga etter fikk jeg selskap på tur og denne gang til fjells igjen og siste teltovernatting denne tursesongen.
Det skulle gå under en uke til jeg igjen var i Etnefjellene og denne gang med en haug elever. Valgfaget jeg underviser var på årets første overnattingstur til Løkjelsvatnhytta.
Oktober:
Denne høstmåneden er egentlig en god turmåned og tur også ned på Sørlandet ble det igjen. Normalt siste turen dit i sesongen.
Det var ennå makrell i fjorden da jeg tok turen mot midten av måneden.
Det er ut i oktober jeg de siste årene har forsøkt meg etter røya her jeg bor. Da siger den nemlig inn på grunnere vann og kan lettere nås med stang. Røye ble det riktignok ikke på denne turen, selv om jeg hadde god tro:
Søndag 22. oktober fikk jeg selskap av Johnny på fisketuren i en fjordarm øst for by'n der vi fant le for vinden.
Endelig var den på, høstrøya, siste helga i måneden. Det går noen timer mellom hver gang jeg får lurt den til å ta.
Igjen møttes vi ved fjorden jeg og Johnny og igjen en virkelig fin fisketur sammen denne siste søndagen i oktober.
November:
Torsdag første uka av november hadde valgfagklassen den siste turen i høst før avspaseringsperioden. Det ble en god mils vei på ungdommene. Klikker du deg inn på innlegget så finner du også lenker til de andre turene jeg har hatt i høst med valgfagklassen.
Den første lørdagen i måneden fikk jeg med meg fiskekompis Issac i et forsøk på å lure røya. Jeg klarte til slutt å lure én, Issac fikk derimot en fin ørret i håven. At jeg også kjørte i grøfta på den turen kan nevnes og uten Issac med så hadde jeg nok stått der lenge før hjelpen kom.
At november også kan gi virkelig fine turer er denne neste et godt eksempel på. Frank og Johnny hjalp jo også til med det.
En minnerik fisketur hadde jeg og Frank søndag 12. november. Vi ville forsøke etter røya igjen, men den kunne vi se langt etter på denne turen. At lokalmediene dagen etter trykket bildet av Frank som gikk på vannet var jo litt artig da.
Søndag 19. november møtte jeg Bjørn, ungene og bikkja på nordbredden av Skjoldafjorden for litt fiske og prat. Det var hyggelig.
Desember:
Siste måneden startet grått, men søndag 3. gikk jeg meg en tur i gråværet på nye stier.
Lørdagen etter er det kilosørret på hos meg da jeg og Frank møttes inne i Skjoldafjorden. Litt slank var den og dermed fikk den friheten tilbake. At Frank seinere på turen, etter at jeg var dratt hjem, tok inn tre feite og fine inkludert en over kiloen, kan du se i innlegget.
Midt i desember var det en frostperiode med fint turvær. Noe særlig fiskevær var det ikke for min del, men en fin tur i Sveio fikk jeg uten fiskestang.
Både lille julaften og på julaften var jeg ute og prøvde fiskestanga. På julaften fikk jeg selskap av Johnny igjen inne i Skjoldafjorden. Der var det stille vær i forhold til ute ved kysten.
Slikt sett var turåret mitt over. Oppsummert som her kan jeg jo overhodet ikke klage, selv om turåret igjen ikke ble som planlagt. Det er jeg blitt godt vant til.
Noe av det jeg synes er artig i år er at jeg klarte minst 50 teltnetter, som jeg satte som et lite mål. Det synes jeg ærlig nok er bra av en kar som nærmer seg et halvt hundre år. Hadde vært moro om jeg også klarte det i 2018. Jeg skal prøve. Turene gjør jo også litt mer ut av seg med en overnatting underveis.
Noe som også er kjekt å ta med seg etter denne sesongen er alle trivelige folk jeg har møtt der ute og alle jeg har vært på tur sammen med, korte eller lange. Flere kan det være jeg møter igjen eller drar på tur med igjen også neste år.
At så mange tar kontakt etter å ha lest bloggskriveriene mine er jo mildt sagt utrolig. Det er mailer å svare på hver uke nesten. Jeg svarer så snart og så godt jeg kan. At en enkel, liten og personlig blogg som dette jo tross alt er, har fått så mange lesere etterhvert er jeg blitt ganske så ydmyk over.
For neste år på bloggen vil jeg ikke love mer av noe her på bloggen, det får komme som det gjør og har gjort til nå. Jeg blogger akkurat når jeg vil og om det jeg vil, fortrinnsvis om turlivet mitt og dets innhold, selv om annet også kan dukke opp her som engasjerer.
Jeg har også levert litt stoff til bl.a. Fiskeavisen.no og Harvest i år. Det er kjekt å se at de vil ha mine skriverier.
Turplaner for neste år har jeg, og i morgen tenker jeg si litt om hva som står på papiret i disse dager angående nettopp de. Som også 2017 har vist bør jeg ikke spikre turplanene helt fast for kommende år, spesielt ikke langturene. Slingringsmonn er viktig og det har jeg jo også litt av sommerstid.
Godt nytt turår!
