Tour des Vigdarvatnet med valgfag friluftsliv

Siste tur med valgfag friluftsliv ble gjennomført denne helga. I vekslende vær hadde vi et døgn ved Vigarvatnet i Sveio.

31 friluftslivelever og 3 voksne la kursen mot Sveio etter skoletid sist fredag. Det var klart for den aller siste turen med valgfagklassen dette skoleåret. At været var meldt litt ruskete la ingen demper på stemningen i bussen på vei nordover fra Haugesund.

En ikke planlagt stopp for å få med litt av Tour Des Fjordssirkuset som møtte oss i Sveio på vei mot Sauda var heller ikke ødeleggende for turstemningen, kanskje heller motsatt. Artig å se, og klassen lagde liv da rytterne kom forbi i voldsom fart.

Vel framme ved Lindøy i Sveio så var det å få kanoene av hengeren som Per Andreas hadde kjørt inn. Vel på vannet med de, så padlet 16 stykker disse rundt øya til stranda ved leirplassen vår. Resten av gjengen gikk de få minuttene til fots det er å komme seg dit fra parkeringsplassen. Vi skulle ikke slite oss ut på denne turen. Bare kose oss.

 Leiren etablert

Leiren ble snart etablert med flere telt og en stor lavvo. Snart var det også fyr i bålpanna  fra Espegard.

Etter en liten matbit på ettermiddagen så var det for mange å ta seg en kanotur, noen en fisketur og noen tøffe som ville bade.

Kvelden ble fuktig til tider med noen kraftige regnskurer. Da var det bare å klumpe seg sammen under tarpen. Koselig det også da den ene eleven etter den andre dro i gang låter med gitaren Cato hadde tatt med. Når også Cato, som er profesjonell trubadur, dro igang noen låter, ja da var det allsang i skogen inn i de mørke timer.

 Kjekke jenter å være på tur sammen med i Sveio

Seint på kvelden var det også en gjeng som tok seg en kveldstur med kano i et opphold mellom regnbygene. Det er herlig med lyse kvelder.

 Største ørret på turen

Det ble ikke mye fangst på de som fisket bortsett fra Marius som tok en liten en og to stykker på undertegnede. Alle fikk svømme ut igjen.

En kveldstur på Vigdarvatnet

Marius og Torstein på vei inn seint på kvelden

I løpet av natta, som fortonet seg rimelig rolig, så drev den ene regnbygen etter den andre over leiren. Alle holdt seg tørre, men alle hadde likevel hatt en kjølig natt. Spesielt da det ble skyfritt utpå morgenkvisten var det mange som frøys litt.

Blankstille på Vigdarvatnet på morgenen

En flott morgen møtte oss. Undertegnede hadde fyr i bålpanna i 7-tiden og de første elevene var da på plass for frokost.

De to første var tidlig på plass ved bålpanna på morgenen

Mange tok seg en kanotur etter frokosten og noen fisket. Ingen fangst, men vi så mange fisk som vaket i overflaten ute på det blankstille Vigdarvatnet på morgenen.

Cato forsøker noen kast nede på stranda

Før 11 var leiren revet og kanoen på vei rundt øya til parkeringsplassen. Leirplassen ble forlatt like fin, og kanskje litt finere enn da vi kom. Et viktig moment med turen, var nemlig sporløs ferdsel. Tror vi klarte det ganske bra.

Det var en trøtt gjeng som gikk om bord i bussen. En flott avslutningstur var gjennomført. Siste turen med gjengen.

 Alle tok i et tak der det trengtes

Takk for i år folkens! Takk for turen. Dere har vært en kjempegjeng å være på tur sammen med!

PS! Klikk på bildene for større versjon!

Pinseturer

Siste døgnet har det blitt to turer med fiskestanga. I går kveld en liten tur uten fangst og i dag en kanotur til samme vann.

Det ble 4-5 timers padling denne 2. pinsedagen. Startet i gråvær, men rimelig stille og ble avsluttet i finvær og noe mer vind.

 Hengebroa har sett bedre dager

Mistet to og hadde et par kjenninger med fisk. Hadde også nærkontakt med en pen fisk, trolig en røye av fint kaliber som fulgte sluken helt inn til land, men den ville ikke ta.

På vei hjem holdt jeg på å kjøre over en liten krabat som lå midt i veien. Den kom seg unna etter at par bilder.

Fascinerende skapning denne stålormen

Neste sikre tur blir til helga med valgfag friluftsliv jeg underviser. Overnattingstur og kanopadling. Krysser fingrene for ok vær. Da får man mye gratis.

Exped SynMat 7 UL M

I sommer blir et nytt oppblåsbart liggeunderlag fra Exped med på noen av turene mine Jeg hadde i utgangspunktet mest behov for et i reserve, men det blir altså trolig tatt med i sekken på en eller flere turer.

De siste, over hundre turdøgnene, har jeg vært svært fornøyd med mitt store Therm-A-Rest Neoair Xlite. Et suverent liggeunderlag som på langt nær er pensjonert. Det vil holde i mange, mange turer til, helt sikkert.

Men, det er alltid sjans for en ulykke på tur. Da må jeg ha et ekstra med i bilen så neste tur ikke blir ryggvond på bakken. Med Neoair-underlaget har jeg allerede hatt et lite uhell, et lite gnisthull som jeg enkelt fikk lappet med det medfølgende repkitet. Det er pottetett ennå. Men, det kan bli større skader på liggeunderlaget som ikke lar seg reparere så lett. Derfor et nytt underlag i hus før sommerturene.

Som annet kvalitetsturutstyr er det Hekta på tur som også leverer meg dette liggeunderlaget fra Exped. Det har gode spesifikasjoner som vil passe mitt turliv bra. Det er riktignok noe kortere og et par centimeter smalere enn Therm-A-Rest-underlaget, og faktisk litt tyngre(!). Fordelen er at Expedunderlaget er mindre i volum sammenpakket. At det er 60-70g tyngre skal jeg klare.

Den oppgitte vekten på Expedunderlaget (460g) tar ikke hensyn til repkit og pumpbag'en. På min digitale kjøkkenvekt veier jeg det til 547g inkludert altså repkit og pumpbag.

Mer turfrokost

Turfrokost har vært tema før her på bloggen. Det gjelder nemlig å finne noe som fungerer godt, pakker lite, gir energi og som ikke minst frister på morgenen.

I hverdagen spiser jeg sjelden frokost. Det blir stort sett en kopp kaffe på morgenen før første måltid inntas ved lunsjtider. På jobb er det medbrakt matpakke.

På tur derimot har jeg i mange år forsøkt å finne den optimale turfrokosten jeg kan fristes av, som er kjapp å stelle i stand og som ikke stjeler mye drivstoff/gass. Viktige momenter hos meg.

På lengre turer har jeg derfor noe ulike frokostalternativer i starten av turen. En matpakke eller tre hvis jeg har startet hjemmefra, men er det langturene sommerstid det er snakk om er det gjerne med en pakke polarbrød og en tubeost som kan utgjøre noen frokostmåltider, gjerne de første dagene. Knekkebrød har også vært med og fungert på samme vis. Knekkebrød har også vært et lite lunsjalternativ hos meg.

Havregrøt med tørrmelk og solfrokost i Ifjordfjellene

Bildet over viser et frokostalternativ jeg ble fornøyd med sist sommer i kombinasjon med nevnte polarbrød og tubeost. Polarbrød som frokost mest de første dagene på tur og deretter overtok havregrøt med litt solfrokost over. Eller jeg kombinerte litt annenhver dag disse måltidsalternativene. Fisk ble også brukt i kombinasjon med polarbrød i fjor sommer.

Fjellørret på polarbrød i Ryfylkeheiene

Havregrøten på bildet øverst inneholder tørrmelk. Jeg spiser den mest kald, bruker altså kaldt vann i den. Dette har jeg funnet ut fungerte fint med et sukkerdryss over,samt solfrokost og gir fin energi.

Av mengde for en ok frokost må jeg ha to av havregrøtposene på bildet øverst sammen med et dryss solfrokost (20-30g). En slik Axa-pose inneholder 50g havregryn og tørrmelk. 100g til sammen altså. Kun disse to posene gir da 1550kJ/370 kcal, for dem som teller slikt. I tillegg kommer jo energien fra solfrokosten og sukkeret. Uten å ha regnet på det, rundt 600 kcal tilsammen alt i alt?

ExOfficio Insect Shield

I sommer blir det ikke lett å være mygg, knott, flått eller andre småkryp på kroppen min. Beskyttelsen som forhåpentligvis skal holde insektene unna hentet jeg på posten i dag.

Sist uke fikk jeg nemlig en forespørsel fra Nordic-Outdoor/Sølvkroken om jeg ville teste klesmerket de importerer og selger, ExOfficio. Dette er turklær/fritidsklær som er behandlet med den såkalte Insect Shield-teknologien, der permitrin er det aktive virkestoffet som holder insektene unna. Det heter seg at effekten skal vare i inntil 70 vask(!).

I dag pakket jeg ut turbukse, genser, caps, sokker og bandana tilsendt fra Sørlandet. Alt blir med til mygg- og knotthelvetet i sommer. Med det mener jeg selvsagt Femundsmarka og ikke minste også Børgefjell. Der kan det nemlig gå varmt for seg på det verste. Dette blir spennende å prøve. Det blir selvsagt mer om disse plaggene til høsten om de har holdt mål.

Endelig til fjells

Denne helga skulle det skje, nemlig første fjelltur denne sesongen. Endelig til fjells igjen. At det var 17. mai-helga fikk ikke hjelpe. Jeg måtte ut og opp.

Jeg var i disse traktene for nøyaktig ett år siden, den gang også i 17. mai-helga. Da var det mindre snø kunne jeg fort konstatere allerede fra parkeringsplassen. I år valgte jeg et annet startpunkt og fikk dermed en traktorvei å følge oppover dalen de første kilometerne denne fredagen.

Aarn-sekken er pakket for nok en fjelltur i nærfjellene mine

Strålende vær, men værmeldingen kunne ikke love det hele helgen. Jeg fikk ta det som det kom, var tanken. Jeg skulle ikke så veldig langt oppover og ikke høyere enn furua vokser var planen. Nesten opp til snøen, rundt 3-400 meter over havet.

Et vann oppe i vassdraget fristet. Jeg kikket nemlig ned på det i fjor fra andre siden av dalen. Der så det fint ut og dit hadde jeg kursen nå.

Fin traktorvei å følge oppover dalen her

Det er fint oppover dalen her og jeg nyter turen. Stresser ikke og det blir mange fotostopp på veien.

Det sto en bil på parkeringsplassen da jeg parkerte og nå dukket eieren opp med to bikkjer på vei nedover mot meg på traktorveien. En hyggelig, lokal kar som kunne fortelle at han hadde vært oppe ved vannet jeg hadde kurs mot, men ikke hatt kjenning med fisken der. Noen storfisk kunne han ikke love fra det vannet. Jeg hadde vel egentlig ikke ventet det heller. Det viktigste med denne turen var jo bare å komme seg opp i høyden og kjenne på våren.

Utsyn nedover dalen fra traktorveien

Oppe ved en gammel husmannsplass tar jeg en bitteliten stopp. Så er det videre på stien litt høyere. Snart framme.

 Husmannsplassen Bjørnstigen

Det er et flott syn som møter meg over fjellkammen etter en liten klatreetappe på bratt sti. Der nede ligger vannet jeg vil ha campen. Jeg ser at det ligger noen snøflekker nesten helt ned til vannet på sørsiden, men på min side, i sørhellingen, har det vært snøfritt en uke eller to virker det som.

 Det ligger ennå mye snø der oppe

Snart framme ved vannet i 3-400 meters høyde

Vått i terrenget og jaggu ikke lett å finne god teltplass, men til slutt finner jeg en nogenlunde ok plass. Tarpen må brukes som bunnduk under teltet ser jeg fort. Det er vått i bakken og ikke så lenge siden snøen lå tjukk her. Det har også regnet godt siste tiden gjetter jeg.

Det er ikke noe bett i fisken i vannet, da jeg etter å ha fått opp teltet tester stanga. Det trekker en kald vind ned fra de snødekte fjellene i sør. Vannet er jo også iskaldt. Smeltevann fra snøsmeltingen.

En ok teltplass, men vått i bakken

Seint på kvelden ser jeg ørsmå vak rundt om på vannet. Kan minne om forsiktige røyevak. Finnes det røye her? Jeg fisker en halvtime og tilslutt er det liv i andre enden. En bitteliten ørret har tatt den svartlakkerte lillauren min. Mulig er dette standarden i vannet her? Noe bilde ble det ikke av fisken. Mørkt som det var.

På tide å køye

Lørdagen våkner jeg av regnværet som høljer ned over dalen. Det er bare å blunde videre. I 12-tida våkner jeg igjen. Like vått i lufta ute. Jeg holder meg innedørs noen timer til. Det et godt jeg har god bok med meg. Jeg er tørr i teltet.

Regnværet kommer inn fra vest på morgenen16. mai

I to-tida er det et opphold og jeg tar en time med fiskestanga rundt neset uten kjenning. Jeg prøver alle godslukene i tillegg til spinnere. Neida, det er ikke tiden ennå kanskje for de store fangstene. Et par grader varmere vann vil jeg tro hadde hjulpet på bettet.

 I fjor var jeg oppe i fjellet i bakgrunnen 17.-maihelga. For mye snø i år

Et nydelig område dette

Jeg får en sein lunsj utendørs i et solgløtt utpå ettermiddagen, men resten av dagen og kvelden blir like regnvåte som formiddagen. Innevær.

Fornøyd turblogger i et solgløtt 16. mai

17. mai våkner jeg tidlig, også denne morgenen av regndråper mot teltduken. Litt hardere også inni mellom. Noen haglbyger blander seg inn i regnværet. Det er ikke mange gradene ute.

Våkner 17. mai av regndråper mot teltduken

I åttetida er jeg utendørs og i gang med å pakke sakene. Det er et lite opphold i regnværet.

I det jeg får ryggsekken på ryggen så kommer en ny haglbyge fra vest. Det er bare å labbe ivei mot været. Halvveis ned til bilen gir det seg.

Tilbakeblikk mot et flott område

En skikkelig fin start ble det på fjelltursesongen denne helga. Ingen stor fiskefangst å skryte av, men det var heller ikke det aller viktigste med denne turen. Kroppen er i siget igjen. Den fungerer. Da er man fornøyd.

På vei nedover