Sommersolverv

Det er årets lengste dag i dag, sommersolverv. En merkedag på kalenderen utvilsomt. Fra nå av blir dagene kortere, men det vil vi helst ikke snakke om.

Sommersolverv eller ei, det er kort til sommerfri og lange turer for turbloggeren. Det pakkes og ordnes i heimen denne helga. De siste innkjøpene er gjort i dag.

Tørrmaten pakkes og sorteres i henhold til pakkelista. Ryggsekken skal pakkes så og si ferdig før avreise kommende onsdag. Det er kun noen ferskvarer som kjøpes inn på Røros. Det kan være lurt med tanke på varmen som også er meldt til uka.

Ally er pakket ned i pakksekken denne uka. Det ble ikke mange turene i vår. Kanskje blir det en tur i sommer, men ingenting er spikret med tanke på akkurat det.

Fiskekort er kjøpt og betalt i dag. Et årskort for hele Femundsmarka nasjonalpark. Det kan fort bli to turer der inne i sommer slik planene ser ut på papiret nå.

Det er kun få dager igjen til avreise.

PS. Bildet øverst i innlegget er fra Langeggtjønnan i Femundsmarka i 2018. Mulig blir det en tur forbi der i sommer.

A River Runs Through It

Det er gått mange år siden jeg sist så denne filmen og plutselig så dukket den opp igjen på en strømmetjeneste jeg har.

Dette er kanskje ikke blant de største filmene som er skapt opp gjennom tidene, men hos meg rangerer den ganske høyt. Robert Redford lar fluefiske bli en viktig del av filmfortellingen og som syr det hele sammen.

Den blir ganske så vakker og nesten filosofisk filmen, ser man bort i fra et og annet som en dedikert fluefisker selvsagt vil bite seg merke i og kanskje høylydt kommentere og riste på hodet av.

Bare det å få se Tom Skerritt og unge Brad Pitt i samspill langs en elv med ørret, ja da er det ikke ille, spør du meg.

Det her er en severdig film for oss med fiskestang med vakre bilder fra Montana. Jeg fant den på HBO Nordic nylig.

Sykkeltur til Ilsvatnet

I dag ble det endelig noe av sykkelturen jeg lenge har tenkt på inn i Etnefjellene. Sykkeltur inn til Ilsvatnet.

Rundt halv ti var jeg i vei innover fra Skarstøl på el-sykkelen. Lenge har jeg tenkt tanken om nettopp en slik tur. Nå var sekken pakket for et lite døgn inne ved Ilsvatnet i Etnefjellene.

Det er virkelig sommerlig temperatur. 19 grader da jeg legger i vei, men vinden er ikke like velkommen. Den er virkelig kraftig der den får tak.

Det er ikke mange kilometerne å sykle til Ilsvatnet fra parkeringen, 5-6 kanskje. Det går unna raskt på el-sykkel. Det er greit å få brukt den litt, dyr som den var.

Like før utoset i Ilsvatnet forlater jeg sykkelen og legger kursen rundt neset nord for Kaldheimshovda.

På flyfoto har jeg sett meg ut området og sett meg ut et aktuelt sted for overnatting. Litt i tvil er jeg ettersom vinden ikke er særlig medgjørlig. Den må jo være opp i en god kuling i kastene.

Jeg finner litt le for vinden, og den halvtimen jeg fisker, ja så har jeg faktisk 6 innom på land, der 3 av dem er virkelig fine, opp i halvkiloen store. Da stemmer det jeg har hørt, at det er fin ørret i Ilsvatnet.

Jeg finner lett fine campplasser her, men jeg vegrer meg for å etablere noen camp. Vinden kommer i virkelig fart fra sørøst. Det er utrivelig til tider, selv om den langtfra er kald, vinden.

I sekken har jeg både sovepose og tarp, og det jeg måtte trenge for et lite døgn her inne. Vinden derimot er det lite å gjøre med. Jeg tar til vett etterhvert og finner ut at det får bli en liten dagstur dette i stedet.

Det blåser nemlig stikker og strå her på Ilsvatnet i dag. Det frister lite å ligge under tarpen i slik vind. Litt redd er jeg også for å miste utstyr ut på vannet i denne vinden. Da blir det en eventuell lang tur rundt for å hente det på andre siden.

Nei, det blir ingen overnatting ved Ilsvatnet denne gang. Det får bli et annet år. Uansett var det spennende å få sett vannet og området jeg bare har hørt om og sett ovenfra, bokstavelig talt. Jeg har flere ganger sett ned på vannet fra vest.

Ilsvatnet til venstre, Krokavatnet til høyre

I totida er jeg på sykkelen igjen retning bilen. Det får bli en ny tur opp hit et annet år. Kanskje da i kano, ja for det har jeg faktisk tenkt endel på. Da blir det nok via Krokavatnet nedstrøms Ilsvatnet jeg starter. Det er kort opp til Ilsvatnet derfra.

Nå fikk jeg i alle fall bekreftet det jeg har hørt fra mange. Det er virkelig fin ørret i Ilsvatnet i Etnefjellene, og ideelt er det også å bruke sykkel inn dit.

Tøffinger!

I sykkelstativet på den største ungdomsskolen i Haugesund, ja der er det et tøft par med måker som har etablert bo i vår.

I byen med de tre måker i kommunevåpenet, ja så er tydelig måkene ikke helt lettskremte. Midt i det store sykkelparkeringsområdet til Haugesunds største ungdomsskole, ja der er det igjen et par måker som hekker.

Her er det stor trafikk med ungdommer gjennom dagen, men det ser ikke ut til at måkene har brydd seg særlig om. Kanskje finner de en slags trygghet mot andre farer, ved å utnytte denne plassen.

Jeg er spent på hvor lenge dette går. Sist jeg så et måkepar som hekket i sykkelstativet her så gikk det ikke mange dagene før forstyrrelsene ble for store. Det virker som det denne gang har gått noen flere dager enn sist.

Det ser ut for meg at det er et par med fiskemåker som har valgt ungdomsskolen som nærmeste nabo.

Bærfis

Den heter ganske sikkert egentlig Grønnbreitege (Palomena prasina), den lille grønne tegen jeg hadde på benken foran meg i ettermiddag.

Jeg har ikke mye greie på disse skapningene, men at det var en tege, ja det visste jeg. Det var i grunnen lett å finne ut hvilken art dette sannsynligvis var, ved hjelp av det allvitende nettet.

Bærfis ser jeg er et kallenavn da den kan utsondre en ekkel lukt føler den seg truet. Den var tydeligvis trygg hos meg på benken, for jeg kjente ingen. Jeg har riktignok kjent lukta tidligere vet jeg. Denne trives nemlig godt blant bringebær og suger saft av disse bærene. Den kan da også sette smak på bærene.

Hvis dette virkelig er en Grønnbreitege, ja så finnes den nok også på Vestlandet da, i motsetning til hva som sies på Wikipedia.

En artig liten naturopplevelse i Haraldsvang i ettermiddag dette, selv om den ikke var større enn en fingernegl.

Kilde: Wikipedia

EDIT 1. oktober 2020: Dette kan med stor sannsynlighet heller være en Einerbreitege. Kilde: Artsorakelet

Mer permetrin

Det tok gode to uker fra bestillingen var sendt til pakken lå utenfor døra i dag. To flasker permetrin er i hus sendt meg helt fra Kentucky i USA!

Jeg måtte lete litt etter påfyll av dette insektmiddelet. Sist fikk jeg tak i dette i Norge, men nå var det ikke å finne. Jeg fant det til slutt på Ubuy til en ok pris. I overkant av ni hundrelapper kom det på inkludert toll. Da har jeg nesten halvannen liter.

Jeg vet flere som meg har lett etter dette og funnet det andre steder også. Dette er et middel som jeg vet virker, og jeg setter inn først og fremst turbuksene med dette stoffet. Det er i hovedsak mot flått jeg bruker dette, men myggen vår er det også et effektivt middel mot.

Tid for pakkeliste igjen

Til de litt lengre turene er en pakkeliste veldig greit å sette opp med hva som skal med i sekken. Jo mer detaljert, jo bedre oversikt får man på utstyret man vil ha med og putter i sekken.

Nå har jeg sittet med denne pakkelisten en stund for den første turen i sommer, 14 dager i Femundsmarka. Den skal nemlig være ferdig pakket i sekk i det jeg kjører østover 24. juni. Vel, det aller meste skal være ferdigpakket. Trolig blir litt ferskvare kjøpt inn på Røros.

Når dette skrives er allerede hotellnatt i Røros booket og da blir det nok en liten handletur før kursen settes mot Langen Gjestegård nord for Synnervika ved Femunden.

Jeg vet svært mange er interessert å lese slike pakkelister, turbloggeren inkludert. Det er interessant å se hva andre turfolk putter i sekken, og ikke minst hva turutstyret deres veier. Her er en pakkeliste nemlig svært så verdifull.

En virkelig "gramjeger" vil nok riste på hodet av mye på min liste, og det er nok noe utstyr her jeg kunne klart meg uten også. På den andre siden så er jo ovenstående liste av utstyr satt opp ut fra erfaringer gjort gjennom flere år på tur og som jeg gjør bruk av.

Gjennom årene er noe utstyr byttet ut med annet, og da har gjerne dette også blitt lettere og mindre volumiøst. Sluttvekten på sekken er noe jeg etterstreber og forsøker å holde så nær 25kg som jeg klarer. Det er litt komfortgrensen jeg har på min rygg i ryggsekken jeg bruker her og som er nevnt i listen over.

Det er mat og drivstoff som er det som tynger mest på min liste, sammen med fiskeutstyr. På kortere turer er det her det er mest å stramme inn, spesielt på mat og drivstoff. Det er ikke så mange kilo som skiller en ukestur og en toukerstur. Stort sett er det da maten som utgjør den store vektforskjellen.

Mulig har jeg kanskje litt mye gass med, men jeg vet jo ikke helt hvilket vær det kan bli. Det kan bli kaldt og vått, og da fyres det litt ekstra i teltet. Får man mye fisk som skal steikes, ja så går det også litt mer gass, enn kun til vannkok. Hvor mye av matlagingen som kan foretas på bål er jo alltid også litt usikkert.

Hvis nå værmeldingen i forkant skulle bli svært så positiv med tanke på langvær og temperatur, ja så gir det en mulighet til å legge igjen den minste gassboksen. Jeg og turkompis Frank fant ut på 2018-turen i Femundsmarka at en stor gassboks kunne dras ut til et tosifret antall turdager. Vi hadde ok vær og temperatur på den turen.

På tidligere turer i Femundsmarka har tarpen vært noe tyngre i sekken, men i år er den ned i drøyt halvkiloen, samt mindre volum. Det er ikke verst. Også det oppblåsbare liggeunderlaget er blitt både lettere siden sist og langt mindre i volum nedpakket.

Jeg fristes alltid til å hive med fjellduken i sekken. Normalt har jeg ikke hatt den med i Femundsmarka, men jeg lurer likevel på om den ikke skal få plass i år. Den står ikke på lista nå, og havner den der, ja så kryper totalvekta nesten 600g opp. Volummessig er det god plass til den i sekken.

I stormkjøkkenet nevnt i pakkelisten, ja så finnes både spork, gaffel, kaffefilter, fyrstikker og kjeleklype, i tillegg også selvsagt gassbrenneren. Stormkjøkkenet inneholder og en literskjele og en kaffekjele på 6 dl.

Jeg kan nevne at frokostblandingene med tørrmelk som er nevnt nok vil være to ulike varianter som jeg har hatt godt hell med tidligere.

Man kan se at det er et par små diverseposter i pakkelisten. Disse er mer som en liten buffer egentlig.

Det jeg vet er at det allerede i løpet av de første dagene så forsvinner den første kiloene og to av sekken. Brødmaten spises opp de første dagene og en ferdigmiddag eller to forsvinner også. Brusen jeg alltid starter med erstattes av reint grensevann.

Kommende helg derimot, ja da er pakkelisten langt mer ribbet. At totalvekten på sekken da kommer under 12 kilo er ganske så sikkert. Det blir fjelltur i nærfjellene med overnatting ute.

PS! Jeg tar gjerne i mot kommentarer til pakkelisten, gode tips og erfaringer du kanskje har gjort deg. Slikt er jo virkelig artig å høre om fra andre.

Makrell!

Det ble noen fine makrell med hjem fra fisketuren i formiddag. Egentlig ikke den som var målet, men likevel herlig mat!

Et par timers fisketur i Tysvær i formiddag etter sjøørret og kanskje en havabbor, gav ingen av delene. Derimot ble det en 8-9 makrell på land, der de fire største ble beholdt.

Sprengfulle av rogn viste det seg at disse var. Det er gytetid for makrellen i disse dager vil jeg derfor tro.

To makrell til turbloggeren og to til naboen. Det er en grei deal.

Nå ser det ut som finværet kommer til uka. Det blir ganske sikkert en tur til helga da. Ikke ennå bestemt hvor.